Jarle setter pris på Gruppo Compatto mer enn noensinne etter møtet med belgisk brostein. Bedre å la Julian Alaphilippe, Mathieu van der Poel og Wout van Aert slippe til. Trioen vi mener definerer sykkelsporten akkurat nå. Her angripes det fra start!
Stikkord: julian alaphilippe
Van der Poel i gult, Cav is back & Pogacar hors catégorie
Tourens første uke unnagjort. Åtte etapper med dramatikk og kaos, jubel og kriser, oppturer og nedturer. Her er de beste bildene fra Tourens åpningsuke.
Continue reading «Van der Poel i gult, Cav is back & Pogacar hors catégorie»
Tour de France 2021: Favorittene
Fra “Pog” til “Rog” Årets Tour ligger etter alle solemerker an til å bli en hel-slovensk duell, godt krydret med noen friske utfordrere. Les gjennomgang og analyse av Tour de France-favorittene.
Sykkelmagasinet spår: Milano-Sanremo
Årets store sykkelrulett står mellom tre store favoritter. Sykkelmagasinet spår utfallet av Milano-Sanremo 2021.
Avslutningen med Cipressa, Poggio og en halsbrekkende nedkjøring til Via Roma blir som vi kjenner den fra før. Men på grunn av jordras er Passo Turchino tatt ut, veien åpner ikke før i april.
Dermed får vi andre året på rad uten Turchino. I det merkelige året 2020 fant ’La Primavera’ sted på sommeren, og fordi mange av de lokale myndighetene langs den liguriske solkysten nektet å stenge veiene sine, kunne ikke stigningen brukes.
I år tar arrangøren i bruk Colle di Giovo i stedet, en stigning fire mil lenger vest. Med sine slake og stigningsprosenter minner den om Turchino, dens portvei ned til rivieraen likeså.
Derfra er mye likt. Over Capo Mele, Capo Cerva og Capo Berta bygges fart, spenning og nervøsitet. Ved San Lorenzo kommer Cipressa med sine 5.5 km à 4.1 prosent, maks 9.
Ni kilometer senere kommer Poggio. 3.7 km à 3.7 %, med et brattheng på 8 % én kilometer før toppen.
De siste fire utgavene har sett avgjørende angrep på Poggio. I 2017 dro Kwiatkowski, Sagan og Alaphilippe i fra, da polakken tok spurten på Via Roma. Året etter var det Nibali som avgjorde, med et prakfullt soloangrep.
I 2019 gjorde Alaphilippe all jobben. Rev i stykker fronten på Poggio, og tok spurten. I fjor var franskmannen først over Poggio i igjen, sammen med Van Aert, dog var det flamlenderen som viste seg raskest.
Følg rittet LIVE på lørdag fra kl 09:30 på Eurosport Player / Discovery Pluss
Milano-Sanremo 2021 Startliste
Theis Magelssen – Eurosport-kommentator:
Jeg kan ikke se for meg at Milano-Sanremo ender i massespurt i år heller. Om Mathieu van der Poel, Wout van Aert og Julian Alaphilippe angriper på Poggio, og bestemmer seg for å kjøre sammen, så klarer aldri spurtlagene i hovedfeltet å kjøre dem inn igjen. Jeg tipper Van der Poel kommer til å gjøre for mye av jobben. Wout van Aert blir den første siden Erik Zabel til å vinne Milano-Sanremo to år på rad. Hårfint foran Van der Poel.
Jarle Fredagsvik – Sykkel-ekspert hos Betsson og Sykkelmagasinet-skribent:
Gamblerne har omtrent gått inn i kollektiv depresjon basert på første del av 2021. Det handler jo om å være litt smart, og sette pengene andre steder enn hos de største forhåndsfavorittene. Julian Alaphilippe, Mathieu van der Poel, Wout van Aert – dels også Tadej Pogacar – har sørget for at det har vært svært dårlig business. Det er liten grunn til å dro at det endrer seg med Poggio som utskytningsrampe på halen av 299 kilometer. Alaphilippe er trolig den eneste som følger Van der Poel opp der. Når Van Aert i kapp i tide? Fra et betting-perspektiv kan jeg ikke gå for prisen på Van der Poels hode. Best verdi får man for Alaphilippe-seier. Hvordan ulveflokken løser det, skal bli spennende å se. Outsidertips: Michael Matthews.
