– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen

Med en enorm treningsiver har Carl Fredrik Hagen oppnådd proffmålet. På hans nye fem års plan står det «lære flamsk», «etablere seg i WorldTouren» og «kjempe i toppen i Ardennerklassikerne». 

Continue reading «– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen»

Joker-rytter blir proff

Den norske syklisten Carl Fredrik Hagen (26) har signert proffkontrakt med det belgiske laget Lotto Soudal. Nyheten ble avslørt av procycling.no forrige uke.

Dermed blir 26-åringen fra Oppegård i Akershus Norges ferskeste sykkelproff. Hagen har syklet for Joker Icopal-laget siden i fjor og var før det tilknyttet Team Sparebanken Sør.

– For fire år siden ville jeg aldri drømt om å komme til et verdenstourlag som Lotto Soudal. Jeg er virkelig takknemlig for denne muligheten, så jeg vil gi alt for laget, sier Hagen til Lotto Soudals nettsted.

– Jeg må selvsagt ta det ett skritt av gangen, men jeg kan knapt vente på sesongstarten. Jeg ønsker virkelig å starte 2019 i den beste formen jeg noen gang har vært i, legger han til.

Hagen som en av de mest talentfulle klatrerne i Norge, og har vunnet klatretrøya i ritt som Tour de Bretagne og Tour des Fjords, og tidligere i år vant han europatourrittet Tour de Jura i Frankrike.

Hagen er en av flere som forlater Joker Icopal etter denne sesongen. Ramus Tiller har signert kontrakt med Dimension Data, mens Kristoffer Skjerping og Markus Hoelgaard skal sykle for Uno-X Norwegian Development Team.

Utskiftninger

Hagen går i fotsporene til tidligere sykkelproff Vegard Breen. Sistnevnte forlot også det norske Joker-laget til fordel for Lotto Soudal i 2014.

Lotto Soudal gjør markante endringer blant sine ryttere foran neste sesong. Den tyske spurtkanonen André Greipel forlater laget sammen med sin trofaste våpendrager Marcel Sieberg og den danske veteranen Lars Bak. Inn kommer blant andre den sterke australske spurteren Caleb Ewan.

Carl Fredrik Hagen sykler denne måneden et knippe ritt i Belgia sammen med lagkameratene i Joker-Icopal. Deretter rundes sesongen av.

Fra Norgescup til Tour de France

Som en aldri så liten komet de to siste årene har Amund Grøndahl Jansen for alvor presentert seg for norske sykkelfans. Den talentfulle LottoNL-Jumbo-rytteren er i ferd med å bygge seg opp som den neste store i kjølvannet av Kristoff og Boasson Hagen.

Continue reading «Fra Norgescup til Tour de France»

Hoelgaard kjempet om etappeseier

Amerikaneren Colin Joyce fra Rally Cycling-laget vant spurten i en utbrytergruppe på 11 og tok seieren på 2. etappe i Arctic Race of Norway fredag.

Continue reading «Hoelgaard kjempet om etappeseier»

Norsk seier i Tour de Bretagne

Joker Icopal-rytter Herman Dahl spurtet inn til seier på åpningsetappen av Tour de Bretagne onsdag. Det norske laget var også representert ved Henrik Evensen i dagens brudd.

Continue reading «Norsk seier i Tour de Bretagne»

Gino – med hjertet i Flandern

Etter 18 år i eksil vender Gino Van Oudenhove tilbake til hjemtraktene utenfor Ninove. Denne gangen som sportsdirektør i Dimension Data.

I løpet av 150 år, vokste fire generasjoner Van Oudenhove opp i Rendestede i den lille bygda Denderwindeke, øst i Flandern. Lille Gino ble født i 1972. Året etter at målgangen av selveste Flandern rundt ble lagt til Meerbeke (Ninove), nabobygda snaue fem kilometer unna.

Det gjorde at De Ronde nå passerte bare to kilometer unna området brødreparet Gino og Geo lekte sammen og vokste opp.

– Min oldefar bosatte seg i den gata i 1860, og siden den gang har bestefar, faren min og jeg bodd der. Nå bor mine foreldre i Ninove, påpeker Gino overfor Sykkelmagasinet – vel vitende om at Omloop Het Nieuwsblad flytter målgangen sin dit neste år.

­– Flandern rundt har gått igjennom sentrum av Denderwindeke i mange år (inntil ny løypeendring i 2012). Rundt to og en halv kilometer unna huset vårt. Skiltene som teller ned fra 5 til 3 kilometer igjen til mål sto her. Bosberg lå bare ni kilometer unna mål, alt dette var «rett rundt hjørnet» for oss, forteller den belgiske sportsdirektøren.

