Giro d’Italia 2019: Uke 3

Etter en frenetisk andre uke av Giro d’Italia, hvor sammendraget ble snudd på hodet med dramatiske fjelletapper og rivalisering, skal det hele nå avgjøres med en klassisk, knallhard avslutningsuke av giroen.

Den 16. etappen skulle egentlig være giroens kanskje største høydepunkt, med den fryktede duoen Passo Gavia og Mortirolo, og langt over 5000 høydemeter klatring. Store mengder snø og dårlig vær på Gavia har imidlertid gjort det umulig og ført til at RCS har måtte legge opp løypen. Erstatteren er imidlertid ikke noe dårlig den heller. Med 4800 høydemeter klatring skal rytterne få mer enn nok å bryne seg på.

Etappen kuttes dog fra 226 kilometer til 194, men har fremdeles start i Lovere og målgang i Ponte de Legno. Ut fra start stiger det jevnt og trutt til man tar fatt på Passo della Presolana og Croce de Salven, før man for første gang i rittets historie skal over Cevo-klatringen, som stiger med 5,9 prosent i 10,6 kilometer. Aprica er imidlertid et kjent Giro-fjes. Klatringen har noen bratte partier, men snitter ikke mer enn 3,4 prosent over 13,9 kilometer.

FOTO: Massimo Paolone/LaPresse

Etter Aprica skal man følge elven Adda oppover mot Mazzo, hvor man tar fatt på Mortirolo fra den bratteste siden. Navnet «Mortirolo» stammer fra morte, som betyr død, og rytterne skal helt klart få kjenne blodsmaken i kjeften, når 12,8 kilometer à 10,1 prosent skal bekjempes. Fra toppen av Mortirolo gjenstår 28 kilometer til mål i Ponte de Legno. De siste 17 kilometer går i slak motbakke.

Den 17. etappen kan kort og godt beskrives som en mellomhard fjelletappe, hvor det kan bli vanskelig for sammenlagtkanonene å utgjøre den store forskjellen, hvor et brudd fort kan stikke av med etappeseieren. Dog skal man aldri si aldri etter den brutale etappen dagen i forveien. Kommer man seg løs med en eller flere lagkamerater kan de slake dalførene være et ideelt sted å holde unna for konkurrenter med såre bein.

Etappen går mellom Commezzadura og Anterselva og er 181 kilometer lang. I siste halvdel av etappen venter tre kategoriserte stigninger. Først Elvas (3,4 kilometer à 7,6 prosent), deretter Terento (6,6 kilometer à 7,6 prosent). De siste 27 kilometerne går det jevnt oppover, med et 4,5 kilometer langt parti rundt åtte prosent, før det flater godt ut igjen den siste kilometeren.

Etappe 18 byr på en sjanse til de svært få raske rytterne som er igjen i rittet. 222 kilometer skal rytterne igjennom på veien fra Valdaora til Santa Maria di Sala. Etappen starter med en slak stigning til Cimabanche på 1530 meter over havet, før det bærer slakt utfor i en liten evighet. De siste 60 kilometerne er helt flate.

FOTO: Marco Alpozzi / LaPresse

Med 151 kilometer på programmet på den 19. etappen er det lov å håpe på fyrverkeri. Etappen er dog ikke lagt opp med de store utfordringene i starten. Det går i rullende terreng, men etter 60 kilometer kan man begynne å finne frem rakettene. Passo San Boldo kan være en fin utskytningsrampe, med sine seks kilometer à 7,5 prosent. Det er imidlertid mye falske flater og slakt terreng som venter i etterkant, og som skal ta rytterne til den avsluttende stigningen opp til San Martino di Castrozza. De siste 30 kilometerne stiger det, mens den offisielle delen av stigningen er 13,6 kilometer à 5,6 prosent.

Etappe 20 er siste muligheter for de beste klatrerne til å hente tid på tempospesialist Primoz Roglic, og de får også rikelig med anledning til å angripe sloveneren. De 194 kilometerne mellom Feltre og Monte Avena er en mektig utfordring, og klatringen starter nærmest umiddelbart. Cima Campo starter ballet med 18,7 kilometer à 5,9 prosent. Deretter venter en lengre utforkjøring med en liten knekker halvveis, før man skal ta fatt på årets Cima Coppi (tildelt etter at Passo Gavia ble fjernet fra rittet), Passo Manghen (18,9 kilometer à 7,6 prosent), med hele 15 prosent på det verste.

Etter utforkjøringen fra Cima Coppi venter yterliggere klatring opp til Passo Rolle (20,6 kilometer à 4,7 prosent), før en lengre utforkjøring skal ta rytterne utfor til en frekk dobbel som skal avslutte fjellene i årets Giro. Først er det Passo Croce d’Aune, som stiger i 11,1 kilometer med 5,5 prosent i snitt. Deretter er det utfor i fire kilometer, før de siste 6,9 kilometerne av etappen tar rytterne opp Monte Avena med 7,3 prosent.

Igjen avsluttes Giro d’Italia med en tempo på den 21. etappen. Rytterne sykler ut fra Verona og skal opp til Via Torricielle, som stiger med 4,6 prosent i 4,5 kilometer, før man skal inn igjen i byen, og til byens romerske amfiteater, hvor det er start og målgang. Etappen er 17 kilometer lang.

FOTO: Marco Alpozzi – LaPresse

Giro d’Italia 2019: Uke 2

Den første uken av Giro d’Italia er omme. Med en rekke etapper over 200 kilometer så det ut til at det skulle bli en relativt anonym start på giroen, men det italienske etapperittet leverte som vanlig dramatikk – selv på de flate, enkle etappene. Nå endrer imidlertid rittet karakter. Scenen tas bit for bit bort fra spurtere og puncheurer, og vi entrer sammenlagtfavorittenes domene.

