Sven Erik Bystrøm Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Sven Erik Bystrøm

– Kunne ikke sett for meg et bedre scenario enn dette

Posted on by Jarle

(Sykkelmagainet Gruppetto): I forkant var det snakket mest om Tadej Pogacar og Wout van Aert, men da monumentklassikeren Milano-Sanremo skulle konkluderes, var det en annen rytter som ville ha et ord med i laget.

Etter et øyensynlig skuffende Tirreno-Adriatico, hadde Mathieu var der Poel likevel godt med trøkk i beina over ryggen av Poggio. I en sving, i det skiltet som markerer den ikoniske stigningen dukket opp på høyre side, dro nederlenderen til og klarte å slite seg løs fra Tadej Pogacar, Filippo Ganna og Wout van Aert.

Av de tre andre, var det kanskje mest overraskende at Ganna hang med. Italieneren bidro til å nøytralisere angrepet til Pogacar litt tidligere i bakken. At de to klassikerstjernene van Aert og van der Poel hang på – var egentlig ikke mer enn man hadde forventet.

Økte ledelsen på vei nedover

van Aert hang med hodet da hans nemesis fra cyclocrossbanen la inn angrepet sitt. Da de to andre heller ikke hadde noe å svare med, fikk 28-åringen luka han ønsket på vei nedover mot Casino-byen. Nedover den lumske utforkjøringen maktet han også å øke forspranget bakover.

Ut på flata, med 2,3 kilometer igjen til mål, samarbeidet de noe motvillig i gruppa bak. Men det likevel for sent. Alpecin-Fenix-rytteren holdt unna hele veien inn til mål, og kopierte dermed seieren til bestefar Raymond Poulidor fra 1961.

– Jeg kunne ikke ha sett for meg et bedre scenario enn dette. Jeg følte at beina var gode over Cipressa, sa Van der Poel etterpå.

– Jeg visste at jeg ønsket å gjøre et sent angrep på Poggio, og klarte å skape en luke tilbake til van Aert og Pogacar, fortalte han i et intervju vist på Discovery etterpå.

Slik gikk det til:

Starten var flyttet bort fra sentrum av Milano og vakre Catelle Sforzesco til fordel for Abbiategrasso. Rittet var likevel Milano-Sanremo, og selv om feltet ble holdt igjen en kort stund ved kilometer 0 – kom 175 ryttere seg trygt av gårde.

Blant dem kun to nordmann i dag: Sven Erik Bystrøm i aksjon for Intermarché-Cirus Wanty og Markus Hoelgaard for Trek-Segafredo. RCS Sport og Uno-X har ikke vært så veldig interessert i hverandre foreløpig, noe som gjør at det norske laget heller ikke ble innvilget invitasjon til rittet.

Det ble tidlig klart at Jayco-AlUla, Bardiani og Eolo Kometa var interessert i å preget bruddet. Da syv mann slet seg løs etter at Alessandro Tonelli (Green Project Bardiani) og Mirco Maestri (Eolo Kometa) hadde åpnet showet, ble det til slutt ni mann som skulle vise fram trøyene der framme på vei ned mot kysten av Liguria og vakre Sanremo.

Tonelli og Mastri fikk selskap av Samuele Zoccarato (Bardiani), Alexandre Blamer og Jan Maas (Jayco AlUla), Samuele Rivi (Eolo Kometa), Alois Charrin (Tudor), Negasi Haylu (Q36,5) og Aleksandr Riabushenko (Astana).

Selv om feltet sa seg fornøyde med denne komposisjonen, fikk de heller lite slingringsmonn. Avstanden opp ble nemlig holdt under fire minutter av feltet som ble styrt av Trek-Segafredo, Jumbo-Visma og Alpecin-Fenix.

Trøbbel for Alaphilippe

Ferden mot Sanremo handler først og fremst om distanse og slitasje, derfor er også mesteparten av dramatikken pakket sammen i den siste tredelen av de 294 kilometerne.

Da feltet nærmet seg Turchino gikk den velt på halen av feltet. Julian Alaphilippe (vinner av 2019-utgaven av rittet) var blant de som ble hindret, men franskmannen hadde små problemer med å kjøre seg opp til feltet igjen.

Milano-Sanremo går for å være monumentet som er det enkleste å sykle, men likevel det vanskeligste å vinne. «Spurternes klassiker» har da også begynt å bli litt vannet ut, etter at ryttere som nettopp Alaphilippe, Wout van Aert og Tadej Pogacar har begynt å dominere dem. Sloveneren og hans UAE-mannskap satte opp et voldsomt trøkk over Cipressa i fjor.

På vei inn mot tre capi og litt over seks mil igjen av monumentet, begynte tempoet for alvor å tilta i spiss av feltet. Jan Tratnik, en viktig bidragsyter bak triumfen til Matej Mohoric i 2022, tok feil side av en rundkjøring, og endte opp bakerst på rekka. 33-åringen har siden meldt overgang til Jumbo-Visma, og fikk nå en lang vei opp for å yte service til van Aert foran starten på finalen.

Bennett i asfalten

Over Capo Mele – med rundt fem mil igjen til Sanremo – var det ikke mer enn minuttet igjen opp til bruddet. Alois Charrin (Tudor Pro Cycling) var den første som kapitulerte.

På vei opp til Capo Berta begynte de første rytterne å slippe også i hovedfeltet. Blant dem 2009-vinner, Mark Cavendish.

Med 33 kilometer igjen gikk det en stygg velt, da Sam Bennett hektet sykkelen sin i et sykkelstativ langs veien. Sammen med den irske spurteren gikk Cesare Benadetti ned, samt Pavel Bittner og Matthew Dinham fra Team DSM.

I posisjoneringskampen inn mot Cipressa, gikk så Jan Tratnik ned. I det samme momentet, måtte også Michal Kwiatkowski klikke ut av pedalen.

UAE startet hardkjøret

Med 27 kilometer igjen ble bruddet hentet inn, omtrent på slaget idet hovedfeltet tok fatt på Cipressa. Luke Rowe lå selvsagt i spiss av feltet. Caleb Ewan (Lotto-Dstny) var en annen som lå langt framme på rekka sammen med en hjelper.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOK ALT ANSVAR: Tim Wellens gjorde et solid opptrekk for Tadej Pogacar på Poggio. Sloveneren ga alt han hadde i spiss av feltet, men klarte ikke å riste av seg Wout van Aert og Mathieu van der Poel. FOTO: Nico Vereecken/PNi/SprintCyclingAgency

En kilometer lenger opp i åsen tok UAE-laget kontroll med Diego Ulissi og Tim Wellens foran Tadej Pogacar. Matteo Trentin lå bak sloveneren, og da Felix Grosschartner dukket opp fra dypet, lå det fem UAE-ryttere i spiss av feltet.

Langt framme i feltet hadde ryttere som Alaphilippe, Van Aert, Pedersen, Van der Poel og Cort plassert seg rett i bakkant av UAE-lokomtivet. På toppen var gruppa fremdeles ganske stor, i hvert fall sammenliknet med i fjor da kun 25-30 mann satt igjen til foten av Poggio. Det viste seg også at man hadde kjørt ti sekunder saktere opp Cipressa en tilfellet var i fjor.

Pogacar sprengte feltet

Nils Politt forsøkte en flyger på vei inn mot Poggio – kun 9 kilometer unna målgang i Sanremo – men ble hentet inn på vei inn dit. Fra toppen er det som kjent ikke mer enn fem kilometer igjen til målgang på Via Roma.

På Poggio tok det for alvor av da Tim Wellens tok teten med Pogacar på bakhjulet. Da sloveneren gikk til selv, var det kun van der Poel, van Aert og Filippo Ganna som kunne holde hjulet.

Van der Poel angrep så innenfor de siste 500 meterne av Poggio, og inntok utforkjøringen først. Deretter fulgte Van Aert, Ganna og Pogacar – før det var nok en luke ned til Pedersen, Kragh og Mohoric.

