Dramatisk vending i kulissene

23. juli 2018. Carassonne, Sør-Frankrike.

Det er hviledag i Tour de France denne mandagen. Mens rytterne til Lotto Soudal er ute på restitusjonstur, pågår det en samtale bak lukkede dører på laghotellet. Et håndslag bekrefter overenskomsten til begge parter. Flere tusen kilometer nord for Carassonne, på norske Sjusjøen, har Joker-rytteren Carl Fredrik Hagen nettopp syklet fra hytta si. Turen hjem til Oslo er den siste økten på en tidagers lang privat treningssamling som Hagen har avholdt for å forberede seg til Tour Alsace i begynnelsen av august. Plutselig ringer telefonen sin.

”Hallo?,” sier Hagen idet han prøver å roe ned pusten.

”Carl? Det er Mattia her. Jeg har akkurat vært i møte med lagsjefen til Lotto Soudal,” svarer en stemme i andre enden.

26-åringen kjenner kroppen stramme seg.

”Ja?,” spør han usikker.

”De er interesserte! Laget vil gi deg kontrakt!”

Nøyaktig et år tidligere leverer Carl Fredrik Hagen sin til da største prestasjon i karrieren som landeveissyklist ved å vinne kongeetappen til Tour Alsace. Som solist krysser han målstreken på fjellovergangen ved innsjøen Lac Blanc i Vogesene. Blant publikum, som ser Hagen juble over seieren, står sykkelagenten Mattia Galli. Sveitseren stusser. Han ikke får ting til å stemme.

”Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke visste noe om bakgrunnen til Carl. Jeg bare så at han var norsk og at han var litt eldre enn rytterne pleier å være i dette rittet. Men måten Carl hadde vunnet etappen på var imponerende,” forteller sveitseren.

Galli har blitt nysgjerrig. Hvem er denne nordmannen og hvorfor har han aldri hørt om Hagen før selv om han allerede er 25 år gammel? I løpet av de neste månedene begynner agenten å kartlegge Hagens tidligere resultater og følger med på kontinentalrytterens løpsprogram. Så beslutter han å innhente mer informasjon og tar kontakt med en av Joker sine sportsdirektører.

”Jeg pratet med Adrian Gjølberg og fikk vite at Carl på dette tidspunktet kun hadde syklet på landeveien i fire år, og at han var på utkikk etter en agent. Profilen hans var veldig interessant og jeg bestemte meg for å kontakte Carl,” sier Galli.

Sveitseren foreslår å møte Hagen for en uforpliktende prat i Oslo. Joker-rytteren innvilger og avtaler å treffes på Grefsenkollen. Lokasjonen er ikke valgt tilfeldig. Bakken utgjør tross alt en del av Hagens identitet som klatrespesialist. Høyt over Oslo vil det også være lettere å prate om framtidsutsiktene.

”Jeg tok turen til Oslo for å møte både Carl og Erik, treneren hans. Det var viktig for Carl at også Erik skulle være tilstede og gi sin tilslutning til et samarbeid, siden Erik i alle år har vært mentoren hans. Før vi skulle inngå en avtale, ville jeg bli bedre kjent med Carl, se hvordan han lever, høre hans ideer og få et inntrykk av mentaliteten hans. Samtidig skulle også Carl og Erik få anledning til å bli bedre kjent med meg. Vi hadde god personlig kjemi helt fra starten av og etter møtet ble vi enige om å inngå et samarbeid,” forteller Galli.

Etter møtet i Oslo i mai 2018 begynner den sveitsiske sykkelagenten å jobbe for sin nye klient. Galli bruker sitt nettverk, reiser rundt på ritt og snakker med folk i sykkelmiljøet. To måneder senere er han tilstede i Tour de France for å følge opp Primož Roglič, en annen rytter sveitseren har i stallen sin. Slovenerens prestasjoner i rittet overrasker ikke bare sykkelfansen, men også lagsjefer og sportsdirektører. Det er mange som lurer på Roglič sin bakgrunn som skihopper.

”Det var på formiddagen foran en etappe, mens rytterne hadde taktikkmøte i lagbussene, at jeg gikk en tur i startområdet. Jeg bare slo av en prat med Paul De Geyter, som på dette tidspunktet var lagsjefen i Lotto Soudal og som stod og ventet utenfor lagbussen. Vi pratet først om Touren generelt og om etappen til Alpe d’Huez, der Primož hadde kjørt så bra. Ingen hadde forventet at han ville være topp fem i sammendraget. Så spurte De Geyter om jeg hadde noen andre ryttere i porteføljen min med en lignende profil som Primož,” forteller Galli.

