– Større sjanse for at Tom kan kjøre inn et podium, enn jeg

Som 12-åring hadde Tobias Foss et svært beist av en terrengsykkel. Han tok Diamant-sykkelen ut på en liten prøverunde, og forsvant. Foreldrene trodde egentlig han hadde syklet ned til løkka for å spille fotball, men det var ingen som hadde sett noe til ham.

Noen timer senere kom han tilbake, svett i luggen. Hvor han hadde vært?

Jo, han ville finne ut av hvordan det føltes å sykle 100 kilometer på sykkelen.

«Han la rett og slett i vei i retning Brummunddal, over Mjøsbrua, syklet 50 kilometer den ene veien, snudde og syklet hjem igjen,» forteller pappa Alf Magne Foss til Sykkelmagasinet. «Det er ikke mange 12-åringer som gjør det alene, så jeg tenkte jo det var noe som bodde i ham.»

Tour de Vingrom

Continue reading «– Større sjanse for at Tom kan kjøre inn et podium, enn jeg»

Foss mister Strade Bianche

(Sykkelmagasinet): Lørdag sykles vakre Strade Bianche for 16. gang siden oppstarten i 2007, men med kun én nordmann på startstreken.

Sammen med franske Julian Alaphilippe er Tadej Pogacar den største forhåndsfavoritten. Sloveneren har trofaste Vegard Stake Laengen med på et UAE Team Emirates-mannskap som har åpnet sesongen forrykende. Også Alessandro Covi – Ruta del Sol-vinneren – vil være å se på startstreken i Siena.

I utgangspunktet var det planlagt at både Odd Christian Eiking og Tobias Foss skulle starte det spektakulære grusrittet. Begge to har dessverre blitt hindret av Covid-19-viruset.

Eiking ble tvunget til å utsette sesongstarten sin helt fram til Gran Camiño i slutten av februar. Askøy-mannen har nå reist til høyden på Tenerife, der han klargjør seg til Katalonia rundt med oppstart 21. mars.

Tar ingen sjanser

Foss ble rammet av Covid-19-viruset i etterkant av Volta ao Algarve. Også Tom Dumoulin har slitt med sykdom og fikk nylig påvist korona-viruset.

– Jeg testet positivt etter Portugal. Jeg er tilbake i trening denne uka, men laget og jeg tok ingen sjanser og bruker heller litt ekstra tid på å komme tilbake til normalen, sier Foss til Sykkelmagasinet.

– Kjedelig å miste nettopp Strade Bianche?

– Det er det fineste rittet i året, så det er kjett (kjedelig) å sitte hjemme, svarer Fosser’n.

Stjernenavn mangler

For Jumbo-Visma har også Wout van Aert blitt innvilget hvile foran høyere mål senere i klassikerne. Van Aert vant rittet i 2020.

I tillegg uteblir Mathieu van der Poel, Egan Bernal og Tom Pidcock av forskjellige årsaker fra årets utgave av grusklassikeren.

Det kan åpne opp for andre ryttertyper. I fjor klarte østerrikeren Michael Gogl og henge med favorittgruppa lenge. Den nåværende Alpecin-Fenix-rytteren ble nummer seks.

Quinn Simmons (Trek-Segafredo) var en annen rytter som taklet grusen meget godt, inntil han punkterte ut av favorittgruppa og til slutt kjørte inn til en anonym plassering. Covi er allerede nevnt – i tillegg var det en rytter som forbauset mange under Omloop Het Nieuwsblad, nemlig Tiesj Benoot.

– Jeg tror det er gode muligheter for ham på lørdag, sier Foss som i utgangspunktet ikke kjente til det store mannefallet på startlistene.

Kvinnenes Strade Bianche Donne skal i aksjon tidligere lørdag. Her er det god norske deltakelse med Stine Borgli hos FDJ, Katrine Aalerud hos Movistar Team og Amalie Lutro og Mie Ottestad for Uno-X Pro Cycling. Lutro har for øvrig gjort sine saker meget godt som hjelperytter for Susanne Andersen under Le Samyn og Omloop van Het Hageland nylig.

PS: Neste ritt for Tobias Foss blir Settimana Internazionale Coppi e Bartali i slutten av mars.

Inspirert av lagkameratens prestasjon

(Sykkelmagasinet): Hjemme i Andorra ligger snøen på bakken og det er minusgrader om nettene. Tobias Foss tok i starten av turen til Gran Canaria for å finne bedre forhold, og reiste derfra videre til Alicante for kick off med resten av lagkameratene.

Fra Spania gikk det ut bud om delt kapteinsansvar mellom Tom Dumoulin og ham foran årets Giro d’Italia. For nordmannens del ble valgt tatt alt på sensommeren i fjor.

– Jeg hadde en prat ganske tidlig med Merijn (Zeeman) i løpet av sensommeren i fjor. Vi er vel for så vidt enige om at bakkene i touren passer meg aller best. De er litt lengre og litt slakere. Jeg har fremdeles noen svakheter jeg må forbedre, og vi ser vel egentlig at mulighetene for å utvikle seg videre er større om jeg sykler Giro d’Italia. Jeg ønsker å ta nye steg som sammenlagtrytter, og jeg synes det er kult å sykle giroen. Sånn sett gjør det ikke meg noe å vente ett år til før jeg eventuelt prøver meg i Tour de France, sier han til Sykkelmagasinet.

Når giroen etter planen skal få sitt etterlengtede da capo i Budapest den 6. mai, får vi det endelige svaret på hvordan rollefordelingen mellom Foss og Dumoulin blir. I fjor ble det ganske tidlig klart at George Bennett ikke var i sin aller beste form.