I Norge er han kjent som en mann av få ord. Mens vi prater tygger han nikotintyggis på høygir. Tidligere kunne han finne på å presse tre porsjoner snus i overleppa samtidig.

Det som er med Gino, er at når han snakker om ting han er interessert i – som landeveissykling – så kommer de korte setningene ut kraftig komprimert, men også med meget faglig høyt, innhold.

Gino har peiling, liksom. Han lever og snakker sykling. Gino er sykling.

1972: «Den 16. mars ser jeg dagens lys på en fødeavdeling i den lille Øst-Flamske byen Ninove. Stedet er en «provinciestad». «Provincie» er et slags fylke det er ni av i Belgia. Øst-Flandern er et av dem. Rundt kommunen Ninove ligger et titall bygder, Denderwindeke er den jeg vokser opp i. Moren min melder at det er 20 grader den dagen og det er ett par dager til Milan-San Remo, La Primavera eller «våren» om du vil, på italiensk.»

Ut av Flandern

Selv om flamsk blod renner igjennom årene hans, forstår han kjapt at den lille bygda med et par-tre tusen innbyggere er et sted han vil forlate. Som myndig snakker han og kompisene om å reise til Australia, og leker sågar med tanken om sette kursen mot ferieøya Lanzarote.

– Jeg ville vekk fra Belgia. Ikke fordi jeg hatet Belgia, men fordi jeg følte at jeg ikke var skapt for et A4-liv. Du blir presset inn i det, vet du, sier Gino og kremter bekreftende.

 

Via jobbing som mekaniker, sjåfør og sportsdirektør for juniorene i sykkelklubben ICT Baardegem åpnet en ny verden seg opp i starten av 20-årene. Klubben ble jevnlig frekventert av nordmenn som dro ned for å kjøre belgiske kermesseritt i deler av sesongen. Blant disse Sandnes-rytterne Svein Gaute Hølestøl og et av de største, norske talentene på den tida, Sven Sigmund Ledaal.

– Ettersom årene gikk ble jeg mer engasjert i klubbens arbeid. Jeg reiste rundt på Tour de Normandie og Tour de l’Ain. I 1997-98 begynte jeg også å besøke Norge noen ganger. Jeg kom enda tettere på miljøet i Sandnes, forteller han.

1980: «Jeg har blitt åtte år og det viser seg at jeg har vært interessert i sykkel nesten siden fødselen. Moren min forteller om de gangene jeg gråt og hun la meg under radioen hvor Tour de France ble overført direkte. Da sluttet jeg også å gråte.»

Det du kanskje ikke visste, er at Van Oudenhove har bachelorgrad i bedriftsledelse. Det var en jobbmulighet hos DHL som sendte ham til Norge. I 2001 var han leder for elitesatsingen i Sandnes SK. Den 1. juli ventet et av årets høydepunkter da NM-fellesstarten skulle avgjøres på Sola.

– Den gangen syklet Gabriel Rasch for Ringerike SK. Det var før Team Krone og alt det der. Birger (Hungerholdt) var sportsdirektøren deres og satt i følgebilen. Hadde Dag Erik Pedersen og NRK på slep, og greier. Det var litt sånn: «Nå skal vi vise dere hvordan vi kjører sykkelløp». Men det hele endte med et spurtoppgjør mellom Gabriel og Erlend Engesvoll, og det var Erlend som vant den spurten for oss. Det var mitt første år som sportsdirektør i Sandnes, forteller han og smiler triumferende.

Inspirert av Rabobank

Det er en ruskete, men overraskende mild desemberdag når Sykkelmagasinet møter Gino Van Oudenhove ved bryggebassenget i Tønsberg.  Her, eller egentlig på den andre siden av Vestfjorden, på Vear, kjøpte han og Ingeborg Fremstad hus i 2004, og stiftet siden familie.

Gino ankommer presis iført nøytral, blå boblejakke – men også i en Ford Transit-varebil drapert med sponsorlogoene til Joker-Icopal. Mens ekstremværet Aina pisker Vestlandet, er det ikke mer enn sju-åtte sekundmeter inn fra siden i Vestfold. Vi søker ly hos Esmeralda: Kombinert pub, utested og spisested under et og samme tak, som visstnok lager god pizza stekt i ovn med stenbunn.

Her forteller Gino om hvordan Johan Kaggestad i 2001 var den første som spurte han om han kunne tenke seg en jobb hos forbundet. Etter hvert fikk han ansvar som sportssjef både for junior- og U23-landslaget.

Engasjementet i Sandnes SK ble også byttet ut med hardtsatsende Maxbo-Bianchi, høsten 2004.