Sveitseren får samtalen raskt til å skli over på Hagen.

Stage 16: Pravia to Alto de La Cubilla. Lena (144km) La Vuelta 2019 ©kramon

”Jeg svarte at jeg hadde en rytter som lignet litt Primož med tanke på at han hadde drevet med andre idretter først og begynt å sykle sent. Jeg sa at rytteren hadde samme mentalitet som Primož, at han var minst like fokusert på sine mål, og at han var sulten og motivert. Så fortalte jeg om bakgrunnen til Carl. Hvor han kommer fra, hva slags kvaliteter han har og på hvilket nivå han syklet. De Geyter var veldig interessert i profilen til Carl og ville at jeg skulle sende over wattfilene hans,” utyper sveitseren.

Sykkelagenten vet at Lotto Soudal kan være en potensiell arbeidsgiver for Hagen. Med syklister som Lars Bak og Vegard Breen har laget hatt skandinaviske ryttere i rekkene tidligere. Lagfilosofien til den belgiske troppen og Hagens holdninger ser ut til å passe godt sammen. Få dager senere møtes Galli og De Geyter igjen. Denne gangen foregår samtalen i mer private omgivelser og med et klart formål.

”Laget hadde kikket på dataene til Carl og var overbeviste. De ville gi ham en sjanse. For meg var det viktig at Carl skulle få en mulighet til å bli proff og vise seg frem. Penger hadde i dette øyeblikket en mindre prioritet. Det hadde vært dumt om det ikke hadde blitt noe av kontrakten på grunn av et for høyt lønnskrav,” sier Galli.

Gjennom de neste ukene utformes proffkontrakten til Carl Fredrik Hagen. Omloop van het Houtland Lichtervelde tidlig i september blir Hagen sitt siste ritt som kontinentalrytter for Joker. Etter løpet undertegner nordmannen så avtalen med Lotto Soudal. Det er en standard toårskontrakt for neoproffer i WorldTouren Hagen skriver under på.

Resten er historie. Hans første sesong som proffrytter blir en stor suksess. I ritt som Tour de Romandie og Critérium du Dauphiné konkurrerer han på høyde med etablerte proffer, kun for så å krone verket med en åttende plass sammenlagt i Vuelta a España på høsten. I 2021 får nordmannen tilbud fra hardt satsende Israel StartUp Nations. For bare to sesonger siden var Tour of Norway årets høydepunkt. Nå ble han lagkamerat med Chris Froome.

Sykkelsportens mektige bakmenn

Bekreftet: Hagen blir lagkamerat med Froome

Den norske proffsyklisten Carl Fredrik Hagen (28) blir lagkamerat med Chris Froome i Israel Start-Up Nation (ISN).

Det opplyser det israelske verdenstourlaget på sitt  nettsted.

Hagen sykler nå for Lotto Soudal, der han fikk sitt internasjonale gjennombrudd i fjor med 8.-plass sammenlagt i Vuelta a España.

Fra 2021-sesongen blir han lagkamerat med blant andre stjernerytteren Chris Froome.

– Jeg er veldig fornøyd med å få en talentfull rytter som Carl Fredrik Hagen inn i laget vårt. 8.-plassen hans fra Vueltaen i fjor gir en indikasjon på potensialet hans, både for egne sjanser og som støtterytter for Chris Froome i Grand Tour-rittene, sier lageier Sylvan Adams.

TV 2 erfarte i helgen at ISN ble neste stopp for Hagen. Da skrev kanalen at en viktig årsak til lagvalget er at han får beholde sin trener Erik Alexander Nordby.

Nordmannen sesongdebuterer i Frankrike kommende helg. Senere i sesongen skal ha blant annet sykle VM og Giro d’Italia.

Hagen forhandler med nytt lag

Carl Fredrik Hagen skaffet seg for alvor et navn i internasjonal sykkelsport under Vuelta a España i fjor. Nå kan et lagbytte være på trappene.

Til TV 2 bekrefter Hagen at interessen rundt ham er stor.

– Vi er i konkrete forhandlinger med ett lag, og det er stor interesse fra et annet lag også. Begge lagene er på World Tour-nivå, sier Oppegård-gutten til kanalen.