Forventer at Dumoulin går for podiet

Dumoulin er imidlertid en langt større fisk i det nederlandske laget. Han vant Giro d’Italia tilbake i 2017, og Foss mener det er naturlig at han sikter mot sammenlagtpodiet igjen.

– Hvordan ser du for deg din egen rolle og arbeidsfordelingen mellom dere to?

– Jeg vil igjen ha en litt friere rolle. For oss som lag er det gunstig å ha flere som er med og kjemper i sammendraget. Jeg er også innstilt på å hjelpe til, men jeg regner med at jeg slipper å gjøre mye av forarbeidet inn mot den avgjørende stigningen. Da er det egentlig ikke så mye man trenger å bidra med. Da handler det egentlig mer å holde det gående opp til mål.

Foss imponerte mange da han som del av gruppa med sammenlagtkandidatene forsvarte 9.-plass under fjorårets La Corsa Rosa.

Nødt til å bruke tid

Fra junioralder har han vært klar på at målet hans er å vinne en Grand Tour, og aller helst Tour de France. Samtidig er han nøktern på egne vegne. Han vet det er konkrete ting han er nødt til å jobbe med over tid for å henge med de aller beste.

Les også: Bystrøm sa ifra seg Roubaix-plassen

– I fjor fikk jeg svar på at det gikk greit å hevde seg høyt oppe i sammendraget i en Grand Tour. Samtidig så var jeg nok blant de desidert tyngste rytterne der framme. Jeg velger å se på det slik, at har jeg fremdeles muligheten til å gå ned en del. Jeg har jo ikke helt de samme forutsetningene som de som er født med en kroppsvekt lavt på 60-tallet. Jeg har også en fordel med å ha den motoren jeg har. Nå dreier det seg om å fintune den over lengre tid. Balansen er å ha trøkk til å gjøre gode tempoprestasjoner, mens man også skal ned til en konkurransedyktig vekt for å holde følge i fjellene.

– Hva annet sitter du igjen med etter 9.-plassen i fjor?

– Jeg synes jeg kjørte stabilt. Det var ingen dager som var veldig dårlig, og kanskje heller ikke veldig bra. Målet blir nå å heve nivået over tre uker. Jeg så selv at jeg har potensialet inne, laget så det og jeg føler selv at det er her (i Grand Tours, vår anm.) jeg hører hjemme. Det var godt for selvtilliten å få det bekreftet. Det er fremdeles drømmen min å vinne en Grand Tour, og nå klarte jeg å plassere meg blant de ti beste. Jeg føler fremdeles jeg har en del prosent å hente ut, sier han.

Hopper bukk over Tirreno

24-åringen på Vingrom starter sesongen i Algarve. Deretter sykler han de småkuperte Faun-Ardèche Classic og Drome Classic i Frankrike. I starten av mars bærer det videre til en italiensk bolk bestående av Strade Bianche, Settimana Internazionale Coppi e Bartali og Giro d’Italia. Det blir i tillegg et høydeopphold i Andorra i starten av sesongen og en tur til Teide før giroen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ EUROPAS TAK: Høydetrening har blitt et viktig moment for Grand Tour-jagende Tobias Foss. Her er han avbildet på Tenerife underveis i 2021-sesongen. Det blir nytt gjensyn etter årets Coppi e Bartali. FOTO: Charly Lopez, Jumbo-Visma

– Det er ikke mange ritt du sykler i oppkjøringen din?

– Jeg er egentlig helt trygg på at jeg har fått kjørt nok når sesongen er over, men jeg regnet kanskje med spørsmål rundt at jeg ikke drar til for eksempel Tirreno-Adriatico. Jeg kommer til å få min sjanse i Coppi e Bartali, der jeg reiser ned som kaptein. Giro d’Italia er hovedmålet mitt denne sesongen, og så har jeg noen fine ritt å se fram til utover høsten også.

Tross strålende innsats under fjorårets Giro d’Italia, opplevde nordmannen at han fadet litt ut etter en flott NM-dobbel på sørlandet i midten av juni.

– Egentlig er jeg godt fornøyd med totalen. Det var min første, hele Grand Tour, og det var full gass hver eneste dag. Jeg tror nok det kostet mer mentalt sett enn jeg hadde forestilt meg. Jeg følte jeg stanget litt etter det, og fikk kanskje ikke nok hvile i etterkant inn mot blant annet OL. Jeg skal være enige i at det var en litt trå avslutning på sesongen. Det ble en sesong jeg lærte ekstremt mye av når det gjelder hvordan kropp og hodet fungerer. I tillegg gikk jeg på et par bommerter. Ser du bort ifra 2020-sesongen, så var dette egentlig min første sesong i WorldTour. Det er viktig å lære av det, og unngå de samme feilene. Jeg er fornøyd med våren, og så ble det en del «gjørmestamping» utpå høstparten. Det er slike erfaringer man bare får ta med seg videre, sier Foss.

Danske drømmer

Under fjorårets Coppi e Bartali syklet for øvrig årets andremann i Tour de France, danske Jonas Vingegaard som kaptein, støttet opp av ryttere fra Jumbo-Visma Development. Dansken sto igjen som sammenlagtvinner etter de fem etappene.

Det hadde selvsagt vært stas om Foss kunne ha fått til noe liknende i år, men enn så lenge nøyer han med å la seg inspirere av det den nye, danske klatresensasjonen får til.

– Det var gøy å se på det. Det er inspirerende å se folk som er rundt samme alder og som har like mål som meg, viser at det faktisk er mulig. Det gir meg masse motivasjon og trygghet om at drømmene jeg selv har er fullt oppnåelige. Man er bare nødt til å fokusere og legge ned den nødvendige innsatsen, mener Foss.

Stor oversikt: Disse sykler OL for Norge

Allerede i morgen lørdag er de første norske OL-deltakerne i aksjon.

