Paris-Tours Espoirs Archives

Navn: Martin Tjøtta
Alder: 21 år
Fra: Bærum
Ryttertype: Klatrer/puncheur
Lag: Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme
Satser fra: Bourg, Frankrike
Lagets base: Bourg

Martin Tjøtta vant Sundvolden Grand Prix i fjor og plasserte seg helt opp på 4.-plass ”proffenes” fellesstart under NM i Levanger. Det holdt ikke til å gjøre ham aktuell for Uno-X Pro Cycling Team.

– Det var en veldig god sesong i fjor. Jeg var litt sterkere enn året i forveien og kunne spille finalene litt bedre. Jeg håper å ta med meg det kommende sesong og ta nivået. Målet er å prestere godt, og kanskje enda litt bedre, sier Tjøtta.

– Fjerdeplassen fra NM peker seg litt ut på den lista der. Hvordan var den opplevelsen?

– Det var en stor opplevelse. Jeg følte meg bra mot slutten og hang godt med i bakkene. Jeg klarte å posisjonere meg og time spurten godt. Det ble vel så godt som det kunne bli. Jeg vil ikke tro at jeg kunne ha slått noen av dem på podiet i en spurt, sier han og tenker på Rasmus Tiller, Alexander Kristoff og Edvald Boasson-Hagen.

Tross en solid 2022-sesong viste det seg at det var prestasjoner tidlig på året i Frankrike som fungerte som en døråpner til utlandet.

– Da jeg vant Circuit de Saône et Loire hadde Bourg-en-Bresse nummer to og tre i sammendraget. Så jeg endte opp med å kjempe med dem om seieren. Jeg tror nok det var ganske mange i det laget som trodde at jeg kom til å bli proff, og dermed tenkte de ikke tanken på at de skulle hente meg. Mot slutten av året tok de kontakt da de så at jeg ikke hadde kommet meg videre. De fortalte hva de hadde å tilby og lurte på om jeg var interessert, sier Tjøtta.

Takket nei til Coop

21-åringen fra Bærum hadde også konkret interesse fra Team Coop-Repsol. Etter å ha tenkt seg litt om falt han likevel ned på at han kunne ha godt av et lite oppbrudd med hverdagen.

Det til tross for at sjefen hans fra Ringerike SK, Sverre Dyngeland Vik, også meldte overgang til den Stavanger-baserte satsinga:

– Jeg følte at jeg trengte noe nytt og komme meg til et annet miljø. I et fransk lag ser jeg mulighetene for å gå til et fransk profflag som enda større. Det er også flere profflag i Frankrike enn det er i Norge. Jeg har vært lenge i Norge, og prestert greit i mange av rittene på den nasjonale kalenderen. Jeg føler likevel ikke det kom så mye ut av det. Derfor har jeg valgt å ta steget ut til utlandet. Det passer på det stadiet i karrieren jeg er nå. Jeg får kjøre litt større ritt og mer kuperte ritt.

Bourg-en-Bresse Ain Cyclisme fokuserer nemlig mest på ritt for klatrere. Det harmonerer godt med Tjøttas eget ønske om å bryne seg på lengre klatringer i Alpene, i tillegg har han et øye fokusert mot sommerens klatrefest for U23-rytterne i Aosta-dalen.

– Jeg er vel en slags klatretype. Ganske lett, men heller ikke så veldig god i de lengste bakkene. Kanskje bikker jeg litt mer over mot en puncheur. Mange bakker som kommer rett etter hverandre, men som ikke er for lange. Det har fungert greit i året som var. Jeg vet at jeg kan gjøre det bra i spurten mot en gruppe med andre klatrere. Jeg pleier å løse posisjoneringen og timingen i spurtene godt.

Med andre ord er ritt som er typiske for Ardennene noe som bør passe 21-åringen godt:

– Jeg gleder meg til å få et rittprogram med enda mer fokus mot kuperte løyper. Det blir flere ritt i kupert terreng med Bourg-en-Bresse, og det passer meg bra, sier han.

– Noen spesielle ritt som peker seg ut alt nå?

– Jeg håper å vise meg fram i sesongåpningen og prestere tidlig i noen av de franske rittene. Det er lett å tiltrekke seg litt oppmerksomhet da. Utover sesongen er det ritt som Alpes Isère Tour, Tour de Maribel, Fredsrittet, Valle d’Aosta og slike ting. Saone et Loire og (Tour du Pays de) Montbéliard blant de franske rittene.