Espen J. Lee – Sykkelmagasinet redaktør:
Fascinasjonen for Milano-Sanremo har alltid vært de ørsmå marginene som til slutt avgjør etter 300 km; retningen på en laber bris over Poggio, for eksempel, kan vippe kampen mellom angriperne og spurterne i den ene eller den andre retningen. Men i år dreier alt seg om tre angripere; det er fait accompli at Alaphilippe, Van der Poel og Van Aert seierskampen skal stå mellom. Dessuten har nok de færreste et ønske om å møte de to siste nevnte i en spurt heller. Van der Poels akilles hæl sitter kanskje mellom skuldrene: Noen ganger er han en villstyring, en taktisk rabulist som ofte tar store sjanser: I Tirreno-Adriatico prøvde han seg med et 50 km langt solobrudd på etappen til Castelfidardo. Vanligvis blir man hardt straffet for taktiske feil i Milano-Sanremo. La oss se om Van der Poel blir det også.
Magnus Drivenes – tidligere syklist og procycling.no-journalist:
Igjen er det vanskelig å komme unna de tre store, og da er det Mathieu van der Poel og Wout Van Aert som har best kort på hånda. Alaphilippe har hittil i år ikke vist at han har det som skal til for å dra fra disse to i Poggio, og det er i tillegg meldt motvind opp rittets siste bakke. Dermed kan det være at Deceuninck-QuickSteps beste håp er en spurt. Der har både Davide Ballerini og Sam Bennett vist gryende form. Begge de er kapable til å vinne årets første monument, og spørsmålet er om Bennett henger med inn til finalen. Dersom han gjør det, blir han vanskelig å slå.
Sjekk ut oddsspill på Milano-Sanremo hos Betsson.
Bookmakernes favoritter:
Mathieu Van Der Poel 3.20
Wout Van Aert 5.00
Julian Alaphilippe 6.00
Davide Ballerini 11.00
Peter Sagan 13.00
Sam Bennett 15.00
Caleb Ewan 17.00
Michael Matthews 20.00
Arnaud Demare 25.00
Mads Pedersen 25.00
Giacomo Nizzolo 28.00
Matej Mohoric 32.00
Philippe Gilbert 35.00
Alexander Kristoff 35.00
Fernando Gaviria 35.00
Sykkelmagasinet spår: Strade Bianche
Den moderne klassikeren står for tur. Strade Bianche er italiensk for hvite veier. Navnet kommer fra grusveiene i Toscana-regionen hvor dette storslagne skuespillet utartet seg lørdag 6. mars.
Den første utgaven fant sted i 2007 – godt over hundre år etter syklingens eldste klassiker, Liège-Bastogne-Liège, så dagens lys – men likevel er Strade Bianche sportens uoffisielle monument.
Med mange kilometer grus, steile bakker med tosifret stigningsprosent og en storslått finale på torget i Siena, fremstår Strade Bianche som en gammel klassikeren i en moderne kappe.
I penvær sendes rytterne gjennom kneblende støvtunneler som gjør det ekstra vanskelig å puste. I regnvær blir gruspartiene et gjørmete mare som tapper beina for energi. Som en klassiker i ordets rette forstand, er dette derfor et ritt forbeholdt de aller sterkeste.
Både damenes og herrenes ritt starter i Siena og har målgang på byens historiske torg, Piazza del Campo.
Damene skal forsere 30 kilometer med grus over 136 kilometer totalt. På herrene venter 63 kilometer med støvete veier før de går i mål etter 184 kilometer.
Ingen store klatringer står for tur, men ruten byr like vel på drøyt 3000 meter med akkumulerte høydemetre. Så dette er ikke et ritt for spurterne.
Så hvem tror vi går til topps? Her er vinnertipsene fra våre eksperter:
Jarle Fredagsvik – skribent Sykkelmagasinet og Betssone
Herrer: Årets Strade Bianche kunne blitt omdøpt til «VM i Cyclocross», men siden det alt er blitt avholdt får vi holde oss til rittets vante navn. Julian Alaphilippe, Mathieu Van der Poel eller Wout van Aert? Jeg har vansker for å se for meg sistnevnte bli kjørt av over enten Colle Pinzuto eller Le Tolfe, der han avgjorde fjorårets utgave. Jeg tror han vinner igjen.
Damer: I damenes versjon er det umiddelbart Anna van der Breggen som peker seg ut etter seier under Omloop Het Nieuwsblad. Verdensmesteren kan lene seg på Vollering, Majerus, Moolman-Pasio i Team SD Worx, og jeg tror det blir avgjørende. Holder Marianne Vos som en liten joker ved eventuelt samlet spurt.
Endre Myhrene – skribent Sykkelmagasinet
Herrer: Må bare gå for lokalgutten som erobret Flandern, Alberto Bettiol. Han satt med i finalen i fjor, var tapper som tok opp jakten på Van Aert og endte opp med den sure fjerdeplassen. En taktisk slu rytter som kanskje kan overraske og ta rotta på de andre.
Damer: Annemiek van Vleuten kan ikke sove i timen slik hun gjorde i Omloop dersom hun skal forsvare tittelen sin på lørdag. For Anna van der Breggen viste sin vante storform med seieren i Belgia. Så dette blir en duell mellom disse to.