LANDEVEI

Norge har fire herrer med på fellestarten, som alle er debutanter i OL-sammenheng.

Tobias Foss er 24 år og fra Vingrom i Innlandet. Foss kjører for Lillehammer CK og WordlTour-laget Team Jumbo-Visma.

Proffen har hatt en strålende sesong så langt med 9. plass sammenlagt i Giro d’Italia. Han ble også Norgesmester både på tempo og fellesstart i juni. Han vil være kapteinen på laget og den det skal kjøres for. Foss skal også stille på tempoen onsdag 28. juli.

Andreas Leknessund er 22 år og bor i Oslo. Han er opprinnelig fra Tromsø og har aner fra Stokmarknes, og kjører nå for Ringerike SK og profflaget Team DMC. Nordlendingen har utpreget seg spesielt på tempo, og ble både Norgesmester og Europamester i denne øvelsen sesongen 2020.

Markus Hoelgaard er 26 år og fra Ålgård i Rogaland. Han kjører for Sandnes SK og er tidligere lagkamerat med Leknessund på Uno-X laget. Han har hatt mange gode resultater de siste årene og har gode klatreben.

Tobias H. Johannessen er yngstemann på laget med sine 21 år, og kom inn for Sven Erik Bystrøm som ble skadet.

Johannessen er fra Drøbak og kjører for Drøbak-Frogn IL Sykkel og er på utviklingslaget til Uno-X (Uno-X Dare Development) i år, men går over til profflaget fra neste sesong. Han ble andremann i U23-utgaven av Giro d’Italia i år og viser at han er i form denne sesongen, etter at fjoråret ble ødelagt av kyssesyke og kneproblemer.

Våre to damer skal i ilden søndag 25. juli, og heller ikke disse har deltatt i OL tidligere. De skal sykle 137 km og slipper de tyngste stigningene som er i herrenes ritt.

Katrine Aalerud er 26 år og fra Vestby. Hun kjører for Vestby SK og Movistar Team Women. Hun har stor fysisk kapasitet og får hun ut dette i Tokyo, kan det bli et spennende ritt. Hun skal også kjøre tempoen.

Stine Borgli er 31 år og fra Sandnes. Hun sykler for Sandnes SK og FDJ Nouvelle Acquitaine Fururoscope. Borgli fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2019 i Vuelta a Burgos hvor hun vant sammenlagt for landslaget. Hun har vært med en stund, men hadde en pause fra syklingen mellom 2011 og 2015 for å jobbe i Nordsjøen.

TERRENG

Vi har en utøver i terreng rundbane mandag 26. juli. Det er 24 år gamle Erik Hægstad fra Lillehammer.

Hægstad har i likhet med landeveisrytterne forberedt seg godt med tanke på OL, og benyttet klimarom for å bedre kunne takle den høye varmen og luftfuktigheten i Tokyo.

Lillehammer-gutten har ikke fått kjørt mye de siste sesongene pga. pandemien, men er vår klart beste terrengsyklist og har prestert rimelig godt så langt i år. Det er over 20 år siden vi hadde en utøver på herresiden i OL på terreng, da med Rune Høydahl og Tom Larsen.

BMX

Tore Navrestad er 25 år og kjører for Sviland BMX i Rogaland. Han er den eneste av de norske syklistene i Tokyo, som også var med i OL i Rio 2016. Han skal i ilden fredag 30. juli.

BANE

Anita Yvonne Stenberg er 29 år og kommer fra Drammen. Hun kjører for Osloklubben IK Hero. Anita har bodd i Danmark de siste 8 årene for å kunne satse på banesykling. Som kjent har vi ikke hatt noen velodrom i Norge, men nå står velodromen på Sola klar, og velodromen i Asker følger etter i 2022/23. Anita har forberedt seg på Mallorca de 10 siste månedene. Hun tok bronse i VM i poengløp i 2020. Det er første gang på 25 år at vi har en banesyklist i OL, sist gang i 1996 med May Britt Våland. Anita kjører sine løp (Omnium) på OL’s siste dag 8. august.

PARALYMPICS

Norges har med Suzanna Tangen til Paralympics i Tokyo. Hun er 32 år og bor i Canada, men kjører for Grenland SK. Tangen har kjørt gode ritt denne sesongen og er klar for OL med håndsykkel i klasse WH4. Hun kjører tempo tirsdag 31. august og fellesstart 1. september.

SENDESKJEMA (TV Norge og Eurosport)

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Norsk supertalent klar for Jumbo-Visma

Et av det råeste tilskuddene på den norske talenthimmelen er utvilsomt Per Strand Hagenes. For noen år tilbake hadde 17-åringen fra Sandnes SK vært et naturlig framtidsprospekt for Team Coop hjemme i Stavanger – men i 2021 ser ikke verden lenger slik ut.

Det siste året har nemlig talentbrikkene Team DSM og Jumbo-Visma Development fulgt ungguttens bevegelser nøye. Alt mens Uno-X Pro Cycling meldte ut at de ville søke WorldTour-lisens fra 2023-sesongen.

Alt på vei ut av juniorklassen, oppsto det et aldri så lite basketak om 17-åringens underskrift. Ifølge Sykkelmagasinets kilder vil Strand Hagenes om kort tid bli presentert som nytt medlem av utviklingslaget til Jumbo-Visma.

Staune-Mittet (her Lillehammer, nå Jumbo Visma Devo) i midten (vinner) – og Strand Hagenes til venstre for ham (nr 2) – Sandnes SK.

Klar for andre samling med Jumbo-Visma

Continue reading «Norsk supertalent klar for Jumbo-Visma»

Foss og Heine tok NM-gull

Tobias Foss var sterkest og vant søndagens NM-fellesstart i sykling i Kristiansand. Dermed tok han sitt andre gull på fire dager.

