sykling Archives - Page 2 of 12 - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: sykling

– Denne muligheten får du bare én gang

Posted on by Jarle

Trym Brennsæter

Alder: 19 år

Fra: Råholt

Ryttertype: Tempo/GC

Lag: Groupama-FDJ Conti

Lagets base: Besançon

Satser fra: Besançon

Trym Brennsæter klarte kunststykket å vinne to internasjonale etapperitt, på tross av at han som junior var av samme årgang som Per Strand Hagenes og Stian Fredheim. Han ble plukket opp av EF Education-NIPPO som godt kunne se for seg å ha en temposterk herremann i sine rekker.

Overfor Sykkelmagasinet Gruppetto avslører 19-åringen fra Råholt på Romerike, at det også hadde kommet inn andre interessante henvendelser:

– Jeg ble faktisk kontaktet av to trenere i utviklingslaget til Groupama-FDJ alt mot slutten av 2021-sesongen. Da hadde de allerede fylt opp 2022-stallen, men kom med et forslag om å signere for dem i 2023. Jeg var litt skeptisk til et slik tilbud, og takket pent nei for i stedet å se an hva 2022-sesongen ville bringe, sier Brennsæter.

Den nye sesongen kom, og det var liten tvil om at Groupama FDJ Conti åpnet året med et smell. Spesielt anført av Romain Gregoire kom seirene på løpebånd.

– Jeg så jo hvordan de presterte og opplevde at jeg selv ble halvt kjørt i senk, etappe etter etappe. Så havnet jeg faktisk i brudd på en av etappene i Bretagne, og da tok en tredje trener kontakt med meg. Jeg hadde en dialog med en agent i etterkant av det, og på vei ut av Tour d’Alsace (i slutten av juli, vår anm.) bestemte jeg meg. Det var egentlig bare å putte pennen på papiret. «Denne muligheten får du bare én gang», tenkte jeg.

«High risk & high reward»

Foran årets sesong tok hele åtte ryttere fra utviklingslaget steget opp til proffene. I tillegg sendte laget Jensen Plowright til Alpecin-Decuinick, mens Finlay Pickering og Joseph Pidcock forsvant videre til Trinity Racing.

Utviklingen rytterne har tatt innenfor systemet er betryggende nok i seg selv. Brennsæter er likevel enig i at kvaliteten på de forskjellige utviklingskonseptene varierer.

– Jeg har snakket litt med Andreas Leknessund om dette og han påpekte at det er noe som heter «high risk and high reward». Man er nødt til å ta noen sjanser og se hvor det ender. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke var så fornøyd i 2022. Det levde ikke helt opp til forventningene, mens jeg føler nå at jeg tok en sjanse jeg kommer til å få mye igjen for. Å få innblikk i hvordan laget og alt rundt det fungerer, er nok noe man bør vurdere før man forplikter seg. Så mener jeg det også er litt opp til hver enkelt hvor godt man takler å være knyttet til et lag i utlandet, og ikke bare forholde seg til de norske mulighetene som finnes.

– Hva slags erfaringer gjorde du deg i løpet av året hos EF Education NIPPO?

– Jeg tror jeg har blitt bedre på å trives i utlandet, litt mer på egenhånd. Jeg var den eneste nordmannen i laget og jeg føler nå at jeg er litt bedre egnet til å løse hindringer og utfordringer som dukker opp. Det har gjort meg mer selvstendig og jeg føler meg mer herdet for det som venter framover. På mange måter tror jeg det kan være en fordel å være den ene nordmannen i et lag, for da er du nødt til å komme inn i en annen kultur og bli kjent med nye mennesker. Jeg tror det er vesentlig fordi du kan sikre deg en framtidig karriere ved å knytte til deg internasjonale kontakter. Plutselig kjenner du en rytter her og en sportsdirektør der, og da har du bidratt til å lage din egen, karrieremessige vei. Jeg synes også det er bra at man kan gå litt forskjellige veier.

– Spennende år

Etter at blant andre Laurence Pithie, Romain Gregoire, Lenny Martinez, Enzo Paleni og Sam Watson nå har tatt steget opp, har det plassert Brennsæter i en gunstig posisjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYTT ÅR OG NYE FARGER: Trym Brennsæter har kommet seg inn i et lag som dominerte stort i U23-klassen i fjor. FOTO: Privat

Med ett år på baken fra EF Education Nippo, er han – inne i sitt andre år i U23-klassen – sett på blant de erfarne rytterne på laget.

– Jeg tror det kan gjøre dette til et veldig spennende år. Nå er vi fire andreårs i laget og resten er førsteårs. Da er det nok vi med litt ekstra erfaring fra tidligere som får ansvar med å dra det tyngste lasset. Jeg tror også det blir vi som skal få en del muligheter til å hospitere opp med proffene utover sesongen. Også for å ta med erfaringen tilbake til conti-laget.

– De nye som har kommet inn, hvor godt kjenner du til dem?

– Ikke så veldig godt, egentlig. Men jeg syklet mot noen av dem i fjor. Med så mange nye blir de første treningssamlingene viktige. Vi er nødt til å lage et lag med god stemning internt. Jeg fikk jo oppleve det selv da vi reiste rundt med juniorlandslaget. Når vi skal være seriøse, er vi selvsagt det – men det skal også være artig å være på tur. Jeg tror mange vil ha høye forventninger til oss også i 2023. Vi skal ikke være redde for å prestere selv og ønsker selvsagt å oppnå gode resultater, og ikke bare sykle rundt for å få erfaringen. Vi er der for å fighte og har ryttere med mange kvaliteter som gjør oss konkurransedyktige.

Takker råsterk juniorårgang

For å vekke interesse på det internasjonale markedet, bør man også helst vinne internasjonalt. I så måte var det ikke overraskende at utviklingslagene tok kontakt med Brennsæter etter sammenlagttriumfer under GP Ruebliland og Saarland Trofeo som junior.

– De to seierne i Sveits og Tyskland tror jeg var veldig viktig for at jeg står der jeg gjør i dag, og har fått sjansen hos FDJ. Jeg levde naturlig nok litt mer i skyggen av Stian og Per den sesongen, men det var også sånn at når vi bestemte oss for å kjøre for noen, så ga alle 100 prosent for han som skulle gå for resultatet den dagen. Stian ofret seg mye for meg, mens jeg kunne gi noe tilbake ved å trekke opp for ham under Fredsrittet. Selv må jeg bare takke Sebastian (Kirkedam Larsen) for jobben han la ned for meg i Tyskland. Jeg vurderte faktisk å droppe å ta turen ned til Saarland Troefo fordi jeg var litt redusert, men jeg er jo veldig glad for at jeg gjorde det i etterkant, sier han.

– For ryttere som kanskje ikke har de store resultatene å vise til; hva tenker du om deres vei videre ut i den internasjonale sykkelsporten?

– Jeg var jo faktisk litt redd for selv at jeg ikke skulle ha noe å gå til etter juniorklassen, og at jeg måtte ende opp med å sykle én sesong til for et norsk klubblag. Det er flere som klarer å komme seg videre ut derfra, men selv om det ikke er umulig kan det være en litt vanskeligere prosess. I klubblag kjører man vanligvis ikke de største rittene i utlandet. Jeg tror jo at hvis man først klarer å ta en internasjonal seier, så er det langt flere folk som får det seg. Det blir mer publisitet. Norgescupen er i ferd med å forsvinne litt. Det har blitt vanskeligere å arrangere dem, og jeg tror det er med å presse fram utviklingen om at flere ryttere søker seg ut.

Bytter ut Råholt med Besançon

I desember i fjor ble det oppdaget at Brennsæter hadde fått kyssesyken, noe som la en kraftig demper på sesongforberedelsene hans. Dermed kom han også litt skeivt ut på landeveien når han etter hvert ble klargjort til ritt for EF Education-NIPPO.

– Noen tar overgangen til U23-klassen bedre enn andre. Det var egentlig som forventet at det var et steg å ta. Jeg mistet mye trening om høsten på grunn av sykdom, og når jeg først var tilbake i trening tok jeg det rolig for å unngå å få en smell senere i sesongen. Jeg tror ikke jeg var tilbake i vanlig trening før i midten av februar. Så det utsatte våren litt, og jeg ventet litt ekstra for å få inn enda mer trening. Det ble likevel en hard start med 1.-1-ritt og franske klassikerne. Etter hvert skjønte jeg at sesongen min på gikk litt som den måtte. Jeg brukte tid på å hente meg inn igjen, og da blir du også hengende på etterskudd.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KOM SEG UT TAKKET VÆRE GODE RESULTATER: Trym Brennsæter tror triumfene i GP Ruebliland og Saarland Trofeo var avgjørende for at internasjonale satsinger fikk øynene opp for ham. FOTO: Jarle Fredagsvik

– Du har gode tempoferdigheter og har vært i stand til å vinne ritt sammenlagt. Hva slags utvikling tror du at du kommer til å få som ryttertype på lengre sikt?

– Jeg er vel ikke den beste verken oppover eller i spurten, men jeg klarer å henge med som klatrer og bli med inn til spurten. Det har gjort at det er mulig for meg å dra inn sammenlagtresultater. Jeg tror det har litt å gjøre med at kombinasjonen med å klatre fort oppover og å kombinere det med en god tempo, er vanskelig å få til. Jeg merket i hvert fall i juniorklassen at det var mulig å henge på de beste oppover og heller kjøre fra dem på flata. I år har jeg lyst til å teste meg litt mer i engangsritt, og har for eksempel veldig lyst til å prøve meg i et ritt som Liège-Bastogne-Liège.

