TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: Pressesport
KOMMENTAR: Team Sky gav et inntrykk av at de skulle være sykkelsportens Messias i 2010. Åtte år frem i tid, 2018, så er det en virkelighetsfjern illusjon. Laget fortsetter å dra sporten ned i gjørmen de skulle få den opp fra.
Med Chris Froome sin Salbutamol-sak hadde de muligheten til å sette en høyere standard, gå foran som det forbildet de burde være og vist den neste generasjonen at man tar sportens problemer på alvor.
At Team Sky (eller Froome selv) ikke ilegger den firedobbelte Tour de France-vinneren en midlertidig suspensjon, er de i sin fulle rett til. Helt i tråd med regelverket, så kvalifiserer Salbutamol – som er et særskilt stoff – ikke til automatisk suspensjon.
Det betyr at Chris Froome kan konkurrere fritt inntil en konklusjon faller i saken. Det er dog ikke noen gitt tidsrammen for slike saker, noe som gjør at saken kan trekke ut i tid, mens Froome og Skys entourage prøver å finne en naturlig forklaring, på de 2000 ng/ml Salbutamol som han avga i urinprøven under Vuelta a España.
Han kan altså i teorien sykle både Giro d’Italia og Tour de France, ta en historisk dobbeltseier der, for så å miste seieren i etterkant, og frarøve en rytter gleden av å vinne rittet i sanntid.
Det skaper en ekstremt ubehagelig situasjon for ryttere, rittarrangører og for UCI, som sitter igjen som vel så store tapere som Froome, om han skulle bli utestengt.
Det har ikke vært mangel på store stemmer som har vært ute og kritisert Team Sky for å ikke suspendere Froome. Selv den ferske UCI-presidenten David Lappartient har uttalt at de burde suspendere 32-åringen. Tour de France-sjef Christian Prudhomme har også bedt om et raskt svar i saken. En rekke ryttere har også sagt klart ifra om hva de mener om saken.
Likevel velger de å sette Froome tilbake i konkurranse i Ruta del Sol den 14. februar.
Tomme lovnader
Da Team Sky kom inn i sykkelsporten i 2010 gav de klare og tydelig signaler om at de skulle være en del av løsningen, ikke et nytt problem. Gjennom sin fremming av mantraet «marginal gains», at de skylle vinne på det som tidligere var neglisjert som ubetydelige detaljer, mer enn insinuerte de at man skulle vinne uten doping.
Gjennom å gjøre ting bedre og annerledes enn den tidligere generasjonen, skulle man nærmest finne opp hjulet på nytt. «Control the controllable», var et av ordtakene lagets sjef, Dave Brailsford, dro frem, da laget kom inn i WorldTouren i 2010.
– En britisk vinner må være ren, ellers ville det være verdiløst. Vi vil overvåke rytterne våre og hvis de har noe som ligner en dopingprofil vil vi ikke gå nær dem.
Ordlyden var klokkeklar.
Samtidig snakket man om viktigheten av åpenhet.
– Alt jeg kan si er… hvis det er noe som helst mistanke [om doping] på laget vårt, så vil jeg eksponere det, lød det bastant fra Brailsford.
Ikke bare handlet det om å gjøre ting på en ny, og bedre måte. Man skulle inspirere den neste generasjonen syklister. «Get kids on their bikes», ytret Brailsford et sterkt ønske om.
– Jeg er veldig lidenskapelig rundt sporten og hvis jeg kan gjøre noe som helst for å øke populariteten – å bringe det ut til folket og skape mer forståelse – jo bedre er det. Så jeg håper det skjer.
(kommentaren fortsetter under bildet)
Etiske overtramp
Dessverre har Team Sky gjentatte ganger siden oppstarten vist at de håndterer rollen som foregangsfigurer og forbilder dårlig. Om det er naivitet, neglisjering eller bevisste overtramp er vanskelig å si, men de har hatt dopingrelaterte personer involvert i laget sitt, hvor man burde kunne klart å legge to og to sammen, og skjønne at man kanskje burde holde seg unna disse personene.
Skal man tro tidligere trener Shane Suttons uttalelser har man åpenbart også misbrukt regelverket for medisinske fritak (TUE).
– Hvis du har en utøver som er 95 prosent klar og de små 5 prosentene er en plage eller skade som plager dem, hvis du kan få en TUE og få dem til 100 prosent, så klart ville du det i de dagene, fortalte Sutton på tampen av 2017.
Her balanserer man på en syltynn etisk linje. Froome har selv sagt at han har valgt å avstå fra et medisinsk fritak mot slutten av Tour de France 2015 og sa det ikke ville føles moralsk riktig.
Når Froome vant touren for første gang i 2013 og holdt den sedvanlige seierstalen på Champs-Élysées var han rask med å presisere at dette var en ren seier, som «vil tåle tidenes tann» og bedyret at han ikke ville gå inn i rekken av skuffelser sporten har opplevd.
Leser man disse sitatene så virker det som han har en forståelse for hvilke konnotasjoner sykkelsporten er utsatt for, og symboleffekten av ens handlinger. Samtidig har Team Sky jevnt og trutt tråkket over den etisk linje, og gjort skamme på egne ord.
Så hvorfor setter man nå sportens ry og rykte i jeopardy, når man faktisk har makt til å gjøre en signifikant og slagkraftig handling?
Burde stå opp og ledet an
Froome har fått mye hat gjennom de siste årene, trolig til dels fordi han sykler for Sky og at man opplever en arroganse og falskhet fra det britiske laget. Samtidig har man vist en utnyttende tilnærming til regelverket, som faller i svært dårlig jord hos både fans og ryttere.
Man kan såklart argumentere med at de opererer innenfor regelverket, men skal det unnskylde de for alle moralske og etiske plikter?
Åpenheten man skulle stå for har også vært fullstendig fraværende. Saken ble lekket til pressen og siden den omhandler et særskilt stoff, så er det ingen krav til noe offentliggjøring, med mindre man blir funnet skyldig i et brudd på dopingreglementet. Laget var raskt ute med å presisere at dette er en sak som egentlig ikke skal komme ut i media, og prosessen i saken holder man også tett til brystet.
Her har både han, Brailsford og Sky muligheten til å vise at alle uttalelsene gjennom årene ikke har vært tomme ord, men i stedet velger de å sette Froome tilbake i konkurranse, til tross for massive, relativt unisone protester fra sykkelfeltet. Det burde ikke være vanskelig å lese mellom linjene, hva som er til sportens beste her.
Slik de handler nå, er de ikke verdig å være en del av sykkelsportens fremtid.