Jumbo-Visma-proffen Foss vant også temporittet i NM tidligere denne uken.

I det ufyselige regnværet i Kristiansand dannet Andreas Leknessund, Tobias Foss, Kristian Aasvold og Anders Skaarseth en tetkvartett da rittet gikk inn i den avgjørende fasen.

Med litt under sju kilometer igjen stakk Foss fra de tre andre og fikk en liten luke. Den klarte ingen i trioen bak å tette. Dermed kunne Vingrom-gutten feire NM-gull i ensom majestet.

Det var hans første NM-medalje på fellesstart.

– For å være helt ærlig var jeg ganske utladet etter tempoen. Jeg la lista lavt, men hadde gode bein i dag også. Jeg følte vi gjorde et bra løp, og jeg fikk god hjelp. Jeg prøvde å ta de mulighetene jeg fikk, og det var godt å kunne ta ut det man var god for, sa Foss til TV 2 etter seieren.

– Vi prøvde å ta de mulighetene vi fikk. Det løste vi på en veldig fin måte, tilføyde han.

Skaarseth tok sølvet, mens Aasvold ble tredjemann. Leknessund endte dermed på den sure fjerdeplassen.

Alexander Kristoff måtte bryte søndagens landeveisritt tidlig. Kristoff var på startstreken med konkurrentene i 12.30-tiden søndag, men veltet på den første av totalt seks runder på 35 kilometer.

– Det var noen som klarte å miste en flaske. Den sklir jo selvfølgelig inn i mitt forhjul. Jeg smeller ankelen rett inn i betongen. Jeg tror ikke den er brukket, men jeg klarte ikke å tråkke, sa Kristoff til mediene i Kristiansand.

– Det var en sving i en nedoverbakke der noen klarte å miste en flaske. Jeg vet ikke helt hvorfor, men den skled inn i mitt fremhjul. Da forsvant framhjulet, det var isglatt. Jeg skled og fikk foten i betongkanten, fortsatte han.

Nr 4

Vita Heine (36) stakk fra gruppen på 13 syklister like før mål og trillet inn til sitt fjerde NM-gull på fellesstarten i Kristiansand søndag.

Med to kilometer igjen rykket Fana-syklisten fra gruppen i tet. Hun så seg aldri tilbake.

Emilie Moberg og Ingvild Gåskjenn ble nummer to og tre.

– Veldig gøy. Jeg hadde ikke trodd det fordi løypa var så lett, sa Heine til TV 2.

Det var trolig veteranens eneste mulighet ettersom hun satt i en sterk gruppe med gode spurtere.

– Får jeg en luke, er det ingen som kan ta meg, la hun til.

Det 100 kilometer lange rittet startet med et brudd med tre ryttere: Mari Mole Mohr, Åshild Tovsrud og Camilla Horneman. Det ble hentet inn igjen omkring 10 kilometer før mål.

Regjerende norgesmester Mie Bjørndal Ottestad prøvde seg på egen hånd, men ble hentet inn. Derfra tok Heine ansvar og sikret seg gullet.

– Vita Heine var ikke en av storfavorittene. Hun fikk sin sjanse og tok den, og gjorde et veldig godt taktisk ritt, sa sportssjef Hans Falk i Norges Cykleforbund.

Heine tok sølv på temporittet tidligere i NM-uken i Kristiansand.

Foss før avgjørende Giro-uke: – Formen er bra

Onsdag starter den avgjørende uka der Jumbo-Visma-rytteren Tobias Foss kan sikre topp ti-plassering i sin første skikkelige Grand Tour. Selv kaller han det en bonus.

– Det kommer en tempo der jeg kan ta igjen fort et minutt til noen av klatrerne. Formen er bra, og vi prøver å gjøre det så bra som mulig hver dag, sier Foss til NTB.

Foss ligger på 9.-plass i sammendraget i Giro d’Italia, 8.20 minutter bak ledende Egan Bernal. Han har hele 4.15 minutter ned til 11.-plassen i sammendraget, så topp ti-plasseringen er godt innenfor rekkevidde.

Den vil i så fall komme i Vingrom-guttens første virkelige treukersritt. Han startet Giro d’Italia også i fjor, men den gang valgte laget hans, nederlandske Jumbo-Visma, å trekke seg etter den første hviledagen da lagkamerat Steven Kruijswijk avga en positiv virustest.

Til tross for at han nå går inn i ukjent farvann, har Foss tro på en plassering i toppen.

– Jeg synes det er gøy, jeg føler det er dette jeg er laget for, dag ut og dag inn med å prestere. Det er mentalt også, man blir testet. Det er gøy å få bekreftelse på at man har noe her å gjøre, og så vet jeg at det er mye potensial, sier han.

– Jeg har null forventninger til den siste uken. Men jeg får ha det gøy med å ha det vondt, gjennomføre så godt jeg kan hver dag, og sørge for å få mat og varme, sier 23-åringen.

Tøffe etapper

Det er heller ingen enkel siste uke som venter Foss og resten av Giro-feltet. Allerede onsdag venter en fjelletappe som avsluttes med en 11,5 kilometer lang og 9,6 prosent bratt stigning til Sega di Ala.

Deretter venter en roligere etappe, før to nye tøffe fjelletapper står for tur. Rittet avsluttes med 30 kilometer tempo i Milano søndag.

– Psykisk føler jeg at det er fire etapper igjen fordi tempoen er så kort. Vi tar en dag om gangen, og gjør vårt beste hver dag, sier Foss.

Hvordan føler du støtten fra laget er?

– Nå er vi ikke så mange igjen i laget, men det er forskjell på å kjempe topp ti og topp tre. Du trenger ikke så mange folk, men jeg har gode folk rundt meg, sier han.