Fikk muligheten under Paris-Tours

I fjor ble Tjøtta invitert ned til Frankrike for å sykle U23-utgaven av Paris-Tours med laget. Det var etter at av at han veltet ut av Tour de l’Avenir og kuttet over en sene i langfingeren. Han mener skaden gjorde det enda vanskeligere for ham å vise seg en proffkontrakt verdig.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NYE FARGER: Martin Tjøtta fikk muligheten til å vise seg fram for Bourg-en-Bresse under Paris-Tours i fjor. Det endte opp med at han skrev kontrakt med den franske satsingen.

– Jeg kunne kanskje ha håpet på en proffsjanse, men jeg veltet ut av l’Avenir og kunne ikke kjøre VM. Flere av de største mulighetene endte dermed opp med å glippe, i tillegg hadde jeg ikke noe skikkelig toppresultat i utlandet.

En ekstra motivasjon i Bourg-en-Bresse er at de har gode kontakter inn i Arkéa-Samsic-systemet. Tjøtta har alt fått lovnader om at det franske profflaget vil ”følge opp” karrieren hans neste år, og har vært alt deltatt på sin første samling i regi av laget.

– Jeg vet ikke helt hva som ligger i den lovnaden (om at de skal følge ham opp), men jeg tenker uansett at er greit å knytte til seg kontakter i andre, franske lag.

Språk, høflighet og middag

I forbindelsen med satsinga, har Tjøtta flyttet ned til Bourg, en times kjøring nordøst for storbyen Lyon.

På spørsmål om hvilke utfordringer som knytter seg til å ta steget til utlandet, svarer han følgende:

– Jeg følger det viktigste er å lære seg språket. Jeg bor sammen med en brite som også kan fransk, så han kan oversette mye av det for meg. Jeg tror også det er viktig å tilpasse seg kulturen. Inntrykket mitt er at de gjør ting litt annerledes enn oss?

– På hvilken måte?

– Jeg opplever franskmenn som mye høfligere enn oss. De er kanskje ikke så direkte i måten de henvender seg til hverandre på som vi er i Norge. To andre forskjeller er at de trener på en litt annen måte og at de spiser på andre tidspunkter enn oss.

– Hvor sent kommer middagen på bordet?

– De har gjerne en senere og litt lengre lunsj enn jeg er vant til, og når jeg er på samling er det middag halv ni på kvelden. Det er greit mye senere enn hva jeg er vant til, så når jeg er hjemme lager jeg middag når det passer meg i stedet.

(Sykkelmagasinet): I sitt første forsøk – og faktisk i et av hans aller første grusritt – så endte ikke bare Per Strand Hagenes opp i finalen, men faktisk også med å «vinna heile driden».

– Det er veldig gøy. Det er et U23-ritt, men det var også bra nivå på feltet som startet. Det er det beste resultatet jeg har i år i hvert fall. Jeg vil påstå det et nokså stort ritt, selv om det selvsagt ligger høyere å vinne det ”på ordentlig” (eliterittet, vår anm.). Og så var det jo litt gøy å følge opp etter at Jonas Iversby Hvideberg vant det i fjor, sier Per Strand Hagenes til Sykkelmagasinet.

Der Rolvsrud-mannen vant på vei ut av U23-klassen, er 19-åringen fra Sandnes fremdeles førsteårs innafor det samme alderstrinnet. Noe som selvfølgelig gjør det hele enda mer imponerende.

– Det er et løp hvor alt kan skje, og et par forsøk gjør deg gjerne tryggere på posisjoneringen og når man velger å angripe. Så det at han klarer det i første forsøk er imponerende. Jeg er ikke helt oppdatert på hvordan løpet gikk i U23-klassen (Iversby Hvideberg syklet selv eliteutgaven for Team DSM), men det ser ut til at han kjørte vekk fra slutten. Det er også veldig sterkt med et stort felt jagende de siste ti kilometerne, gjennom Tours, sier Iversby Hvideberg – som selv ble tredjemann i sitt første forsøk, bak Joel Suter og vinner Alexys Brunel tilbake i 2019.

«Strand Hagenes-rykket» avgjorde

Strand Hagenes forklarer selv at laget var beredt på å sende et mindre brudd av gårde i starten. Det gikk først fem mann, og deretter støtet ytterligere tre mann seg opp til dem.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

IMPONERT: Jonas Iversby Hvideberg vant Paris-Tours i sitt siste år som U23-rytter. Han tok også en tredjeplass som førsteårs i den samme aldersklassen. Foto: Luis Angel Gomez/SCA/Cor Vos © 2022

Darren van Bekkum satte seg deretter fram og kjørte inn mot finalen for å minske avstanden opp til bruddet. Han holdt det gående inn til det nærmet seg det første gruspartiet for dagen, og så holdt Strand Hagenes, Rick Pluijmers og Jesse Kramer plassert blant de 20-30 første rytterne inn på de viktigste sektorene.