– Birger forteller at dere hadde et langt møte og delte mange av tankene om hvordan en sykkelsatsing skulle drives?

– Det var ikke så vanskelig å ha like tanker, ettersom han alt hadde hatt prosjektet mitt liggende på bordet foran seg. Han hadde fått det via omveier, kontrer Van Oudenhove.

Inspirert av måten blant annet Rabobank drev utvikling av U23-talentene i Nederland, hadde han nemlig gått til det norske forbundet med en detaljert plan på rundt 20 sider med budsjettering, plan for markedsføring og hvordan laget skulle matches mot de beste rytterne ute i Europa, skissert opp.

Edvald-effekten og proff-eksport

Men forbundsøkonomien var svak etter at blant annet konkursen i Sponsor Service førte til et underskudd på 2,3 millioner kroner i 2003.

Året i forveien gikk også Krone Gruppen konkurs, noe som gjorde at Ringerike Sykkelklubb sto i fare for å gjøre det samme. Etter en sponsordugnad ble Team Krone til Team Ringerike, men året etter jobbet selskapet Interspons for å stable en langt mer spektakulær satsing på landeveien.

Tidligere UC Postal-rytter Steffen Kjærgaard ble vurdert til jobben, men valget falt altså på Van Oudenhove. De neste 13 sesongene har han, sammen med Interspons, holdt satsingen gående fra Team Maxbo-Bianchi i 2005 til dagens Joker-Icopal.

– Det første året var mer et oppstartsår. Da var vi ikke noe mer enn et godt klubblag. Vi hadde unge ryttere i Stian Sommerset, Svein Erik Vold, Lars Petter Nordhaug og Frederik Wilmann. Men det endret seg dramatisk da Gabriel Rasch og Edvald Boasson Hagen kom inn året etter. Da tok det egentlig helt av.

1980: «Hele familien min sitter samlet foran TV-en under Flandern rundt. Det eneste unntaket er de 25 minuttene vi bruker for å gjennomføre vårt faste ritual: Når rytterne ankommer Muur, reiser vi oss i stua. Ved passering Bosberg står vi i døra, mens blikket fortsatt er festet på skjermen. Kilometeren etter Bosberg spurter vi til bilen for å kjøre to kilometer. Der skal vi se dem live. De første motorsyklene ankommer, helikoptrene svever og durer over oss. Flere motorsykler og pressefolk ankommer.»

Som landslagssjef i aldersbestemte grupper, hadde Van Oudenhove rimelig god oversikt over hva som rørte seg i norsk sykkelsport. Han jobbet sammen med Boasson Hagen som førsteårsjunior, og det var liten tvil om at unggutten fra Rudsbygd skulle bli et sentralt ledd i satsingen til Maxbo-Bianchi. Han ble signert i mai, 2005 – som andreårsjunior.

I 2008 ble Boasson Hagen proff i T-Mobile/Team Colombia, mens Gabriel Rasch fulgte Thor Hushovd til Crédit Agricole. Dette ble starten på en proffeksport som fram til i dag teller hele 13 ryttere.

I løpet av årene som fulgte vant Alexander Kristoff Flandern rundt (2015), Edvald Boasson Hagen vant to etapper i 2010-utgaven av Tour de France, Lars Petter Nordhaug vant GP Montréal, Kristoffer Halvorsen ble U23-verdensmester i Doha, 20 år gamle Rasmus Tiller ble Norgesmester i Stjørdal og den internasjonale sykkelsporten fikk prøve seg på uttalen av navnene til Vegard Stake Laengen, Daniel Hoelgaard, Odd Christian Eiking, Sindre Lunke og Amund Grøndahl Jansen.

– Du kommer fra et lite land, men likevel en stor sykkelnasjon, og har sett hva de belgiske talentene har klart å oppnå i sine egne karrierer. Ga det deg også troen på at dere kunne få fram en norsk vinner av Flandern rundt via arbeidet dere la ned i Norge?

– Vi så jo at det var mulig før Kristoff gjorde det også. Vi hadde jo troen på at Hushovd kunne vinne Paris-Roubaix eller Flandern rundt. Muligheten har vært der, og vi har fått opp noen få veldig sterke utøvere. Men det er ikke min fortjeneste at Kristoff vinner Flandern rundt. Akkurat det der har jeg et veldig avslappet forhold til. Jeg vet at det ikke står på meg personlig om en rytter gjør det bra i WorldTouren, eller ikke. Joker har vært et lite ledd i utviklingen deres, og jeg har selv vært et lite ledd i det leddet igjen.

Birger Hungerholdt snakker seg fort varm når tema er sykkelsatsingen han har stått bak siden 2005-sesongen.

­– Vi har gått gradene, slår jernmannen fra Ringerike fast.