– Bonus

Blir han topp ti til slutt, er han kun den andre nordmannen som klarer bragden i det italienske storrittet. Dag Erik Pedersen ble nummer ti i Giroen i 1984.

– Året her er for læring. Det er et lagmål å komme topp ti, men for min del er det en bonus, sier Foss.

Han har dessuten 1.03 opp til Daniel Martínez’ 8.-plass. Tar han den plassen, tangerer han Carl Fredrik Hagens 8.-plass fra Vuelta a Espana i 2019, som er den beste plasseringen til en nordmann i en Grand Tour.

Men selv er ikke Foss så veldig opptatt av å slå rekorder.

– Jeg unner Carl Fredrik den. Jeg synes ikke rekorder er så spesielt. En gang i framtiden tror jeg vi vil være langt foran uansett, sier han.

Tror på framtiden

Det at Norge nå ser ut til å få fram en rekke gode klatrere og sammenlagtryttere, er han ikke så overrasket over.

– Jeg har vært i systemet og miljøet, så jeg er ikke sjokkert. Jeg har trent mye med ungguttene i Uno-X. Det er mange der som holder likt nivå med det jeg gjorde på den alderen. Framtidsutsiktene er gode.

– Jeg har skjønt, og jeg tror andre rytter har skjønt, at man ikke trenger å være 60 kilo for å være god i bakkene. Med en god motor, som mange nordmenn har, kan du gjøre det bra. Du trenger ikke være en colombianer på 60 kilo, mener Foss.

Det store intervjuet: Dag Erik Pedersen

Rosa trøbbel

Tobias Foss imponerer i Giroen og forlenger kontrakten

Tirsdag er hviledag i Giro d’Italia. Tobias Foss (23) fra Vingrom, Lillehammer har «trillet en tur» på 45 kilometer på halvannen time, har spist og skal få massasje på ettermiddagen.

– Det har gått i ett. Det er derfor deilig med en fridag der vi kan fokusere på restitusjon, lett trening, massasje, Netflix og søvn, forteller Tobias som nylig inngikk kontraktforlengelse JumboVista.

Foss er Norges store sammenlagthåp i årene som kommer. I 2019 vant han prestisjetunge Tour de l’Avenir – et slags ungdommens Tour de France. Foss har allerede imponert i storrittet som de fleste regner som nest størst etter Tour de France. Etter ti etapper er han nummer 18 sammenlagt, bare drøye to minutter bak lederen Egan Bernal. I fjorårets Giro d’Italia fikk Foss bare ni etapper. Jumbo-Visma-laget måtte trekke seg på grunn av en positiv koronaprøve. Dermed går han inn i nytt territorium nå.

Han har aldri kjent på siste halvdel av et treukersritt – og smerten det medfører. Men Foss er ikke skremt – snarere tvert imot.

– Jeg kommer bedre og bedre inn i løpet. Jeg tror også jeg kan komme nærmere og nærmere for hver etappe som kommer, sier Foss.

Foto: Jumbo Vista

Gått fort

Han synes Giroen har gått fort til nå;
– Selv om det kjennes vondt til tider, har det gått overraskende fort. Det går litt i samme «duren». Opp om morgenen, gjøre seg klar for ritt og bare kjøre på. Etterpå er det inn i bussen, spise litt, få massasje, spise mer og sove.

Tobias er skulle egentlig være hjelperytter. Men Jumbo-Visma-lagkaptein George Bennett slet med kulden både på etappe 4 og 6. På førstnevnte etappe måtte Foss ofre seg og taue på Bennett. Men under etappe 6 fikk Foss en ny beskjed fra laget.

– De sa jeg kunne kjøre på for meg selv. Det var årleit, sier Foss.

Og den beskjeden gjelder nå for hele Giro d’Italia.

– Jeg får muligheten til å kjøre full gass hver dag for å være i toppen i sammendraget. Det er en kul mulighet å få, sier han.

 

Pappa Alf Magne og Tobias!

Pappa om Tobias

Pappa Alf Magne Foss hjemme på Vingrom snakker ikke med sønnen hver dag, men sender noen sms-er. Pappa er veldig klar på at Tobias må fokusere på restitusjon.

– Ja der er jeg ganske klar i talen. Så mye som Tobias trener, og ikke minst bruker av energi i de rittene han deltar i, så er jeg som pappa veldig forsørgende på at sønnen min får restituert seg nok. Jeg vet selvsagt at han er fulgt opp av laget (Jumbo Vista), men det er noe med å være i familie, sier Alf Magne.

– Jeg tror Tobias kan oppnå det han vil med pågangsmot, og med den treningsviljen han har.

Tobias selv som bor i Andorra mellom «slagene» gleder seg til morgendagens etappe. Da venter fire grusparti – ja Giroens kuleste etappe.

– Jeg gleder meg! Ja det er litt vondt å stå opp om morgenen, men når jeg kommer i gang. Da er det fullt kjør. Jeg ser virkelig i mot morgendagens etappe, og selvsagt de siste etappene. Jeg gir alt, sier Tobias.

Foss med glitrende femteplass i Giro-debuten

Jumbo Visma-proffen Tobias Foss (23) overrasket med å ta en bunnsolid femteplass på tempoetappen som innledet Giro d’Italia lørdag.

Foss har aldri før deltatt i et Grand Tour-ritt, men endte kun 31 sekunder bak vinneren på de 15,1 kilometerne fra Monreale til Palermo.

Den bybakte tempoverdensmester Filippo Ganna fra Italia vant åpningsetappen og får dermed kjøre i den rosa ledertrøya på etappe nummer to søndag.

Ganna var i mål 22 sekunder raskere enn portugisiske João Almeida på 2.-plass. Danske Mikkel Bjerg, som er lagkamerat med Alexander Kristoff i UAE, endte sekundet bak Almeida igjen.

