– Når VM går i Belgia, er vi veldig glade for at Gino takket ja til oppdraget. Han kjenner til alle bakkene og veiene der. Han kan det inn og ut. I tillegg sitter han daglig med ansvar for å styre et profflag. Han kjenner til de andre nasjonenes styrker, hvordan de tenker og hvem de kommer til å legge opp strategien rundt, sier sportssjef Hans Falk i Norges Cykleforbund til Sykkelmagasinet.
De siste årene har ansvaret for å legge opp den norske strategien vekslet mellom Van Oudenhove, Gabriel Rasch og Stig Kristiansen. I tillegg er Kurt Asle Arvesen en kapasitet som kunne blitt benyttet i samme rolle.
Denne gangen hadde forbundet én spesiell mann i siktet når det gjaldt å styre det norske laget i VM.
I ølbrikker finner man mye sannhet på disse trakter, i nasjonen der ordtak og poesi diktes innenfor bryggeriets staute vegger. Dette er vår berusede reise Flandern rundt.
Det finnes mange utrolige og heroiske historier om Flandern rundt. Men også mange prosaiske og finurlige.
Foruten den ene magiske søndagen i året når hele nasjonen samles til fest, ligger disse anekdotene spredt rundt i hele regionen – dog være det seg gjemt under et tykt lag av gjørme, svette og støv.
Oude Kwaremont
Eddy Merckx vant Flandern rundt «bare» to ganger, i 1969 og 1975. I sistnevnte tilfelle gjorde han det ved å angripe ved Oude Kwaremont, 104 km fra mål.
Frans Verbeeck var den eneste som klarte å følge, men med 6 km igjen måtte til og med han slippe. Merckx befant seg på et helt annet nivå enn resten av feltet, hvilket inspirerte Verbeeck til å lire fra seg et nå legendarisk sitat i intervju med den belgiske TV-reporteren Fred Debruyne:
– Fred, han syklet fem kilometer i timen raskere enn oss andre.
Ned fra Kwaremont
I 1951 gikk det gale med den regjerende verdensmesteren. Briek Schotte punktere på vei ned fra Kwaremont.
I tillegg var det så isende kaldt vær, at Schottes forfrosne fingre ikke klarte å skifte dekk.
– Jeg var riktig nok laget av stål og kunne håndtere det meste, men den dagen måtte jeg gi opp, sa Schotte senere.
I perioden 1940 til 1959 deltok «IJzeren Briek» (Jernmannen Briek) i 20 utgaver av Flandern rundt på rad. Han vant to ganger og sto ytterligere seks ganger på podiet. Han klagde om sine anstrengelser 0 ganger.
Paterberg
Paterberg er trolig den bratteste og nyeste bakken i Flandern rundt. 380 meter lang og med en gjennomsnittlig stigning på 13.7 %.
Brosteinen på denne smale veistripen ble lagt i 1983, men ser ut som den har vært der i all tid. Bare tre år etter at grusveien mellom markene ble lagt ned, var Paterberg tatt i bruk i Flandern rundt. Og siden har den alltid vært der.
Sagan leder an på Paterberg
Taaienberg
Blant ryttere og fans har Taaienberg tilegnet seg kallenavnet Boonenberg, etter den legendariske Tom Boonen. Den tredoble Flandern-rundt vinneren likte å teste beina sine her i Omloop Het Niuewsblad og E3 Harelbeke.
Gode bein her, betydde som regel gode bein i Flandern rundt. I 2012 prøvde Lars Boom å yppe seg, men konsekvensene ble brutale. Ved foten av Taaienberg velger Boom feil linje og havnet i grøfta da han prøvde seg skulder til skulder mot verdensmesteren fra 2005.
Noen uker senere tok Boonen sin tredje seier i Flandern rundt.
Foten av Berendries
Etter å ha blitt verdensmester i 1996 i Lugano, ønsket Johan Museeuw å vinne sin tredje tittel i Flandern rundt iført regnbuetrøya.
Med seier i Kurrne-Brussel-Kuurne og De Panne Tredagers, siste forberedelse før Flandern rundt, bar Museeuw alle solemerker av en troverdig vinner.
Men i bunn av Berendries skulle den flamske løven temmes på råttent vis. Den uvørne og nådeløse sveitseren, Bruno Boscardin, syklet Museeuw av veien og ut i grøften.
Her tapte Museeuw Flandern rundt det året, i en sesong ellers preget av sviktende form og svake resultater. Regnbuetrøyens forbannelse eksisterer kanskje likevel?
Rik Van Steenbergen og resten av feltet på Muur i 1942.