Hvilke lag det dreier seg om, vil ikke sykkelprofilen ut med. Han bekrefter derimot at det ikke er utelukket at han fortsetter hos sin nåværende arbeidsgiver Lotto Soudal.

Hagen kaller det «50/50» om han bytter lag eller blir værende.

– Det spørs hva Lotto Soudal ønsker å satse på. Jeg må høre hva som blir planen til laget. Det viktigste er å være i et lag man er ønsket i. Helst vil jeg være i et lag hvor jeg er litt hjelperytter, men samtidig har en fri rolle, sier han.

Sykkelprofilen har ikke satt noen tidsfrist for når en kontrakt fra og med 2021-sesongen må være signert, men ønsker ikke å vente for lenge.

28 år gamle Hagen overrasket de aller fleste da han tråkket inn til en historisk åttendeplass sammenlagt i Vuelta a España i fjor.

På innsiden av Lotto-Soudal: «Vi er som en stor familie»

Lotto Soudal er et belgisk lag med lange tradisjoner, hele 35 år tilbake i tid. Årene har stort sett vært gode, stødige og fremgangsrike, men også preget av dyp sorg og tragiske uhell. Det hele startet med Kris Boeckmans i Vueltaen 2015. Dødsfallet til den fremtidige kapteinen Bjorg Lambrecht i Polen Rundt 2019 skapte et sår som trolig aldri vil gro helt, og som ble ytterligere revet opp med fallet til Gerben Thijssen i Gent 6-dagers. Dette er historien om sykkellaget som ikke har intet annet valg enn å slikke sine sår. «Psykologene sier det er viktig at vi kommuniserer så åpnet som mulig, selv om det gjør vondt. Det er vår eneste mulighet til å komme oss videre.»

Tiden frøs stille. Alt gikk i slow-motion imens panikken spredte seg. Ikke igjen? Ikke enda en rytter. Ikke enda en Lotto Soudal-rytter… En voldsom krasj kastet et dyster lys over åpningskvelden i Gent 6-dagers 2019; Plutselig lå Gerben Thijssen bevisstløs og urørlig på parketten. Tilskuere, lagledere og øvrige ryttere; alle holdt pusten. Heldigvis kom helsepersonell raskt på stedet – men den gode, elektriske stemningen som vanligvis preger denne belgiske sykkelfesten, var borte.

Det var sent tirsdag kveld. Likevel gikk det mindre enn én time før Lotto Soudal-sjef John Lelangue og lagets doktor Milan Holvoet sto ved sengen til Thijssen på sykehuset i Gent. Bare noen måneder etter dødsfallet til Bjorg Lambrecht, vet alle i det belgiske laget smertelig godt hvor skjørt livet kan være.

Heldigvis kom Thijssen fra uhellet med bare noen mindre skrubbsår og blødninger. Ingen varige mén – ingen ny tragedie for laget å bære. Thijssen husker oppstandelsen godt.

«Det var litt av et åsyn; alle de hvite teppene som de holdt opp for å skjerme rundt meg der jeg lå. Jeg kan tenke meg at mamma og pappa, kjæresten min og alle i familien hadde en ganske følelsesladd opplevelse i noen timer,» sier Thijssen til Sykkelmagasinet.

«Da jeg skrudde på mobilen etter et par dager kom det inn et hav av meldinger. Da forsto jeg at bildene av krasjen min gjorde inntrykk på mange. Foreldrene min sa at publikum falt helt stille da helsepersonellet ga meg førstehjelp,» forteller den 21-årige rytteren fra Gent. «Selv husker jeg hvordan jeg reagerte på Bjorg Lambrechts fatale uhell. Hva var en god venn. I EM i Alkmaar tenkte jeg på ham hele rittet. Det hele skulle avgjøres i en spurt, men jeg turte ikke å kaste meg på, så jeg ble bare nummer seks.»