Carl Fredrik Hagen er den andre nordmannen på startstrek i den utsatte ugaven av Giro d’Italia. Lørdag måtte imidlertid Lotto Soudal-rytteren, som kom i mål 2.07 minutter bak på 129.-plass, stille i skyggen av landsmannen Foss.

23-årige Foss sykler sin første sesong som proff i det nederlandske storlaget Jumbo-Visma. Han presenterte seg for alvor på den internasjonale sykkelscenen da han i fjor vant prestisjetunge Tour de l’Avenir, regnet som juniorrytternes svar på Tour de France.

Den triumfen skapte overskrifter og ble lagt merke til i sykkelmiljøet.

Debutsesongen som utenlandsproff startet samtidig ikke som 23 år gamle Foss hadde håpet. I februar brakk han kravebeinet i en velt på 2. etappe av sykkelrittet Volta a la Comunitat Valenciana. Rittet var hans første for Jumbo-Visma.

Nå tyder alt på at den sterke nordmannen er tilbake i knallform til Giro d’Italia. Unggutten har samtidig en hjelperytter-rolle på laget sitt i det italienske rittet. Jumbo-Visma satser alt på en framskutt plassering sammenlagt for den sterke nederlenderen Steven Kruijswijk.

Rittet fortsetter med 2. etappe søndag. Da venter 149 kilometer mellom Alcomo og Agrigento.

Giro d’Italia på sykkel lørdag, verdenstouren (16 av 23):1. etappe, 15,1 km tempo, Monreale – Palermo:

1) Filippo Ganna, Italia (Ineos) 15.24 min., 2) João Alemida, Portugal (Quick Step) 0.22 min. bak, 3) Mikkel Bjerg, Danmark (UAE) s.t., 4) Geraint Thomas, Storbritannia (Ineos) 0.23, 5) Tobias Foss, Norge (Jumbo-Visma) 0.31, 6) Josef Cerny, Tsjekkia (CCC) 0.36, 7) Matteo Sobrero, Italia (NTT) 0.40, 8) Lawson Craddock, USA (EF) 0.41, 9) Miles Scotson, Australia (FDJ) 0.42, 10) Matthias Brändle, Østerrike (Israel Start-Up Nation) s.t.

Øvrig norsk: 129) Carl Fredrik Hagen 2.07.

«Det kan ødelegge en karriere»

Vekt har alltid vært et omstridt diskusjonstema innenfor sykkelsporten. Proffene Tobias Foss og Vegard Stake Laengen er imidlertid ikke i tvil om hvilke prioriteringer unge, ambisiøse ryttere bør ha: «Fokuset må være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»

Dette er en samtale jeg overhørte mellom to norske klubbryttere på startstreken av et nasjonalt ritt for om lag tre år siden:

«Jeg synes du ser litt tjukk ut, kompis! Blitt litt mye kaker i det siste?»

«Haha, ja, er oppe på 75 kilo nå. Blir hardt i bakkene i dag!»

Mest sannsynlig tenkte ingen av disse to konkurrentene noe særlig på innholdet i samtalen, hverken før eller siden. På treningsturer, samlinger og andre sosiale sammenhenger der syklister møtes, er vekt ofte et tema. Tips og triks plukkes opp her og der, erfaringer deles videre og det er en kultur rundt det å snakke om vekt. Ofte er idealet å veie minst mulig.

I det offentlige ordskiftet har vekt gjerne blitt dysset ned som tema. Denne høsten har det derimot blusset opp i forbindelse med startnekter blant ulike vinteridrettsutøvere, og vekt har tatt større plass i media. At det er en fordel å være lett når det skal sykles oppover, er en naturlov det ikke er noen grunn til å bestride, selv ikke i disse Trump-inspirerte fake news-tider. Likevel er temaet komplekst, og det er sjeldent at man i norske ritt møter de lengste klatringene. Norske ritt preges gjerne av kortere bakker, og kjørestyrke og eksplosivitet er egenskaper som belønnes. Det gjenspeiles også blant ryttertypene Norge har eksportert ut i proffverdenen de siste tjue årene.

Norges første Tour de l’Avenir-vinner, Tobias Foss, frykter unge ryttere fokuserer på vekt for tidlig i sine karrierer.

Vi vet imidlertid at flere utøvere, på alle slags nivå, har hatt trøbbel og utfordringer knyttet til mat og vekt. Erfaringene er mange: Noen har opplevd stagnering, noen har mistet all kraft og for noen få har det gått så langt at det har påvirket den hormonelle balansen i kroppen. Andre har hatt positiv effekt av å gå ned noen kilo. Bildet er mangfoldig, ulike utøvere har ulike erfaringer, og hver og enkelt har ulike genetiske forutsetninger for hvilke ryttertyper de er og kan bli.

Lite mat, høy fart?

En av dem som har opplevd å bli satt under press fra omgivelsene, er Vegard Stake Laengen. Han ble proff i Team Type 1 Sanofi i 2012, før han i 2013 og 2014 kjørte for det franske profflaget Bretagne Séché Environnement. Siden har han vært tilbake i Joker, før han har kjørt flere år i IAM og UAE Team Emirates på WorldTour-nivå. Spesielt tiden i Bretagne-laget møtte den høyreiste askerbøringen på ulike bemerkninger fra laget rundt næringsinntak.

«I Norge var det omtrent ikke noe snakk om vekt,» sier Stake Laengen til Sykkelmagasinet. «Om man så sånn noenlunde slank ut i Norge, så var det greit, det var ikke noe stort fokus på det. Det var heller motsatt, at kulturen var at man skulle fylle lagrene og spise mye. I Bretagne-laget ble de litt sjokkerte over hvor mye jeg spiste. Jeg var ung og visste ikke helt hva som var normalt, og så henger man seg opp i det som blir sagt. Man henger seg litt opp i det som blir sagt og blir litt usikker. Da kunne man fort bli påvirket,» sier han videre og understreker kontrastene mellom den franske med den norske situasjonen.

