(Sykkelmagasinet): – Det var kanskje den vakreste seieren i løpet av karrieren min, uttalte Annemiek van Vleuten til TV 2.
Men før vi kom dit, her følger et referat fra den 164,3 kilometer lange fellesstarten for kvinner elite:
Slik gikk det til:
I juniorklassen var det unike Zoe Bäckstedt som fulgte opp tempotittelen med et nytt VM-gull på landeveien. Da eliteklassen skulle i aksjon noen timer senere valgte storesøster Elynor Bäckstedt bli med i et tidlig bruddet sammen med svenske Caroline Andersson og Julie van de Velde (Belgia).
Den første delen av fellesstarten ble et aldri så lite antiklimaks, da verken Nederland eller Italia virket interessert i å åpne angrepsfesten tidlig. Bortsett fra et par velt, skjedde det ikke veldig mye over Mount Keira – bortsett ifra at et brudd bestående av Gladys Verhulst (Frankrike), Nina Berton (Luxembourg), Daryna Nahuliak (Ukraina) og Rebecca Koerner (Danmark) ble hentet inn.
Inn på de lokale rundene tok Italia og Nederland kontroll og plasserte sine ryttere inn i bakken. Frankrike var igjen på offensiven og angrep via Aude Briannic. Spania hadde også et kortvarig angrep. Litt lengre bak gikk det en velt som blant andre Lotte Kopecky (Belgia) var involvert i.
Aalerud på defensiven
Fra den norske leiren kom det dårlige nyheter da Marthe Berg Edseth ble nødt til å stå av fellesstarten etter at hun var involvert i velten opp til Mount Keira. Dermed var det kun fire igjen: Ingvild Gåskjenn, Katrine Aalerud, Anne Dorthe Ysland og Mari Hole Mohr.
Over Mount Pleasant for andre gang gikk det tungt for svenske Andersson i bruddet. Bak i feltet måtte også Katrine Aalerud la seg sige tilbake til halen.
Inn mot målpassering kunne feltet, anført av Italia, se Briannic og Andersson foran seg. Det var 48 sekunder opp til Bäckstedt og van de Velde.
Italienerne satt med Elisa Longo Borghini (som ønsket seg et hardt ritt) og Elisa Balsamo som trolig hadde gode medaljesjanser i en samlet spurt. Nederland hadde også en rekke sterke ryttere, men kunne også godt tåle en spurt med Marianne Vos. Dermed lå ballen litt på banehalvdelen til Australia, Spania og Frankrike for ikke å havne i den situasjonen mot slutten av dagen.
Bruddet hentet – Aalerud hektet av
På den tredje av seks runder holdt Italia et jevnt, hardt tempo i bakkene. Det gjorde at Katrine Aalerud og Emma Bjerg hang med hodet alt opp til Dumfries Avenue. På vei videre opp Mount Pleasant ble feltet skrellet av ytterligere bakover. Anne Dorthe Ysland fikk problemer, mens Mari Hole Mohr og Ingvild Gaaskjenn fremdeles holdt stand blant favorittene.
Det var i ferd med å samle seg helt ettersom Bäckstedt og van de Velde lå rett foran feltet, noe som selvsagt åpnet opp for nye angrep i teten. Den første ble faktisk Elena Cecchini (Italia) som i en kort periode tok seg opp til de to jentene i brudd. Det samlet seg ikke lenge etter.
Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):
Spela Kern (Slovenia) angrep like før feltet la ut på den 4. av totalt 6 runder. Det var dessverre ingen andre som ble med, og med 50 kilometer igjen til mål så det ganske håpløst ut. Ysland kom seg opp til feltet igjen inn mot mål, mens Aalerud var kjørt av og sto av rittet ved neste passering mål.
Det norske håpet ebbet ut
Med litt over fire mil igjen begynte det virkelig å minke i hovedfeltet. Ysland ble kjørt av tidlig, og dessverre hadde også Ingvild Gåskjenn måttet slippe seg ned til baktroppen. Like før toppen av Mount Pleasant sakket også 21 år gamle Mari Hole Mohr akterut. Det gjorde i prinsippet at rittet var kjørt for de norske jentene.
De var dog i godt selskap. På de siste 100 meterne måtte store navn som hjemmefavoritten Grace Brown og regjerende verdensmester Elisa Balsamo (Italia) også gi noen meter. Feltet var altså godt mørnet etter over 120 kilometer på sykkelen.
På vei ned mot mål begynte angrepene å komme. Australia angrep først ved Amanda Spratt og siden ved Grace Brown. Italia og Nederland parerte situasjonen. Deretter klarte Sarah Roy å slite seg løs for vertsnasjonen.