– Jeg er ikke helt sikker på langt det var igjen da jeg angrep, men jeg tror det var én grussektor igjen og litt før det gikk det opp en bakke. Jeg hadde en Lotto Soudal-rytter bak meg som slapp en like på noen meter ut i svingen. Da tenkte jeg at jeg bare kunne gå for det. Det var ingen bak som gadd å følge meg, sier Strand Hagenes.

– Det høres ut som et klassisk Strand Hagenes-rykk?

– Haha, ja, det er den eneste måten jeg klarer å vinne ritt på, så det er vel nærliggende det, sier mannen som har vunnet både seirer i norgescup, NM og junior-VM på samme måte.

Feiring: Seks timer i bil

Jobben var imidlertid ikke over med det, for det var fremdeles ryttere igjen å hente. Han tok igjen to ryttere først, og hentet sistemann med halvannen kilometer igjen av det 178,4 kilometer lange rittet.

– Jeg angrep «over the top» og klarte å komme solo inn til mål. Vi hadde også Rick Pluijmers i gruppa som spurtet om tredjeplassen. Han punkterte etter siste grussektor, men før det hadde han sittet og blokkert litt og gjort det vanskelig for de andre å samarbeide bak der. Det hjalp selvsagt også, sier Strand Hagenes som til slutt hadde syv sekunders margin tilbake til Mathis Le Berre (Côtes d’Armour-Mari Morin U).

– Hvordan feirer man en slik triumf? Er det champagne-spretting og middag med taler?

– Etter en slik seier kjører man seks timer i bil til Brüssel for å fly hjem i morgen, lyder det kontante svaret.

– Hva slags erfaring har du egentlig fra grusritt tidligere?

– Tour te Fjells. Det var det en grusetappe, men det var på fin grus og ikke det som vi møtte i dag.

– Hvorfor tror du at du er i stand til å vinne et slikt ritt, likevel?

– Jeg har syklet på grus om vinteren med terrengsykkel. Det er nokså teknisk, men det er også mye rett fram. Så lenge man klarer å unngå punkteringer i finalen, så har man en sjanse, sier han.

Stort å sykle med Valverde og Nibali

Strand Hagenes reiser nå hjem til Norge og har avsluttet sitt første år for utviklingslaget til Team Jumbo-Visma. Han skal også sykle for U23-satsingen neste år, før han flyttes opp på profflaget i 2024.

Det er jo et nokså tydelig signal om at ledelsen er fornøyd med hva han har vist fram på sykkelen fram til nå.

– Hvordan vil du selv oppsummere årets sesong. Var du fornøyd også før du fikk denne seieren?

– Det gikk nok litt trått helt i starten. Jeg fikk en seier i Tryptique, men det tok litt tid å venne seg til hvordan man sykler i U23-klassen og også blant proffene. Fra sommeren og ut har jeg egentlig vært fornøyd på generell basis.

19-åringen virket veldig solid i U23-fellesstarten i VM, og har fått teste seg mot proff-feltet i blant annet i Tre Valli Varesine og Giro dell’Emilia denne høsten. Det var ganske stort for en enkel sjel fra Vestlandet:

– Jeg har egentlig sittet med en ganske god følelse de siste rittene. VM var bra, selv om man kanskje gjorde en liten feil innenfor de siste fem kilometerne. Det var litt seigt, men sånn er det å sykle ritt. Proffrittene jeg syklet var morsomme opplevelser. Det er litt over mitt nivå, spesielt når det dreier seg om slike ritt. Jeg er jo sykkelfan og, så jeg synes jo det var litt gøy å sitte i samme felt som Alejandro Valverde, Vincenzo Nibali og Tadej Pogacar, også.

– Da jeg intervjuet deg før jul i fjor snakket vi litt om veien din videre som rytter i Jumbo-Visma-systemet. Hvordan skal vi tolke at du nå går fram og vinner et grusritt for din videre utvikling?

– Jeg tror fortsatt at det er ritt som de belgiske klassikerne, utenom Liège-Bastogne-Liège, som kommer til å passe meg best. Litt Flandern, småbakker og punchy greier, er nok det som passer best. Det må fortsatt tas en del steg før jeg kommer opp på WorldTour-nivået, men jeg ser fram til å fortsette for utviklingslaget neste år og klargjøre meg enda mer for det som skal komme i 2024, avslutter Strand Hagenes.

PS: Eliteutgaven ble vunnet av Arnaud Démare. Her satt Jonas Abrahamsen (Uno-X Pro Cycling Team) i bruddet, og var den siste av dem som ble hentet inn like før kilometersmerket.

Stikkord: Paris-Tours Espoirs