«Det var på et fransk lag, og normen der var at man skulle spise lite for å sykle fort. Maten ble rasjonert ut. Det var vanskelig for meg som var stor i utgangspunktet, og da krever man mer energi enn de som er små. Da følte jeg at det var litt uheldig,» sier norgesmesteren fra 2018.

Utviklingen til den norske proffen ble ikke optimal på grunn av omgivelsene i det franske laget. Derimot har kapasiteten, kjørestyrken og kompetansen rundt ernæring blitt hevet på WorldTour-nivå i UAE Team Emirates. Som proff har den allsidige nordmannen hatt flere ulike satsningsområder. Han har fungert som en kjøresterk domestique, satset mot klassikere som Paris-Roubaix og hevdet seg i tøffe bakkeritt som Tour of California og Katalonia rundt.

«De gangene jeg har klatret bra, har det nok hatt mer sammenheng med høydetrening enn vekt. Den vekten jeg har hatt da, har ikke vært ekstremt lett. Kanskje noen kilo lettere, men det henger nok mer sammen med at man har høyere energiforbruk i høyden. Nå er jeg kanskje 80 kilo, og da jeg har klatret på mitt beste har jeg nok vært rundt 78 kilo. Da jeg var på Bretagne, var jeg nede på 72 kilo. For min del er det mellom 78 og 80 kilo at det går fortest. Jeg vet at hvis jeg er innenfor det spekteret der, så er jeg i rute,» sier 31-åringen.

«Vi har fettprosentmåling og laget følger med også nå, men de vet at hvis jeg skal mer ned, må jeg ta av muskelmasse. I Bretagne var det mer en holdning at man måtte ned i vekt for å sykle fort. Da mistet jeg muskelmasse, og da gikk det ikke noe fort heller.»

Vegard Stake Laengen opplevde sterkt fokus på vekt i sin tid hos franske lag.

Får se skrekkeksempler

Reidar Borgersen er trener for flere av Norges største sykkeltalenter. Han er ansatt som trener i Joker Fuel of Norway, men har også flere utøvere han er trener for. Den tidligere skøyteløperen og sykkelrytteren mener vekt ikke bør ha for stort fokus i ung alder, rett og slett fordi man ikke har apparatet og ressursene til å følge opp hver enkelt rytter.

«Fra egen bakgrunn som skøyteløper, så merker jeg at det er helt annet fokus på vekt i sykling,» sier Borgersen til Sykkelmagasinet. «I miljøet blir det et tema, det med vekt. Det er ikke så rart, fordi det er en prestasjonsfaktor i sykkel. Skal man sykle fort oppover, så lønner det seg å veie mindre. Man får litt skrekkeksempler fra den gamle skolen om hvordan folk har hatt det i profflag ute, at ’lettere alltid er bedre’. Nå har jeg jobbet på Wang Toppidrett i mange år. I ungdomsalder er ikke vekt noe tema. Man er klar over det, men på kostholdsiden så handler det om å få i seg nok kalorier og næringsstoffer og få i seg det man trenger. Der er det nok et ikke-tema, men det er likevel en snakkis når det dukker opp i media at ryttere har gått ned mye i vekt og presterer bra. Det er ødeleggende fra et trenerperspektiv.»

Likevel er kosthold og ernæring en viktig del av det å være syklist. For rytterne på Joker Fuel of Norway er det naturligvis forskjeller for ulike ryttere og fra ryttertype til ryttertype. Det norske kontinentallaget har ressurser inne på ernæringssiden, men der går det mest utpå å få i seg riktig og nok mat i forbindelse med ritt.

«Vi har hatt den filosofien at vi ikke har det støtteapparatet til virkelig å optimalisere vekten til det ypperste, sånn som WorldTour-lagene. Det er det man hører med for eksempel Froome og Valverde, at de går ned så og så mye, men de har et helt støtteapparat rundt seg,» sier Borgersen.

«Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er.»

Tobias Foss
Med et bevisst forhold til sin egen utvikling som rytter, hadde Foss ikke stort fokus på kiloene i ung alder.

«Vi har også ernæringsfysiologer som vi rådfører oss med, men vi har ikke noen som kan passe på den enkelte rytter, som kan ta målinger og passe på. Vi tenker at de to kiloene man eventuelt veier for mye, det får man ta på et senere stadium. Det får man ta når man kommer til WorldTouren. Fokuset er at de skal spise bra og sunt, og heller ta vektoptimaliseringer senere.»

Joker Fuel of Norway har en mangfoldig rytterstall. Tidligere var Carl Fredrik Hagen, Norges beste klatrer, i laget. Han tok steget fra Joker til Lotto-Soudal, der han ble nummer åtte i sin første Grand Tour i Vuelta a España. Han var godt voksen da han var i laget, mens en rytter som Søren Wærenskjold, som tok sine tre første UCI-seire på Rhodos i mars, kun er tjue år og har helt andre spisskompetanser enn Hagen.

«De rytterne som presterer oppover, følger automatisk mer med på det,» sier Borgersen. «Det blir naturlig. Vi får ikke gjort så veldig mye med det. For Søren har det ikke så mye å si på de flateste rittene. Er man klatrer, har man nok litt mer fokus på det, men det er ganske lite fokus på det fra vår side.