Kunne ikke hente van der Poel

Van der Poel økte forspranget på vei nedover, så nå måtte Pogacar, Van Aert og Ganna samarbeide hvis de ønsket å se nederlenderen igjen før mål.

Det skulle vise seg å være umulig. I stedet suste 28-åringen inn til monument-seier og kopierte samtidig bestefar Raymond Poulidor som vant Milano-Sanremo i 1961.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SOLOSEIER: For Mathieu van der Poel. FOTO: Skjermdump fra Eurosport Norge/Discovery

– Det var dette rittet jeg fokuserte på da jeg startet treningen igjen i etterkant av VM. Tirreno var ikke helt slik jeg hadde håpet på. Det var ett av rittene jeg virkelig ønsket å vinne, forklarte van der Poel.

Da han ble spurt om det var spesielt å kopiere den eneste monument-seieren til Poulidor, svarte han:

– Det var helt klart spesielt. Ikke bare fordi han vant det, men fordi det er et monument – og jeg tror det er et ritt alle ryttere ønsker å vinne, sa han. Tidligere har van der Poel vunnet Flandern rundt ved to anledninger.

Overraskelsen Ganna ble nummer to, mens Wout van Aert sikret tredjeplassen for Jumbo-Visma. Tapre Tadej Pogacar ble nummer fire.

Bak der igjen spurtet Søren Kragh inn til femteplass med Mads Pedersen på plassen bak. Neilson Powless ble sju, Matej Mohoric åtte, Anthony Turgis ni og Jasper Stuyven nummer ti. Sven Erik Bystrøm ble beste norske deltaker på 62.-plass.

Slik forklarer Bystrøm lagets suksess

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): I fjor laget vi en liknende artikkel da Jan Hirt, Alexander Kristoff og Biniam Girmay kjørte inn sine første seirer tidlig på året. Både Hirt, Kristoff, Quinten Hermans og Andrea Pasqualon har siden forlatt satsingen.

De belgiske talentene Arne Marit og Rune Herregodts er blant dem som har kommet inn, men også så langt denne sesongen virker det som om Intermarché-Circus Wanty har benyttet vinterperioden godt.

De gjorde omtrent rent bord på Mallorca med to triumfer til Kobe Gossens og nyervervelsen Rui Costa. I Australia har den franske spurteren Hugo Page vist seg fram, mens Sven Erik Bystrøm har syklet med resultatansvar på de tyngste etappene.

Fasit for haugesunderen viser 7.-plass sammenlagt i Tour Down Under, samt et sent angrep sammen med Jan Schmid under Cadel Evans Great Ocean Road Race, som ble hentet inn dypt inne i flamme rouge:

– Målet var topp ti sammenlagt under Tour Down Under, og det klarte jeg. Så jeg er godt fornøyd med det. Cadel Evans Road Race er også et løp som passer meg bra. Her var taktikken «all in»-angrep mot slutten. Jeg støtet i bakken ti kilometer før mål og ble tatt igjen med 300 meter igjen, så det holdt nesten. Når man er så nærme et godt resultatet, er det selvsagt skuffende. Men det bygger også selvtillit når man klarer å prege rittet, sier Bystrøm til Sykkelmagasinet.

– Frihet til å kjøre slik jeg vil

Hvis vi igjen blar tilbake til fjoråret, er det sikkert mange som husker at Bystrøm gikk veldig bra under 2.pro-rittet i Algarve. Også der kjørte han inn topp 10-plassering sammenlagt.

På vei inn i klassikerne ble det så veldig mye tyngre, blant annet på grunn av sykdom og farens brå bortgang.

Denne gangen la han oppkjøringen til rittene i Australia til Gran Canaria. Deretter reiste han Down Under for første gang siden 2020 med mål om å henge med i toppen.

– I Intermarché har jeg friheten til å kjøre slik jeg vil, i tillegg til at jeg får bra support med posisjonering. Da blir det lettere å prestere enn forrige gang jeg var her, da jeg ble nummer 11 sammenlagt. I tillegg måtte jeg jobbe for Diego Ulissi (andremann i sammendraget) og Jasper Philipsen i spurtene, forteller han.

Klassikerne og Giro d’Italia

31-åringen har igjen fått en kanonstart på sesongen, og reiser nå videre til Omloop Het Nieuwsblad, Strade Bianche, Tirreno-Adriatico, Milano-Sanremo, E3 Saxo Bank Classic, Gent-Wevelgem og Flandern rundt med fornyet selvtillit.

Deretter tar han seg en liten konkurransepause i påvente av Giro d’Italia.

– Jeg har fått en fri rolle i giroen med tanke på å jakte etappeseirer. I de italienske rittene og klassikerne, blir det nok litt jobbing for Biniam Girmay. Men det kan dukke opp muligheter der også.

– Dere i Intermarché-Circus Wanty har igjen åpnet sesongen forrykende. Hva tror du er årsaken til at dere kollektivt sett gjør det så bra?

– Laget har startet vanvittig bra i 2023. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn, men i mine øyne er det prioritert fokus på viktige faktorer som spiller inn. Jeg tenker på trening, laguttak, utstyr og andre valg som er nøye gjennomtenkt. Jeg følte ting var mer tilfeldig både i Katusha og UAE, lyder svaret.

Kristoff: – Minner om Amstel-løypa

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Alexander Kristoff har inntatt VM-byen Wollongong og har alt fått med seg én langkjøring (seks timer onsdag) og én intervalløkt med Anders Skaarseth, Rasmus Tiller og Sven Erik Bystrøm.

– Vi skulle egentlig vært på langtur i dag, men vi byttet om på dagene fordi det var nedbør på vei inn. Det var greie tall på dragene, så jeg føler egentlig at formen blir bedre og bedre, varsler den 35 år gamle, norske VM-kapteinen overfor Sykkelmagasinet.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

I løpet av langturen onsdag rakk han innom rundløypa i Wollongong og sløyfa som utfordrer rytterne oppover Mount Keíra. Førsteinntrykket er positivt for mannen som blant annet har fått med seg VM-sølv fra Bergen i 2017 og fjerdeplass fra Richmond to år tidligere.

– Jeg regnet med at bakkene inne på runden skulle ta rundt tre minutter. Det var litt i underkant av det, kanskje. Men den var omtrent slik det var beskrevet i forkant. Jeg er verken positivt eller negativt overrasket, sier han.

– Vegg på 18 prosent

Den første utfordringen er Dumfries Avenue (Mount Ousley) som også var del av tempotraséen der både Tobias Foss og Søren Wærenskjold opplevde å bli verdensmester. Den neste utfordringen er Ramah Avenue/Brokers Road, kalt Mount Pleasant, som egentlig er delt i to – men Kristoff regner det likevel for én og samme bakke.

– Den første av dem (Mount Ousley) er en kneik, men det regner jeg egentlig med å gli godt opp med feltet. Det er ett minutt der man står og trår litt. Så er det en kort utfor før man svinger til venstre (ut på Ramah Avenue) og der møter du veggen på 18 prosent og halvannet minutt. Deretter er det helt flatt i 4-500 meter, før du får den siste knekkeren, beskriver han.

VM-sjef Scott Sunderland benyttet seg av Berendries-bakken fra Flandern rundt, da han skulle beskrive den tøffeste delen opp Ramah Avenue.

– Minner om løypene i Amstel

I løpet av de siste dagene har forventningene om hvem som kommer til å gjøre det bra under fellesstarten natt til søndag norsk tid, vippet over på rytterne som gjør det godt under vårklassikerne Liège-Bastogne-Liège.

VM-sjefen peker ut Kristoff blant favorittene

Kristoff mener dog at løypeprofilen ikke er like tøff, selv om det selvsagt kan bli utskillelser med hardkjør tidlig.

– Jeg føler det er litt bakker slik man kjenner det fra Amstel Gold Race, egentlig. Bare at det skjer på brede veier, så da blir det vel egentlig litt lettere enn Amstel, og omtrent den samme lengden.

– Ikke like hardt som Liège med andre ord?