– Det har blitt litt mer av alt hele veien når vi har drevet på med dette. Det dummeste man gjør, er å ta snarveier. Man hopper ikke i Vikersund-bakken den første sesongen man er skihopper. Det dreier seg om hvilke syklister man har med og hva slags konkurranser man stiller opp i. Vi har også vært heldige og dyktige som har fått inn noen supersyklister på satsingen vår. Det har åpnet opp noen dører for oss.

En annen som har bidratt til å åpne dører er Van Oudenhove. I dag er kontaktnettet enormt når det gjelder rittarrangører, sportsdirektører, ryttere og andre bekjentskaper innenfor sykkelsporten.

1991: «Dette året fikk jeg kjeft hjemme fordi jeg klipper av mine nye, avlange sykkelbukser rett under kneet. Grunnen til det heter Edwig Van Hooydonck. Allerede i 1989 hadde han vunnet Flandern Rundt som 21-åring. I 1991 gjør han det samme. Han kjører vekk fra tetgruppen på eksakt samme plass på Bosberg. Sånn cirka 200 meter oppi brosteinsbakken står det en lyktestolpe. HER støter han alt han makter. Så hardt at sykkelen hopper og slår, og han kjører alene inn til mål.»

Lille, store Belgia

Klemt inne mellom gigantene Frankrike, Tyskland, og for så vidt også Nederland, er Belgia som en pygmé å regne med sine 33 990 kvadratkilometer. Selv om plasseringen gjør at man gjerne passerer Belgia på vei mot et annet land, fungerer det likevel som et sentralt knutepunkt i mellom-Europa. I sykkelsammenheng er landet likevel for gigant å regne.

26 belgiere har blitt verdensmester i landeveissykling gjennom tidene. Ingen andre nasjoner har vunnet Flandern rundt oftere, på toppen troner Achiel Buysse, Eric Leman, Johan Museeuw og Tom Boonen – som alle har tre titler hver. Blant vinnerne finnes selvsagt også Eddy Merckx, Peter Van Petegem, Edwig Van Hooydonck, Claude Criquielion, Roger De Vlaeminck og Rik Van Looy.

Gino forsto tidlig at han ville forlate Belgia, men hvor knyttet han faktisk var til sykkelsporten har nok gradvis gått opp for ham.

– Jeg har blitt bitt av basillen, kan du si. Jeg kommer fra en sykkelfamilie, og vi snakket om sykkel hele tiden. Faren min var syklist, men han tok en pause da vi ble født. Så holdt ungene til en av vennene hans på med sykling, og vi begynte å oppsøke det miljøet. Det ballet videre på seg derfra. Min bestefar var veldig godt kjent i det lokale sykkelmiljøet. Han kunne veldig mye om sykling, og var en veldig flink og oppegående fyr. Da Claude Criquelion ble verdensmester i Barcelona i 1984, sa bestemor til meg: Du vet at bestefaren din har vært mekaniker for ham? Det visste jeg ikke. Jeg løp over til dem, de bodde rett ved siden av huset vårt, og da hadde han akkurat satt opp et bilde på peisen av Criquelion og det lokale laget, der han selv hadde jobbet som mekaniker. Tilknytningen har ligget der hele veien, mimrer han.

Da han var ung og dro ut for å leke med kompisene, var det én ting som gjaldt: Visualisering av sykkelløp.

– Jeg syklet til skolen og så bak meg hele tiden for å se om det var noen andre ryttere som hadde kommet seg opp, eller om jeg fortsatt lå alene i tet.

– Gjør du det fortsatt?

– Ja, det verste er at jeg gjør faktisk det. Jeg kikker meg over skuldra fortsatt. Jeg var ute og syklet med noen mekanikere fra Joker-laget, og da kjørte vi den gamle finalen av Flandern rundt. Jeg kan ikke sykle fra Bosberg og ned mot Denderwindeke uten å forestille meg at også Edwig Van Hooydonck og Johan Museeuw også er med meg. Jeg vet akkurat hvor de gikk til og hva de gjorde for noe da de tok sine seirer.

Det var den samme Van Hooydonck, den store personlige favoritten, som gjorde at han ble kjeftet på hjemme – etter at han klippet av de nye sykkelbuksene rett under knærne.

Dimension Data

Den 30. september, noen små dager etter at Sykkel-VM i Bergen var ferdig konkludert, kom nyheten om at Team Dimension Data hadde skrevet en toårsavtale med Van Oudenhove som sportsdirektør i satsingen.

Ambisjonene til den tettbygde mannen fra Øst-Flandern har begynt å komme til overflaten. For 18 år siden pakket han med seg Speculoos (belgisk kjeks), sennep, majones og en godt Witkap (øl) da han ville ut av Belgia og Denderwindeke.