Kapasitet først

En av Norges mest lovende sammenlagtprospekter for fremtiden, er Tobias Foss. Den tidligere Joker- og Uno-X-rytteren vant i 2019 Tour de l’Avenir, der han stort sett konkurrerte mot mye lettere ryttere. For 22-åringen har utvikling hele tiden vært i fokus. I første omgang har fysisk kapasitet og watt vært det viktigste, før vektoptimaliseringen kan skje på et høyere nivå med dyktige folk rundt seg.

Nå er Vingrom-mannen blitt en del av Jumbo-Visma der han har et solid apparat rundt seg. Målet er å vinne Tour de France en gang i fremtiden. For ham har det vært viktig å ha et sunt forhold til vekt i utviklingstrappen sin.

«Det har blitt min gimmick, at jeg skal fokusere på å spise riktig og ha et godt kosthold,» sier Foss til Sykkelmagasinet «men jeg skal ikke sulte meg ihjel for å gå ned to-tre kilo i en alder av 18-20. Dersom jeg skal hevde meg i Grand Tours nå som jeg blir proff, er jeg nødt til å gå ned 4-5 kilo. Det er dessverre sånn det er. Da gjelder det å gjøre det på riktig tidspunkt, riktig alder og bruke folk rundt seg og få et ordentlig system på det, slik at man ikke går på en smell i form av at det ikke må gå utover watt og helse ved at man ikke går underernært over en lenger periode. Det kan ødelegge en karriere.»

«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger.»

Vegard Stake Laengen
‘Bygg kapasitet og spis nok’ er Stake Laengens råd til unge ryttere.
«Etter hvert som man blir eldre, stilles det mer krav til det. På det nivået hvor jeg har kommet nå, krever det veldig mye jobb å øke 1 prosent av FTP (terskel), men for meg, som ikke har tynt vekten så mye, så krever det langt i fra like mye å hente 0.5-1 prosent i vekt,» sier den talentfulle Foss.

Borgersen støtter opp om Foss sin utviklingsfilosofi. Joker-treneren trekker også frem at Jumbo-Visma-rytteren ennå er ung.

«Jeg vil nesten ikke tippe at de gjør så mye forandringer første sesongen hos Tobias, men nå har han folk rundt seg. Det blir litt forskjell på Søren Wærenskjold som er 20 år, og Carl Fredrik Hagen som er godt voksen. Fra vår side har vi fokus på at man skal ha nok energi til å fullføre de rittene vi kjører.»

Foss er også klar på at toppidrettslivet ikke nødvendigvis er sunt. Det er imidlertid forskjell på heltidsutøvere som skal prestere på aller øverste nivå, og unge ryttere og mosjonister som har andre faktorer som spiller inn i totalbelastningen, som for eksempel jobb og skole.

«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat.»

«Det er også et poeng at jeg ikke vil gå rundt og anbefale toppidrettslivet,» sier den unge proffen. «Helsegevinsten er ikke det folk tror. Alt handler om å tyne kroppen så hardt som mulig, både fysisk og psykisk, ved å trene hardt og mye, og å finne en balanse på vekt, sånn at man har energien til å trø det man må.»

Foss er fornøyd med at han har klart å holde den balansen slik han har gjort. På den måten har han utviklet den nødvendige kapasiteten for å hevde seg internasjonalt.

«Det er jeg veldig glad for at jeg har gjort. Det har ført til at jeg tråkker mye watt, og at jeg har fått en fysisk god motor. Som sagt er det lettere å gå ned 2-3 kilo enn å øke med 30 watt, da selvfølgelig med et ordentlig apparat i ryggen.»

«Spis sunt!»

Både Vegard Stake Laengen og Tobias Foss er to meget kjøresterke ryttere med mye watt i pedalene. Begge mener at fokuset bør være på å utvikle kapasitet i ung alder, og at en eventuell vektoptimalisering bør komme senere. Det betyr imidlertid ikke at man ikke skal ha fokus på kosthold. Nok sunn og næringsrik mat trekkes frem for å få optimal utvikling. Foss sier det slik:

«Mitt tips til folk som er unge, er å legge det litt fra seg og heller spise sunn og ernæringsrik mat, og aldri gå sulten fra matbordet. Man må vite med seg selv at man har litt å gå på til tiden som kommer og frem til tiden man eventuelt blir proff. Så kan man heller fokusere på å sykle fort, ha det gøy og utvikle god kapasitet. Så kan jeg med hånden på hjertet si at dersom man blir proff, så får man et bra opplegg rundt seg og man blir godt tatt vare på. Det er mye kompetanse rundt deg i de ulike prosessene. Jeg er glad jeg gjorde det på den måten,» sier Tour de l’Avenir-vinneren.

Stake Laengen er enig med sin ferske proffkollega, og trekker frem kjørestyrke, sunn mat og trening som nøkkelbegreper for optimal utvikling.

«Fokuset bør være på trening og å få i seg nok og riktig mat. Det er litt med alderen også; er man ung, bør man ikke tenke noe særlig på det, men etter hvert som man blir eldre, bør man kanskje ha et forhold til det. Spise sunt og heller ikke spise så mye godteri og kaker, men heller fylle på med pasta og ris for å få nok karbohydrater til å ha energi til treningsøkter,» anbefaler den rutinerte proffen.

«Å henge seg opp i hva vekten viser i kilo, kan man heller tenke på når man er proff. Det er ikke der det ligger. Det er kjørestyrken man har og hva man trener som har noe å si.»

Vekt vil fortsatt være et tema i sykkelsporten til evig tid. Det er en for betydelig prestasjonsfaktor til at det ikke kommer til å bli snakket opp. Med forbilder og utøvere som Laengen og Foss, er det riktignok håp om at samtaler på langturer hos unge, talentfulle syklister blir mer reflekterte enn de har vært tidligere, og at fokus blir på de aspektene som ifølge våre norske proffer er viktigere for å utvikle seg som syklist: sunn mat og god trening.