Berendries
Lance Armstrong deltok i Flandern rundt fem ganger i løpet av sin karriere, men hadde aldri stor suksess her.
Høydepunktet kom i 2005 da texaneren viste seg frem på Berendries og ledet hovedfeltet opp bakken. Dette var kanskje den eneste gangen Lance klarte å bli sett i front i Flandern rundt.
Dagen endte med 28.plass. Hans beste resultat noen gang i brosteinsmonumentet.
Kortendries
Kortendries har ikke altfor ofte figurert på Flandern rundt-kartet, men den semi-obskure veien spilte en avgjørende rolle i 1990.
Verdensmester Moreno Argentin så sitt snitt til å angripe rytterne i det sterke bruddet han satt i, mens resten så på hverandre og nølte. Fortsatt var det 35 km til mål.
Rudy Dhaenens var den eneste som ikke ventet og lå klistret på italienerens bakhjul. Men i spurten var Dhaenens ingen match til Argentin som tok seieren ganske enkelt.
Åtte år senere blir Dhaenens drept i en bilulykke samme dag som Flandern rundt. Belgieren var på vei mot Meerbeke der han skulle kommentere for Eurosport.
Paddestraat
Frank Vandenbroucke tok sikte på å vinne Flandern rundt i 1999. Men han ville ikke bare vinne. Han ønsket å levere en prestasjon av historiske proposisjoner.
Derfor var han innstilt på et tidlig angrep, i tospann med sin medsammensvorne i Cofidis-drakta, Philippe Gaumont.
Men Gaumont deiste i bakken og brakk håndleddet da de svingte inn på Paddestraat. Feltet klarte følgelig å innhente VDB som endte på andreplass, bak Peter Van Petegem.
Så svermet ryktene om at Gaumont hadde hatt en lang aften i forkant, ute på vift i Brugges kokende nattliv. Stikkord var champagne, kvinner, ymse sentralstimulerende. Pluss en ubetalt regning som VDB måtte ta hånd om.
Alt dette slo gnist i spekulasjonen rundt den virkelige årsaken til Gaumonts krasj.
Boonen og Cancellara i 2011
Molenberg
Molenberg var lenge det mest avgjørende punktet i Flandern rundt. Mye takket være brosteinens elendige befatning og flaskehalsen ved inngangen til bakken.
Dobbeltvinner Peter Van Petegem sa alltid:
– Er du ikke blant de ti første inn i Molenberg, tar det deg minst en halvtime å komme tilbake til fronten igjen.
Molenberg var også der Tom Boonen og Fabian Cancellara kom seg løs fra feltet i 2010. Cancellara gikk hen og vant Flandern rundt det året.
De Edelare
Denne bakken er riktignok dekket med asfalt i dag, men De Edelare var før en bred brosteinsvei og en av de mest berømte i Flandern rundt.
I sin første deltakelse i 1940, var den legendariske Briek Schotte den første til å nå toppen. En ikke ubetydelig bragd som tjente ham 500 francs – ca 150 NOK etter dagens beregninger.
En gjennomsnittlig timelønn var på den tiden bare 4 francs.
Carrefour de l’Arbre er skittent, vulgært og dunster øl, men det er også utemmet glede og idrett i sin sanneste form. Eller for å sitere vår egen Henrik Ibsen: ”Hun har noen ekstravagante former, ikke ganske stemmende med skjønnhetens normer, men hva er vel skjønnhet?”
Tom Boonen la opp i april 2017 med vanvittige 113 profesjonelle seiere på samvittigheten. Men en lang og imponerende merittliste viste ikke den største triumfen av dem alle: Hans comeback som menneske.
27 kilo roastbiff, 2.4 millioner flasker sprudlevin og 3.7 millioner østers. Nå vet du hvordan det flamske folket feiret julen 2017. I høytiden er vi enda mer fråtsende burgundere enn vanlig.
TEKST: Bram Vandecapelle (Sykkeljournalist, Het Nieuwsblad) FOTO: Presse Sports
Bram Vandecapelle
Men ikke alle. Greg Van Avermaet, Oliver Naesen, Tiesj Benoot, Jasper Stuyven og 30 andre belgiske proffryttere gjorde noe helt annet på 1. Juledag. De foretok en grundig besiktigelse av den nye løypen i Omloop Het Nieuwsblad. Mer enn to måneder før den belgiske åpningsklassikeren, ville de impregnere den hellige Muur van Geraardsbergen på hjernen.
Omloop Het Nieuwsblad er nesten som en fotnote på den internasjonale sykkelkalenderen. Ritt som E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem rager høyere i hierarkiet. Men bak kronjuvelen Flandern rundt, er det faktisk intet annet ritt i Flandern som høster mer oppmerksomhet enn Omloop Het Nieuwsblad.