En annen ting han har gledet seg til – uten å si noe stygt om Råholt – er å flytte ned til Besançon.

– Du har ikke så lange oppoverbakker der jeg kommer fram. Det er for så vidt greit å sykle over Minneåsen (på Råholt, vår anm.), men det lengste strekket er kanskje over på ni minutter. I Besançon er det ikke noe problemer å finne bakker som holder deg gående i 20 minutter. Bare i noen av de første rittene jeg kjørte var det bakker på over ti minutter, så jeg gleder meg veldig til å flytte på meg og få bedre treningsforhold enn jeg har vært vant til hjemme i Norge, avslutter han.

– Når man står der med de største stjernene, må man krige seg gjennom det

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Som vinner av juniorutgaven av Paris-Roubaix, vil det alltids knyttes en viss forventning til navnet ditt. At Stian Fredheim likevel skulle klare seg så godt under det som faktisk var debuten hans i WorldTour, hadde nok de færreste spådd.

Et startfelt spekket med store navn fra klassikerne og en solid gjeng spurtnavn møttes onsdag til duell rundt paddeflate Koksijde, helt ute ved vestkysten av Belgia. Rundt ti sekundmeter vind fra sørvest, og tre passeringer av det beryktede, åpne strekket ved De Moeren, var ingredienser nok til å skille klinten fra hveten.

Arrangøren hadde snudd på kjøreretningen på den avsluttende runden inn mot De Panne, slik at vinden skulle treffe perfekt. Ved første gangs passering av De Moeren ble feltet splittet flere vifter, og inn mot De Panne var feltet delt i to større fraksjoner. I den fremre delen hadde Uno-X god kontroll med Fredheim, Wærenskjold, Gudmestad, Bendixen og Resell intakt.

Avstanden var oppe i rundt 40 sekunder, på vei inn mot neste passeringer av sidevindsstrekket ble det regruppering og samling. Da var det 68 kilometer igjen av rittet.

Idyllen varte imidlertid ikke lenge.

Den avgjørende utskillelsen

Det var vill posisjoneringskamp inn mot en krapp høyresving, og storlagene Alpecin-Deceuninck, Lotto Dstny, Jayco-AlUla, UAE-Team Emirates og Soudal-Quick Step jobbet alle iherdig for å plassere sin spurter i den første vifta.

På vei ut av Vinkem røk den berømte strikken. Fredheim lå da plassert i nærheten av Dylan Groenewegen og hans hjelpere, mens Tord Gudmestad og Søren Wærenskjold befant seg rett bak.

Inn mot andre passering av De Moeren klarte akkurat Fredheim, Groenewegen, Démare og et par andre ryttere å krige seg inn i den første vifta – og ved siste passering av målområdet i De Panne – før spurten – hadde den avgjørende seleksjonen med 20 navn i gruppa foran slitt seg løs.

– Man får ikke meg seg så sykt mye når man sitter inne i bobla der. Man prøver å sitte langt framme med de store stjernene. Jeg kan ikke si det handler så mye om kontroll når det er fullt bajas, full spurt, skriking og roping, høyre og venstre. Splitten gikk vel egentlig rett foran meg, men jeg klarte å hive meg med. Det var litt synd at Søren ikke helt hadde dagen og vi hadde litt dårlig kommunikasjon. Samtidig er det ikke bare-bare å sitte rett posisjonert i vinden og det har nok også litt med flaks å gjøre, sier Fredheim til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Hjelper ikke mye å stresse

I den avgjørende utskillelsen klarte spurtraske karer som Jasper Philipsen, Dylan Groenewegen, Arnaud Démare, Pascal Ackermann, Juan Sebastion Molano, Fabio Jakobsen, Olav Kooij, med flere, å hive seg med.

En av de minst meritterte der framme var nok Fredheim, men det så heller ikke slik ut. Kristiansanderen valgte en offensiv taktikk og lå – tilsynelatende – uanfektet plassert i gruppa nesten hele veien inn til mål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KASTET SYKKELEN FRAM: Etter fire og en halv times blodslit, var Stian Fredheim sulten på en god plassering til laget. 19-åringen (som fyller 20 i dag) tok 8.-plassen i WorldTour-klassikeren, Brugge-De Panne. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

– Hvordan tenkte du da plutselig befant deg som en aktiv del av finalen i rittet, du så i hvert fall ikke stressa ut?

– Det hjelper vel ikke så mye å stresse, så jeg prøvde heller å finne roen. Spise og drikke, tenke på arbeidsoppgavene mine. Jeg lå ganske mye langt framme i gruppa og jeg brukte kanskje litt mye energi på det. Jeg følte likevel det var verdt det, enn at det plutselig skulle gå en velt eller at noen støtet og man ikke fikk det med seg. Jeg tenkte vel at jeg ikke klarer en spurt mot Jakobsen, Philipsen og Kooij likevel, og at dersom jeg holder meg langt fremme blir det bra, uansett.

– Nærmest ferdigkjørt etter 100 kilometer

Til slutt var det Philipsen som spurtslo Kooij med Yves Lampaert og Frederik Frison som de to siste i kvartetten. De slet seg løs i sidevinden på den siste runden, men etterpå forsøkte febrilsk Bert van Lerberghe og Davide Ballerini å tette den luka på Fabio Jakobsens vegne.

Selv med fire mann i gruppa endte Soudal-Quick Step opp med å falle litt for eget grep.

Fredheim ble til slutt nummer åtte, og avslutter faktisk nå klassikerperioden for denne gang.

– Ja, jeg er ferdig med Belgia-oppholdet for denne gang, og reiser hjem til Kristiansand i dag, bekrefter han.

Alt i morgen reiser han ut på nytt for å erstatte Erlend Blikra i La Roue Tourangelle, før et etapperitt i Frankrike og Paris-Camembert blir hans neste to oppgaver.

– Hva tar du med deg av lærdom etter perioden i Belgia?

– Det viktigste er vel at selv om du står på startstreken sammen med de største stjernene, så må du bare krige deg igjennom det og ta posisjonen du trenger for å prestere. Tar du ikke den, har du ikke noe der å gjøre. Det er mye bedre å sitte fremme og være med å preget løpet i stedet for bare å sitte i bakleksa.

– Hva tenker du om det du opplevde i går – i dag?

– Det var gøy. Det var hardt. Jeg følte jeg nærmest var ferdigkjørt med 100 kilometer igjen, men så var det bare å grave etter det. Det var ikke så sykt store utslag på watten, egentlig. Det er mer jevnt gnag i 220 kilometer.

Snoeks: – Stor idrett

Fra Uno-X-leiren vanket det naturligvis også ord i etterkant av De Panne. Fredheim tilhører en gruppe yngre talenter i laget som har fått en forsmak på klassiker-livet fram til nå:

– Han har først og fremst vist seg fram som en ung, sulten rytter med god sykkelforståelse. Fra debuten i år i Saudi hvor han var en viktig brikke for Søren, til Le Samyn hvor han viser fram fighterviljen og nå i De Panne hvor han ligger godt plassert på de rette stegene. Vi snakket mye om å treffe på key points, men du merket under løpet at han aldri senket guarden og uansett hvor godt plassert man ligger så vil det sprekke selv om du ligger blant de ti fremste, sier sportsdirektør Leonard Snoeks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VERDIFULL ERFARING: Uno-X Pro Cycling har hatt flere unggutter i aksjon i den første delen av vårklassikerne. Her blir laget presentert foran starten av Le Samyn. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

Han mener prestasjonen til Fredheim onsdag vil inspirere andre unggutter i laget hans til å gripe sjansen og ta nye steg innafor stasinga:

– Å hente hjem en topp ti med en rytter som Stian er stor idrett i dette selskapet. Det viser selvsagt at vi har noen spennende ryttere vi prøver ikke å hoppe over noen steg med, men samtidig holde sultne.  Det viser også at man komme utrolig langt med rett innstilling, sykkelforståelse, og at det er mulig for flere andre som har den, men som mangler litt på det fysiske, at det fortsatt er mulig å henge med. Det betyr mye for oss at vi kan være i finalen med generasjon 2.0 – fordi vi ønsker jo en dag i relativt nær framtid å stå enda høyere opp på listene med flere navn, sier Snoeks.

Twitter-bruker: – Merk deg navnet

Sørlendingen forteller at han har fått en del meldinger i etterkant av De Panne-debuten, men at han «nå må se fremover, og ikke slå seg til ro med det».

Via Twitter var det også flere som ytret beundring for 19-åringens prestasjon.

– En utrolig imponerende 8.-plass i Brugge-De Panne for Uno-X Team i apokalyptiske forhold. Merk deg navnet, skrev Joe Timms fra GCN Racing og la ut et bilde av nordmannen.

– Det som Stian Fredheim presterte i dag i De Panne, er helt eksepsjonelt. Det krevde både styrke og løpsintelligens å sitte med i dag, og han viste i den grad at han besitter hele pakken. En stjerne i støpeskjeen, skrev Ekstra Bladets Rasmus Nowak.

I dag blir det en rolig feiring av 20-årsdagen med familien før det altså bærer ut på oppdrag igjen:

– Det blir ikke rare feiringa, men vi skal i hvert fall ut og spise. Jeg skal legge meg tidlig, slik at jeg rekker å trene før avreise til Frankrike i morgen.

– Er det så viktig å få med seg den økta?