Theis Magelssen – sykkelkommentator Eurosport
Herrer: Tre ryttere som alle har verdensmester-titler i cyclocross og én som «bare» har sølv (han har heldigvis gull på landeveien). Wout van Aert, Mathieu van der Poel, Thomas Pidcock, og Julian Alaphilippe. Jeg tror det blir en av de fire, men har aller mest tro på Mathieu van der Poel. Om regnet blir en faktor, så vipper det mer og mer i favør Wout van Aert.
Damer: Romvesenet mot røkla. Annemiek van Vleuten bommet med posisjoneringen i Omloop Het Nieuwsblad og er nok revansjelysten. Sikter seg inn på den tredje soloseieren på rad. SD Worx, med en formsterk Anna van der Breggen i spissen, er nok det laget som kanskje kan klare å gjøre noe med Movistar-kapteinen. Men holder det mot Van Vleuten om hun er i bra slag? Jeg tviler.
Magnus Drivenes – tidligere syklist
Herrer: Det er «de tre store» alle kommer til å se på lørdag. Mathieu van der Poel, Wout Van Aert og Julian Alaphilippe er de store favorittene. Van Aert kommer rett fra høydeopphold og sesongdebuterer i rittet. Av disse tre har jeg mest tro på Alaphilippe. Verdensmesteren har det beste laget, og avslutningen er skreddersydd for ham. Dersom disse tre ser på hverandre, er det flust av ryttere som står klare til å angripe. Se opp for Jakob Fuglsang, Tadej Pogacar og Bauke Mollema, tre ryttere som vil gjøre rittet hardt.
Damer: Til tross for en trå start i Omloop Het Nieuwsblad, har jeg mest tro på Annemiek Van Vleuten som vinner. Selv om det også på de italienske grusveier er krevende underlag og smale veier, vil kapasiteten være mer avgjørende i dette rittet. Europamesteren vil være revansjelysten og ønsker en god start for sitt nye lag. Hun vil få hard kamp av den regjerende verdensmesteren Anna van der Breggen. Hun vant Omloop på en svært overbevisende måte og er åpenbart i god form.
Espen J. Lee – redaktør
Herrer: Virker å være mye fokus på «van»-gutta, Mathieu og Wout, og det med rette. Og så har du den franske gjøgleren Julian A og hans belgiske armada i blått, i kombinasjon en formidabel kraft. Men når fokuset på favorittene blir så intenst, hender det ofte at en outsider stikker av med gullet: Tim Wellens startet alltid sesongen godt, har allerede vunnet Etoile de Besseges.
Damer: Alle sier nok enten Annemiek van Vleuten og Anna van der Breggen. Det er liksom Johaug mot Bjørgen i damesyklingen om dagen. Men det hadde jo etter alle solemerker vært usannsynlig mye kulere med en «hjemme-seier» til Elisa Longo Borghini, iført den nydelige italienske mestertrøyen. Det er vaksinen Italia trenger nå.
Vinnerodds hos Betsson
Mathieu Van Der Poel 4.50
Wout Van Aert 4.50
Julian Alaphilippe 5.50
Tadej Pogacar 13.00
Jacob Fuglsang 17.00
Bauke Mollema 20.00
Bauke Mollema 20.00
Michal Kwiatkowski 23.00
Michael Woods 23.00
Gianni Moscon 35.00
Zdenek Stybar 35.00
Davide Formolo 35.00
Alberto Bettiol 40.00
Davide Ballerini 40.00
Gianluca Brambilla 40.00
Greg Van Avermaet 50.00
Simon Clarke 65.00
Stefan Kung 100.00
Diego Rosa 100.00
Quinten Hermans 100.00
Giulio Ciccone 100.00
Greg Van Avermaet 50.00
Simon Clarke 65.00
Stefan Kung 100.00
Diego Rosa 100.00
Quinten Hermans 100.00
Giulio Ciccone 100.00
Sjekk ut Betssons oddspill på sykkel her!
Alaphilippe fratatt ledertrøya for ulovlig langing
Wout Van Aert tok en sterk seier på en ellers udramatisk Tour de France-etappe. Dramatikken skjedde etterpå, da Julian Alaphilippe ble fratatt ledertrøya.
Den franske Deceuninck-Quickstep-rytteren forsvarte uten problemer trøya på en dag uten et eneste ordentlig bruddforsøk, men en halv time senere var det Adam Yates som ble ropt fram på podiet for å ikle seg den gule ledertrøya.
Alaphilippe ble ilagt 20 sekunders tidsstraff for ureglementert å ha mottatt drikke på de siste 20 kilometerne av etappen. Dermed falt han til 16.-plass.