Avisene fylles opp fem dager i forveien, minst ti sider daglig. Ikke bare for media er dette et viktig ritt, men for de belgiske rytterne også. Han som vinner kan sove trygt resten av året. De som frakjøres må stå skolerette, forklare seg og tåle mye kritikk. Hva har de gjort riv ruskende galt i vinter? Det er idiotisk, men i Flandern trekker man store konklusjoner bare etter to ritt.
I år er første gang Alexander Kristoff dropper den belgiske åpningen. Han foretrekker Dubai, Oman og Abu Dhabi, og kaller dette en bedre forberedelse. Ikke tro et ord han sier. Det er nemlig laget som presser ham. Som rytter for Team Emirates er han nødt til å vrake belgiske brostein til fordel for sandkassen i Midtøsten. Kristoff hadde blitt kjeppjaget og stemplet persona non grata dersom han var belgisk.
Vlaanderens Mooiste
Sep Vanmarcke dristet seg til å gjøre dette i 2016. Valget hans om å droppe den belgiske åpningshelgen, skapte nasjonale sjokkbølger, selv om han etterpå klarte andreplass i Gent-Wevelgem, tredjeplass i Flandern rundt og fire i Paris Roubaix. Likevel er det hasardiøst. For ved å vinne Kuurne-Brussel-Kuurne for eksempel, vil en belgisk rytter høste dobbelt så stor oppmerksomhet og stjernestatus, enn hvis han kjemper seg inn til en femteplass i Paris-Nice for eksempel. Nå skjønner du kanskje hvorfor noen ryttere velger bort julemiddagen?
Emiren Kristoff sanker triumfer i Midtøsten. Foto: Kåre Dehlie Thorstad
Påske er den andre, viktige høytiden. Det er stort sett rundt denne tiden at flamlenderne overbeviser som katolikker. I år faller markeringen av Jesu oppstandelse på 1.april. Og 1. Påskedag er høytiden der det flamske folket tråkker ned kirkedørene.
Men ikke i år. Halvparten av den flamske befolkningen vil nemlig være opptatt med en annen, viktigere høytid: Flandern rundt. Rittet har omtrent to millioner TV-seere, en halv million radiolyttere og 500,000 tilskuere presset inn på smale brosteinsveier i de flamske ardenner. Selv om påske og jul hadde falt på samme dag, er det ingenting som kan måle seg med Flandern rundt-festen.
Denne dagen kalles også Vlaanderens Mooiste: Flanderns vakreste. Pave Francis er nok ikke enig, men brosteinsrittene er faktisk den største religionen i Flandern. Og i år er det ekstra spesielt. Med E3 Harelbeke på fredag, Gent-Wevelgem søndag, Dwaars Doors Vlaanderen onsdag og endelig Flandern rundt på søndag, er det for første gang duket for fire festdager over en intens periode på ti dager.
Flamsk atmosfære i Bergen
Den flamske sykkel-atmosfæren kan umulig beskrives fullkomment med ord. Jeg blir ofte spurt om å gjøre det, men jeg må skuffe dere også. Trass i at jeg i jobben min som journalist lever av å beskrive tingene rundt meg.
I september besøkte jeg Bergen i åtte dager i forbindelse med verdensmesterskapet. Til tross for at det nasjonale forbundet og de norske skattebetalerne får en kraftig økonomisk hangover, så var det et utrolig vellykket VM. De utenlandske journalistene jeg snakket med var høyt oppe i skyene etterpå. Siden vi hadde et temmelig middels VM i USA, og greia i Qatar bare var flask, var det ekstra oppløftende å se et VM med skikkelig stemning.
Hundretusener av nordmenn festet og syklingen inntok Norge på ordentlig. Hele byen deltok og alle rytterne ble heiet frem like mye. Det var helt nydelig – sykling slik den skal være.
Slik er det i Flandern rundt også. Men med en stor forskjell. I VM kan tilskuerne se rytterne runde etter runde, omtrent ti ganger totalt. Men i Flandern rundt er det stort sett bare en gang de suser forbi! Svosj!
Gjenkjenner du mer enn tre ryttere, så er du som ekspert å regne. Men folk elsker det. De camper i en hel uke, bare for å få den beste plassen på Paterberg.
Etter å ha opplevd Bergen, tror jeg nordmenn forstår greia. Derfor syns jeg dere skal droppe weekendturen til Paris og London, heller booke fly til Flandern og føle den ekte stemningen på kroppen.
Og dessuten, en god belgisk øl koster bare en femtedel av det fatølet dere selger i Norge. Da sees vi, til den eneste skikkelige høytiden i Flandern.