– Jeg skal ha en styrkeøkt, så det ikke går for lang tid mellom dem. Det er så mye løp at man ikke får tatt så mye steg på andre områder. Derfor synes jeg den er viktig å få med seg, lyder svaret.

Han vet tydeligvis hva som kreves for å henge med på øverste nivå.

– Har fortsatt en liten drøm om å bli landeveisproff

Posted on by Jarle

Torbjørn André Røed 

Alder: 25 år

Fra: Asker

Ryttertype: Klatrer/allrounder

Lag: ABC Cycling

Lagets base: Des Moines, Iowa

Satser fra: Grand Junction, Colorado

Instagram: @torbjornroed

Se for deg at du kjører rundt i van langs vestkysten av USA og leter etter fint vær og fine veier å sykle på … Tidvis er det nettopp det livet Torbjørn André Røed fra Asker lever.

25-åringen syklet i fjor for kanadiske Yoeleo Test Team sammen med blant andre Sindre Hvesser Brein. De to kjenner for øvrig hverandre at Røed fungerte som Hvesser Breins trener i terrengsykling, da han selv gikk på videregående.

I år har duoen valgt å gå tilbake til det amerikanske ABC Cycling (Above and Beyond Cancer Cycling Team), etter at Røed er ferdig med sin bachelor som dataingeniør ved Colorado Mesa University.

Denne sesongen satser han fullt ut på sykling, men skal også i større grad hive seg ut i annen voksende trend på det amerikanske kontinentet: Nemlig gravel – grussykling.

– Jeg har valgt å skifte fokus litt fra landevei til grusritt som Unbound Gravel SBT GRVL (arrangeres i Stemboat Springs, Colorado) og terrengrittet Leadville 100. Så for min del blir det mest i USA, men jeg skal hjem til Norge under NM i Sandnes. Jeg skal også kjøre de store etapperittene her borte, sånne som Redlands Bicycle Classic, Tour of the Gila og Joe Martin. Det blir muligens en tur til Europa med laget i sommer, sier Røed til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Skaper et navn for seg selv

Akkurat som han ble lagt merke til da han stakk av med en etappeseier under Tour of the Gila i fjor, har Røed alt åpnet 2023-sesongen med et smell.

I Belgian Waffle Ride i Arizona i starten av inneværende måned, imponerte askerbøringen stor ved å bli tredjemann bak høyt profilerte navn som Keegan Swenson og Christopher Blevins. Swenson sykler for øvrig Cape Epic sammen med Lachlan Morton (EF Pro Cycling) i disse dager.

I hverdagen er nok Torbjørn André Røed et stykke unna livet kollegene i Uno-X, eller i andre norske klubb- og kontinentallag opplever. Han er på mange måter en self made man som prøver å slå seg opp og fram innenfor en idrett via litt mindre utradisjonelle konkurranser og kanaler.

– Hvordan oppsto kontakten mellom deg og ABC Cycling i utgangspunktet, Torbjørn?

– Jeg endte først opp i ABC Cycling etter at jeg kjørte bra i et ritt med navnet Valley of the Sun, i februar 2020. Jeg hadde en venn på laget som introduserte meg, og etter det ønsket lederen på ABC å ha meg med. Deretter viste jeg meg frem på Joe Martin Stage Race i ABC i 2021, og ble kontaktet av Yoeleo. Der hjalp det meg også at jeg hadde en bekjent fra før av.

– Elsker å sykle og utforske

På sikt er nok ikke drømmen stort annerledes enn hva Jon Rye-Johnsen begjærer i CC Etupes eller Trym Brennsæter i Groupama-FDJ Conti.

– Jeg elsker å sykle og utforske, så jeg ønsker å fortsette med det og en dag kunne leve av det. Jeg har fortsatt en liten drøm om å bli proff på landeveien, men jeg er også veldig interessert i å kunne kjøre landevei, grus og terreng, og kanskje kunne reise rundt og sykle store grusritt som for eksempel Cape Epic.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EKSOTISK: Torbjørn André Røed gjorde seg bemerket under Belgian Waffle Ride i Arizona i starten av mars. Til slutt ble Asker-mannen nummer tre. FOTO: Unroad Unltd

– Hvordan vil du beskrive deg selv som rytter?

– Jeg liker harde løp, og er en god klatrer på 5-30 minutters bakker. Men jeg er langstrakt og kjører også bra i lettere terreng. Jeg føler jeg har et talent for ritt i høyden, gjerne opp til rundt 3000 meter over havet.

Får selskap av Skaarseth

I 2023 har ABC Cycling også fått et tredje tilskudd fra Norge, i kraft av Iver Skaarseth. Den tidligere rytteren fra Lillehammer CK og Uno-X Pro Cycling Team skal kombinere satsingen med skolegang på CMU.

Røed forteller at han har vært i kontakt med 25-åringen og gitt ham noen gode råd med på veien.

– Jeg ble ikke kjent med Iver før i fjor høst da han begynte å stille noen spørsmål om CMU (Colorado Mesa University). Vi har visst om hverandre lenge og har mange felles bekjente. Han hadde fulgt med på min Instagram og syntes det virket kult å prøve seg i USA. Det var også jeg som introduserte ham til ABC slik at han skulle få et lag å kjøre med her borte.

Som student ved CMU har man også muligheten til å stille i konkurranser for College-laget, slik Røed gjorde i 2022.

– Det foregikk litt på siden av hovedsatsingen internasjonalt, men jeg gjorde det for å finne en bedre kombinasjon for sykling og studier. I fjor konkurrerte jeg på landevei, bane og terreng, og var med på fem titler (tre av dem individuelle) i College National Championships, forteller han.

Sto på podiet under prestisjetungt ritt

I mai i fjor sto Røed på sammenlagtpodiet bak Sean Gardner og Matteo Dal-Cin etter fem etapper av Tour of the Gila. Han var pent frampå selv og sikret seg seieren under åpningsetappen.

Dersom drømmen skal gå i oppfyllelse – og han en dag skal få sjansen til å konkurrere for en europeisk satsing, er det slike prestasjoner han er nødt til å gjenskape.

– Jeg fikk mer oppmerksomhet etter Gila i fjor, men ikke utrolig mye. For en internasjonal idrett som sykkelsporten, er det viktig å få en slik seier, men siden det er et mindre ritt i forhold til det som foregår på den europeiske scenen, ga det ikke mye interesse fra Europa. Det er naturligvis fint å ha en UCI-seier på CV’en.

I mellomtiden forflytter han seg rundt i de vestre delene av USA med landeveien som sin base, mens han frister andre, norske syklister med livet han portretterer via Instagram.

– Det var slik Sindre (Hvesser Brein) ble interessert i å prøve lykken i USA. Jeg har fortalt ham om mye sol, bare veier, fin natur og mye moro, og så har jeg delt en del bilder via Instagram. Det endte med at jeg introduserte ham for ABC Cycling tilbake i 2021, og så fikk ham med inn på laget, sier Røed.

Denne artikkelen er del av en serie der Sykkelmagasinet Gruppetto setter fokus mot unge, norske ryttere som prøver lykken i utlandet. Du kan lese om de andre rytterne her!

– Kunne ikke sett for meg et bedre scenario enn dette

Posted on by Jarle

(Sykkelmagainet Gruppetto): I forkant var det snakket mest om Tadej Pogacar og Wout van Aert, men da monumentklassikeren Milano-Sanremo skulle konkluderes, var det en annen rytter som ville ha et ord med i laget.

Etter et øyensynlig skuffende Tirreno-Adriatico, hadde Mathieu var der Poel likevel godt med trøkk i beina over ryggen av Poggio. I en sving, i det skiltet som markerer den ikoniske stigningen dukket opp på høyre side, dro nederlenderen til og klarte å slite seg løs fra Tadej Pogacar, Filippo Ganna og Wout van Aert.

Av de tre andre, var det kanskje mest overraskende at Ganna hang med. Italieneren bidro til å nøytralisere angrepet til Pogacar litt tidligere i bakken. At de to klassikerstjernene van Aert og van der Poel hang på – var egentlig ikke mer enn man hadde forventet.

Økte ledelsen på vei nedover

van Aert hang med hodet da hans nemesis fra cyclocrossbanen la inn angrepet sitt. Da de to andre heller ikke hadde noe å svare med, fikk 28-åringen luka han ønsket på vei nedover mot Casino-byen. Nedover den lumske utforkjøringen maktet han også å øke forspranget bakover.

Ut på flata, med 2,3 kilometer igjen til mål, samarbeidet de noe motvillig i gruppa bak. Men det likevel for sent. Alpecin-Fenix-rytteren holdt unna hele veien inn til mål, og kopierte dermed seieren til bestefar Raymond Poulidor fra 1961.

– Jeg kunne ikke ha sett for meg et bedre scenario enn dette. Jeg følte at beina var gode over Cipressa, sa Van der Poel etterpå.

– Jeg visste at jeg ønsket å gjøre et sent angrep på Poggio, og klarte å skape en luke tilbake til van Aert og Pogacar, fortalte han i et intervju vist på Discovery etterpå.

Slik gikk det til:

Starten var flyttet bort fra sentrum av Milano og vakre Catelle Sforzesco til fordel for Abbiategrasso. Rittet var likevel Milano-Sanremo, og selv om feltet ble holdt igjen en kort stund ved kilometer 0 – kom 175 ryttere seg trygt av gårde.