– Det var ikke sånn jeg så for meg at jeg skulle ta trøya. Jeg vet ikke engang hva som skjedde, bare at Julian har fått en tidsstraff, sa Mitchelton-rytter Yates i et intervju vist på TV 2.
Briten har to slovenere nærmest seg. Han er tre sekunder foran Primoz Roglic og sju foran Tadej Pogacar.
Takket lagledelsen
Ellers tilhørte dagen Van Aert. Dagen etter at han tauet feltet opp bratte stigninger og duket for Jumbo-Visma-seier på 4. etappe i storrittet, vant den belgiske 25-åringen selv den femte etappen.
Van Aert fikk mye av æren for Roglics sterke seier på tirsdagens fjelletappe. På den flate etappen onsdag var belgieren uimotståelig i spurten.
– Jeg visste at dette var en etappe som passet meg, og jeg er glad for at laget ga meg sjansen til å prøve. Det blir enda søtere av at jeg greide å ta vare på sjansen. Nå har jeg min etappeseier, og heretter skal jeg jobbe enda hardere for laget, sa Van Aert i et intervju vist på TV 2.
Cees Bol fikk et perfekt opptrekk av tre lagkamerater i Sunweb-laget, men da han havnet i front på de siste meterne kom Van Aert som en kanonkule bakfra og suste forbi. Sam Bennett tok tredjeplassen.
For annen dag på rad kunne Amund Grøndahl Jansen være med å feire en seier for laget.
– Jeg passet på Primoz tidlig på etappen, og så hjalp jeg Wout til de siste fem, sa han til TV 2.
Tapte terreng
Alexander Kristoff og de andre norske nådde ikke fram i spurten. Kristoff ble beste nordmann på 14.-plass. Han tapte også terreng i kampen om poengtrøya, som nå tilhører Bennett.
Kristoff er nummer tre.
Det var ellers en begivenhetsfattig etappe over 183 for det meste flate kilometer fra Gap, med beskjedent tempo og uten alvorlige bruddforsøk. Man fikk ikke engang de nesten obligatoriske «TV-bruddene».
– Spurten var tung, men fram til det var det kanskje den letteste etappen jeg har kjørt, for det var ingen brudd. Det ga meg ekstra tid til å hente meg etter tirsdagens etappe, sa Van Aert.
Boasson avviste overfor TV 2 at mangelen på brudd hadde vært en avtalt protestaksjon fra rytterne.
– Nei, ikke som jeg har hørt om iallfall.
Tour de France onsdag, verdenstouren (12 av 24):5. etappe (flat), 183 km Gap – Privas:
1) Wout Van Aert, Belgia (Jumbo-Visma) 4.21.22, 2) Cees Bol, Nederland (Sunweb) samme tid, 3) Sam Bennett, Irland (Deceuninck-Quickstep) s.t., 4) Peter Sagan, Slovakia (Bora) s.t., 5) Jasper Stuyven, Belgia (Trek) s.t., 6) Luka Mezgec, Slovenia (Mitchelton-Scott) s.t., 7) Bryan Coquard, Frankrike (B&B) s.t., 8) Caleb Ewan, Australia (Lotto Soudal) s.t., 9) Clément Venturini, Frankrike (AG2R) s.t., 10) Hugo Hofstetter, Frankrike (Israel SU) s.t.
Norske: 14) Alexander Kristoff (UAE Emirates) s.t., 75) Edvald Boasson Hagen (NTT) 0.35, 91) Vegard Stake Laengen (UAE Emirates) 1.30, 139) Amund Grøndahl Jansen (Jumbo-Visma) 4.50.
Sammenlagt:
1) Adam Yates, Storbritannia (Mitchelton-Scott) 22.28.30, 2) Primoz Roglic, Slovenia (Jumbo-Visma) 0.03 min. bak, 3) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE Emirates) 0.07, 4) Guillaume Martin, Frankrike (Cofidis) 0.09, 5) Egan Bernal, Colombia (Ineos) 0.13, 6) Tom Dumoulin, Nederland (Jumbo-Visma) samme tid, 7) Nairo Quintana, Colombia (Arkéa) s.t., 8) Esteban Chaves, Colombia (Mitchelton-Scott) s.t., 9) Miguel Ángel López, Colombia (Astana) s.t., 10) Romain Bardet, Frankrike (AG2R) s.t.
Julian Alaphilippe, Frankrike (Deceuninck-Quickstep) hadde den gule ledertrøya, men han ble ilagt 20 sekunders tidsstraff for å ha mottatt drikke på siste 20 kilometer og falt til 16.-plass.
Norske: 96) Hagen 34.44, 101) Jansen 35.58, 123) Laengen 42.31, 135) Kristoff 48.33.
