Bahrain-Victorious Archives - Sykkel

Casper (17) er inne i juniorsatsingen til Bahrain Victorious

Casper Rode

Alder: 17 år

Fra: Nanset (Larvik)

Ryttertype: Klassiker-rytter/spurter

Lag: Cannibal B Victorious

Lagets base: Bertem, Belgia

Satser fra: Kongsvinger/NTG

Høsten 2021 la Cannibal Team ut en melding på Instagram om at de trengte ryttere foran den kommende sesongen. Unge Casper Rode fra Larvik tok sats, og sendte dem en mail.

– Hva skriver man der?

– Jeg presenterte meg selv, la ved noen tall og resultater. Så fikk jeg beskjed et par senere om at jeg var en av 50 ryttere de ville se nærmere på. Til slutt ble ti mann til fire, og dermed fikk jeg, Tobias Nakken og to andre sjansen til å sykle for laget i 2022, sier Casper Rode til Sykkelmagasinet.

Spurtraske Nakken meldte overgang til britiske Trinity Racing denne sesongen, mens Rode var blant få ryttere som fikk fornyet tillit. Her skal det også legges til at Cannibal Team i år heter Cannibal B Victorious. Det belgiske klubblaget skal nemlig være med å utvikle juniorer til WorldTour-laget Bahrain Victorious. Samme oppgave har for øvrig Cycling Team Friuli fått i U23-klassen.

– Bahrain og Friuli har nok hatt en finger med i spillet rundt hvem som skal sykle for laget. Jeg kjørte som hjelperytter under hele fjoråret og hjalp til der jeg fikk beskjed. Jeg har fått vist fram at jeg har potensial og fikk mye læring i løpet av fjoråret. I år håper jeg å vise fram at jeg også kan prestere selv, forteller han.

– Denne koblingen til Bahrain-laget, hvilken praktisk betydning har det for dere ryttere?

– Det gir oss mye bedre utstyr og støtteapparat rundt sastingen. I fjor ble vi styrt av en familie, så nå tror jeg alt blir mye lettere, både for rytterne og for de som står bak satsingen. Det gjør det også litt tryggere for framtiden, at man også har muligheten til å kunne sykle for Friuli om man gjør det bra nok. Det vil nok også gi gode kontakter videre inn i Bahrain-systemet.

Ble bygd rundt Vlan Van Mechelen

Familien Rode omtaler, er ingen ringere enn Francis Van Mechelen, faren til Vlad Van Mechelen, som var blant de beste juniorene i fjor, og som blant annet sikret seg VM-bronse bak Emil Herzog og Antonio Morgado.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SPURT OG KLASSIKERE: Casper Rode er her avbildet i forbindelse med debuten under Paris-Roubaix junior i fjor.

I år sykler Vlad for Team DSM Development, noe som banet vei for en litt annen struktur på toppen.

– I Cannibal Victorious er alle rytterne nye, utenom meg. Så det har vært veldig mye utskiftninger. Basically har DS’en (Francis) bygd laget rundt sønnen sin (Vlad), som trengte en klubb å kjøre for. Nå blir det mer et internasjonalt utviklingslag med mange sterke ryttere. Det har kommet inn flere klatrere, og blant annet en nederlender og en amerikaner som ser hvasse ut, sier Rode.

Han er opprinnelig fra Larvik, men har utdanningen sin fra NTG Kongsvinger. Miljøet har tidligere fått fram ryttere som Vegard Stokke, Stian Fredheim, Trym Brennsæter, Jon Rye-Jonhsen, Embret Svestad-Bårdseng, Henrik Fjellheim og Daniel Årnes.

– Det gjør det lettere å tro på systemet og det gir motivasjon i treningshverdagen, mener Rode.

– Jeg tenker litt sånn at når de beste rytterne har gjort det samme som meg tidligere, så må det bli bra for meg og. Jeg tror også det smitter litt over på de andre rytterne som er her. Det er positive til trening og ønsker å gjøre kulturen så bra som mulig. Opprettholde standarden, på en måte.

– Mye positivt i norsk sykkelsport

Som Sykkelmagasinet Gruppetto har fokusert på tidligere i vinter, er det veldig mange nordmenn som har valgt å fortsette satsingen i utlandet foran årets sesong. Blant grunnene de oppgir er dårlig sesongplan i Norge, og liten sjanse for å bli oppdaget utenfor de største satsingen.