Blant dem kun to nordmann i dag: Sven Erik Bystrøm i aksjon for Intermarché-Cirus Wanty og Markus Hoelgaard for Trek-Segafredo. RCS Sport og Uno-X har ikke vært så veldig interessert i hverandre foreløpig, noe som gjør at det norske laget heller ikke ble innvilget invitasjon til rittet.

Det ble tidlig klart at Jayco-AlUla, Bardiani og Eolo Kometa var interessert i å preget bruddet. Da syv mann slet seg løs etter at Alessandro Tonelli (Green Project Bardiani) og Mirco Maestri (Eolo Kometa) hadde åpnet showet, ble det til slutt ni mann som skulle vise fram trøyene der framme på vei ned mot kysten av Liguria og vakre Sanremo.

Tonelli og Mastri fikk selskap av Samuele Zoccarato (Bardiani), Alexandre Blamer og Jan Maas (Jayco AlUla), Samuele Rivi (Eolo Kometa), Alois Charrin (Tudor), Negasi Haylu (Q36,5) og Aleksandr Riabushenko (Astana).

Selv om feltet sa seg fornøyde med denne komposisjonen, fikk de heller lite slingringsmonn. Avstanden opp ble nemlig holdt under fire minutter av feltet som ble styrt av Trek-Segafredo, Jumbo-Visma og Alpecin-Fenix.

Trøbbel for Alaphilippe

Ferden mot Sanremo handler først og fremst om distanse og slitasje, derfor er også mesteparten av dramatikken pakket sammen i den siste tredelen av de 294 kilometerne.

Da feltet nærmet seg Turchino gikk den velt på halen av feltet. Julian Alaphilippe (vinner av 2019-utgaven av rittet) var blant de som ble hindret, men franskmannen hadde små problemer med å kjøre seg opp til feltet igjen.

Milano-Sanremo går for å være monumentet som er det enkleste å sykle, men likevel det vanskeligste å vinne. «Spurternes klassiker» har da også begynt å bli litt vannet ut, etter at ryttere som nettopp Alaphilippe, Wout van Aert og Tadej Pogacar har begynt å dominere dem. Sloveneren og hans UAE-mannskap satte opp et voldsomt trøkk over Cipressa i fjor.

På vei inn mot tre capi og litt over seks mil igjen av monumentet, begynte tempoet for alvor å tilta i spiss av feltet. Jan Tratnik, en viktig bidragsyter bak triumfen til Matej Mohoric i 2022, tok feil side av en rundkjøring, og endte opp bakerst på rekka. 33-åringen har siden meldt overgang til Jumbo-Visma, og fikk nå en lang vei opp for å yte service til van Aert foran starten på finalen.

Bennett i asfalten

Over Capo Mele – med rundt fem mil igjen til Sanremo – var det ikke mer enn minuttet igjen opp til bruddet. Alois Charrin (Tudor Pro Cycling) var den første som kapitulerte.

På vei opp til Capo Berta begynte de første rytterne å slippe også i hovedfeltet. Blant dem 2009-vinner, Mark Cavendish.

Med 33 kilometer igjen gikk det en stygg velt, da Sam Bennett hektet sykkelen sin i et sykkelstativ langs veien. Sammen med den irske spurteren gikk Cesare Benadetti ned, samt Pavel Bittner og Matthew Dinham fra Team DSM.

I posisjoneringskampen inn mot Cipressa, gikk så Jan Tratnik ned. I det samme momentet, måtte også Michal Kwiatkowski klikke ut av pedalen.

UAE startet hardkjøret

Med 27 kilometer igjen ble bruddet hentet inn, omtrent på slaget idet hovedfeltet tok fatt på Cipressa. Luke Rowe lå selvsagt i spiss av feltet. Caleb Ewan (Lotto-Dstny) var en annen som lå langt framme på rekka sammen med en hjelper.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOK ALT ANSVAR: Tim Wellens gjorde et solid opptrekk for Tadej Pogacar på Poggio. Sloveneren ga alt han hadde i spiss av feltet, men klarte ikke å riste av seg Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Nico Vereecken/PNi/SprintCyclingAgency

En kilometer lenger opp i åsen tok UAE-laget kontroll med Diego Ulissi og Tim Wellens foran Tadej Pogacar. Matteo Trentin lå bak sloveneren, og da Felix Grosschartner dukket opp fra dypet, lå det fem UAE-ryttere i spiss av feltet.

Langt framme i feltet hadde ryttere som Alaphilippe, Van Aert, Pedersen, Van der Poel og Cort plassert seg rett i bakkant av UAE-lokomtivet. På toppen var gruppa fremdeles ganske stor, i hvert fall sammenliknet med i fjor da kun 25-30 mann satt igjen til foten av Poggio. Det viste seg også at man hadde kjørt ti sekunder saktere opp Cipressa en tilfellet var i fjor.

Pogacar sprengte feltet

Nils Politt forsøkte en flyger på vei inn mot Poggio – kun 9 kilometer unna målgang i Sanremo – men ble hentet inn på vei inn dit. Fra toppen er det som kjent ikke mer enn fem kilometer igjen til målgang på Via Roma.

På Poggio tok det for alvor av da Tim Wellens tok teten med Pogacar på bakhjulet. Da sloveneren gikk til selv, var det kun van der Poel, van Aert og Filippo Ganna som kunne holde hjulet.

Van der Poel angrep så innenfor de siste 500 meterne av Poggio, og inntok utforkjøringen først. Deretter fulgte Van Aert, Ganna og Pogacar – før det var nok en luke ned til Pedersen, Kragh og Mohoric.

Kunne ikke hente van der Poel

Van der Poel økte forspranget på vei nedover, så nå måtte Pogacar, Van Aert og Ganna samarbeide hvis de ønsket å se nederlenderen igjen før mål.

Det skulle vise seg å være umulig. I stedet suste 28-åringen inn til monument-seier og kopierte samtidig bestefar Raymond Poulidor som vant Milano-Sanremo i 1961.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOLOSEIER: For Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump fra Eurosport Norge/Discovery

– Det var dette rittet jeg fokuserte på da jeg startet treningen igjen i etterkant av VM. Tirreno var ikke helt slik jeg hadde håpet på. Det var ett av rittene jeg virkelig ønsket å vinne, forklarte van der Poel.

Da han ble spurt om det var spesielt å kopiere den eneste monument-seieren til Poulidor, svarte han:

– Det var helt klart spesielt. Ikke bare fordi han vant det, men fordi det er et monument – og jeg tror det er et ritt alle ryttere ønsker å vinne, sa han. Tidligere har van der Poel vunnet Flandern rundt ved to anledninger.

Overraskelsen Ganna ble nummer to, mens Wout van Aert sikret tredjeplassen for Jumbo-Visma. Tapre Tadej Pogacar ble nummer fire.

Bak der igjen spurtet Søren Kragh inn til femteplass med Mads Pedersen på plassen bak. Neilson Powless ble sju, Matej Mohoric åtte, Anthony Turgis ni og Jasper Stuyven nummer ti. Sven Erik Bystrøm ble beste norske deltaker på 62.-plass.

Etter seier i Nederland ventet videomøte med Stannard og McQuaid

Posted on by Jarle

Tobias Nakken

Alder: 18 år

Fra: Molde

Ryttertype: Spurter

Lag: Trinity Racing

Lagets base: London

Satser fra: Bærum/NTG

Tobias Nakken er noe så etterlengtet som en norsk spurter, og da mer av den rendyrkete typen á la Kristoffer Halvorsen.

18-åringen kommer opprinnelig fra Molde, men tok som 16-åringen turen til NTG i Bærum for å gå på den sagnomsuste sykkelutdanningen der. I fjor kombinerte han satsing for Ringerike SK med belgiske Cannibal Team, sammen med blant andre Casper Rode. Det gjorde at han fikk enda mer internasjonal satsing på programmet sitt.

– Cannibal Team er et internasjonalt juniorlag som har innpass i de aller fleste UCI-rittene og noen ritt i Nations Cup. Det gir gode muligheter til å vise seg fram. Jeg opplevde at vi ikke hadde noen faste roller i laget og at alle egentlig fikk sjansen til å vise seg fram. Det var en fin mulighet for meg, sier Nakken til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Interessen fra Belgia, hvordan materialiserte den seg?

– Jeg hørte egentlig bare at de søkte etter nye ryttere og sendte over watt-verdiene mine. Det løste seg egentlig veldig greit med Ringerike, så det ble det litt sånn at jeg syklet i utlandet med både dem og de rittene NTG Bærum/Ringerike stilte til start i.

Banebrytende seier i Nederland

Nakken var frampå og viste fram avslutteregenskapene sine under Fara NC i juniorklassen. Han tok sin første norgescupseier foran snuta på Oliver Aukland og Halvor Utengen Sandstad.

Noen måneder senere ble han også norsk mester i juniorklassen, etter at Ringerike SK satte alle kluter til i jobben med å hente inn Jørgen Nordhagen (Lillehammer CK) mot slutten av fellesstarten. På oppløpet fikk han opptrekk av lagkameratene sine og vant duellen mot Aukland og Jesper Stiansen med god margin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DØRÅPNER: Tobias Nakken lot seg ikke be to ganger da han ble avlevert perfekt under åpningsetappen av Watersly Challenge i Nederland. FOTO: Watersly Challenge

Som også andre har fortalt til Sykkelmagasinet Gruppetto i serien om talentene som satser fra utlandet, så var det en triumf – nettopp utenfor Norges grenser – som virkelig banet vei for unge Nakken. I august syklet han nemlig Watersly Challenge i Nederland for et norsk landslag. På åpningsetappen spurtslo han Vlad van Mechelen – som han kjente til fra Cannibal-laget – på oppløpet, og fikk dermed sitt internasjonale gjennombrudd.