Poengtrøya: 1) Bennett 123, 2) Sagan 114, 3) Kristoff 93.
Klatretrøya: 1) Benoît Cosnefroy, Frankrike (AG2R) 23, 2) Michael Gogl, Østerrike (NTT) 12, 3) Roglic 10.
Ungdomstrøya: 1) Pogacar 22.28.37, 2) Bernal 0.06 min. bak, 3) Enric Mas, Spania (Movistar) 0.15.
Lag: 1) EF Pro 67.26.52, 2) Trek 0.32 min. bak, 3) Jumbo-Visma 0.40.
Tårevåt Alaphilippe slo til på første mulighet: – Denne er for pappa
Julian Alaphilippe stakk av i siste bakke og vant 2. etappe av Tour de France søndag. Franskmannen tok samtidig over den gule trøya fra Alexander Kristoff.
Etter målgang rant tårene da han ble intervjuet av arrangøren. Alaphilippes far døde tidligere år.
– Det er veldig spesielt at dette er min første seier i år. Denne er for pappa, sa Alaphilippe mens tårene presset på.
Da hadde Kristoff i den gule trøya fortsatt langt igjen til mål. Nordmannen tråkket inn hele 28.15 minutter etter vinneren og måtte gi fra seg den gule trøya, men han får sykle i den grønne poengtrøya mandag.
Alaphilippe er en av de mest angrepsglade rytterne i Tour-feltet. I år slo franskmannen til i første forsøk han vant søndagens etappe i Nice. Det er hans femte etappeseier i Touren.
Franskmannen vant foran Marc Hirschi og Adam Yates i spurten. Hovedfeltet var like bak i forsøket på å ta dem igjen, men klarte ikke komme seg opp til tetrioen på oppløpet.
Stakk av i siste bakke
De tre gikk i brudd i den siste stigningen på etappen og opparbeidet seg en ledelse på 20 sekunder ned til hovedfeltet med alle sammenlagtkanonene. Ledelsen beholdt de helt til mål.
Dermed er Alaphilippe-showet i gang allerede på Tourens andre dag. 28-åringen ble en folkehelt i Frankrike med sine mange og gode angrep i fjorårets ritt. Da endte det med en liten hodepine for Alaphilippe: Hvor langt skulle han gå i forsvaret av gul trøye?
Det får laget hans, Deceuninck-Quickstep, bryne seg på i år også. Alaphilippe tok nemlig over den gule trøya fra Alexander Kristoff med seieren i Nice.
– Han kommer til å kjempe for å bevare den trøya hver dag, og det kan bli mange dager. Alaphilippe har en nese for sykkel som få andre, sa TV 2-ekspert Thor Hushovd.
Kristoff mistet gult
Alexander Kristoff ble andre nordmann som fikk sykle i gul trøye i Tour de France, men det ble en kortvarig lykke. Spurteren var sjanseløs i møtet med fjellene.
Kristoff tok en suveren seier i spurten på den første etappen av årets utsatte Tour de France. Men der han vant spurten lørdag, havnet han langt bak søndag.
Opp fjellet Col de Turini, en førstekategoristigning, var nordmannen helt sjanseløs. Kristoff måtte slippe hovedfeltet med fire kilometer igjen av klatringen, og havnet over fem minutter bak hovedfeltet før de nådde toppen.
Til slutt ble det en liten kamp for å klare tidsgrensa for Kristoff og gruppa han lå i. Kristoff kom i mål i den gule trøya etter at Alaphilippe allerede hadde vært på podiet og fått på seg sin gule trøye. Kristoff kom i mål 28.15 minutter etter franskmannen.
Kristoff kunne imidlertid glede seg over at han beholder ledelsen i poengkonkurransen. Han har 18 poeng ned til Peter Sagan.
Amund Grøndahl Jansen og Edvald Boasson Hagen trillet i mål 18 minutter etter etappevinneren, mens Vegard Stake Laengen kom i mål med lagkamerat Kristoff.
Tour de France søndag, verdenstouren (12 av 24):2. etappe (fjell), 186 km Nice – Nice:
1) Julian Alaphilippe, Frankrike (Deceuninck-Quickstep) 4.55.27, 2) Marc Hirschi, Sveits (Sunweb) samme tid, 3) Adam Yates, Storbritannia (Mitchelton-Scott) s.t., 4) Greg Van Avermaet, Belgia (CCC) 0.02 min. bak, 5) Sergio Higuita, Colombia (EF Pro) s.t., 6) Bauke Mollema, Nederland (Trek) s.t., 7) Aleksej Lutsenko, Kasakhstan (Astana) s.t., 8) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE Emirates) s.t., 9) Maximilian Schachmann, Tyskland (Bora) s.t., 10) Alberto Bettiol, Italia (EF Pro) s.t.