Rode mener det er viktig også å få fram de positive sidene rundt norsk sykkelsport anno 2023:

– Jeg mener i hvert fall det er mye positivt. Det er for eksempel veldig godt mangfold i toppen. På den ene siden har du Jørgen Nordhagen som er en av de råeste klatrerne og så har du kanskje Tobias Nakken i den andre enden, som i hvert fall er en av råeste spurterne jeg har sett. Mellom der har vi også mye bra som hevde seg nasjonalt og internasjonalt, og det ser du også på rytterne som drar til utlandet for å sykle. Jeg tror det er veldig bra for dem, slik at de tidlig høster erfaring fra internasjonale lag. Det kan være at det tar bort litt av kvaliteten på rittene i Norge. Jeg tror nok nivået var høyere for fem år siden. Noen ganger vil de fleste være med, andre ganger vil de som sykler for utenlandske lag utebli. I sum blir nok nivået noe lavere for ryttere som kun konkurrerer i Norge, sier han.

– Hva var den største bonusen for deg under ditt første år i Cannibal Team?

– Det er nok erfaringen man får. Jeg fikk opp mot 20 starter i utlandet i fjor. Det var min første fulle sesong på landeveien etter at jeg tok steget over fra terrenget. For meg fungerte det veldig bra å samle erfaring og lære litt av Vlad Van Mechelen og de andre guttene på laget.

Sykkelsportens hovedsete

I fjor syklet han blant annet Nokere Koerse og Kuurne-Brussel-Kuurne med laget, og ble tatt ut til Paris-Roubaix med juniorlandslaget.

Denne sesongen har han alt vært i aksjon under Kuurne-Brussel-Kuurne og syklet etapperittet Guido Reybrouck Classic, der han måtte stå av den andre etappen. Han har også vært i aksjon under det franske Penn Ar Bed-Pays d’Iroise. Her ble han nummer ni på en av etappene, og ble til slutt nummer 7 sammenlagt. Lagkamerat Seth Dunwoody vant sammenlagt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BELGISK EVENYTR: Casper Rode (til høyre) sto på podiet med Tobias Skretting og Jørgen Nordhagen under NC-tempoen på Skarnes i fjor sommer. FOTO: Jarle Fredagsvik

Det meste av rittprogrammet blir nok lagt til Belgia framover, noe Rode ikke har noen ting imot:

– Man kan på mange måter si at Belgia er sykkelsportens hovedsete, selv om Frankrike kanskje er stedet der det virkelig når ut til massene. I Belgia vil selv et lite kermesse-ritt være fullstappet med folk. Her sperrer man av bykjernen hele helga. Det er noe helt annet enn man opplever i Norge og i Skandinavia, så det er kult å få syklet i Belgia. Det er mange gode ryttere her og mange man ikke har hørt om tidligere, som er sterke. Derfor får du matchet deg på en helt annen måte, selv om det kanskje i utgangspunktet er ganske små ritt, sier han.

Giro d’Italia: Fem kommende stjerner

(Sykkelmagasinet): De inntar Grande Partenza i Budapest med sommerfugler i magen og vidt forskjellige ambisjoner. Felles for rytterne Sykkelmagasinet har stanset litt opp ved foran starten av Giro d’Italia, er at de hver for seg sitter med egenskaper som gjør dem i stand til å dominere sykkelsporten i årene som kommer.

Thymen Arensman er blant de mest spennende GC-kortene i nederlandsk sykkelsport, og koblingen opp mot Team Jumbo-Visma er nærmest uungåelige.

Natnael Tesfatsion er et nytt produkt ut fra en stadig mer pulserende, afrikansk sykkelscene. VM i Rwanda kan ikke komme fort nok, for en rytter som alt har vunnet Afrikas mest prestisjetunge ritt ved to anledninger.

Felix Gall er den tidligere triatleten som tok verdenseliten på senga i Richmond. DSM-sporet viste seg å være en blindvei også for han, men i Ag2r-La Mondiale har han vært svært solid denne sesongen.

Filippo Zana er nærmest som «veteran» å regne på vei inn mot hans 3. Giro d’Italia. Når begynner klatreren å sikte seg inn på etappeseier for ultra-aggressive Bardiani-CSF-Faizané?

Og til slutt Santiago Buitrago som er en god klatrer med eksplosivitet og en god avslutning. Han er med til Giro d’Italia for å lære, men historien har tidligere vist oss at kolombianske ryttere lærer svært fort.

Heng med!

UNG OG RUTINERT: Filippo Zana. FOTO: Bardiani

Filippo Zana, 23 år, Bardiani-CSF-Faizané

Startoppstillingen til Roberto Reverberis mannskap peker seg i første omgang ut fordi 57-åringen kun har plukket ut italienske ryttere.

Fire av dem er 25 år eller yngre, og kvalifiserer dermed til kampen om maglia bianca, den hvite ungdomstrøya. Den aller mest spennende er Filippo Zana.