Nå er det klart at drømmen om oppbruddet fra A4-lenkene, heller ikke endte som norsk sykkelsjef med base i Vear:

– Jeg har blitt så hardt pushet av broren min. Han kalte meg en idiot fordi jeg ikke prøvde å komme meg innenfor WorldTouren.

Broren Geo har jobbet som mekaniker innenfor flere av de største lagene, blant annet Lotto-Soudal, BMC Racing og er nå klar for Quick Step-Floors. Gino forteller at ambisjonen hans aldri har vært å bli sportsdirektør i et norsk prokontinentalt mannskap. Skal han jobbe der, skal han stå på toppen av hele pyramiden.

I takt med at Joker-Icopal vokste seg til å bli et av Europas beste kontinentallag, har fortsatt ingen lag tatt egen satsing til det neste nivået. Kanskje det er en av grunnene til at han nå fant ut at tiden var moden for å flagge ut?

– For min del var det ikke aktuelt å ta dette steget for fire-fem år tilbake. Tidspunktet passet meg bedre nå. Jeg er 45 år og gir meg fem år på å komme meg i en posisjon hvor jeg òg er med og bestemmer. Da tenker jeg ikke bare på sykkelløp, men i senior management. Jeg vet ikke om jeg kommer til å lykkes, og det er ikke noe desperat mål for meg å få det til. Men jeg er beredt på å ta valgene som trengs for å komme meg inn i den posisjonen.

– I Norge står vi fortsatt litt på stedet hvil når det gjelder å utvikle et norsk prokontimannskap. Hvorfor tror du det er slik?

­– Akkurat nå mener jeg at ambisjonen om å starte et norsk prokontilag er litt feil. De sier at det kommer til å redde norsk sykkelsport, men jeg føler nå at det mer dreier seg om å vise hvem som er best, hvem kan dra det i gang først. Skal et slikt prosjekt redde norsk sykkelsport, da må du ha en struktur under der igjen. Det må gå helt ned til klubbnivå, inneholde et utviklingslag og være forankret i et toppidrettsgymnas. Du må starte på bunnen, du må være i stand til å utvikle egne ryttere, og det må være kontinuitet i arbeidet, messer han.

1998: «Vi spiser middag hos foreldrene mine og planlegger å se på TV til de ankommer Bosberg, for så å hoppe i bilen å se dem passere rett utenfor der søsteren til kjæresten min bor. Det er rundt fem kilometer unna målgangen. Men rutinene fra «hopp i bilen» sitter dypt inne. Jeg kjenner han som stopper bilene. Jeg forklarer ham hvor vi skal, han sier «OK, men skynd deg for faen!» Jeg svinger den lille hvite «Corsaen» opp i løypa og gir full gass. Motorsykler med pressefolk suser forbi oss. Dama mi skriker og dirigerer meg som gal. Når jeg ser i speilet skjønner jeg hvorfor: 250 meter bak oss kommer Andrei Tchmil med motorsykler, biler, kamerafolk og helikopter over seg. Heldigvis er det bare 300 meter og vi svinger av og bråbremser for å heie på Tchmil. Han vinner og jeg har fått min første store løpsfølelse i bilen. – Det her skal jeg drive med senere, tenker jeg.»

Topp 10-lista fra Flandern rundt i 1991 inneholder navn som Frans Maassen, Marc Sergeant, Marc Madiot, Franco Ballerini og Rolf Sørensen. Personer sykkelsporten siden har trykt til sine bryst, enten de har dreid seg om roller som sportsdirektører, generalmanagere, landslagssjefer eller TV-eksperter.

Noen av dem er selvsagt flinke, men samtidig er det fair å påpeke at de har kommet lett til det.

– Nå kjenner jo ikke jeg bakgrunnen til alle de andre som er ansatte i Dimension Data, men jeg vet i hvert fall at med Gino så får de en mann som er vant til å organisere det hele fra A til Å. I dag har jeg inntrykk av at mange ankommer løpet med ferdigbetalte flybilletter og spaserer inn til et opplegg som er fiks ferdig. Gino har vært med på alt innenfor en sykkelsatsing fra det minste til det største. Han vil komme inn med en helt annen ballast enn som kun har vært aktiv sykkelrytter i forkant. Det er nok av dem som kommer til dekket bord blant ryttere og sportsdirektører, mener Hungerholdt.

Hjertet i Flandern

Van Oudenhove er den hardtarbeidende lederen som likevel har hjertet sitt godt plantet i det tradisjonstunge Flandern.