Bram Vandecapelle er sykkeljournalist for Het Nieuwsblad, den flamske avisen som i
1939 tok over Sportwereld, avisen som startet Flandern rundt.
Hei, jeg heter Max Emil Kørner, og sykler for Team Ringeriks-Kraft. Jeg bor i Belgia, og plutselig fikk jeg en melding som sa: «Hei du, frister det å skrive en blogg om din tilværelse i Belgia?». Fristelsen var åpenbart uimotståelig.
Det de fleste spør om når jeg sier at jeg bor i Belgia er gjerne «hvorfor?». Jeg har spurt meg selv om samme, for hvorfor skal jeg flytte fra lekre Follos perle, Nesodden til fordel for landlige Veerle – Laakdal i Flandern? Et land som knapt er større enn Hedmark, men likevel har tre offisielle språk og spiser majones, frituur, vafler og drikker kirsebærøl til alle måltid hver dag. Og hvor kjedelig kom det til å bli? Belgia er ofte bare tomme gater med fine hager, og ingen ordentlige landeveier. Hva driver egentlig belgierne med?
Det har jeg ikke helt funnet ut av enda, men det virker som en slags hybrid av Skandinavia og Sør-Europa, ting fungerer, men kaféen jeg bor over er full hver dag kl. 14. Men hva driver egentlig jeg med? Jeg gjør det jeg pleide å gjøre i Norge: Jeg trener. Og handler mat, lager mat og spiser mat, så ting er veldig vanlig i grunn, tiden går ikke noe saktere, og jeg kjeder meg ikke ihjel.
Og så til «hvorfor?». Det er mange grunner, jeg kan ta noen av de her. Selv om sola ikke skinner like ofte over Flandern som over Sør-Frankrike, der noen av Team Sparebanken-Sørs syklister blogget fra i høst, så er det en del av de samme grunnene. Det er for eksempel varmere enn i Follo, og jeg kan bruke landeveissykkelen nesten hele vinteren. Dette er heller ikke noe vinterprosjekt, jeg blir her hele sesongen. Og det er billigere å bo her, til tross for at euroen ikke er gunstig for meg akkurat nå. Og så ligger Belgia midt i Europa, som gjør reiseveien til og fra de fleste ritt og treningssamlinger kortere, og korter dermed ned restitusjonstiden.
Jeg har faktisk nettopp kommet «hjem» fra en samling med resten av Team Ringeriks-Kraft i Cambrils Park sør for Barcelona. Der fikk vi to uker uten en eneste dråpe regn, med mye god kvalitetstrening. Vi fikk også testet de nye konkurransesyklene våre, som i år er Bianchi Oltre XR2 i full celeste med Fulcrum-hjul. Etter å ha vært noen år i laget, og sett forskjellige grupper fra år til år, virker årets gruppe genuint motivert til å vinne ritt. Det høres kanskje rart ut, alle vil vel vinne ritt, og ja, man driver ikke med sykling på kontinentalnivå hvis man ikke vil vinne, men gruppa virker hakket mer sultne enn tidligere. Jeg håper og tror vi skal få til det, og ser frem til sesongstarten med resten av laget.
Samling: Motivert gjeng i Spania. Foto: Team Ringeriks Kraft
Jeg bor for øvrig i et slags sykkelhus, foreløpig bebodd av meg og en brite, men flere kommer etter hvert. Ting er tilrettelagt, og det er lett å bo med andre som vet hva som kreves av sykkelsporten.
Landlig: Vi som bor her hat tre geiter i hagen. En av de rømmer daglig, og er i praksis løs, men kommer alltid tilbake for mat. Foto: Privat
Det jeg merker størst forskjell i, utenom at alle snakker flamsk, er i treningshverdagen. Jeg finner ikke én bakke som tar mer enn ett minutt à bloc, så jeg har ingen intervallbakker for noe mer enn 1 min. Jeg har derimot funnet en bred sykkelvei langs kanalen med navnet Kanaal Dessel-Kwaadmechelen, som selvfølgelig er paddeflatt. Å sykle for eksempel fire minutter alt jeg kan rett frem, helt flatt er ikke så veldig gøy, og tiden flyr ikke, ganske likt rulla faktisk. Så der savner jeg bakkene på Nesodden. Til gjengjeld for kjedelige intervalløkter så er cyclocrossmulighetene her så bra du får det. De fleste skogholt har noen cyclocrossløyper, og selv om det er en brannfakkel så tror jeg det faktisk er bedre for cyclocross i Belgia enn i Follo, så restitusjonsturene på cyclocrossen veier opp.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