– Nå har ikke jeg kjørt Liège, da. Men jeg fikk kjøre Amstel Gold Race som førsteårsproff i BMC Racing. Det gikk ikke så veldig bra. Jeg ble satt inn på laget fordi det var noen andre ryttere som var ”askefast”, husker han.

Stusser over Pedersens valg

Mens Fabio Jakobsen, Jasper Philipsen, Caleb Ewan, Dylan Groenewegen og Arnaud De Lie er blant rytterne som ikke er til stede i Wollongong, synes Kristoff det merkeligste er at danske Mads Pedersen valgte å kaste inn håndkleet.

Pedersen har 79 rittdager i – mot Kristoffs 82. Og orket ikke tanken på å forlenge La Vuelta-bolken med to nye uker i Australia:

– Jeg kjenner ikke helt til grunnen til at han valgte opplegget han gjorde, men løypene her hadde passet ham godt. Kanskje det er fordi han har blitt verdensmester før og ikke bryr seg om det? undrer Kristoff.

– Er du overrasket over avgjørelsen?

– Med tanke på hvor godt han har kjørt i vueltaen, tror jeg han kunne gjort det bra her. Løypa er hard og han er god i harde løyper, sier han.

– Er det en frykt for at du selv ikke kommer til å overleve i denne traséen?

– Det er vel andre ryttere det er større sannsynlighet for at kommer til å bli verdensmester. Jeg hadde nok ikke satt penger på meg selv da denne løypa fort kan bli i hardeste laget. Men jeg synes ofte løypene blir lettere enn man hadde sett for seg i forkant. Det ble meldt at det var over 4000 høydemeter i Ponferrada, men jeg ble likevel nummer åtte der. Så jeg tror det er mulig å få til et godt resultat, selv om det er noe annet å vinne. I Ponferrada var det også folk som kom seg av gårde i forkant av feltet. Wout van Aert, Mathieu van der Poel og Tadej Pogacar er ryttere som kan stikke av på sisterunden, så de er nok favorittene i mine øyne, sier han.

– Worst case for meg

Det betyr 266,9 kilometer med overlevelse for nordmannen. I disiplin han for øvrig behersker svært godt.

Han frykter dog at noen lag vil starte hardkjøret alt under Mount Keíra-runden, som dukker opp rundt 35 kilometer inn i det rundt sju timer lange rittet.

– Det er vel litt worst case for meg, egentlig. At det blir hardt fra den lange bakken i starten og hele veien inn. Det var vel omtrent det som skjedde under VM i fjor, at de kjørte ifra tidlig og at det aldri samlet seg helt igjen.

På start vil det norske seksmannslaget i utgangspunktet kjøre for Stavanger-mannens sjanser.

– Planen vår er ganske åpenbar. Det er Alexander Kristoff som er plan A. Han har vist gang på gang i lange løp at han fortjener støtte rundt seg. Men Alexander har også vært tydelig på at han ikke trenger at fem mann sitter og venter på ham. Derfor har vi andre ryttere som kan prøve lykken i litt tidligere grupper, sier Kurt Asle Arvesen til Sykkelmagasinet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPTIMIST TROSS ALT: Alexander Kristoff mener det er mulig for ham å sikre Norge et toppresultat i Australia. – Men vi har også andre muligheter, legger han til. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Slik vurderes de norske mulighetene

Mens Anders Skarseth trolig vil være opptatt med posisjonering av lagkapteinen, kan Tobias Foss, Andreas Leknessund eller Rasmus Tiller få mer handlingsrom mot slutten av rittet.

Kristoff innser at han i stor grad må stole på seg selv, eventuelt surfe på hjelpere fra andre lag mot slutten.

– Jeg tror vi er nødt til å kjøre med litt åpne kort. Det blir for dumt bare å satse på meg så gode ryttere på laget. Det koster ikke mye å ha folk ute i tidlige brudd, og da kan også vi bak senke skulderne. Det er ikke sånn at alle skal i brudd, men det vil være positivt for oss å ha ryttere som er med i løpet. Norge skal kjøre inn best mulig resultat, og det trenger ikke være meg som skal gjøre det. Jeg kan klare meg med én mann hvis det skulle samle seg mot slutten, og det vil heller ikke være opp til oss å samle det når det sprekker opp på sisterunden, sier Kristoff.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+)

Dødsruten i Pyreneene

– Hvordan vurderer du muligheten for det norske laget i en slik løype?

– Vi har et veldig godt og balansert lag. Det er det ingen tvil om. Vi har muligheter i forskjellige scenarioer underveis. Andreas Leknessund viste under Arctic Race hvor god han er når han kommer seg av gårde. Får vi han foran der vet vi hva han kan prestere. Tobias Foss er i bra form og klatrer godt. Han kan klare å henge seg på de beste når de angriper. Det kan kanskje Sven (Erik Bystrøm). Anders (Skaarseth) og meg er vel dårligst til å klatre, så han for nok hovedjobben rundt meg. Rasmus Tiller er jævlig sterk i en mindre gruppe mot mål. Både han og Andreas kan være fine folk å slippe litt tidlig. Så vi har flere muligheter enn meg for å si det sånn.

– Og dine egne sjanser?

– For meg handler det mest om å bite seg med. Det dreier seg om tre minutter med bakker, og da får vi se hvor mye det er mulig å tape også. Hvis man ikke står helt stille, bør det ikke bli så mye mer enn 20 sekunder. Hvis det blir litt strekk på det og mange henger i stroppen rundt meg, kan det være mulig å samle det mot slutten. Jeg har ikke mistet troen på at jeg kan kjempe om medalje og kanskje seier hvis det samler seg litt i min retning. Det var noe liknende i Bergen, og der klarte jeg akkurat å henge med over. Det var noen som sakk av der og, før de begynte å se på hverandre og det samlet seg på nytt. Det er litt den type ritt jeg håper på, avslutter han.

PS: Kristoff har slitt med sykdom fra GP Fourmies den 11. september og fram til nå. Det dreier seg om en litt langvarig forkjølelse, men i følge hovedpersonen selv er han på bedringens vei.

Seier til Lafay på kongeetappen i Arctic Race

Posted on by Marcus Liebold

(Sykkelmagasinet:) Cofidis-rytteren Victor Lafay stormet til seier på kongeetappen av Arctic Race of Norway og overtok ledertrøya i rittet fra sin lagkamerat Axel Zingle. Dagens etappeseier var allerede den andre triumfen til det franske WorldTour-laget i rittet etter at Axel Zingle vant åpningsetappen på Mo i Rana på torsdag. Lafay, som i fjor ble tredjemann i sammendraget til Arctic Race of Norway, ga alt han hadde i finalebakken opp Skallstuggu.

– Det føles godt å vinne. Ikke så bra for beina, men det føles godt. Jeg visste at hvis jeg skulle vinne, måtte jeg angripe i den hardeste delen av bakken. Det ble svært hardt og langt mot slutten, men nå føles det bra, sa Lafay til rittarrangøren etter målgang.

Bakkefinishen førte ikke bare til et bytte av ledertrøya innad i Cofidis, også på plassene bak ble det endringer. Andre mann på etappen, franskmannen Kévin Vauquelin fra Team Arkéa Samsic, ligger nå også på en andre plass i sammendraget, mens Tour de France-etappevinneren Hugo Houle fra Israel – Premier Tech følger på tredje plassen.

BRUDDKAMERAT: Norske Håkon Aalrust kjørte aktivt på dagens 3. etappe i Arctic Race of Norway og sikret seg seks klatrepoeng. FOTO: Arctic Race of Norway.

Folkefest langs løypa

Den tredje etappen i Arctic Race of Norway førte feltet for første gang i rittets historie inn i Trøndelag og det ble ikke en hvilken som helst etappe. Kongeetappen i årets utgave av rittet ble en sykkelfest både langs og på veien. Mange tusentalls tilskuere hadde møtt opp for å heie frem rytterne på den 177,7 kilometer lange etappen fra Namsos til Skallstuggu og ble belønnet med spennende kjøring.