Lotto Soudal er et belgisk lag med lange tradisjoner, hele 35 år tilbake i tid. Årene har stort sett vært gode, stødige og fremgangsrike, men også preget av dyp sorg og tragiske uhell. Det hele startet med Kris Boeckmans i Vueltaen 2015. Dødsfallet til den fremtidige kapteinen Bjorg Lambrecht i Polen Rundt 2019 skapte et sår som trolig aldri vil gro helt, og som ble ytterligere revet opp med fallet til Gerben Thijssen i Gent 6-dagers. Dette er historien om sykkellaget som ikke har intet annet valg enn å slikke sine sår. «Psykologene sier det er viktig at vi kommuniserer så åpnet som mulig, selv om det gjør vondt. Det er vår eneste mulighet til å komme oss videre.»
Tiden frøs stille. Alt gikk i slow-motion imens panikken spredte seg. Ikke igjen? Ikke enda en rytter. Ikke enda en Lotto Soudal-rytter… En voldsom krasj kastet et dyster lys over åpningskvelden i Gent 6-dagers 2019; Plutselig lå Gerben Thijssen bevisstløs og urørlig på parketten. Tilskuere, lagledere og øvrige ryttere; alle holdt pusten. Heldigvis kom helsepersonell raskt på stedet – men den gode, elektriske stemningen som vanligvis preger denne belgiske sykkelfesten, var borte.
Det var sent tirsdag kveld. Likevel gikk det mindre enn én time før Lotto Soudal-sjef John Lelangue og lagets doktor Milan Holvoet sto ved sengen til Thijssen på sykehuset i Gent. Bare noen måneder etter dødsfallet til Bjorg Lambrecht, vet alle i det belgiske laget smertelig godt hvor skjørt livet kan være.
Heldigvis kom Thijssen fra uhellet med bare noen mindre skrubbsår og blødninger. Ingen varige mén – ingen ny tragedie for laget å bære. Thijssen husker oppstandelsen godt.
«Det var litt av et åsyn; alle de hvite teppene som de holdt opp for å skjerme rundt meg der jeg lå. Jeg kan tenke meg at mamma og pappa, kjæresten min og alle i familien hadde en ganske følelsesladd opplevelse i noen timer,» sier Thijssen til Sykkelmagasinet.
«Da jeg skrudde på mobilen etter et par dager kom det inn et hav av meldinger. Da forsto jeg at bildene av krasjen min gjorde inntrykk på mange. Foreldrene min sa at publikum falt helt stille da helsepersonellet ga meg førstehjelp,» forteller den 21-årige rytteren fra Gent. «Selv husker jeg hvordan jeg reagerte på Bjorg Lambrechts fatale uhell. Hva var en god venn. I EM i Alkmaar tenkte jeg på ham hele rittet. Det hele skulle avgjøres i en spurt, men jeg turte ikke å kaste meg på, så jeg ble bare nummer seks.»
I utstyrstrucken til Lotto Soudal under Vuelta a España.

Thijssen er jevngammel med Lambrecht. Begge to lovende talent. Han er spurteren, Lambrecht var klatreren. Men kameraten er borte. Bare helt plutselig, etter et ufattelig uheldig fall på et tilsynelatende ufarlig veistrekke på den tredje etappen i Polen Rundt, et ritt han syklet med lavest mulig risiko for å være hundre prosent klar til Vuelta a España.

«Han trengte et mirakel, men fikk det ikke,» sier lagets lege Maarten Meirhaeghe til Sykkelmagasinet. «Bjorg døde som følge av en stor rift i leveren som forårsaket en stor indre blødning. Av dette stoppet hjertet hans. Skadene Bjorg pådro seg var de verste som kunne skje etter et slikt fall. Selv hvis noe slikt hadde skjedd mens han var innlagt på sykehus, er det vanskelig å unngå et dødelig utfall i slike tilfeller.»

Lagets sportsdirektør Marc Sergeant var etter et vellykket Tour de France på ferie med familien da tragedien inntraff.

«Etter Tour de France dro jeg på ferie med familien, slik jeg alltid gjør; med kona, barn og barnebarn. Jeg svevde på en sky; Thomas De Gendt vant en etappe i Touren, en veldig spesiell seier. Caleb Ewan, vår nye spurten, vant tre etapper. Champs-Élysées ble toppen på kransekaka. Vi hadde syklet i en seierståke, og så kom plutselig telefonen. Mario Aerts ringte meg: ’De holder på med gjenopplivning’. Jeg sank rett ned i jorden og følte meg fullstendig maktesløs. Vi prøvde å ringe sykehuset, i 20 minutter kom vi ikke gjennom. Vi tenkte ’faen, dette er ikke bra’. Det Mario gikk gjennom, som vitne til det som skjedde, er veldig traumatisk. Man står der hjelpeløs og må bare gi fra seg rytteren. Etterpå må man gå inn i lagbussen og informere resten av laget.»

Doktor Jens De Decker under Jelle Wallays.