Norske: 101) Amund Grøndahl Jansen (Jumbo-Visma) 17.45, 102) Edvald Boasson Hagen (NTT Pro) s.t., 136) Vegard Stake Laengen (UAE Emirates) 28.15, 137) Alexander Kristoff (UAE Emirates) s.t.
Sammenlagt:
1) Alaphilippe 8.41.35, 2) Yates 0.04 min. bak, 3) Hirschi 0.07, 4) Higuita 0.17, 5) Pogacar s.t., 6) Esteban Chaves, Colombia (Mitchelton-Scott) s.t., 7) Egan Bernal, Colombia (Ineos) s.t., 8) Van Avermaet s.t., 9) Nairo Quintana, Colombia (Arkéa) s.t., 10) Guillaume Martin, Frankrike (Cofidis) s.t.
Norske: 86) Jansen 18.00, 94) Hagen s.t., 129) Kristoff 28.20, 134) Laengen 28.30.
Poengtrøya: 1) Kristoff 64, 2) Peter Sagan, Slovakia (Bora) 46, 3) Matteo Trentin, Italia (CCC) 36.
Klatretrøya: 1) Benoît Cosnefroy, Frankrike (AG2R) 18, 2) Anthony Perez, Frankrike (Cofidis) 18, 3) Michael Gogl, Østerrike (NTT) 12.
Ungdomstrøya: 1) Hirschi 8.41.42, 2) Higuita 0.10 min. bak, 3) Pogacar s.t.
Lag: 1) Trek 26.05.36, 2) EF Pro s.t., 3) Astana s.t.
Showman eller Tour-vinner?
Forholdene for en liten sensasjon var etter mange solemerker svært gode. Tour de France 2019 rullet av sted fra Brüssel uten de aller største favorittene på startstreken; både den firdobbelte mesteren Chris Froome og den nederlandske Giro-vinneren Tom Dumoulin hadde meldt forfall grunnet skade. Konsensusen var derfor at dette skulle bli en av de mest åpne Tourene på lang, lang tid.
Kanskje var det til og med slutten på en æra, et hvileskjær mellom epokene, en gylden mulighet for opportunistene til å stikke av med den gule trøyen. En seier à la Zoetemelk i Hinaults fravær (1980); eller Ocañas ene tittel i mangel av en Merckx (1973); eller av typen Lucien Aimar, et lykketreff da Anquetil hadde innsett sine begrensninger (1966).
Situasjonen rundt favorittsjiktet foran det belgiske Grand Départ var altså både uavklart og åpent. Likevel hadde årets store rytter, han som toppet rankingen, merkelig høye odds. Beregningene ga ham 200 på å havne blant de tre beste i sammendraget. Til virkelig å utfordre den etablerte topporden, mente kanskje bookmakerne at Julian Alaphilippe var for mye rebelsk, for mye angrepshissig baroudeur, og for lite taktisk fattet rouleur-grimpeur kapabel til å følge de beste i høyfjellet. Hvem vet? Selv virket han enig.
«Jeg tenker ikke på sammendraget,» insiterte Alaphilippe mens han holdt den gule trøya dag etter dag.
Fansen nikket anerkjennende. For deres Julian var en ekspert på å sprenge rittene i luften. Stilen hans er tuftet elektrisk spontanitet og bunnløs aggressivitet, alltid under parolen ”det er nå eller aldri”. Det å kontrollere ritt derimot, var noe han verken hadde stor erfaring med, eller ønsket i utgangspunktet. Svaret på hva som formet denne energiske, rause og ukuelige rytteren, finner vi i hans oppvekst.
Jordnær
200 i odds. Var den glitrende formen han hadde vist tidligere i sesongen glemt allerede? Alaphilippe hadde tross alt vunnet tre klassikere, i form av Milano-Sanremo, Strade Bianche og Flèche Wallonne, så vel som etapper i sesongåpningen Vuelta a San Juan (deriblant en tempo), Baskerland rundt, en semi-stor massespurt i Tirreno-Adriatico, samt klatretrøye og fjelletappe i Critérium du Dauphiné. Som nummer én hos CQ Ranking, Procyclingstats og UCI WorldRanking ledet alle relevante rankinger.
Han yppet seg altså på alle fronter, men likevel hele 200 i odds? Var ikke hans voldsomme utvikling fra sykkelkross-spesialist til feltets sylskarpe sveitsiske lommekniv tegn på at dette var et eksepsjonelt talent, som attpåtil bare var syvogtyve år gammel og dermed på vei inn i sine beste sykkelår? Vanligvis er det rundt 30-årsalderen at ryttere virkelig begynner å vise sitt sanne potensial i Grand Tours. Tenk bare på ryttere som Cadel Evans, Bradley Wiggins og Geraint Thomas. Alaphilippe har til sammenlikning med disse allerede vunnet en hel del på landeveien og virket å være foran i utviklingen.