Etter en rekke angrep på de to første milene, som ble tilbakelagt i rekordfart, formet det seg til slutt dagens brudd som bestod av Maurice Ballerstedt fra Alpecin-Deceuninck, de to nederlenderne Tom Wirtgen fra Bingoal Pauwels Sauces WB og Taco van der Hoorn fra Intermarché – Wanty – Gobert Matériaux samt norske Håkon Aalrust fra Team Coop. Nordmannen ble nummer to på den innlagte spurten i Namdalseid etter tre mil, der han kun ble slått av tyske Ballerstedt.

Spenning opp Skallstuggu

I front av hovedfeltet kjørte Cofidis og kontrollerte tidsavstanden til bruddet, som på det meste hadde et forsprang på snaue seks minutt. Luken ble imidlertid først mindre da etter hvert også andre lag som TotalEnergies og Israel – Premier Tech begynte å ta sin del av jobben. Coop-rytteren Håkon Aalrust tok maksimalt antall poeng på to av de innlagte bakkespurtene på Skrugstad og Reinslia, mens Maurice Ballerstedt og Taco van der Hoorn delte på spurtpoengene i Levanger og Hojem.

I foten av finalebakken opp Skallstuggu ble tyskeren og nederlenderen slukt av feltet og umiddelbart startet angrepene. Nordmannen Andreas Leknessund var først ut, før Nicola Conci fra Alpecin-Deceuninck og Victor Lafay prøvde seg. Med to kilometer igjen til mål akselererte Lafay ytterligere en gang og åpnet en stor luke ned mot forfølgerne, som ble anført av Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech. Franskmannen Lafay begynte å bli mer og mer sliten, men reddet et lite forsprang inn i mål. Tre sekunder bak etappevinneren spurtet nordmennene Sven Erik Bystrøm ntermarché – Wanty – Gobert Matériaux og Carl Fredrik Hagen inn til en henholdsvis fjerde og femte plass på etappen.

DUO: Hugo Houle og Carl Fredrik Hagen fra Israel – Premier Tech krysser mållinjen på Skallstuggu. FOTO: Marcus Liebold.

Slik ble WorldTour-proffene utspilt av Uno-X

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Da støvet hadde lagt seg ved målområdet utenfor Skogn barne-og ungdomsskole sto Rasmus Fossum Tiller igjen som den nye norgesmesteren. For andre gang i 25-åringens karriere.

– Det var en masterplan rent taktisk, sier Sven Erik Bystrøm til Sykkelmagasinet.

Hvorfor gikk ting slik de gjorde denne varme søndagen i Nord-Trøndelag? Sykkelmagasinet har gått NM-taktikken litt nærmere i sømmene.

I forkant ble løypa beskrevet som en ’hard klassikerløype’. U23-fellesstarten ble da også et skikkelig hardt sykkelritt der Johannes Staune-Mittet angrep i den tøffeste delen av løypa, og fikk selskap av Søren Wærenskjold på bakhjulet. Mandalitten spurtet hjem sitt første gull i U23-klassen.

Før vi går i gang med analysen, må vi se litt på de forskjellige konstellasjonene i feltet. Uno-X har 21 nordmenn i elitestallen sin (og ytterligere 7 i utviklingsstallen) men valgte selv å sette en strek på kun 15 ryttere. Slik de også gjorde i 2021 og 2020. Alexander Kristoff er ført opp som lageier i Team Coop Sykkel, og har Sven Erik Bystrøm som følgesvenn i Wanty-laget. Coop hadde opprinnelig 9 mann på startlista, men kun 5 av dem stilte. Alliansen i vest kan i prinsippet også forvente støtte fra Stavanger SK i den innledende delen av rittet. Fra følgebilene ville dette også være en duell mellom Stein Ørn og Gino Van Oudehove.

Den tredje, store koalisjonen har sitt utspring i Lillehammer rundt Edvald Boasson-Hagen. Foruten LCKs 10 påmeldte ryttere (kun 7 startet) kunne Edvald også lene seg på navn som Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes. Alle fra Team Jumbo-Visma.

Støtecup i sju mil

Da proffenes inntok fellesstarts-løypa én uke senere enn U23-feltet, tok det heller ikke lang tid de første angrepene startet. Uno-X var aktive, og gikk med på mange forskjellige angrep. Det hendte også de utnyttet overtallet sitt i feltet med å gå etter med flere ryttere, men virket ikke videre interessert i å arbeide eller samarbeide i brudd utover det.

Det som kanskje overrasket mest var at WorldTour-proffene også var meget aktive i den første delen av fellesstarten. Det ebbet rundt med en støtecup på i overkant av syv mil før et større brudd etablerte seg.

– Først gikk det fem mann. Det var et par fra Uno-X og en rytter fra Team Coop. Jeg gikk etter den gruppa. Så kom det opp en litt større gruppe bakfra og vi ble over 20 mann etter hvert. De fleste rytterne fra WorldTour-lag var med. Jeg tenkte i utgangspunktet at det var bra. Uno-X hadde ikke sine sterkeste ryttere i den gruppa, og samarbeidet mellom WorldTour-rytterne gikk ganske bra. Det var bare å godta at Uno-X-rytterne (i bruddet, vår anm.) satt på hjul. Jeg føler ellers at vi samarbeidet bra der framme, selv om nok jeg, Alex, Edvald og Amund dro mesteparten av lasset, sier Sven Erik Bystrøm.

Uno-X hadde Tord Gudmestad, Søren Wærenskjold, Martin Bugge Urianstad, Sakarias Koller Løland og Jonas Abrahamsen der framme, mens Alexander Kristoff, Amund Grøndahl Jansen, Edvald Boasson-Hagen, Odd Christian Eiking, Carl Fredrik Hagen, Jonas Iversby Hvideberg og Bystrøm var blant de mest profilerte navnene i en gruppe på hele 24 mann.

Bak i hovedfeltet satt Uno-X med Anders Skaarseth, Idar Andersen, Rasmus Tiller og Tobias Halland Johannessen, samt en del andre hjelperyttere. At både Boasson-Hagen og Kristoff slang seg på i det bruddet, overrasket nok en del. Tobias Foss, Kristian Aasvold og Per Strand Hagenes var blant unntakene som holdt seg i ro rundt Uno-X-kapteinene.

Falt rett i Uno-X-felle

Det munnet ut i stillingskrig mellom bruddet og hovedfeltet. Avstanden lå stort sett og vibrerte mellom 15 til 30 sekunder, altså kunne man ane at Uno-X fremdeles hadde kontroll på situasjonen.

– Vi så generelt på hver runde at avstanden opp var liten, kanskje så liten som ti sekunder inn mot langesonen på hver runde. Vi hadde ganske god kontroll. Dersom vi hadde kjørt våre egne hjelpere i senk, kunne vi fremdeles ta jobben selv eller slippe ned noen av dem foran som bare kunne sitte på hjul foran. Rittutviklingen gjorde det hardt. Vi prøvde å lokke proffene litt til ikke å tørre noe annet enn å bruke krefter, sier Anders Skaarseth til Sykkelmagasinet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STILLINGSKRIG: De aller fleste WorldTour-proffene ble med i det tidlige bruddet, mens Uno-X stort sett holdt kruttet tørt i hovedfeltet. FOTO: Word Up Projects/Uno-X

Det konkurrentene neppe visste var at Uno-X-laget hadde delt opp sine 15 ryttere i tre forskjellige grupper for anledningen. Gudmestad, Sleen, Løland, Holter, Wærenskjold og Fredheim var blant 6-7 mann som var øremerket til å kjøre aktivt i den innledende fasen.

Wærsted, Dversnes, Nordsæter Resell, Abrahamsen og Bugge Urianstad skulle fungere som arbeidshester i mellomfasen, etter at bruddet var etablert. Så skulle man forsøke å holde Skaarseth, Idar Andersen og de to lagkapteinene, Tobias Halland Johannessen og Rasmus Fossum Tiller med friske bein så langt inn i finalen som overhodet mulig.