Col d’Aspin

Tidligere rytter Mario Aerts ledet laget i Polen Rundt. Han var også Lambrechts mentor og jobbet tett med den talentfulle belgieren. Aerts’ største triumf kom i Flèche Wallonne, klassikeren hvor Lambrecht viste sitt gryende talent med en sterk fjerdeplass i 2019, kun slått av de langt mer meriterte Julian Alaphilippe, Jakob Fugslang og Diego Ulissi. Foreløpig ønsker ikke Aerts å snakke om uhellet og dødsfallet til Lambrecht. Hovedsakelig for å vise respekt for de etterlatte.

«De har lidd nok,» sier Aerts – og får støtte av sin kollega Sergeant. «Jeg kan ikke en gang forestille meg hva de har opplevd. Dagen etter ulykken ringte jeg til Bjorgs far. Jeg ante ikke hvordan han ville reagere. Kanskje var han veldig sint, det er jo en ganske vanlig reaksjon… men han var helt simpelthen en knust mann. Jeg får ikke sagt det på noen annen måte. ’Bjorg hadde ikke en sjanse’ husker jeg han sa. ’Slik ble det bare’. Det var bare et banalt fall – kanskje kjørte han over et sånt ’katteøye’, en sånn refleks som man ser på motorveiene om natten, som forårsaket at hjulet hans glei ut. Men likevel… Bjorg holdt bare 34 km i timen. I den farten kan man falle 10,000 ganger, og 9,999 ganger sprette opp igjen før man skjønner at man har falt i utgangspunktet. Om kvelden så ler man av det,» sier Sergeant til Sykkelmagasinet.

En av lagets mest rutinerte, Thomas De Gendt, gjør sine siste forberedelser før den 14. etappen i Spania Rundt.

Lotto-sjefen tar ut mobiltelefonen sin og viser et bilde av Caleb Ewans krasj.

«Det er fra Touren, i utforkjøringen fra Col d’Aspin. Jeg kjenner utforkjøringen godt; den har en farlig høyresving og jeg advarte mot den på radioen: ’Farlig her fremme!’. Men Caleb hadde dratt ut radioen fra øret og falt akkurat i den svingen. Heldigvis fikk han hjelp fra autovernet, det kunne ha gått mye verre. Caleb hadde flaks, Bjorg hadde verst mulig type flaks. Han krasjet i en sementvegg og fikk aldri sjansen til å kjempe seg tilbake. Det er så urettferdig. Det som skjedde med Bjorg bringer selvsagt tilbake minner om Stig Broeckx,» sier Sergeant.  

Sergeant tar oss tilbake til 29.mai 2015. Det er femte etappe av Belgia Rundt og straks duket for målgang i skyggen av Verviers fotball stadion. Rundt klokken 14, flere timer før estimert målgang, forserte feltet i en voldsom fart. På en rett linje suste rytterne i hastigheter på opp mot 80 km/t. To motorsykler var på vei opp forbi feltet idet ulykken inntraff. Flere dusin ryttere lå plutselig på asfalten. En overflod av raseri ble rettet mot motorsyklene, før atmosfæren snudde til sorg. Lotto Soudal-rytter Stig Broeckx, en jordnær bondesønn med et kronisk smil som alle i feltet hadde et godt forhold til, lå på sykehuset i Maastricht og kjempet for livet.  

Hagen og resten av Lotto-laget under Vueltaen.

«Den gang var det Herman (Frison) som ringte meg,» husker Marc Sergeant. «Han sa ’Marc, jeg håper jeg slipper å ringe deg om en time og si at dette er fatalt’. Siden den gang har vi mistet idrettsmannen Stig, men heldigvis har vi beholdt mannen Stig. Med Bjorg var det plutselig over. Så fort gjort, et sjokk. Etter det som skjedde med Stig, og Kris Boeckmans (som krasjet hardt i Vueltaen 2015), tenkte man: Jeg vil aldri oppleve noe som dette igjen. Men så skjer det igjen, og denne gangen med døden som utfall. Så tenker man: For faen, hvorfor må vi gå gjennom dette enda en gang, men det vil jo ikke bringe Bjorg tilbake heller.»