Bookmakerne ville altså ikke rangere ham blant de tre beste, og i Paris skulle de få rett: Alaphilippe ble nummer fem. Men på sitt eget umiskjennelige vis, hadde han vunnet Touren også. For malingen langs veien levnet særdeles liten tvil rundt hvem som hadde vunnet folkets hjerter i løpet av Tour de France 2019. «LOU LOU», «ALAPHILIPPE!» lå pepret utover hele Frankrike virket det som.
«Jeg ønsker først og fremst å glede folk,» sa Alaphilippe på spørsmål om hvor hans Grand Tour-fremtid lå hen.
Et medfødt ønske om å spre glede stammer kanskje fra hans far, ’Jo’, som under festivalene i landsbyen Berry, hjemstedet deres, alltid slo seg opp med trekkspillet sitt, mens Julian akkompagnerte med sine trommer. Glede for Julian er ikke nødvendigvis å angripe, vinne eller å få gode skussmål fra sin arbeidsgiver, men snarere det han gjør av sykkelen; signere krøllete kladdebøker eller barns panini-klistremerker.
«Han gir alltid mer enn hva som forventes av ham,» sier Alessandro Tegner, kommunikasjonsdirektør i Alaphilippes lag, Deceuninck-Quick Step. «Noen kvelder sitter han og snakker med media eller fans helt til klokken ti om kvelden, selv om en ny etappe venter tidlig morgen. Fyren er så jordnær og sympatisk at det koster ham svært lite, men vi skulle gjerne sett at han lærte seg å si nei noen ganger.»
Han kom ikke fra noen typisk fransk sykkelfamilie, Julian Alaphilippe. Søskenbarnet Franck var riktignok en habil amatørsyklist og tok rollen som Julians mentor på et tidspunkt. Lillebror Bryan, en kruttsterk spurter, ble dessuten proff med Pro Immo Nicolas Roux, mens yngstemann Leo viser lovende takter for lokallaget l’Entente Cycliste Montmarault- Montluçon.
Men barndomsrommet til Julian var aldri kledd med sykkelplakater, varme juli-dager aldri tilbrakt foran TV og TdF-sendingene. Kanskje var det ingen helter for Julian å dyrke. Rundt tiden han virkelig begynte å hevde seg i sykkelsporet – med sølvmedalje i sykkelkross-VM for juniorer – lå den sanne Tour de France-målstreken ikke i Paris, men snarere i Lausanne. Kontorlokalene til Den internasjonale voldgiftsretten for sport, CAS, strippet Alberto Contador for den gule trøyen han vant i 2010. Tredjemann det året, den mystiske russeren Denis Menchov, ble også diskvalifisert. Familien Alaphilippes sanne lidenskap var dessuten musikk, ikke sykling.
«Musikk er en veldig viktig del av livet mitt, jeg elsker musikk og det gir meg energien jeg trenger,» fortalte Alaphilippe under Touren i fjor.
«Før jeg begynte med sykling lærte pappa meg å spille trommer, han var dirigent for et orkester. Gammel musikk, ny musikk, alt funker egentlig for min del. The Police, Sting og AC/DC er blant mine favoritter, men jeg liker egentlig alt, fra rock til loungemusikk.»
En ventet overraskelse
I 2019 sto Julian Alaphilippe fram som den store åpenbaringen sammenlagtkampen. Han tilbrakte 14 dager i gult og vant to etapper underveis. Men det var hans fargerike personlighet og offensive panache som begeistret mest. Prestasjonsdirektør i Groupama-FDJ, Fred Grappe, delte sin fascinasjon for det franske fenomenet med sportsavisen L’Equipe.
«Han er en av de få som kombinerer en voldsom toleranse for laktat med en ekstrem høy VO2Max,» sa Grappe tidlig i 2019 Touren.
«En puncheur er på sitt beste når det gjelder kraftanstrengelser som varer rundt ett minutt. Sånn sett kan du sammenlikne han med en firehundremeterløper. Slike anstrengelser er de utøverne frykter mest, siden de er så voldsomme, fremkalle ekstrem smerte. Den mentale kapasiteten til å utholde slik smerte er en sentral karakteristikk hos en puncheur.»
Grappes analyse er nok svært presis. Man vinner ikke ritt som Milano-Sanremo, Fleche Wallonne, Clasica San Sebastian og Strade Bianche uten at noen lærer dine styrker å kjenne. Men kan han vinne en Tour?