– Det var Andrew McQuaid som tok kontakt etter seieren i Watersly og det ble satt opp en videomøte senere den uka. De fortalte at de var interessert i å få meg med på laget neste år. De hadde også fått med seg at jeg var norsk mester i juniorklassen, forteller han.

– Hvem deltok på det møtet?

– Det var McQuaid og Ian Stannard (som nå har gått til Ineos Grenadiers), så det var jo litt stas for en liten gutt fra Molde, forteller han.

– Da jeg fikk tilbudet, var jeg ikke vond å be

Og slik gikk det altså til at vi fikk et norsk innslag i det London-baserte utviklingslaget Trinity Racing.

Laget har ord på seg for å være flinke med å utvikle ryttere. I fjor sendte de blant annet Thomas Gloag til Jumbo-Visma, Rudy Porter og Blake Quick til Team Jayco Alula og måtte slippe den talentfulle østerrikske duoen Alexander Hajek og Marco Schrettl til Tirol KTM Cycling Team.

– De har vist at de er blant de beste utviklingslagene. De har en fin rittkalender, det er gode folk rundt rytterne. Det er noe jeg setter høyt. Jeg ønsker å bli en gode rytter i framtida, og skal være best om 6-7-8 år.

Trinity Racing var også laget Thomas Pidcock konkurrerte for tidlig i hans cyclocross-karriere. I dag er det en bred satsing innafor disiplinene landevei, terreng, cyclocross, gravel og e-sykling.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

REKOGNOSERING: Tobias Nakken er avbildet sammen med lagkameratene fra Cannibal Team under rekognosering i Roubaix. FOTO: Stephane Tillet

– Du er første års U23-rytter i år, og noen vil kanskje mene at det er tidlig å ta steget ut. Hvilke tanker har du gjort deg rundt det selv?

– Da det først dukket opp et tilbud, var jeg ikke vond å be. Jeg kunne ha fortsatt som U23-rytter i Ringerike, og det er gode muligheter til å utvikle seg der og. Det som kanskje avgjorde valget mitt er å få erfaring fra et miljø med ryttere fra forskjellige kulturer. Det gir meg muligheten til å knytte til meg kontakter som kan bli viktige senere i karrieren. Andy McQuaid er jo også agent og representerer allerede en del store navn, sier Nakken og tenker blant annet på Edvald Boasson-Hagen, Rohan Dennis og Sam Bennett.

Vil utvikle spurtegenskapene

Nakken har allerede gjort unna sesongdebuten for Trinity Racing, der han blant annet ble nummer 14 under åpningen av Tour of Taiwan.

Det er liten tvil om at avslutningsegenskapene hans er den store spissferdigheten, og at han er vond å møte i rene mann-mot-mann-dueller på oppløpet. I hvert fall har han vært det i juniorklassen.

– Jeg heller nok mest over mot en ren spurter, og det er kanskje litt sjeldent alt i junioralder. Mange ryttere ser nok på seg selv som allroundere og spesialiserer seg litt senere, men jeg har aller mest lyst til å fokusere på spurten. Samtidig er jeg selvsagt nødt til å jobbe med økt kapasitet og terskel. Jeg trenger også å bli mer komplett som rytter. Jeg trives godt med å spurte og synes det er gøy med litt adrenalin på oppløpet, sier han.

– Hva slags mål har du satt deg på litt kortere sikt?

– Først og fremst skal jeg bli en bedre og sterkere rytter. Det var litt mye stang ut i fjor, så jeg ønsker meg mer stabilitet og flere gode resultater. Jeg har en drøm om å sykle Arctic Race i år. Utover det er jeg glad i trøyer og synes det er stas å sykle mesterskap, sier han.

Nakken har underskrevet en ettårig avtale med Trinity Racing, og skal samtidig avslutte skolegangen med NTG denne våren.

– Det blir ikke noen stor forskjell i hverdagen min at jeg sykler for Trinity. Skolen er fleksibel. Så lenge vi er ansvarlige nok og møter opp til eksamen i mai, så kan man være så mye på reise man vil.

Blanding av spenning og behov

Nakken, Marius Uthaug Dahl, Simen Evertsen-Hegreberg og Casper Rode er blant rytterne som tilhører en voksende gruppe norske syklister som bestemmer seg for å prøve lykken i utlandet tidlig i karrieren.

Selv ser ikke Nakken noen spesielle negative sider ved en slik utvikling.

– Det er nok mange ryttere som trigges litt av spenningen ved å gå til utlandet. Uno-X er et veldig trygt alternativ med norsk miljø, kjente personer i støtteapparatet og mye bra folk, men det er ikke alle som blir tilbud plass der. Jeg tror jo de aller fleste, norske ryttere går med en drøm om en dag å sykle Tour de France for et norsk lag. Det er veldig kult for de som får til det. For oss andre så skulle vi ønske det var noen flere tilbud fra kontinentalnivået i Norge. Norgescupen er nede i en bølgedal, og det gjør at mange ryttere ønsker seg til utlandet for å kjøre ritt. Spesielt hvis det ikke dukker opp noen tilbud fra Norge på et visst nivå.

– Er det spesielle fallgruver man må være oppmerksom på når man velger en karriere utenfor Norges grenser?

– Det kan være utfordrende med språket, men for min del går nok det greit. Ellers vil jeg holde på de verdiene og holdningene jeg selv mener er viktig. Man har hørt noen historier fra Andreas Staune-Mittet og hva han opplevde i Italia. Jeg kommer til stå for mine egne verdier, og har så langt fått et godt inntrykk av miljøet i og rundt Trinity Racing, avslutter han.

Denne artikkelen er en del av Sykkelmagasinet Gruppetto pågående serie om talenter som satser fra utlandet. Her finner du samlesiden med alle de andre artiklene!

 

– Så en rytter på vei over meg, og så havnet vi i grøfta

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det er ikke mer enn fire dager siden Susanne Andersen tok steget opp på WorldTour-podiet for aller første gang i karrieren. Gleden fra oppturen under Ronde van Drenthe ble imidlertid kortvarig for Stavanger-syklisten.

Onsdag ettermiddag begynte nemlig ryktene å svirre om at 24-åringen gikk ned i en velt sammen med blant andre Loretta Hanson (Trek-Segafredo) under 1.-Pro-rittet Nokere Koerse.

Bekreftet brudd

Den aktuelle velten som involverte Andersen skal imidlertid ha skjedd etter bare 35 kilometers sykling – altså før TV-produksjonen kom i gang. Da Hanson krasjet med omtrent fem mil igjen, hadde den norske Uno-X-syklisten alt blitt fraktet bort i ambulanse.

Etter at TV 2 meldte om kragebeinsbruddet først, fikk også Sykkelmagasinet Gruppetto opplysningen stadfestet av Alex Greenfield i Uno-X Pro Cycling:

– Susanne blir godt ivaretatt av vårt medisinske apparat i Belgia. Hun har hatt undersøkelser med røntgen, og det er nå bekreftet at kragebeinet er brekt og at hun skal opereres i morgen, sier Greenfield til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Som en hvilken som helst annen krasj

Andersen bekrefter selv at skaden har oppstått på samme side der hun landet både under NM i Levanger i juni i fjor, og da hun pådro seg et nytt brudd samme sted i Simac Ladies Tour i slutten av august.

– Det er usikkert på om det er på akkurat samme sted, men det er det spesialisten tror. Jeg skal operere i morgen og han tror ikke det grodde sterkt nok sist siden det brekte på nytt, og at det heller ikke vil gro bra nå – siden det er tredje gang, om jeg ikke får en plate, sier Andersen.

Hun forteller at hun visste med en gang at det hadde røket på nytt, da hun gikk ned i velt tidlig i rittet.

– Det var egentlig som en hvilken som helst annen rittkrasj, egentlig. Jeg lå i topp 20 på en smal vei. Velten startet på høyre side og jeg trodde jeg kom meg igjennom, men så veltet de over meg. Jeg havnet på ryggen og så en rytter på vei over meg og så havnet vi nedi grøfta. Jeg er usikker på om jeg knekte den idet jeg traff bakken eller grøfta, sier hun.

Mister store ritt

Timingen er selvsagt fryktelig dårlig etter at Andersen viste solid form i helga som var. Sammen med lagvenninnen Maria Giulia Confalonieri reiste Uno-X-laget hjem fra Nederland med 500 UCI-poeng i lommene.

Ettersom rittene kommer tett utover andre halvdel av mars og starten av april, er nå klassikersesongen trolig over for den norske jentas del.

– Vi er sikre på at at Susanne vil komme tilbake og prestere på toppnivå snart. Vi har et strålende medisinsk apparat og en god gruppe coacher som skal støtte henne gjennom dette skadeavbrekket, sier Greenfield.

Hun skulle opprinnelig fortsette klassikersesongen med Gent-Wevelgem (26/3), Dwars door Vlaanderen (29/3), Flandern rundt (2/4) og Paris-Roubaix (8/4).

Doffen er tilbake: – Har ikke vært syk én eneste gang

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Han er tilbake igjen, Doffen. I fjor fislet sesongen ut med noen enkeltopptredener i Belgia i starten av juni.