– Det er veldig mange som etter hvert kjenner veiene de bruker i klassikerne like godt som jeg gjør. Og jeg har heller ikke erfaringen til de som har kjørt finalen av disse rittene på brostein i konkurranse. Det ligger likevel så mange sykkelløp lagret et sted bak i hodet mitt, og plutselig dukker det fram noe du kan ha bruk for underveis i ritt. Det er vanskelig å forklare det. Det ligger langt inne i datamaskinen på et vis.

Etter hvert forsto han også at kompetansen han satt på, etter 13 år med rytterutvikling i Norge, sakte men sikkert begynte å bli interessant hos WorldTour-lagene.

– Generasjonen med eks-ryttere, er i ferd med å forsvinne litt. Jeg tror de har hatt det litt for godt, og ikke fulgt med på utviklingen. Blant annet når det gjelder den digitale verdenen og hvordan man kan utnytte det. Det har gjort at det nå er plass til sånne som meg, som har stor erfaring fra sykkelmiljøet, uten at jeg selv har vært proff. Det har gitt meg motivasjon for å prøve å gå den retningen.

Epilog: (Vi er i 2016. Det er Påske. Faren min, sammen med barnebarn (hvorav min sønn) og min kone med flere av familien står fire kilometer unna målstreken. De heier. Jeg vinker kort når jeg kjører forbi. Bare kort, fordi det er travelt i finalen, jeg må gi siste beskjed via intercom’en om vinden på oppløpet og den skarpe svingen 1200 meter før målstreken. En nordmann fra ett norsk lag er med i finalen av Flandern rundt. Jeg er sportsdirektør).

I teksten «Med hjertet i Flandern», publisert på procycling.no for åtte år siden, er altså Gino i 2016 når han fører sin norske rytter på sitt norske lag inn i finalen av Flandern rundt. Nå vet vi at det ikke skulle bli sånn.

I slutten av februar ankommer han Omloop Het Nieuwsblad med Boasson Hagen i startoppstillingen. I sitt første ritt som DS i sitt første WorldTour-ritt på belgisk jord. Noensinne.

Der blir et foreløpig sluttpunkt på sirkelen som så smått startet under oppveksten i lille Denderwindeke. Tilfeldighetene vil ha det til at løypesjef Peter Van Petegem har børstet støvet av den gamle finalen fra Flandern rundt i 2018-utgaven av Omloop Het Nieuwsblad.

– Foreldrene mine kan gå rett bort til målområdet fra der de bor. Formannen av komiteen som står ansvarlig for å arrangere målgangen der, er en god kompis av meg. Hver eneste person som står løypevakt mellom Denderwindeke og Ninove, kommer jeg til å vite hvem er. Så det blir nok en liten stjernefølelse den dagen der. Det er ganske stort å komme tilbake til Belgia etter 18 år borte, og være sportsdirektør på et lag i WorldTouren, innrømmer Van Oudenhove.

Norgesmester – mot alle odds

Rasmus Fossum Tiller har skremmende gode gener. Men det var aldri noen selvfølge at junioren som skalv av å sykle i felt, skulle krones til norgesmester på seniornivå.

Continue reading «Norgesmester – mot alle odds»

Trønderterrieren

Adrian Aas Stien kommer riktignok fra den røffe delen av Trondheim, men han har også sine myke sider og er en lagkameratene 
i Joker kan stole på 100 prosent.

Continue reading «Trønderterrieren»

En dag i bilen til Joker Icopal

TEKST & FOTO: Kjetil Rakkenes Anda

Å sykle mot de aller beste er noe enhver ung syklist drømmer om. For gutta i Joker Icopal er det ikke uvanlig at man får prøve seg mot flere proffer gjennom sesongens løp, selv om de fleste rittene sykles på et lavere nivå enn hvor vi normalt sett ser Alexander Kristoff og de andre stjernene.

Men å bli invitert som ett av fire lag fra sportens tredje øverste nivå til De Panne Tredagers, det er ikke hverdags for Joker Icopal. De fire etappene over tre dager brukes som en viktig oppkjøring til Flandern rundt påfølgende søndag, og denne uken fikk det norske mannskapet bryne seg på stjerner som Philippe Gilbert, Kristoff og Marcel Kittel. Sportsdirektør Gino Van Oudenhoves ord før start på den første etappen, illustrerte det meste:

– Det var litt stille på frokosten i dag og litt mindre liv enn i går kveld. En viss spenning er det nok i gruppen, forteller belgieren, som er født i sykkelreligionens tempel selv, nemlig Flandern.