Pannekaker

Lambrecht gikk bort. Stig Broeckx jobber seg jevnt og trutt tilbake. Et utrolig comeback egentlig. Han vil aldri konkurrere igjen, men er langt i fra så handicapet som mange trodde han ville bli etter sju måneder i kunstig koma grunnet alvorlige hjerneskader. Regelmessig er han på sykkelen og regelmessig holder han foredrag foran store forsamlinger om viljestyrkens makt. Han er blitt et eksempel til etterfølgelse og forbilde for mange. I 2020 kommer det ut en film om ham, og mange stemte på han til å bli årets rytter i Flandern, til tross for at han ikke har vært syklist på fem år.

Broeckx sitt besøk i Tour de France i fjor ble veldig spesielt for mange. På godt og vondt. Hans tidligere lagkamerater omfavnet ham, og var oppriktig glad for å se han leve et så fullverdig liv som mulig. Andre reagerte med noe som liknet frykt og unngikk ham som pesten mens de kjempet med en klump i halsen. Som ryttere er de redd for å bli konfrontert med sykkelsportens farer. Konfrontert med sin egen dødelighet. Smertelig er de klar over at like om hjørnet, kan en alvorlig krasj ligge i vente. Det er noe de vil tenke på minst mulig.

Blant dem er Tim Wellens og Thomas De Gendt. Å spørre en av dem om Stig Broeckx eller Bjorg Lambrecht, kan du bare glemme. Alle sørger på hver sin måte, de lukker seg helt igjen. Victor Campenaerts syklet ikke for Lotto Soudal i 2015, men som de fleste belgiske rytterne, kjente han Broeckx godt.

«Stig er en god venn. Fortsatt holder vi kontakten regelmessig. Han er en av mine største støttespillere. I oppkjøringen til timesrekordforsøket mitt i Mexico, sendte Stig meldinger til meg ofte. Da jeg satte ny timesrekord, inviterte han meg hjem til han for å spise pannekaker og feire.»

Den norske Grand Tour-sensasjonen, Carl Fredrik Hagen, sier Lotto Soudal er som en stor familie.

I Lotto Soudal har man tragisk nok blitt altfor vant til å håndtere alvorlige uhell og krasj. Først var det Kris Boeckmans i Vueltaen, så var det Stig Broeckx i Belgia Rundt, og så Jelle Wallays i Argentina. Jeg var der i Tour San Juan i 2019. Det var etappe to, en fjelletappe. Lagets Tiesj Benoot hadde kommet til kort i kampen om etappeseieren mot Julian Alaphilippe i den siste klatringen. Skuffelsen i laget var stor, drikkeflasker og ukvemsord flagret. Men så kom sjokket: Wallays hadde falt 20 km fra mål og brukket flere tenner. Nyheten om en bevisstløs lagkamerat gjorde at den tapte seieren ikke var så viktig lenger. Heldigvis var skadene mindre alvorlig enn antatt.

Seks måneder senere var ikke flaksen på lagets side da Lambrecht falt. «Hvordan kan man fortsette som lag etter en slik ulykke,» spør Sergeant retorisk. «Hvordan kjører du Vueltaen hvis kapteinen man skulle sende til Vueltaen ikke lenger var der? Min strategi var at jeg ikke satte noen krav til noen, alle fikk gjøre det de følte for. Noen ryttere ønsket ikke å kjøre BinckBank Tour (Tiesj Benoot og Jasper De Buyst), de hadde et ønske om å gå i begravelsen. Naturlig nok respekterte vi dette. For de som deltok i BinckBank, organiserte vi en minnestund to dager før start.»

Traumebehandling

Men en minnestund var ikke nok, Lotto Soudal behøvde profesjonell hjelp.

«Etter det som skjedde med Stig, engasjerte vi en psykolog med spesialisering i traumatiske hendelser. Nå måtte vi gjøre det igjen. Erik De Soir kom for å snakke med både rytterne og de ansatte. Den mannen har en veldig tøff jobb, jeg hørte han ble også kalt inn da de brannmennene døde i Beringen,» sier Sergeant – med referanse til en tragisk brannulykke i Limburg sist august der to brannmenn døde.

«I min erfaring går en hver person gjennom en rekke faste steg når de sørger. Har man profesjonelle folk involvert, er man sikker på at de går gjennom de riktige stegene. Beskjeden til våre gutter var klar: Ønsker du å droppe alle ritt, så er det greit. Men livet stopper ikke opp. Sykkelritt er jobben din, lidenskapen din, det er dét du liker å gjøre. Frykt og sorg kan ikke være grunn nok til å stoppe helt. Et slikt budskap bærer mer vekt når det kommer fra en psykolog, enn hvis det kommer fra en sportsdirektør for eksempel. Til slutt bestemte laget seg for å fortsette i Polen, dette var også ønske til familien. Også har du ryttere som Jelle Wallays, som selv hadde en alvorlig ulykke noen måneder før, som umiddelbart sier: ’Jeg vil vinne for Bjorg’. Man er kanskje ikke i stand til å fordøye alt sammen ved å dure på, men i det minste så bearbeider man det en del.»