Etter alle solemerker ville Alaphilippes Tour i 2019 blitt stemplet en suksess allerede etter den energiske seieren i Épernay på etappe tre. Med en etappeseier og noen dager i gult, kunne han med senkede skuldre satt seg tilbake, jaktet enda en etappe og enda en klatretrøye på veien til Paris. Men i stedet for forsvarte han ledertrøya med nebb og klør i front av feltet. Der det var ventet han skulle tape rundt et minutt på La Planche des Belles Fille, gikk han til angrep med alle sylindre påskrudd. På etappen til St-Etienne var han på offensiven igjen, i tospann med landsmannen Thibaut Pinot. I sidevinden på vei til Albi var han igjen på rett plass da viftene oppsto, og da ekspertene regnet på hvor mange sekunder han skulle tape på tempoen i Pau, gikk han i stedet helt til topps.
I kjølvannet av franskmannens formidable kamp mot klokka måtte forståsegpåere rasjonalisere den overraskende seieren. Dette var ingen tradisjonell tempo, snarere veldig tekniske og svingete, pepret med små stigninger og derfor perfekt for Alaphilippe. Etterpåklokskapen rådet idet QuickStep-rytteren ledet sammenlagt med hele 1 min 26 sekunder på tittelforsvareren Geraint Thomas.
Fjellene skulle dog presse frem sannheten da Pyreneene sto for tur. Men Alaphilippe ble nummer to på Tourmalet, bare slått av Pinot, hvilket innebar at han økte ledelsen, mens bare Thomas og Steven Kruijswijk lå innenfor tre minutters avstand.
Alaphilippe hadde så langt brutt alle taktiske konvensjoner om hvordan best mulig kjøre en Grand Tour. Samtidig benektet han at sammenlagtkampen var et altoverskyggende fokus; for han handlet det om å gjøre sitt beste hver dag. Han skulle klore seg fast på den monstrøse, trippelfjell-etappen til Valloire, takket være et fantastisk stykke utfor-kunst ned fra Galibier. Dermed kunne L’Equipe dure på med overskriften «Fortsatt håp». Men Alaphilippe knakk omsider på giganten Col d’Iseran og stigningen til Val Thorens. Han falt én plass på den 19. etappen og ytterligere tre plasser etter at Alpene var unnagjort. Dermed endte han på femteplass i Paris.
«Selv Duracell-kaniner går tom for batteri,» sa QuickStep-sjef Patrick Lefevere.
Tour-vinner?
Så, kan Alaphlippe vinne Tour de France? Etter oppvisningen i 2019 er det et spørsmål mange stiller seg. Det enkle svaret er ’ja’ – men selvsagt blir det svært vanskelig. Dessuten må trolig omstendighetene være riktige, i form av ikke altfor mange store fjell og ingen paddeflate tempoer.
For å kjempe med de aller hvasseste i fjellene – typer som Thibaut Pinot og Egan Bernal – så er Alaphilippe trolig også avhengig av å gå ned i vekt og dermed forbedre kraft/vekt-balansen sin. Enklere sagt enn gjort, akkurat det der. Deceuninck-Quickstep vil også måtte styrke laget sitt i fjellene skal de kultivere frem en Tour-vinner. Men solide klatrere er de dyreste hjelperytterne som finnes, og Patrick Lefeveres budsjett er allerede stramt etter å ha signert en ny avtale med nettopp Alaphilippe. Lefevere får dessuten mye PR gjennom hele sesongen uansett, så lenge Alaphilippe fortsetter å vinne klassikere gjennom hele våren, etapper i Touren og endagsritt på høsten. Hvorfor endre noe som allerede fungerer temmelig godt for begge parter? Lefevere har antydet at det vil gå enda noen år før Alaphilippe eventuelt vil satse hundre prosent på den gule trøyen.
«Det passer meg helt utmerket,» sa Alaphilippe selv. «Hvis jeg bare skulle fokusert på sammendraget, ville det stått i veien for seirene jeg har nå.»
Til rikskringkasteren France Télévisions hintet Alaphilippe om at han muligens hadde en del uoppgjort med andre deler av sykkelsporten enn bare Grand Tours.
«Jeg har lyst å utforske mine muligheter i Flandern rundt,» sa han noe kryptisk.
Det er nok rimelig å anta at Alaphilippes tidstap i fjellene i 2019 kunne vært begrenset med en mer konservativ og energisparende stil tidlig i rittet. Men ser vi for oss at den angrepskåte franskmannen klarer å holde tilbake i tre uker, og kanskje bare peile seg inn på ett, eneste angrep i stilen av en Steven Kruijswijk eller en Emanuel Buchmann? Heller tvilsomt, iallfall hvis vi skal tro hovedpersonen selv.
«Sport er underholdning. Glede for meg, er å se glede hos andre.»
I sin natur er Frankrikes nyeste maillot jaune-håp således fortsatt en trommespillende showman, en orkester-sønn med øye for å glede andre. Iallfall en stund til.