– Jeg fikk med meg et godt resultat fra Boucles de Mayenne i slutten av mai, men samtidig sleit jeg meg igjennom hele tiden. Jeg fikk aldri noen god følelse. Så ble jeg syk på nytt i etterkant av det, og fikk egentlig aldri til god trening over tid, sier Kristoffer Halvorsen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Inn i det nye kalenderåret ser alt så meget bedre ut. Foran 2022-sesongen lå han slått ut av sykdom i jula, og testet deretter positivt på COVID-19 i etterkant av den franske sesongåpningen.

Spol ett år fram i tida, og pipa har fått en helt annen lyd:

– Nå er det veldig bra. Jeg har ikke vært syk én eneste gang, utbryter Doffen.

Det ser man også på resultatlistene. Med unntak av at han sto av Le Samyn, har han fullført 14 av 15 rittdager og alt fått to etapperitt i beltet.

Under Grand Prix Criquelion tok han steget opp på podiet sammen med Milan Menten og Sam Welsford. Det var første gang siden andreplassen i Boucles de Mayenne.

Treneren beholder roen

De tettest på ham, blant andre trener Espen Aareskjold, er betinget optimist foran det som skal skje i Belgia de kommende uker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PLEIER Å VÆRE GOD I MARS: Kristoffer Halvorsen har ofte vært i godt slag rundt disse tider av året. Denne gangen kommer han helt frisk ut av en god periode med vintertrening, og fulgte Sam Welsford helt inn til streken under GP Criquielion nylig. FOTO: Gaëtan Flamme, Sportspic Agency/Uno-X Pro Cycling

På vei inn i «Halvorsen-uka», der han tidligere har notert seg for 2.-plass i Nokere Koerse og ved tre ganger har stått på podiet i Bredene Koksijde Classic (han vant rittet tilbake i 2017), strekker Aareskjold seg til å si følgende:

– Du kan skrive at jeg ikke har sett ham mer stabil i treningsarbeidet så lenge vi har samarbeidet.

Det samarbeidet strekker seg for øvrig tilbake til høsten 2020.

– Hvilke ambisjoner har du foran rittrekken som venter?

– Når kroppen spiller på lag og ting flyter litt, da er målet å kjøre inn noen gode resultater. Det er det som er viktig og det er det som er gøy. Det er jo derfor vi holder på med der, sier han.

– Viktig for hele laget

Uno-X Pro Cycling Team har kommet godt i gang denne sesongen. Det er det liten tvil om.

Alexander Kristoff åpnet kontoen sin i Algarve, og var i tillegg nære på i Almería. Søren Wærenskjold vant i Saudi-Arabia, og har vist fram sin klasse som opptrekker.

I Paris-Nice nylig uteble etapperesultatene, men laget fikk likevel vist seg fram ved å kjøre inn klatretrøya for Jonas Gregaard. I sum er det ganske mange grønne piler rundt konseptet, og de er nødt til å ta med seg triumfene som materialiserer seg langs landeveien. Det har også Kristoff påpekt overfor Sykkelmagasinet Gruppetto tidligere i sesongen.

– Jeg tror det er viktig for hele laget at man får inn noen resultater tidlig. Det gjør noe med selvtilliten, påpeker Halvorsen.

Studerer Kristoff på nært hold

Når tema penser inn på Alexander Kristoff, snakker han seg varm. Kanskje fordi han er litt lei fokus mot selv og – den siste tiden – mangelen på egne prestasjoner.

– Det viktigste med å få Alex inn på laget, er rutinen og standingen han har. Jeg tror alle har lyst til å få gode resultater i hvert løp han starter. Det er målet, sier Halvorsen.

– Hans inntreden, tar det litt press av dine skuldre?

– Press og press … Det handler jo mest om å få inn gode resultater, og ja – han tar nok av litt av den byrden. Han har jo også startet rimelig bra.

– Du nevnte standingen hans, hva tenkte du på da?

– Først og fremst så er han knallhard i hodet. Det er egentlig, det. Selv om han er syk og sånt, så stiller han opp i løp med antibiotika i kroppen og alt mulig. Man legger merke til hvorfor han har fått resultatene han har fått. Han er et vanvittig arbeidsjern.

– Det sitter vel en ganske bra vinnerskalle på deg og?

– Ja, det gjør det. Men jeg tror nesten ikke jeg hadde syklet løp med antibiotika i kroppen og nesten med feber. Men jeg merker at det er veldig positivt at han har kommet inn. Det utgjør en stor forskjell i en gruppe med såpass mange unge ryttere.

Sikter seg inn mot Gent-Wevelgem

Mens Kristoff hviler ut i etterkant av Paris-Nice (og for en gangs skyld står over Milano-Sanremo der Uno-X ikke er invitert), så skal Halvorsen i aksjon under Nokere Koerse onsdag og Bredene Koksijde Classic to dager senere.

Deretter fortsetter det med Brugge-De Panne og Gent-Wevelgem fram mot Flandern rundt og Paris-Roubaix. I hvert fall for Doffens del. Så ser han for seg å gjøre en jobb for Stavanger-mannen litt senere ut i klassikerne.

– Jeg kommer til å stå over E3 Saxo Bank Classic, og så ser vi an litt hva vi gjør med Flandern rundt og Paris-Roubaix. Jeg tror jeg skal kjøre noen av dem, men det er også litt harde ritt for min del. Kanskje kan jeg være litt hjelperytter for Alex.

Tour de France-drømmen

Etter vårklassikerne er planen foreløpig ikke lagt. Men ett ritt ligger allerede og glimrer i det fjerne.

– Når det gjelder Tour de France handler det kun om én ting: At man sykler såpass bra at man blir tatt ut. Man får ta det litt som det kommer. Det er utrolig stort for hele laget og i tillegg et viktig ritt for merkevaren vår. Det er vanvittig eksponering i sykkelsporten, men veldig mye av det stammer fra det løpet der.

– Du sitter selv på utgående kontrakt. Er planen å forlenge oppholdet i Uno-X med noen år?

– Jeg har ikke tenkt på det. Uno-X er et fantastisk lag og jeg trives veldig godt. Jeg synes konseptet tar steg for steg og det er egentlig så bra som det kan få blitt. Jeg fokuserer på å sykle fortest mulig å få flest mulig gode plasseringer, så får vi ta de greiene der etter hvert, avslutter Doffen.

La inn varmeøkter og snudde døgnet – så kom kontrabeskjeden

Posted on by Jarle

Mads Leander Fredriksen

Alder: 20 år

Fra: Drammen

Ryttertype: Klatrer

Lag: Global 6 Pro Cycling Team

Lagets base: New Zealand

Satser fra: Drammen

Etter at han meldte overgang til Fana IL Sykkel, ble Mads Leander Fredriksen sendt på ritt i Ungarn med lagkameratene sine. Den sjansen benyttet 20-åringen fra Drammen godt.

Den målbevisste klatreren kom nemlig i snakk med opptil flere utenlandske kontinentallag, og – ettersom det ikke var noen større hindring enn å spasere rundt blant campere og følgebiler, passet han på å selge seg selv godt inn når han først hadde muligheten.

På vei ut av systemet hos NTG i Bærum, innså Fredriksen nemlig at Norge ikke var en blivende plass for en rytter med hans egenskaper.

– Da jeg var på et ritt i Ungarn kom jeg i kontakt med et annet lag fra New Zealand, Black Spoke. Jeg gikk bare bort og snakket med dem og holdt litt kontakt uten å gjøre noe stort ut av det. Jeg snakket også med noen andre lag. Da slutten av september/oktober kom, tok jeg kontakt med flere lag for å prøve å få en kontrakt på kontinentalnivået i år. Da sendte jeg en mail til blant andre Global 6 Cycling. Det er ikke noe de har fortalt meg, men jeg har en mistanke om kanskje Black Spoke og Global 6 har konferert litt sammen. Jeg tenker i hvert fall at det hjalp til med å få i stand kontrakten jeg har fått nå, sier han.

– Veldig internasjonalt lag

Han forteller at han jobbet mye opp mot nettverket sitt utover høsten. Det var dermed en svært lykkelig kar Sykkelmagasinet Gruppetto møtte i Drammen tidligere denne måneden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Hvorfor forlater så mange talenter norsk sykkelsport?

Den 7. februar kom nemlig meldingen om at han hadde underskrevet for Global 6 Pro Cycling, en satsing bygget opp av James Mitri som ønsker å forene ryttere fra de seks kontinentene Eurasia, Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika, Antarktika og Australia.

– Global 6 er et veldig internasjonalt lag. De skal ha en rytter fra hvert av de seks kontinentene. Jeg er rytteren de ønsker å ha fra Norge. Det er et veldig ambisiøst lag med store fremtidsplaner med å komme seg opp i sykkelverden og bli et godt, internasjonalt lag.

Fredriksen får nå muligheten på lag med ryttere fra Brazil, Japan, Luxembourg, Frankrike, Sør-Afrika, New Zealand, Spania, Polen og Irland.

– Jo lengre og hardere, jo bedre

Norge har mye fjell og kuperte veier, men verken den norske rittkalenderen eller kalenderen de fleste lagene som også prøver seg i utlandet, ligger spesielt godt til rendyrkete klatrere. Det er også en av grunnene til Fredriksen ønsket å komme seg ut nå.

– Jeg er åpenbart en klatrer. Jo lengre og hardere det er, jo bedre føler jeg at jeg blir. Det er ofte sånn at på de lengste etappene og de hardeste rittene jeg føler at jeg har en større fordel enn mange har tidlig på etappene. Jeg er veldig utholdende og klarer å ligge på høy watt lenge uten å sprekke helt, men heller bli liggende å male.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GÅR EGNE VEIER: Mads Leander Fredriksen har fokus på de små detaljene for å få det meste ut av potensialet sitt. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Hvor vanskelig er det for en klatrer å vise seg fram i de norske rittene og i de rittene norske lag pleier å sykle? og hvor fornøyd er du da med at du klarte å lande en kontrakt omtrent på egenhånd?