Mekaniker Jean-Pierre Christiaens klargjør rytternes sykler.

Victor Campenaerts var ikke til stedet i Polen Rundt. «Jeg var hjemme på den tiden, med en dypp i formen. Men selv fra en viss avstand merket jeg at Bjorgs død brakte laget tettere sammen. Det var en intim kontakt mellom oss for å håndtere tapet,» sier tempospesialisten – som ikke hadde noen form for kontakt med traumepsykologen De Soir. «Laglegene våre Jens De Decker og Milan Holvoet tilbydde oss hjelp. Hvis jeg ønsket å snakke om noe, kunne jeg alltid ta kontakt med dem. For min del snakket jeg mest med min venn Fanny Lecluyse (toppsvømmer). Jeg fikk også masse støtte fra Enrico Gasparotto. Jeg har aldri vært på samme lag som Enrico, men regelmessig snakket vi sammen i rittene vi gjorde. Han hadde erfaringer med bortgangen til Antoine Demoitié fra sitt tidligere lag Wanty-Groupe Gobert. I perioden rett etter Bjorg sin død, ringte han meg masse og sendte mange meldinger. Faktisk var jeg glad for å være hjemme og ikke på ritt. Sånn sett var det enklere å styre sorgprosessen,» forteller Campenaerts.

Armbåndet

Hele Lotto Soudal var til stede i begravelsen til Bjorg Lambrecht. Kisten ble båret av lagkameratene Harm Vanhoucke, Tiesj Benoot, André Greipel og Victor Campenaerts.

«Foreldrene til Bjorg informerte laget at de syntes det ville vært en fin hyllest om lagkameratene bar kisten. Laget sendte forespørselen videre på Whatsapp-gruppen og spurte om noen var interessert. De som svarte først ble valgt ut, jeg var en av dem,» sier Campenaerts.

«Etterpå hadde hele laget middag sammen, der snakket alle om sine beste minner om Bjorg. Det ble også delt ut armbånd som sa: ’For Bjorg # 143 ONE TEAM’. Alt dette ga oss styrken til å kjempe videre og komme gjennom den vanskelige perioden. Det har hjulpet oss. Jeg går ikke med armbåndet nå, men det har fått fast plass i toalettvesken min. Jeg har det med meg på hvert eneste ritt og alle treningssamlingene. Det gir meg nok en ekstra styrke til å sette nye mål for meg selv. Jeg vil prestere godt, til ære for Bjorg,» sier Campenaerts

Støttepersonell gjør klar mat og drikke før etappen.

Lagsjefen Sergeant stemmer i budskapet fra sin rytter.

«Dette var også det sentrale budskapet fra psykologene: gi rytterne konkrete målsetninger så mye som mulig. Etter Stig sin ulykke, tenkte vi at neste konkurranse ble en banal affære. Men vi satte oss ned med Greipel, med Henderson, alle våre beste ryttere. Jeg sa: ’Jeg forventer ingenting fra dere. Sisteplass er OK, gå i brudd er OK også. Men det er ikke bra om dere er tilbake i bussen etter to runder. Ingen vil ha noe trøst i det. Det fikk de ut av bussen og opp på sykkelen, og det var første skritt. Samme prinsipp benyttet vi også i BinckBank Tour, spesifikke mål. ’Gutter, her skal vi kjøre for sammendraget med Tim Wellens, det skal vi klare’. Man merket at alle ønsket å gjøre sitt beste, for å hedre Bjorg. Tim vant en etappe og det gjorde alle godt i sorgprosessen. Tim er knallhard i hodet som kan prestere under slike omstendigheter.»

Tapt overgang

De samme prinsippene fungerte også i Vueltaen. Den ferske proffen Carl Fredrik Hagen tok en uventet åttendeplass i sammendraget. Men kanskje enda viktigere, laget gjemte seg på ingen måte bak dødsfallet til Lambrecht.