På den avsluttende dagen ble det kjørt to etapper, hvor Sykkelmagasinet tok plass i bilen til belgieren på den 118 kilometer lange fellesstarten. Blant yrende folkeliv i De Panne, står Van Oudenhove og slår av en prat med sykkelagent Joona Laukka i påvente av at etappen skal starte. De to utveksler en uformell og hyggelig samtale, før vi plutselig får beskjed om å hoppe i bilen. Rytterne står klare til start. Intense blås i fløytene til koordinatorene av rittet, forteller at publikum må stå stille og at det er syklister i bevegelse.

«Drie, twee, een», pang!

Startskuddet går, og Van Oudenhove baner bilen gjennom folkemengden og får et bekreftende nikk fra løypekoordinatoren at han kan kjøre inn på rekka med de andre lagbilene. Gaten i De Panne er fylt til randen av skuelystne belgiere som jubler rytterne frem.

– Dette er sykling i Flandern, vet du. Det er helt sykt, skryter Gino.

Kaffen i halsen

De Panne Tredagers ble ikke akkurat slik Joker Icopal hadde sett for seg. Med regjerende U23-verdensmester på laget, Kristoffer Halvorsen, var superspurteren tenkt til å utfordre Kristoff og Kittel på dagens flate spurt. Men «Doffen» måtte kaste inn håndkledet allerede på den første dagen med sykdom. Derfor er utbrudd Jokers eneste sjanse til å prege rittet.

– Okey gutter, i dag skal morgenkaffen i halsen allerede fra start. Her er det bare å kjøre på.

Van Oudenhove maner sine elever til kamp. Etter at offisiell start går etter to kilometer, settes det opp et voldsomt tempo. Her er det flere som vil i brudd. Den interne radioen til Joker vitner om at mye skjer i front av feltet.

«Kjør, kjør, kjør», ropes det.

Markus Hoelgaard har klart å få en luke ned til feltet sammen med tre andre. Skal dette bli dagens brudd? Katusha-Alpecin, laget til Kristoff, er ventet å kontrollere tempoet på dagens etappe sammen med Quick-Step Floors ettersom de besitter den andre store favoritten til å vinne etappen, nemlig Kittel. Derfor kjører en av de andre jokerne opp til sin norske rival, og sier at her må bruddet til Hoelgaard få lov til å gå. Den 29 år gamle superstjernen virker å være enig, men får ikke overbevist de andre lagene. Derfor krymper de dyrebare sekundene feil vei for Hoelgaard, og kort tid etter at bruddet kom løst, er det tilbake i hovedfeltet.

Det går imidlertid ikke lenge før radiokommunikasjonen starter igjen.

«Ingen reaksjon her bak. Bare fortsett, Anders! ropes det.»

En ny gruppe har kommet løs, og sammen med åtte andre har Anders Skaarseth klart å danne et brudd. Avstanden øker: Ti sekunder, 15 sekunder, 30 sekunder. Ett minutt! Bruddet er satt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lang, lang rekke: Bilenes plassering i rekken, avhenger at hvordan det aktuelle laget ligger an tidsmessig mot de andre lagene. På denne etappen må Joker ta til takke med nummer 16 i køen. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Lang, lang rekke: Bilenes plassering i rekken, avhenger at hvordan det aktuelle laget ligger an tidsmessig mot de andre lagene. På denne etappen må Joker ta til takke med nummer 16 i køen. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Lang karriere

Gino Van Oudenhove er for de sykkelkyndige i Norge et kjent navn. Belgieren kom til landet i begynnelsen av 20-årene, og har vært innom både klubb, landslag og nå sportsdirektørrollen i Joker Icopal. Han regnes som selve hjernen bak suksessen laget har hatt siden oppstarten i 2005. Han er med andre ord en rutinert sjåfør bak rattet i bilkortesjen.

– Første gang jeg kjørte følgebil var vel da jeg var 23 år.

– Har du aldri høy puls når du sitter her?

– Aldri.

Han sjonglerer hektisk bilkjøring med avlesing av kart og etappeprofil. Et par telefoner rekker han også å svare mens rittradioen spraker i bakgrunnen. Den britiske mekanikeren i baksetet får også flere oppgaven underveis, men må tåle at Gino rister oppgitt på hodet når han ikke har postet mer enn to Twitter-meldinger de første fem milene av rittet.

Å oppleve et sykkelritt på denne måten, kan være både spennende og skummelt på samme tid. For mange ganger går det galt. Det er ikke kjørt mange kilometer av etappen før det uler i sirenene til ambulansen bak oss. En rytter har krasjet lenger fremme og bilkortesjen blir bedt om å ta det svært rolig forbi den uheldige. Bildene vitner om at det har gått hardt utover Direct Energie-rytteren.