Men før den tid må vi legge bak oss den lengste etappen i årets utgave, som kommer på den 8. etappen, fra Tortoreto Lido til Pesaro, med sine 239 kilometer. Majoriteten av etappen følger kystlinjen nordover ved Adriaterhavet, før man mot slutten trekker lenger innover i terrenget, og får følgelig en ganske kupert avslutning. Én tredje- og to fjerdekategorier skal forseres i løpet av de siste 80 kilometerne. Mot slutten vender man ut igjen mot kysten, og fra rullende terreng stuper man utfor i en veldig teknisk krevende utforkjøring med syv kilometer til mål og det flater ikke ut før det gjenstår tre kilometer.

Den 9. etappen står med uthevet skrift i rittbiblene til sammenlagtkanonene. Totalt er det omtrent 60 kilometer med individuell tempo i årets ritt, og 34,8 av dem kommer på den svært tøffe tempoen i San Marino. Tempoen starter med raske, flate partier, og stiger litt frem til den andre mellomtiden i Faetano etter 22 kilometer, før det virkelig knekker oppover. Totalt er den siste biten 12,5 kilometer à 3,9 prosent, men den er todelt, så i realiteten en del hardere. Første del av bakken er 5,6 kilometer à 6,2 prosent, før det flater litt ut. De siste to kilometerne blir det igjen bratt med over seks prosent i snitt, og et parti på 500 meter à 9,4 prosent.

Etter den niende etappen venter en hviledag, før den 10. etappen byr på en blåkopi fra den falne storheten Tour of Qatar. Den er høyst uspektakulær, rent profilmessig, og de 145 kilometerne mellom Ravenna og Modena er nærmest uten høydemeter. To kilometer før mål er det en 90 grader sving, deretter er det rake vegen frem mot mål. Den 11. etappen byr også opp til massespurt. Vi har trukket godt innover i landet, litt sør for Milano, og etter å ha komt fra øst er man inne på Posletten og sørover igjen følger den litt samme spor som Milano-Sanremo, på vei til målbyen Novi Ligure, hvor det spurterne trolig skal gjøre opp om seieren etter 220 kilometer på sykkelen. Det stiger slakt oppover mot streken, men oppløpet er relativt enkelt, med et rett strekke fra tre kilometer og inn.

Den 12. etappen er en hyllest til den italienske sykkellegenden Fausto Coppi. Il Campionissimo satte elleve minutter i sekken på rivalen Gino Bartali i 1949, etter å ha syklet 192 av 254 kilometer alene mellom Cuneo og Pinerolo. 2019-utgaven av etappen er langt fra så lang og krevende. Faktisk er den relativt kort til giroen å være, med 158 kilometer. Den har også bare én klatring, som topper ut 32 kilometer før mål. Lengde, stigningsgrad og navn minner imidlertid en del om Mortirolo. Klatringen opp Montoso er 8,8 kilometer lang og stiger med 9,5 prosent. Med andre ord mer enn nok til å parkere rivalene. Deretter venter en ti kilometer lang utforkjøring (hørte vi noen si Vincenzo Nibali?), før det gjenstår 22 kilometer til mål. En ordentlig nesestyver venter imidlertid i finalen. 2,5 kilometer før mål venter en brosteinsbelagt bakke. 500 meter à 13,2 prosent.

Den 13. etappen starter hvor den forrige sluttet – i Pinerolo, og endelig skal vi ha årets første toppfinish i Giro d’Italia og vi skal høyt opp i skyene. Underveis på etappen venter Colle del Lys (14,9 kilometer à 6,4 prosent) og Pian del Lupo (9,4 kilometer à 8,7 prosent), før den virkelige godbiten ligger og venter til slutt. Inne i den vakre Gran Pardiso nasjonalparken skal vi opp magiske Colle del Nivolet (gjerne kjent fra filmen The Italian Job), men vi skal ikke helt til topps. De siste 34 kilometerne stiger det jevnt og trutt. Slakt i starten, før det blir brattere og brattere. De siste fem kilometerne har en snittprosent på 9,2 og tar rytterne til målstreken ved Lago Serrù, på 2247 meter over havet (noen hundre meter lavere en toppen på Nivolet).

Når det 14. etappen kommer har rittet virkelig begynt og sette seg, og rent profilmessig kunne det vært en ideell bruddetappe. Arrangøren har imidlertid valgt å bare legge inn 131 kilometer på veien mellom Saint Vincent og Courmayeur, som kan gi en heseblesende affære. Samtidig skal man også klatre over 400 høydemeter.

Man går omtrent rett inn i Verrayes (6,7 kilometer à 7,9 prosent), som gir en sterk gruppe en gylden anledning til å gå av gårde. Men ikke lenge etter venter Verrogne (13,8 kilometer à 7,1 prosent), som gir sammenlagtlagene gode muligheter til å skaffe seg kontrollen igjen. Col de Combes (8,2 kilometer à 7 prosent) venter deretter, før Colle San Carlo (10,5 kilometer à 9,7 prosent) tar rytterne til nesten 2000 meter over havet, og det skal stupes utfor. 26 kilometer gjenstår etter den tøffe klatringen, hvorav 16,5 er utforkjøring. Den siste biten til Courmayeur er åtte kilometer med litt over tre prosent i snitt, men med noen tøffere partier. Det kan bli svært mye å henge fingrene i på denne etappen, med kort distanse, og krevende bakker og utforkjøringer, så her kan man virkelig legge press på konkurrentene.

Bli med Sykkelmagasinet til Giro d’Italia

Vi skal se finalen av årets Giro d’Italia, og du har muligheten til å bli med oss på tur!

Continue reading «Bli med Sykkelmagasinet til Giro d’Italia»