Ved vending hadde Hole Mohr for øvrig innpass i hovedfeltet som eneste, norske jente.
Nederland tatt på senga
Den neste passeringen av bakkene ble fartsfylt. Kasia Niewiadoma gjorde slik hun hadde varslet, og angrep. Utrolig nok var ingen av de nederlandske jentene med i gruppa som slet seg løs. Hun fikk med seg Liane Lippert, Elisa Longo Borghini, Silvia Persico, Fischer-Black, Asleigh Moolman-Pasio, Elise Chabbey og Cecilie Uttrup.
Da det så ut til at Annemiek van Vleuten skulle få kontakt, dro Lippert til igjen – og bidro til å åpne en luke bakover til Persico og van Vleuten. Bak hadde Elisa Balsamo omtrent stanset helt opp og bar synlig preg av hardkjøret. Hole Mohr slapp for øvrig inn mot Dumfries Road i forkant av rundens bratteste bakke.
Lippert og Longo Borghini slet seg løs fra resten. Deretter fulgte Uttrup, Niewiadoma og Moolman-Pasio. Bak var det dog flere jenter som jaget for å komme i kapp, blant dem van Vleuten og U23-rytterne Chabbey og Fischer-Balck.
De beste klatrerne utkrystalliserte seg
Niewiadoma tok en kjempeføring og tok med seg Moolman-Pasio og Uttrup opp til Lippert og Longo-Borghini. Altså var de fem jenter som inntok den siste runden i front.
Bak var Nederland og Australia nå nødt til å jobbe i feltet. De hadde blitt tatt på bakfoten.
Med 13 kilometer igjen samlet det seg på nytt. Temposterke Marlen Reusser (Sveits) tok sjansen og angrep rett etterpå. Hun hadde også Elise Chabbey å spille på i finalen. Italia lot seg ikke stresse, og gjorde som tidligere under fellesstarten: Jevnt, hardt kjørt. Opp Dumfries Avenue fikk de hjelp fra både Nederland og Australia for å holde Reussers luke under kontroll.
Over ryggen av Mount Pleasant var det Uttrup, Lippert, Lonog-Borghini, Niewiadoma og Moolman-Pasio på nytt som viste seg å være de sterkeste. De tok igjen Reusser og kjørte ifra gode avsluttere som Marianne Vos og Lotte Kopecky. Van Vleuten gjorde faktisk en jobb som hjelperytter for Vos opp bakken.
Van Vleuten klarte det utrolig nok
På vei ned mot mål var det ikke mer enn 15 sekunder bakover til Van Vleuten, Persico, Kopecky med flere. Marianne Vos orket akkurat ikke henge med.
Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):
Med 2,5 kilometer igjen skilte det kun noen småsekunder mellom gruppene. Dette kunne fremdeles ende med hva som helst.
Det samlet seg ved kilometersmerket da Chabbey tok en føring, og faktisk endte opp med å dra Lotte Kopecky opp i medaljestriden. Med 700 meter igjen kom så Van Vleuten med en «flyer» ute til høyre. Utrolig nok klarte ikke de 11 andre jentene i gruppa å svare.
🗣 «I was just a domestique today, with a broken elbow, and now I’m World Champion!»
– @AvVleuten 🇳🇱🌈#Wollongong2022 pic.twitter.com/sW9m2v6DIp
— UCI (@UCI_cycling) September 24, 2022
Dermed ble det et bittert sølv for Kopecky, mens Silvio Persico tok bronse. U23-tittelen gikk til Niamh Fischer-Black!
– Jeg følte at jeg ikke kunne spurte med albuen, så jeg visste at jeg måtte komme i høy hastighet bakfra. Jeg kunne omtrent ikke reise meg fra sykkelen, så jeg måtte bli sittende hele veien. I hvert fall inntil partiene der jeg bare måtte gi alt. Det var et lite (smerte) helvete, innrømmet hun.
– Jeg var en hjelperytter i dag med brudd i albuen, og nå er jeg verdensmester. Det var faktisk bare før innenfor den siste kilometer, da jeg skjønte at Marianne (Vos) ikke ville komme seg opp igjen at jeg tenkte at jeg kanskje burde angripe, sa Van Vleuten i seiersintervjuet etterpå.
Liane Lippert ble for øvrig nummer fire, mens Cecilie Uttrup ble nummer fem.
PS: Mari Hole Mohr ble til slutt nummer 39 (+4.57 bak) på fellesstarten, og ble dermed best av de norske. Hun ble også nummer 9 i U23-klassen. Anne Dorthe Ysland ble nummer 55 i eliteklassen.