Bilkortesjen-1

Dette er langt fra det eneste bilsjåførene må passe på. Ryttere som punkterer eller av andre årsaker må kjøre seg opp til hovedfeltet, bruker bilkøen til å komme tilbake. I en fart på 50 kilometer i timen, hopper rytterne fra bil til bil. Plutselig kan det oppstå en bråbrems. Som da Luke Durbridge og Nils Politt ligger klistret på støtfangeren til Van Oudenhove og bilen foran gjør en plutselig oppbremsing. De to syklistene skriker i frustrasjon og kommer med en kraftsalve mot Jokers bil. Van Oudenhove svarer med å kjøre opp på siden av bilen som forårsaket bråbremsen, og kaller sjåføren en amatør med et lurt smil om munnen.

– Dette er en liten verden hvor alle kjenner alle. Vi er gode venner, beroliger han.

Situasjoner som med Durbridge og Politt er ikke uvanlig i bilkortesjen. Van Oudenhove kan fortelle at man ikke trenger noe form for bevis eller kurs for å være sjåfør på dette nivået. Kun på sykkelsportens øverste nivå, WorldTouren, trenger man et eget kurs i regi av UCI.

– Det er egentlig for jævlig at hvem som helst kan kjøre bilene her uten kurs, forteller han.

I november skal både Gino og kollega i Joker Icopal, Svein Erik Vold ta prøven som sikrer dem kompetanse til å kjøre bil i WorldTouren. Kanskje kan det bli aktuelt ettersom Joker Icopal planlegger å gå opp en divisjon til pro kontinentalnivå. Da kan man bli invitert til ritt som for eksempel Tour de France.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nestenkrasj: Nils Politt har akkurat skreket i frustasjon over at Gino måtte gjøre en plutselig oppbremsing. Tyskeren passerer Joker-bilen og fortsetter jakten på hovedfeltet. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Nestenkrasj: Nils Politt har akkurat skreket i frustrasjon over at Gino måtte gjøre en plutselig oppbremsing. Tyskeren passerer Joker-bilen og fortsetter jakten på hovedfeltet. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Tilbake på de flate slettene i Flandern har ting roet seg etter at bruddet med Skaarseth har fått gå. På grunn av etappens korte distanse, gis de ikke mer enn rundt et minutt, og når bruddet nærmere seg De Panne og de lokale rundene i byen, spiser hovedfeltet seg innpå.

– Kom igjen, Anders. Ingen grunn til ikke å få ut alt. Det er bare å kjøre, motiverer Gino over radioen.

Hjemme i Norge er vi vant til å se kontinentallagene krige seg til et brudd for å få mest mulig TV-tid. Stor verdi for sponsorene av laget. Dette har selvfølgelig sin fordel når Skaarseth sitter der han gjør, men som Gino forteller handler dette om å prege sykkelritt.

– Vi er ikke med bare for å sykle. Vi ønsker å vinne, og med Anders i brudd er sjansen større enn om vi bare hadde sittet i feltet, forteller han.

– Brudd har jo gått inn før, legger han til.

Og plutselig, ut av en sving noen kilometer før mål, får plutselig Skaarseth en luke. Gjennom folkehavet i De Panne er det nordmannen som jubles fram aller først, og Skaarseth sykler det remmer og tøy kan holde. Kan dette bli hans store dag?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norsk i tet: I solskinnet kan Anders Skaarseth kjenne duften av øl og grillmat der han forserer folkemengden på oppløpet i De Panne. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Norsk i tet: I solskinnet kan Anders Skaarseth kjenne duften av øl og grillmat der han forserer folkemengden på oppløpet i De Panne. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

Drømmen står nok sterkere enn hva realiteten kan matche. Nordmannen får besøk av flere ryttere etter hvert, og når det nærmer seg målgang har Katusha-Alpecin og Quick-Step Floors gjort det nødvendige arbeidet for å hente inn bruddet. Marcel Kittel vinner etappen like foran Kristoff.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Spurtkongen: Marcel Kittel har god historikk i De Panne. Han vant tilsvarende etappe i fjor. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet
Spurtkongen: Marcel Kittel har god historikk i De Panne. Han vant tilsvarende etappe i fjor. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet

I mål sier imidlertid Skaarseth seg fornøyd med dagen. Den aktive kjøringen blir attpåtil belønnet med en tur på podiet hvor han premieres som etappens mest offensive rytter. Ikke dagligdags for en 21-åring fra Lillehammer å stå på samme podie som verdensmester Philipe Gilbert, Alexander Kristoff og Marcel Kittel.

Bilkortesjen-8
Gøy: God opplevelse for Skaarseth. Her er det miss Belgia som gratulerer Lillehammer-gutten med innsatsen. Foto: Kjetil R. Anda / Sykkelmagasinet