«Traumepsykologen sa at det var viktig å kommunisere så åpent som mulig,» sier Sergeant «og det har vi prøvd å gjøre. Etter fallet til Stig for eksempel, ville naturlig nok rytterne vite hvordan det gikk med ham. Som regel har jeg gitt så ærlige oppdateringer som mulig, risikoen er at man skremmer livet av rytterne sine. Den gangen ble jeg oppringt like før et ritt i Gullegem. Kirurgene hadde nettopp båret i kraniet hans, for å senke trykket i hjernen. Mange sa til meg: ’Skal du si dette til rytterne dine? De vil sikkert miste lysten til å starte!’. Men beskjeden ble brakt videre, for jeg oppfattet det ikke som dårlige nyheter i utgangspunktet, og syns de andre burde få vite. I fremtiden håper jeg at alt dette, denne vanskelige perioden, har gjort oss sterkere som et lag. Som en familie.»

Carl Fredrik Hagen er på langt vei enig med sin sjef.

«Nå har jeg ikke vært på noen andre WorldTour-lag enn Lotto Soudal, men jeg har vanskelig for å tro at noen andre lag har den familie-atmosfæren som vi har. Lotto Soudal er som en stor familie, og det har vært veldig godt i denne prosessen,» sier nordmannen til Sykkelmagasinet. «Med massøren for eksempel, har jeg fått snakket ut om mange ting, fått snakket om livet og dype eksistensielle ting. Akkurat de pratene der ville jeg ikke vært foruten i Vueltaen.»

Flotte ord, men sårene har nok ikke grodd helt ennå. Det ble i alle fall klart i overgangsperioden som var. Lotto Soudal gikk inn for å hente den unge klatreren Kevin Inkelaar. Men nederlenderen ønsket ikke overgangen. Han var en barndomsvenn av Bjorg Lambrecht, de hadde til og med samme trener. Tanken på å sykle på samme lag og ha på seg samme drakt som sin avdøde venn, ble emosjonelt sett for overveldende for Inkelaar. Han takket nei og ble i stedet proff med Bahrain-McLaren.

Sårene er i ferd med å gro, men arrene vil Lotto Soudal trolig bære i lang tid.

– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen

Med en enorm treningsiver har Carl Fredrik Hagen oppnådd proffmålet. På hans nye fem års plan står det «lære flamsk», «etablere seg i WorldTouren» og «kjempe i toppen i Ardennerklassikerne». 

Continue reading «– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen»

Joker-rytter blir proff

Den norske syklisten Carl Fredrik Hagen (26) har signert proffkontrakt med det belgiske laget Lotto Soudal. Nyheten ble avslørt av procycling.no forrige uke.

Dermed blir 26-åringen fra Oppegård i Akershus Norges ferskeste sykkelproff. Hagen har syklet for Joker Icopal-laget siden i fjor og var før det tilknyttet Team Sparebanken Sør.

– For fire år siden ville jeg aldri drømt om å komme til et verdenstourlag som Lotto Soudal. Jeg er virkelig takknemlig for denne muligheten, så jeg vil gi alt for laget, sier Hagen til Lotto Soudals nettsted.

– Jeg må selvsagt ta det ett skritt av gangen, men jeg kan knapt vente på sesongstarten. Jeg ønsker virkelig å starte 2019 i den beste formen jeg noen gang har vært i, legger han til.

Hagen som en av de mest talentfulle klatrerne i Norge, og har vunnet klatretrøya i ritt som Tour de Bretagne og Tour des Fjords, og tidligere i år vant han europatourrittet Tour de Jura i Frankrike.

Hagen er en av flere som forlater Joker Icopal etter denne sesongen. Ramus Tiller har signert kontrakt med Dimension Data, mens Kristoffer Skjerping og Markus Hoelgaard skal sykle for Uno-X Norwegian Development Team.

Utskiftninger

Hagen går i fotsporene til tidligere sykkelproff Vegard Breen. Sistnevnte forlot også det norske Joker-laget til fordel for Lotto Soudal i 2014.

Lotto Soudal gjør markante endringer blant sine ryttere foran neste sesong. Den tyske spurtkanonen André Greipel forlater laget sammen med sin trofaste våpendrager Marcel Sieberg og den danske veteranen Lars Bak. Inn kommer blant andre den sterke australske spurteren Caleb Ewan.

Carl Fredrik Hagen sykler denne måneden et knippe ritt i Belgia sammen med lagkameratene i Joker-Icopal. Deretter rundes sesongen av.