Det var skissen – så er det naturligvis også rom for litt improvisasjon underveis etter hvordan fellesstarten utvikler seg.

– Rasmus og Tobias kjørte som soleklare kapteiner, mens Idar og meg skulle sette litt press på mot slutten. Angripe litt og vri det om til en god situasjon slik at vi skulle få det som vi ville. Det var i hvert fall tanken. Vi gikk for litt færre kort å spille på, og da var det jo OK at alle proffene beit på. Det var helt topp, sier Skaarseth.

Uno-X med overtall

Med 44 kilometer til mål – og to runder igjen å sykle – høynet Uno-X-hjelperne bak tempoet betraktelig og samlet det gjenværende feltet på 50-60 ryttere i et jafs. Det norske pro teamet satte seg resolutt i front av hovedfeltet, og lot hardkjøret fortsette.

Opp bakken nest siste gang angrep Carl Fredrik Hagen (Israel Premier Tech) fra feltet og fikk følge av Tobias Foss (Team Jumbo Visma), Håkon Aalrust (Team Coop Sykkel) og Henrik Fjellheim (IK Hero). Kvartetten fikk en luke bakover, før Uno-X igjen viste stor kollektiv styrke da de hentet dem inn i starten av sisterunden.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PÅ JOBB FOR KRISTOFF: Team Coop leder an hovedfeltet i jakten på Idar Andersen. FOTO: Skjermdump fra direktesport.no

Like etter at det samlet seg på nytt, gikk Anders Skaarseth kontra, og fikk øyeblikkelig selskap av Boasson-Hagen (!) på bakhjulet. Deretter kom et angrep fra Idar Andersen, som gjorde at Uno-X igjen kunne legge seg bakpå og overlate tauejobben til andre.. Kloke Jonas Iversby Hvideberg prøvde instinktivt å gå etter Andersen, men måtte gi opp forsøket. I stedet ble Johannes Staune-Mittet sittende i tet av feltet. Andre som forsøkte å gå etter fikk straks Uno-X-hjelpere på bakhjulet. Og slik vokste luka kjapt. Til slutt fikk Eirik Lunder (Team Coop) jobben med sette tempo på vegne av en medaljejaktende Kristoff:

– Idar kom seg avgårde og fikk en god luke. Da var vi inne på sisterunden, og vi ble nødt til å ta et valg. Vi kjørte halv-hardt, meg, Odd og noen andre WorldTour-proffer. Det blir en vanskelig vurdering. Hadde jeg ofret meg helt, hadde jeg vært av i bakken når den kom. Jeg prøvde å ta litt i samtidig som jeg holdt rulla i gang, men ikke ta i alt jeg kunne. Så fikk vi heller satse på at det samlet seg etter hvert. Det kom opp et par ryttere fra Team Coop (Vabø, Drege og Aalrust, vår anm.), så de kom fram og jobbet litt i front av feltet, sier Bystrøm.

Med støtecup fra start av, og etter at WorldTour-proffene måtte ta mye ansvar for å holde avstanden oppe tilbake til hovedfeltet, ville de nye angrepene fra Uno-X nå virkelig begynne å koste. Van Oudenhoves menn prøvde å få av så mange hjelpere at ”proffene” til slutt ble sittende mann mot mann – mens de selv fremdeles hadde tallmessig overtall og satt med relativt sett friskere bein.

Andersen gikk solo inn til seier under 1.1-rittet Boucles de l’Aune i slutten av mai, og var en rytter man måtte ta på største alvor. Med 14,5 kilometer igjen tok Odd Christian Eiking et skikkelig magadrag som bidro til å kjøre av Kristoff for en kort periode – men samtidig høvle av deler av luka opp til trønderen i tet.

Med 7,5 kilometer igjen var rytterne i den tøffeste bakken på runden. Carl Fredrik Hagen holdt høyt tempo opp bakken, og satt blant annet med Tobias Halland Johannessen i gruppa bak seg. Uno-X-rytteren slo kontra nær toppen og hadde ingen konkurrenter på bakhjulet da han nærmet seg lagkameraten i front.

Johannessen-angrep var avtalt

Halland Johannessen er definitivt ikke en mann du vil slippe i den situasjonen der, så nå gikk alarmklokkene for alvor blant WorldTour-proffene. Nå var både Tobias Foss og Bystrøm nødt til å ofre egne sjanser i håp om å samle det hele for Boasson-Hagen og Kristoff.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

JOHANNESSEN HAR ANGREPET: Idar Andersen er solo i front, men får her nesten selskap av lagkamerat Tobias Halland Johannessen. FOTO: Skjermdump via direktesport.no

Angrepet fra Halland Johannessen ble nøytralisert med litt over fire kilometer igjen, men skapte likevel litt forvirring.

– Tobias gikk til i bakken, men han skulle egentlig ha gått enda tidligere. Da tror jeg også han kunne ha kommet seg helt opp til Idar. Nå ble de litt i tvil på om de skulle vente på hverandre, sier Skaarseth.

Rytterne sitter ikke med radiokommunikasjon under NM, så det var avtalt på forhånd at Halland Johannessen skulle gå til i den bratteste bakken med 9 kilometer igjen til mål på sisterunden. Reaksjonene fra blant annet Foss, Carl Fredrik Hagen og Bystrøm i gruppa bak, gjorde nok sitt til at Idar Andersen ble kjørt inn litt tidligere enn nødvendig.

De fleste utfallene ville uansett spilt i favør av Uno-X. Hadde det ikke blitt kjørt bak, kunne Andersen ha gått solo inn til mål. En duo bestående av Andersen og Halland Johannessen er det også tvilsomt om feltet hadde klart å hente inn. Nå ble i stedet et tredje scenario satt i spill.

– Den siste bakken kunne gjerne vært enda hardere for vår del, da tror jeg vi bare hadde sittet enda bedre i det, mener Skaarseth.

– Idar og Tobias kjøre så hardt at Alex og Edvald ble nødt til å være med og gjøre jobben selv. Samtidig hadde ikke Rasmus (Tiller) gått på et eneste støt. Vi vet han har sinnssykt med trøkk i seg, så lenge han ikke blir kokt. Vi forsøkte å holde ham kald så lenge som mulig, påpeker han.

En dristig strategi

Andersen ble hentet et par små kilometer unna streken. Det var jevn, hard diesel fra Bystrøm og Foss som bidro til å samle det hele på nytt.

Omtrent på dette punktet står hele fellesstarten og vipper. To kilometer igjen. Både Boasson-Hagen og Kristoff sitter fortsatt godt plassert i gruppa. Akkurat her framstår det fremdeles som en dristig strategi som er valgt for den store. Uno-X har Skaarseth, Johannessen og Tiller igjen, mens Andersen blir blåst rett av etter hans kraftanstrengelse.

– Med 2,5 kilometer igjen tenker jeg fremdeles at dette kan gå i favør Kristoff, sier Gino Van Oudenhove.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KLOKE HODER: Uno-X Pro Cycling Team rullet ut en dristig strategi på den store dagen, men endte opp med å få full uttelling. FOTO: Word Up Projects/Uno-X

På sisterunden hadde både Andersen og Skaarseth mandat til å gå på offensiven. Med samling i front kunne det ha vært fristende å klinke til på nytt med en gang, i stedet velger rutinerte Skaarseth å avvente.

– Idar ble henta inn. Sven Erik holdt farta oppe. Det går fort. Vi nærmer oss én kilometer igjen. Alex lå i annenposisjon. Tiller bak der og så Edvald. Jeg venter egentlig bare på at Sven skal bli kokt. Man er nødt til å være kald nok til han akkurat begynner å bli ferdig, og at det er nærme nok mål til at Alexander ikke tør å la meg gå. Hadde de latt meg gå, kunne jeg fort ha endt opp med å ta det. Det er 700 meter igjen og jeg får akkurat en luke som er innafor rekkevidde for at han hopper etter meg. Da ender jo han med å bruke litt av juicen sin der. Edvald åpner ganske tidlig etter det. Begge to har brukt mye mer krefter underveis, og i tillegg er nok Rasmus raskere enn Edvald mann mot mann. Alex har brukt opp spurten sin på å gå etter meg, så det var helt topp. Det var aldri tvil i den spurten der, på tross av at Tobias faktisk holdt på å sperre Rasmus på et punkt, sier Skaarseth.

