Francois Faber Archives - Page 2 of 2 - Sykkel

Drakk seg brisen på cognac og vant Tour de France-etappe

Pappa Jean-François Faber var fra Luxembourg, men sønnen François ble født i Aulnay-sur-Iton, Normandie. Han ble tildelt pass fra storhertugdømmet, men levde hele sitt liv på den andre siden av grensen og anså seg selv som fransk. Han hadde en halvbror ved navn Ernest Paul. Begge endte de opp som landeveissyklister.

Ernest stilte til start i Tour de France ved seks anledninger, og bokførte to etappeseirer. For Alycon-Dunlop syklet han som hjelperytter for Eugene Christophe under den ekstreme 1910-utgaven av Milano-Sanremo. Kun 63 av 256 rytterne endte opp med å legge ut på klassikeren etter at snøvarselet over Turchino slo inn. Paul var blant rytterne som søkte ly for været på toppen av passet, men ikke del av kvartetten (!) som fullførte – anført av vinneren Christophe.

Av de to halvbrødrene var det Faber som skviset ut mesteparten av talentet på stålrammen. 1909 vant han Tour de France sammenlagt, i et ritt Paul også satte sin bestenotering på 6.-plass.

Hele 19 etappeseirer ble det fordelt på ni opptredener i La Grand Boucle. Fem på fem dager det året han vant sammenlagt som første utlending noensinne.

Den dag i dag den lengste, uavbrutte seiersrekken i treukersrittet.

Snø, sludd, vind og gjørme

1909-touren var hjemsøkt av snø, sludd, vind og gjørme. Trolig naturens tilsvar til hetebølgen året i forveien. Jo verre forholdene ble – jo mer syntes François å vokse. Med 398 kilometer i øsende regnvær på dag to av rittet, angrep han fra en mindre gruppe og kjørte solo de siste 200 kilometerne inn til seier i Metz. 33 minutter foran nærmeste konkurrent.

Med 178 centimeter på strømpelesten og en matchvekt nær 90 kilo, var han en koloss. Kallenavnet ”Kjempen fra Colombes” ble ikke tatt ut av løse lufta. Colombes var området nordvest for Paris han og familien flyttet til da han var fire. Faren var også en ruvende skikkelse som livnærte seg ved å flytte møbler og tok i tillegg tunge tak i hovedstadens havneområde. Det var tilfeldigheter som bikket sønnens oppmerksomhet over mot sykkelsporten, i en periode der nyskapelsen Tour de France ble møtt med fascinasjon og entusiasme hvor enn det dukket opp.

I 1910 utkjempet han en intern lederstrid mot Octave Lapize i Alycon-mannskapet. Faber holdt seg lenge i ledelsen, men under etappe 7 i Pyreneene krasjet han inn i en hund som hadde forvillet seg inn i løypa. Han klarte å ta etappeseieren den dagen, i Nîmes, og beholdt ledelsen fram til Brest på den 13. dagen.

Her måtte han avgi ti minutter til Lapize, og duellen var i realiteten avgjort.

Den siste Tour de France-opptredenen

Denne sommeren gjør Tour de France-sirkuset retur til Grand Est og Longwy nær grensa til Luxembourg. En plass som av flere grunner har en spesiell link til godeste Faber. I 1914 – det som skulle bli hans 9. – og siste – Tour de France-opptreden, opplevde han sine to siste triumfer. Den første nettopp i Longwy, etter at Henri Pélissier, sammenlagtleder Philippe Thys og de andre sammenlagtrytterne lot ham få slippe unna i brudd på den 340 kilometer lange etappen fra Paris.

Da han ankom målområdet var han langt på vei dritings! For å motivere seg selv underveis i kamikaze-forsøket, hadde tatt små slurker av en flaske cognac. Heldigvis var det hviledag dagen etter … Det hindret likevel ikke Faber i å spurte inn til nok en seier i Dunkerque med Pélissier og Thys med i seierskampen.

I august samme år vervet luxembourgeren seg til den franske fremmedlegionen. Han ble skutt av tyske styrker mens han forsøkte å bære en fallen medsoldat på vei tilbake fra ’no-man’s land’. Regimentet hans led store tap, og mistet nærmere 2000 av sine opprinnelig 2900 menn i de brutale kampene.

Den dag i dag æres han av rittet GP François Faber som ble syklet første gang i 1918, og den første tiden var forbeholdt eliten. I dag er det et ritt på juniorkalenderen, og ble vunnet av Johannes Hodapp i slutten av mars.

Pavé, blod & hors delais

Mange tror fortsatt at brosteinsetapper i Tour de France tilhører særsjeldenhetene, men faktisk var de før midten på 80-tallet like iboende i rittet som Pyreneene. Området Hauts-de-France var, og er, et av fransk sykkelsports kjerneområder, og byer som Amiens og Lille puster og ånder for sporten. Noen ganger var etappene svært avgjørende for sammendraget, og alltid satte de frykten i favorittene. Dette er noen av de mest minnerike pavé-dagene i Tourens historie.

Continue reading «Pavé, blod & hors delais»