– Det er jo litt derfor jeg har en kontrakt og det er litt av den store drivkraften til at jeg jobbet med det. Jeg følte at jeg ikke fikk vist fram potensialet jeg har i de lange klatringene i Norge. Du har selvsagt Tour te Fjells som er kjempebra, men utenom det følte jeg at jeg ikke fikk vist fram de beste egenskapene mine som rytter. Å komme på et lag der jeg kan kjøre de lengste bakkene og de skikkelig harde fjellene for min del er noe som er veldig bra. Ikke bare hvor bra jeg er nå, men også for å få fram potensialet mitt senere.

Hvordan blir nivået?

Sykkelmagasinet Gruppetto har den siste tiden satt fokus på den stadig økende rytterflukten fra norsk sykkelsport. Rytterne forteller selv at de ønsker seg bedre internasjonal matching, og mener den norske rittkalenderen blir for stusselig i et større perspektiv.

Men hvordan tenker de som kommer seg igjennom det internasjonale nåløyet. Kommer de selv til å gjøre retur til for eksempel norgescupen i løpet av sesongen?

– Foreløpig har ikke jeg noen klar plan om jeg skal det eller ikke. Dersom jeg og laget har en åpning for det, er jeg positivt til å gjøre det. Jeg tenker at det er viktig å bidra til den også slik at man opprettholder nivået også for rytterne som ikke er på kontinentallagene.

Bortkastet varmetrening og snudd døgnrytme

Fredriksen skulle for øvrig gjøre unna sesongdebuten i Malaysia, men så kom dukket det brått opp en kontrabeskjed:

– Det viste seg at arrangøren fikk litt problemer, og at rittet derfor ble flyttet til mai. Så akkurat nå vet jeg ikke helt hvor jeg sesongåpner, sier han.

I forkant hadde 20-åringen gått grundig til verks. Han hadde lagt inn varmetrening i forkant og snudd døgnet. Alt viste seg å være bortkastet da arrangøren valgte å fremskyve datoen.

For et halvt år siden lurte han på om han kunne sykle igjen

Posted on by Jarle

– Jeg visste at jeg var i god form og slike ting. Men tre seirer på rappen og andreplass fra det første løpet, der jeg tapte spurten. Det har vært i overkant. Jeg har kjent på en god følelse gjennom vinteren, og det er en stund siden jeg har kjent på det. Endelig var kroppen tilbake etter at jeg har fått trent godt over tid, sier Daniel Årnes til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Det ligger mye motgang og visdom i de ordene der. For fem år siden gjorde Årnes som i helga: Han angrep fra spiss av feltet og holdt unna for den jagende bølingen hele veien inn under juniorutgaven av Flandern rundt.

Da var han 17 år gammel. I juni fyller han 23 år. Det er snart seks år siden, og i sykkelverdenen utgjør de årene en enorm forskjell:

– Hadde jeg vært førsteårs eller andreårs i U23-klassen, hadde folk vært på med en gang. Det er bare sånn det er. Det er slik det fungerer. For meg i realiteten at jeg sykler et par ritt i utlandet i året. Ellers blir det stort sett å konkurrere i Norge. Jeg føler meg ung selv, men føler samtidig kanskje at andre tenker at «han er ikke en gang innenfor U23-klassen lengre», og at lagene dermed setter enda høyere krav. Det er jo også forståelig, sier han.

«Catch me if you can»

Søndag gikk han solo inn til seier i Ichtegem i et ritt med kategorisering 1.12A. Det betyr at kontinentalryttere kunne starte, og at det dermed var bedre startfelt enn de to rittene gutten fra Sandnessjøen vant i Haringe og Templeuve dagene i forkant. Belgia er en av verdens aller beste sykkelnasjoner, og det er massevis av ritt man kan slenge seg med i. Det er aldri enkelt å vinne sykkelritt, og Årnes er i tillegg nødt til å gjøre det på den ’harde måten’:

– Det var soloseirer alle tre, bekrefter Årnes overfor Sykkelmagasinet Gruppetto.

– På onsdag kjørte jeg av gårde i et brudd med en annen belgier og Øyvind Brekke Fløtten og Magnus Sørbø fra Ringerike. Jeg klarte å støte meg unna på den siste runden og holdt unna alene til mål. På lørdag var det seks stykker i bruddet og kjørte ifra med halvannen kilometer igjen. I går var det jeg og en annen (Kenneth Verstegen – EFC – L&R Van Mossel) som kjørte unna. Det var han som ble nummer to dagen i forveien og, så jeg visste han var en bra rytter. Han sa tidlig ifra at han ville være fornøyd med andreplassen, så det ble litt sånn at jeg tok de tyngste føringene i motvindspartiene og så hjalp han til der det gikk litt lettere. De sprakk opp bak også, så det var ingen som klarte å kjøre oss. Og han holdt sitt ord mot slutten, så det var helt greit det, forteller han.

Korona og sykdomsopphold

22-åringen fra Sandnessjøen har base i Koekelaere i West-Flandern, og han investerer nå i et månedslagt opphold for å sikre seg gode forberedelser inn mot den kommende sesongen.

At han skulle åpne 2023 såpass forrykende, var det ikke mange enn ham selv som kunne spå. Etter triumfen i Flandern rundt som junior, har karrieren til KCK-rytteren vært en lang berg- og dalbane-reise. I to sesonger slet han med en skade bak i låret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SEIER: Det har blitt tre av dem på fem dager for Daniel Årnes, som gjorde unna en uvanlig tung høstsesong – selv til ham å være. FOTO: Martine Verfaillie

På sensommeren i fjor pådro han seg korona-virus, noe som til slutt gjorde at kroppen gikk i fullt forsvarsmodus og han ble lagt inn på smittvernsavdelinga på Ahus.

– De trodde først det kunne dreie seg om apekopper, sier han.

– Det startet som et vanlig korona-forløp, og det kjentes ut som det var i ferd med å gå over. Så bråvåknet jeg en morgen og var helt hoven i leppa. Den vokste seg enda større og hadde store vannblemmer. Det klødde i øynene og jeg fikk utslett på kroppen.

Med førti graders kroppstemperatur ble han tatt med til legevakta og deretter sendt rett til akuttmottaket på Ahus:

– Det var rett og slett en immunreaksjon i etterkant av korona-sykdom. Vi har vel ikke helt kommet til bunns i det, men trolig er det kombinasjonen av at kroppen blir nedbrutt av all treningen og så kommer en kraftig motreaksjon selv om viruset egentlig var på vei ut av kroppen.

Årnes: – Var veldig i tvil

Først i desember var han tilbake i full trening, og gjorde nok noe med forventningene inn mot årets sesong.

– Jeg var veldig i tvil, og tenkte vel at starten av sesongen alt var kjørt. Jeg innså at dette kom til å ta en del tid. Alt var tungt. Bare å reise seg fra senga og stå opp var tungt. I starten var det ekstremt vondt, og jeg fikk i meg intravenøs næring fordi jeg ikke orket å spise noe. Du er så sliten av du ikke får sove og det er bare vondt. Men så kommer du deg igjennom dag for dag og håper at det snart skal bli litt bedre. Etter hvert merket jeg at kroppen jobbet i riktig retning. Da jeg ble skrevet ut og kunne reise hjem, var det godt bare å sitte og se på TV. Det er sånn små ting man glemmer litt av. I den perioden tenkte jeg veldig lite på sykling. Jeg visste jo egentlig ikke om kunne fortsette karrieren min.

Han tror det faktum at han faktisk klarte å holde seg i ro i den perioden, er noe han høster frukter av nå.

– Jeg måtte rett og slett bruke litt tid på å se hvordan kroppen reagerte, ellers hadde jeg blitt helt knekt. Men jeg tror det bidra til å gjøre meg enda mer sulten. Jeg hadde ekstremt lyst til å komme tilbake igjen, men jeg måtte ta det steg for steg. I starten gikk jeg turer med hunden vår. Det var en periode der jeg jobbet mye med det mentale, og da jeg endelig kunne begynne å trene igjen var hodet på rett plass, forteller han.

Håper å vekke interessen

Sammen med to kompiser skal ha nå bli værende i Koekelaere til KCK kommer ned til sitt andre treningsopphold i Belgia for året. Totalt blir han værende i fire uker. Deretter er målet å vise seg fram i de få mulighetene som er for en overårig rytter på den norske rittkalenderen.

– Hovedmålet mitt nå er den norske UCI-åpningen på Ringerike, og så får man egentlig bare se hvilke muligheter som dukker opp etter det, sier han.

– Vi har en del norske ryttere som sykler for belgiske klubblag etter hvert. Er det en mulig løsning for din del etter at du har åpnet året såpass bra?

– Målet mitt var å komme ned her og gjøre mitt til at folk følger litt med på meg utover, og i hvert fall har navnet mitt på tunga. Å vinne tre løp på rad er ikke enkelt, i hvert fall ikke på den måten jeg gjorde det på. Samtidig vet man at man må prestere i de litt større løpene som kommer senere. Det er nøkkelen til å få sjansen på et enda høyere nivå. Jeg vet det prates litt rundt omkring allerede, og håper jo jeg får sjansen til å vise hva man er god for. Om det blir for et belgisk lag eller noen annet får man bare se på. Det må være noe som føles riktig. Jeg har lagt en plan med KCK, og så får jeg gjøre det beste ut av det rittprogrammet vi har hjemme i Norge, sier han.