– Den ender opp med å bli ganske viktig den manøveren din, 700 meter fra streken?

– Jeg var i hvert fall happy med den, men jeg forsto at Alexander ikke likte den så godt etterpå. Men det var godt løst.

To annenplasser – endelig gull!

Tiller ender opp med å vinne den spurten der med flere sykkellengder. Han er et eneste digert glis på den andre siden av målstreken, mens Tobias Halland Johannessen løfter armene i været bak ham og feirer.

Uno-X som ble snytt på målstreken både i Kristiansand i 2021 (gull til Foss, sølv til Skaarseth) og i Hole på Ringerike årene i forveien (gull til Bystrøm foran Iversby Hvideberg i 20202/gull til Grøndahl Jansen, sølv til Leknessund i 2019) kan endelig feire NM-gull.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TEAM WORK: Det var mange personer i sving for å sikre Uno-X et etterlengtet NM-gull. Rasmus Fossum Tiller delte ut mange gratulasjonsklemmer etterpå. FOTO: Word Up Projects/Uno-X

At på til på en måte som involverte samtlige av lagets 15 uttatte ryttere og slo knockout på alle de norske utenlandsproffene, alliansene, klubbmiljøene, kontinentallagene og hele røkla. Da kunne selv en forhenværende U23-verdensmester nikke anerkjennende:

– Det var en masterplan, rent taktisk. Gino har nok gjort en god jobb på bakrommet, sier Sven Erik Bystrøm.

Haugesunderen som selv la ned innsats som hjelperytter for Edvald Boasson-Hagen under nok et taktisk rotterace om NM-gullet i 2015. Den gangen snappet råskinnet fra Rudsbygd gullet foran nesa på Odd Christian Eiking, Vegard Stake Laengen, Lars Petter Nordhaug, Anders Skaarseth og Truls Engen Korsæth.

Fire av fem fra Team Joker. Som den gangen hadde 10 mann på startstreken, og som var laget som elsket å stikke kjepper i hjula på proffene.

En prestisjenederlag Van Oudenhove neppe hadde lagt bak seg før NM 2022 i Levanger.

Og hvordan vil det hele utspille seg neste år, når selveste Alexander Kristoff kommer tilbake som spydspiss hos Uno-X Pro Cycling? Forvent nye konstellasjoner og mer taktisk spill. Det er bare å glede seg allerede.

Tour de France-barometeret: 6 norske er aktuelle

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Den store åpningsfesten i København nærmer seg. Alt nå vet vi at to nordmenn blir å se på startstreken under Tour de France: Andreas Leknessund og Amund Grøndahl Jansen.

Dog må man ta et aldri så lite forhold med COVID-19 in these days. Men: Leknessund fikk det alt i forbindelse med Tour de Suisse, og ble ikke spesielt hardt rammet. Mens Grøndahl Jansen fikk viruset i romjula, og ble liggende flatt ut lenge.

Enn så lenge er kun 7 av de 22 lagene offentliggjort, én uke før festen starter.

Slik er status for de andre Tour de France-aktuelle nordmennene akkurat nå:

Alexander Kristoff, Intermarché-Wanty Gobert (9/10)

Det er ikke offentliggjort ennå, men Stavanger-mannen kommer til å sykle de tre neste sesongene for Uno-X Pro Cycling. Slik også TV 2 Sporten kunne melde tidligere denne uka. Hadde dette dreid seg om Team DSM, kunne den snart 35 år gamle rytteren kunnet se langt etter startplass i Tour de France. Slik er dog ikke det mer ’familie-pregede” Wanty-laget bygd opp. Kristoff kommer til å bli tatt ut, og satsingen har da heller ikke så mange alternativer i avslutningene.

Sven Erik Bystrøm, Intermarché-Wanty Gobert (8/10)

Bystrøm har ikke hatt noen enkel sesong med mye sykdom samt at han mistet faren sin midt under vårklassikerne. Haugesunderen som så vanvittig sharp ut under Volta ao Algarve i februar, har igjen opplevd å ha marginene imot seg. Inn mot Tour de France er det derimot bedring å spore. Den siste måneden har han kjørt beina i gang blant annet under Tour of Belgium. Sykkelmagasinet har fått vite at han nå er blant de siste 9 navnene som vurderes til de 8 plassene, så du skal slettes ikke se bort ifra at det blir to nordmenn i aksjon for Wanty denne sommeren.

– Fortsatt reserve, så er stand-by i hvert fall, sier Bystrøm til Sykkelmagasinet.

Vegard Stake Laengen, UAE-Team Emirates (9/10)

Man trenger ikke engang spekulere rundt 33-åringen. Alt ved oppkjøringa hans peker mot Tour de France. ’Stakan’ var med på treningsleir i Livigno sammen med de andre i Tour de France-kjernen. Han syklet Slovenia rundt med Tadej Pogacar, inntil romkamerat Mikkel Bjerg testet positivt på COVID-19 og nordmannen ble tatt ut av konkurranse for sikkerhets skyld. Stake Laengens kandidatur står og faller på Pogacar. Sloveneren kommer han godt overens med, og alt indikerer at den 197 centimeter lange nordmannen skal gjøre manns jobb – og mer til – i front av hovedfeltet også ved denne anledningen.

Edvald Boasson-Hagen, Team TotalEnergies (8/10).

Også her er jeg rimelig sikker på deltakelse. Edvald har ikke hatt veldig mye å rope hurra for denne sesongen, men har sklidd tilsynelatende uanstrengt inn i hjelperytterrollene han har blitt tildelt. Stort sett for Anthony Turgis, men der rudsbygdingen kanskje imponerte mest var som opptrekker for Julien Simon under Boucles de Mayenne i mai. Boasson-Hagen klarte seg også brukbart under Critérium du Dauphiné med tre plasseringer blant syv fremste. For TotalEnergies er dette egentlig en no-brainer: Han er svært erfaren rytter som vet alt om hva dette går i, og han har i tillegg en pedigree på dette nivået, og har kjørt etappeseirer ved flere tidligere anledninger.

PS: Etter det vi vurderer er både Markus Hoelgaard og Odd Christian Eiking et stykke unna et uttak. Ting kan selvsagt endre seg også der, men da skal i så fall andre ryttere falle fra i kommende dager.

Beskjeden etter Tirreno snudde alt

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Samme dag som han hadde gjennomført Tirreno-Adriatico, fikk Sven Erik Bystrøm beskjeden som snudde livet på hodet.

Hjemme i Haugesund hadde nemlig pappa Leif Erik Bystrøm brått og uventet blitt revet bort.

– Det var på kvelden etter siste etappe av Tirreno jeg fikk en kjedelig telefon hjemmefra. Min far hadde gått bort. Det var selvfølgelig en tøff tid. Den opprinnelige planen var at jeg skulle sykle Milano-Torino, men jeg kom meg heller med et fly hjemover, slik at jeg fikk være sammen med familien, forteller Sven Erik Bystrøm til Sykkelmagasinet.

Pappa Leif Erik pådro seg et hjerteinfarkt og ble ikke mer enn 64 år gammel. Han var godt oppdatert på sykling og en god støttespiller i haugesunderens karriere.

Sorg og sykdom

I forbindelse med begravelsen fikk Intermarché-Wanty-rytteren et lengre opphold hjemme enn først planlagt. Midt i sorgen har han også blitt satt tilbake av sykdom.

Faktisk har han ikke kunnet trene skikkelig siden han avsluttet det italienske etapperittet for snart to uker siden.

– Det har vært ganske mye forskjellig den siste tiden. Jeg kjente meg litt pjusk mot slutten av Tirreno, men sykdommen holdt seg i kroppen i 10-12 dager etterpå. Jeg tror kanskje det hele ble litt ekstra forsterket av en vanskelig periode generelt sett. Det slapp aldri helt taket, og da jeg forsøkte å trene hadde jeg ingen krefter. I løpet av helga har vi hatt omgangssyke i huset, så det har vært rimelig ’heavy’ for å si det sånn. Det har blitt lite trening.

– Tar Flandern som trening

Etter Biniam Girmays flotte seier under Gent-Wevelgem søndag, tok haugesunderen en prat med laget for å stake ut kursen videre.

Alt før sesongstart ble det diskutert å hoppe bukk over Paris-Roubaix, og heller vende fokus mot Amstel Gold Race, De Brabantse Pijl og Liège-Bastogne-Liège. Den planen har de nå bestemt seg for å følge.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ikke del av Kristoffs spurt-entourage

Laget ønsker i tillegg Bystrøm til start under søndagens Flandern rundt, men med fokus på den første delen av monumentet.

– Planen er å dra ned til Belgia på onsdag for å være der med laget. Det er litt mannefall foran Flandern, så de har spurt meg om å stille. Jeg har i utgangspunktet en hjelperytter-rolle de første 15-16 milene, eller i hvert fall så lenge jeg klarer. Deretter blir jeg igjen i Ardennene og trener i områdene rundt Amstel-løypa, forteller han.

– Hva tenker du om en slik rolle i Flandern?

– For å være ærlig hadde jeg egentlig sett for meg at jeg ikke skulle kjøre der. At jeg heller skulle trene meg opp her hjemme. Laget sa det kunne være bra for meg å komme ned til Belgia, være sammen med dem og få god oppfølging av støtteapparatet. Det blir mer å ta det som trening. Når det ikke forventes noe mer av meg, er det OK. I utgangspunktet liker jeg ikke å start et sånt ritt uten å være helt forberedt, sier han.

Bystrøms reserve vant

Nevnte Girmay har allerede reddet klassikersesongen for det belgiske laget, men har alt begynt hjemreisen til Eritrea. 21-åringen blir altså ikke å se på startstreken søndag.

– Han var egentlig reserve for meg, humrer Bystrøm og sikter til seieren i Wevelgem.

– Planen var egentlig at han skulle være med til og med De Panne, og så reise hjem til Eritrea. Han har vært i Europa i en lengre periode nå. Han kommer fra høyden der nede, så det blir en kombinasjon med familietid og høydetrening inn mot Giro d’Italia for ham.

– Hvilke egenskaper er det han besitter som gjør at han kan vinne Gent-Wevelgem som debutant?

– Det er ganske unikt det han gjør. Vi har visst at han er helt rå i posisjoneringskampen og den biten der. Det beviste han også i de første rittene og på Mallorca – der han vant. Det er jo egentlig det det handler om: Posisjon. Og så hjelper det jo med den spurten han har.

– Er det andre fysiske egenskaper som hjelper ham?

– Jeg har ikke tenkt så mye over det, egentlig – men hvis du sammenlikner den fysiske delen med løping, så kommer det veldig mange gode løpere fra Eritrea og Kenya. Mange av dem kommer fra høyden. Det viser seg gang på gang at de har en fysiologisk fordel. Det er jo litt det samme med ryttere fra for eksempel Colombia. Høyden har defintivt en effekt. Når det gjelder Girmay så er han såpass rå på den tekniske biten i tillegg, og det er imponerende. Han har ikke den samme bakgrunnen som oss. Jeg syklet jo for eksempel ritt i Belgia fra jeg var 16 for å lære meg dette, og fikk det inn tidlig. Sånn sett er det ganske imponerende, selv om han har vært innom Delko og laget i regi av UCI (World Cycling Centre i Aigle, vår anm.) tidligere, avslutter Bystrøm.

Ikke del av Kristoffs spurt-entourage

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Etter å ha feiret jul og nyttår i hjemlandet, er Sven Erik Bystrøm denne uka i full gang med sin første treningsleir for Intermarché-Wanty Gobert.

WorldTour-mannskapet har installert seg på Albir Garden Resort i Alfaz del Pi, langs kysten av Alicante. Denne uka her det belgiske laget innkalt til Media Day, men haugesunderen tar en prat med Sykkelmagasinet rett i forkant.

Via diskusjoner på Twitter har vi plukket opp at det knyttes større forventninger rundt navnet hans inn mot 2022-sesongen etter lagskiftet. Konfrontert med dette, sier han følgende:

– Jeg synes egentlig det har vært ganske stille rundt meg, jeg. Men det er uansett hyggelig å bli nevnt. Jeg håper jo at jeg skal klare å ta et steg. Det var jeg som tok valget med å komme hit, og da må jeg stå for det, sier Bystrøm.

Prestisjemessig er nemlig Intermarché-Wanty Gobert og UAE-Team Emirates som to forskjellige verdener å regne. Mauro Gianetti lyktes med å plassere sugerøret dypt inn i statskassa til De forente arabiske emiratene på sin frierferd høsten 2016. Siden har omtrent verdensstjernene veltet inn i konseptet i kraft av Tadej Pogacar, Fernando Gaviria, Marc Hirschi, Joao Almeida, Pascal Ackermann, Marc Solér og stortalentet Juan Ayuso.

Mer fastlåst som UAE-rytter

At det ble trangt om plassen, fikk også Bystrøm og treningskompisen Alexander Kristoff til å se seg om etter nye jaktmarkeder for den kommende sesongen.

Spesielt for U23-verdensmesteren fra Ponferrada i 2014, kan overgangen vise seg å bli banebrytende.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BESKYTTET: Sven Erik Bystrøm har tatt steget opp fra spurt-entouraget rundt Alexander Kristoff. Denne sesongen får han jakte egne sjanser hos Intermarché-Wanty Gobert. (FOTO: Alessandro Volders/ @cyclingmedia_agency).

– Det blir nok litt mer «prøv å få til noe», «gjør så godt dere kan». Det er litt lavere skuldre her enn i UAE, der presset på kjøre inn resultater er ganske stort. For min del blir det spennende å innta rittene med litt lavere forventninger.

I satsingen som blant annet rommer Pogacar har det ofte vært uaktuelt å begi seg ut i brudd. Enten på grunn av interne arbeidsoppgaver i laget, men også fordi man som rytter på et storlag lett blir et offer for det taktiske spillet mellom lagene. I 2022, den andre sesongen i WorldTour, er Wanty-laget mer etablert i systemet. Man skal likevel ikke langt tilbake i tid da vallonerne ble sett på som et «eksotisk innslag» med mandat til å sette farge på rittene de syklet.

I sum endrer det forutsetningene til Bystrøm nokså mye:

– Intermarché-Wanty har signert meg for at jeg skal kjøre inn resultater selv. Så da håper jeg jo at jeg klarer vinne noen ritt. Samtidig gir det meg muligheten til å kjøre noen av de største rittene på kalenderen. Tour de France er et løp man ønsker å sykle fordi det er største. Min beste mulighet til å bli med der, er med dette laget her. UAE stiller med den regjerende mesteren og har en haug med andre kapteiner. Derfor mener jeg dette er den beste muligheten til å få oppfylt mine ambisjoner.

– Du er 29 år, og har trolig noen av de beste årene i karrieren foran deg. Var det et moment da du tok denne avgjørelsen?

– Jeg tenker jo også at det nå er «på tide», men det er jo ikke sånn at jeg ikke har forsøkt så godt jeg kan tidligere heller. Det er ikke like enkelt når du er låst til taktikken av enten en toppspurter eller sammenlagtrytter. Det er selvsagt enklere i en rolle der du kan gå for etappene selv, og i tillegg får lov til å gå i brudd, sier han.

Foreløpig nei til Roubaix

Det blir noen endringer på rittprogrammet til nordmannen denne våren. Den største er kanskje at perioden strekkes helt ut til Liège-Bastogne-Liège den 24. april.