Er nødt til å velge

Hjemme i Kristiansand trener han innimellom med Stian Fredheim og Søren Wærenskjold i Uno-X Pro Cycling Team. De to sørlendingene lever i en helt annen verden enn Årnes, og får ekstremt god matching både i treningshverdagen – men spesielt via et internasjonalt rittprogram.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOE FOLK RUNDT SEG: Daniel Årnes takker familien, treneren og KCK for at han igjen er tilbake på akseptabelt nivå. FOTO: Martine Verfaillie

Rammebetingelsene gjør at Årnes er nødt til å velge bort enkelte deler av sesongen for å gjøre det spesielt godt der det gjelder – slik han blant annet fikk til under NM-tempoen i Evje for halvannet år siden. I den grad sjokk kanskje brukes litt ofte innenfor sportsjournalistikken, var det kanskje passende da han klokken inn kun fire sekunder bak NM-bronsen til Andreas Leknessund. Senere det året fikk han også sykle U23-VM i tempo sammen med Wærenskjold.

– Det var en av de gangene jeg måtte ta et valg. Jeg visste at jeg ikke kom til å kjøre nok ritt til å bygge form i løpet av sesongen, så jeg fant ut at der jeg kunne få til noe var på tempo, så da trente jeg mye på det. Jeg skulle jo ønske at det gikk bedre i VM (Årnes kom på 36.-plass, vår anm.), men grunnlaget var ikke helt der for å takle det slik som Søren gjorde. Han er selvsagt en bedre rytter enn meg, men han har også grunnformen i bunnen hele sesongen, mens jeg svinger mye mer i prestasjonene, sier han.

– Hvor lenge kan du holde på å satse slik ut av egen lomme i samarbeid med KCK?

– Man må nok bare kjenne litt på det selv. Har du ikke motivasjon til å reise ned til Belgia en måned og gjøre jobben som kreves, må man heller tenke på å finne på noe annet. Man lever bare én gang, og jeg tenker at jobb og studier kan man alltids begynne på senere og gi seg bare fordi man føler at man må det. Så lenge man får det til å gå rundt, er det bare å gyve løs, mener han.

I midten av mars 2023 er i hvert fall Daniel Årnes fornøyd med at han fremdeles er landeveissyklist:

– Jeg kunne ha gitt opp mange ganger i løpet av de siste årene om jeg ikke hadde vært skikkelig motivert og virkelig ville dette. Det må bety noe det også, avslutter Årnes.

Marius tok 20 seirer i 2022 – nå venter drømmesjansen

Posted on by Jarle

Marius Innhaug Dahl
Alder: 16 år
Fra: Tønsberg
Lag: AG2R Citroën U19 Team
Ryttertype: Spurter
Lagets base: Voiron, Frankrike
Satser fra: Tønsberg/WANG

Med bakgrunn fra vinteridrett, først og fremst skøyteløp men også fra langrennssporet, er det vel passende at Marius Innhaug Dahl fikk tidligere skøyteløper Reidar Borgersen som sin trener hos WANG Toppidrett i Tønsberg.

– Han har jo gjort veldig mye bra resultater og er veldig lovende. En allsidig gutt. Han har gått litt på skøyter og, sier Borgersen til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Hva tenker du om at han kaster seg ut i AG2R-systemet som 16-åring?

– Uten å vite noe særlig om juniorlaget til AG2R, så tror jeg det er en god mulighet for ham. Og så skal vi rundt ham her hjemme (klubb/skole) sammen med AG2R bidra til at han får den matchinga han trenger for å utvikle seg i årene som kommer.

Lagt merke til av fransk storlag

16-åringen har 44:44 i personlig rekord på 500 meter, men utover blir det nok mindre snakk om siste indre og istid for vestfoldingen. Etter at han begynte å plukke med seg resultater tidlig i sesongen, tok det ikke langt tid før interessen fra utlandet meldte seg.

– Det gikk egentlig ganske fort. Jeg fikk en melding fra laget via Instagram underveis i U6 Cycle Tour. De hadde sett på profilen min og sett at jeg gjorde det ganske bra både i løpet av våren og sommeren. Jeg fikk forespørsel om vi kunne ta en prat, deretter hadde vi en videosamtale der de viste fram litt hvordan de holdt på og satsingen var bygget opp, forteller Marius Innhaug Dahl til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Med tanke på hans unge alder er det pappa Carl-Erik som bistår ham i forhandlinger med interesserte lag. Alt i fjor høst var han med det franske laget på samling i Alpene og har i år gjort unna treningsleir i Spania.

– Hva endrer seg mest for deg etter at du har skrevet under en avtale med Ag2r Citroën U19?

– Det største betydningen er at jeg får kjøre mer ritt i utlandet. Jeg får rett og slett bedre matching og mer erfaring fra utlandet. Jeg kommer til å delta på samlinger i regi av laget både om vinteren og om sommeren. Og så går jeg første året på WANG Toppidrett med Reidar Borgersen og Atle Pedersen som trenere, sier han.

Se video fra samlinga til Ag2r Citroën U19 her:

20 seirer i 2022!

Ag2r har sin base i Voiron der service course med alt av utstyr blir lagret. Innhaug Dahl kommer ikke til å tilbringe spesielt mye tid der, men vil hovedsakelig bo og trene hjemme i Tønsberg når han ikke er opptatt med ritt eller samlinger.

I Tønsberg CK er en han del av et miljø som blant annet har sendt Jon Rye-Johnsen til CC Etupes og duoen Anton Stensby og Cedrik Bakke Christophersen til Team Coop-Repsol den siste tiden. Marius har selskap av tvillingbroren Sander i klubben, og i tillegg har Andreas Flaaten kjørt inn gode resultater i gutteklassen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKØYTEBAKGRUNN: Som trener Reidar Borgersen, har Marius Innhaug Dahl tatt steget over fra skøyteisen til sykkelsporten.

– Jeg og Andreas konkurrerer mye. Vi er gode kompiser og bor rett ved hverandre. Han kjører bra, men det er ikke alltid han har fått full uttelling for arbeidet han har lagt ned, sier Innhaug Dahl.

Selv fikk han en gullkantet sesong i fjor. Totalt stoppet seierskontoen fra 20, og han vant blant annet kongeetappen under Youth Tour i Roskilde etter å ha kjørt solo de siste fire milene. Han er best kjent for spurtferdighetene sine, noe som også forklarer hvorfor han vinner såpass mange ritt:

– Fjorårssesongen var over all forventning, egentlig. Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle gjøre det så bra. Det er høy nivå på rittene i Danmark, så jeg er godt fornøyd resultatene fra blant annet Roskilde Youth Tour og Randers Bike Week.

Han ble i tillegg ungdomsmester i tempo og tok sølv på fellesstarten. I løpet av året vant han blant annet også Grenland Petit Prix, U6 Cycle Tour og Rogaland 3 etappers.

Reality check i Alpene

Innhaug Dahl har en offensiv innstilling på sykkelen, men har også en avslutning han kan stole på mot slutten. Han innrømmer at møtet med de franske Alpene i fjor høst kanskje ikke ble helt slik han hadde sett for seg:

– Nei, jeg liker jo å si at jeg kan gjøre det meste, men jeg sliter litt mer nå bakkene blir ti-femten-tjue minutter lange. Jeg fikk meg en liten reality-check i Alpene, for å si det sånn.

– Vi i Sykkelmagasinet Gruppetto har valgt å fokusere på at det er så mange unge ryttere som ser ut til å ønske seg bort fra norsk sykkelsport, og heller prøve lykken i utlandet. Hva tenker du om en slik utvikling?

– Jeg kan bare snakke for min egen del. Jeg er såpass ung fremdeles at jeg egentlig bare har landslaget som gir meg muligheten til å sykle UCI-ritt. Nå får jeg mye mer erfaring enn andre ryttere på min alder. Det tror jeg vil gjøre det lettere for meg. Jeg har valgt å kaste meg ut i det, i stedet for å forholde meg til kun å sykle for Tønsberg eller eventuelt juniorlandslaget. Jeg vil tro noen av rytterne som er første års senior tenker litt det samme: Kun å konkurrere i Norgescupen er ikke bra nok. Sykkelsporten utvikler seg veldig på det punktet her. Før slo man nok igjennom da man var litt eldre, men jeg er helt sikker på at nivået er høyere nå enn det var for noen år siden, sier Innhaug Dahl.

– Er det også noe med at resultatene dine blir mer lagt merke til om det foregår utenfor Norges grenser?

– Jeg tror nok det. Jeg tror ikke storlagene nødvendigvis får med seg hva du presterer hjemme i norgescupen. Så da er fort Nations Cup utstillingsvinduet. Dersom du ikke hevder deg der, tror jeg det skal veldig mye til før noen ender opp med å signere deg.

– Hvordan ser framtidsdrømmen din ut?

– Først dreier det seg om å hevde seg bra som junior internasjonalt. Deretter å komme seg inn på et utviklingslag. Jeg tror det er tøft å gå rett ut i WorldTour som eliterytter, så planen er først og hevde seg og deretter komme inn på et godt lag slik at man takler overgangen fra U23 til senior på en god måte. I løpet av karrieren har jeg veldig lyst til å gjøre det bra i enten Flandern rundt eller Paris-Roubaix, og VM selvsagt.