Å holde på formen i to måneder fra brosteinsåpningen Omloop Het Nieuwsblad i slutten av februar, er så godt som umulig. Dermed tvinger det seg på å la noen godbiter fare på veien mot vårens siste blant monumentene:

– Jeg har sagt fra meg plassen i Roubaix. Jeg får se det litt an underveis og. Det kan jo ende med at jeg skifter mening, men det nytter ikke å kjøre alle brosteinsrittene, inkludert Ardennene. Vi hadde i utgangspunktet planlagt med at jeg skulle innom Milano-Sanremo, men vi endte opp med å droppe det. Det er jo egentlig ikke et ritt som passer meg veldig bra, så vi fokuserer heller mot Harelbeke, Wevelgem, Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt, sier han.

På det foreløpige programmet hans ligger det også noen ritt han aldri har syklet før: Grusklassikeren Strade Bianche i opptakten til etapperittet Tirreno-Adriatico.

– Ikke laget folk ser til først

En annen forskjell fra tidligere, er at han nå har tatt steget bort fra den nærmeste kretsen rundt Alexander Kristoff. Signert til laget i en beskyttet rolle, er det nå opp til andre å skjerme Stavanger-mannen mot vind og dra ham i rett posisjon foran massespurtene.

– Hvis du og Alex reiser sammen til Tour de France da, vil det innskrenke din egen frihet på noe vis?

– Jeg tror ikke det vil ha så mye å si for mine egne sjanser. Hadde det vært for UAE hadde ting vært mer låst. For Wantys del … Vi er ikke det første laget folk ser mot i de største rittene. Det er fremdeles storlagene som skal begynne å jobbe først.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

MANGE ÅRS SAMARBEID: Alexander Kristoff åpnet porten for Sven Erik Bystrøm inn i Katusha-systemet på sensommeren i 2014. Siden har de to vært lagkamerater i UAE-Team Emirates og kommende sesong i Intermarché-Wanty Gobert.

Etter at han ble proff hos Katusha tilbake i 2015, går han i år inn i sin 8. sesong på samme lag som Kristoff. Denne gangen står han mer på egne bein.

– Litt mer tilfeldig, mener Bystrøm selv.

– Det blir litt så man veier opp fordeler og ulemper i slike prosesser. Hadde jeg sett på det som en ulempe å fortsette med Alex, så hadde jeg jo valgt et annet lag. Men denne gangen var vi ikke én pakke. Han signerte med Wanty to måneder før jeg gjorde det, påpeker han.

– Hvordan vil du si at du plasserer deg i forhold til ham i det interne hierarkiet?

– Alex er i sin vante posisjon som laget spurter og er kaptein foran klassikerne. Han har et spurt-entourage rundt seg, men jeg er ikke en del av det. Jeg er plassert i en litt annen bås med mer individuelle muligheter og andre mål.

– Hvordan vil du selv beskrive din egen rolle?

– En beskyttet rolle. Jeg får styre litt mer selv enn jeg er vant til. Det er ikke slik at det er bygd opp noe lag rundt meg. Det hadde jeg heller ikke forventet. Men jeg kommer til å sykle med mer frihet, avslutter han.

PS: 2022-planen til Sven Erik Bystrøm ser foreløpig slik ut: 2.2, Valencia, 16.-20.2, Algarve rundt, 26.2 Omloop Het Nieuwsblad, 27.2 Kuurne-Brussel-Kuurne, 3.3 Strade Bianche, 7.3 Tirreno-Adriatico, 25.3 E3 Saxo Bank Classic, 27.3 Gent-Wevelgem, 30.3, Dwars door Vlaanderen, 3.4 Flandern rundt, 10.4 Amstel Gold Race, 24.4 Liège-Bastogne-Liège

Høydramatisk da Bystrøm tok gullet – ett tusendels sekund foran Hvideberg

Posted on by Espen J. Lee

Sven Erik Bystrøm tok sitt første NM-gull da han trillet i mål bare millimeteren foran Jonas Iversby Hvideberg under fellesstarten i sykkel-NM søndag.

– Det var digg. Det var lenge siden sist jeg var så nærme, sa Bystrøm til TV 2 etter rittet.

Etter å ha syklet 204 kilometer i varmen kunne 28-åringen juble for seier. Sist det ble seier på UAE-rytteren var i 2014. Da ble han U23-verdensmester.

Bak Hvideberg kjørte Carl Fredrik Hagen inn til en tredjeplass.

De tre medaljevinnerne dro fra Alexander Kristoff og resten av motstanderne mot slutten av rittet, og hadde en god luke ned til fjerdeplassen da det gjensto én mil.

Hvideberg ledet på de siste meterne på vei mot mål, men Bystrøm klarte akkurat å ta igjen 21-åringen i en rekordjevn innspurt. Uno X-rytteren fortvilte da resultatet fra målfotoet var klart.

– Jeg har det kjipt mest for laget sitt del, sa sølvvinneren og la til:

– Jeg får «innern» sånn som vi håper, og så er det så lite som avgjør. Det er utrolig kjipt. Jeg hadde troen på at jeg skulle ta det, men så kom han helt på slutten.

NM landevei i Ringerike fellesstart menn:Fellesstart (204 km):

1) Sven Erik Bystrøm, UAE 5.02.41, 2) Jonas Hvideberg, Uno-X samme tid, 3) Carl Fredrik Hagen, Lotto Soudal s.t., 4) Anders Oddli, Team Coop 1.05 bak., 5) Torstein Træen, Uno-X 1.21, 6) Alexander Kristoff, UAE 1.22., 7) Martin Urianstad, Uno-X s.t., 8) Fritjof Røinås, Joker s.t., 9) Odd Christian Eiking, Circus-Wanty Gobert 1.23, 10) Trond Håkon Trondsen, Team Coop 1.23.

Laengen klar for Tour de France – fikk Bystrøms plass

Posted on by Espen J. Lee

Vegard Stake Laengen er med i UAE-troppen til Tour de France.

Det bekrefter sykkellaget  i sosiale medier mandag.

Tour de France sto i utgangspunktet ikke på rittplanen til Laengen i høst, men UAE har den siste tiden gjort endringer i sine planer.

Sven Erik Bystrøm var tiltenkt en plass i Tour de France, men i forrige uke ble det kjent at lagledelsen hadde gjort helomvending. Det skjedde i kjølvannet av at Bystrøm slet i etapperittet Criterium du Dauphine.

Søndag slo rogalendingen samtidig tilbake og ble norsk mester på fellesstarten på Ringerike. Noen Tour de France-tour blir det likevel ikke.På høydesamling

I stedet får lagkamerat Laengen sjansen i sitt fjerde strake Tour de France. Lagledelsen opplyser at askerbøringen i første rekke er tiltenkt å gjøre en viktig jobb på de flate etappene i årets ritt.

– Jeg har alltid vært i bruttotroppen til Touren. Jeg har hatt det i bakhodet, men jeg trodde laget var ganske satt. Jeg fikk sykle Critérium du Dauphiné som reserve, og laget var fornøyd med det jeg leverte der, sier Laengen til  TV 2.

Nå har han vært på fire ukerss høydesamling i italienske Livigno.

Alexander Kristoff er som ventet også del av UAE-lagets Tour de France-mannskap.

To kapteiner

Italienske Fabio Aru og slovenske Tadej Pogacar blir UAEs to håp i sammendraget på landeveien i Frankrike de kommende ukene. Med seg som hjelpere i fjellene får den klatresterke duoen Davide Formolo, Jan Polanc og David De La Cruz.

– Vi er trygge i UAE på at vi har plukket ut det best mulige Tour de France-laget til støtte for våre ledere Fabio Aru og Tadej Pogacar i sammenlagtkampen, sier sportsdirektør Allan Peiper.

Han er tydelig på at kampen om en framskutt plassering for Aru og Pogacar er det klare hovedmålet. Det kan også Alexander Kristoff få merke.

– Alexander Kristoff vil få sjanser i spurtene, men han er forberedt på å måtte endre rolle dersom det blir nødvendig å hjelpe våre kapteiner, sier Peiper.