23-åringen sto på sluttpodiet i Tour de l’Avenir etter at Tobias Halland Johannessen og Carlos Rodriguez utkjempet en frenetisk kamp om å vinne ’framtidsrittet’ i de franske Alpene. Opp mot Grand Colombier var det kun nordmannen Zana ikke maktet å riste av seg. Rytterne på plasseringene bak ham vitnet om høy kvalitet: Thomas Gloag, Carlos Rodriguez (* ikke glem at Baby Giro-vinner Juan Ayuso veltet ut av rittet) og Gijs Leemreize (nederlenderen får nå sin Giro d’Italia-debut for Team Jumbo-Visma).

Før han ankom l’Avenir hadde Zana allerede levert på høyt nivå. Under nok en duell mot Halland Johannessen vant han tsjekkiske Sazka Tour sammenlagt. Litt tidligere la han grunnlaget for seier i Fredsrittet ved å gå solo til mål på dronningetappen.

23-åringen fra Thiene vest for Venezia er ingen nykommer på dette nivået. Han ble proff i Bardiani-laget alt i 2020, og debuterte i Giro d’Italia samme høst. Årets utgave er alt den tredje Zana sykler. Med det som bakteppe kan man diskutere hvorvidt han overhodet skulle fått starte fjorårets Tour de l’Avenir.

Han har tidligere vunnet juniorutgaven av Milano-Sanremo, og markerte seg ved å bli nummer 19 i Strade Bianche i mars. Han lå også an til en topp 10-plassering under kuperte Gran Camiño, men falt tre plasser etter en svak tempo på siste dag.

Han er opplagt en god klatrer, men utover i karrieren kan han også legge turen inn Il Lombardia eller Ardennene. I Giro d’Italia-sammenheng har han fram til nå fått føle seg litt fram på nivået. Han har en iboende offensivitet som vil komme til overflaten når tida er inne. Bardiani har også habile klatrere i Luca Covili og Davide Gabburo, men det er på tide å gi Zana tillit til å gå for egne sjanser.

Reverberi lener seg nok også seg litt mot roadcaptain Sascha Modolo og raske Filippo Fiorelli i massespurtene. Det er verdt å merke seg at da Zana kjørte inn 7.-plass på en etappe i fjor, var det en Milano-Sanremo-liknende variant Alberto Bettiol gikk seirende ut av.

Basert på prestasjonene hans opp Croix de Fer, Col de l’Iseran og Gran Colombier i 2021 – tyder alt på at han mye inne også i de lengste klatringene. Selv om 2022 ikke har bydd på fyrverkeri fra 23-åringen så langt i sesongen, bør han absolutt være en spennende mann å følge i giroen.

BARDET & ARENSMAN: Årets hit i DSM! Foto: Team DSM

Thymen Arensman, 22 år, Team DSM

I avdelingen ’lovende klatrere’ befinner definitivt også Thymen Arensman seg. Selvmotsigelsen her er kanskje at han befinner seg i DSM-systemet, der en hel del ryttere har gått seg vill de siste årene. Ryktene om at Jumbo-Visma følger utviklingen hans tett vitner kanskje om at det ligger en ’pay off’ og venter i det fjerne.

Arensman har selv uttalt at han kommer til å sykle som en hjelperytter rundt Romain Bardet i giroen. På den annen side: For en superdomestique franskmann da har til rådighet! Så vet man aldri med sikkerhet hva som skjer underveis, og om unggutten plutselig må fylle rollen som lagets numero uno.

22-åringen har åpnet i hvert fall sesongen strålende og det var nesten rørende å se Bardet sikre sammenlagtseier i Tour of The Alps med Michael Storer (et av fjorårets store gjennombrudd, men også eksporter ut av DSM-systemet) på andreplass og med Arensman som kompletterte podiet.

Bardet og Arensman har stort sett levert varene i alle etapperittene de har startet sammen i år. Sistnevnte viste seg fram med 6.-plass på tempo under Tirreno-Adriatico (foran spesialister som Tobias Ludvigsson, Jos Van Emden og Mikkel Bjerg). At han er god på tempo, er dog ingen nyhet. Under avslutningen av La Vuelta i fjor var kun Primoz Roglic og Magnus Cort raskere over 33,8 kilometer, småkupert terreng i Santiago de Compostela.

Han er også kjent som mannen som kom på andreplass da Tadej Pogacar vant Tour de l’Avenir. Sloveneren gikk for øvrig til topps uten å vinne enkeltetapper. I siste år som U23-rytter sto Arensman for øvrig av ”Ungdommens Tour de France”.

I 2020 byttet han ut SEG Racing Academy med hospitering i DSM-laget. Noe overraskende ble han sendt omtrent rett til vueltaen og kom seg med i to utbrudd på småkuperte etapper som begge ble vunnet av Tim Wellens.

Med tanke på rollefordelingen i årets giro er det ikke sikkert vi får se altfor mye til den elegante rytteren fra Gelderland underveis. I framtida kommer vi dog til å høre mye om han, enten han ender opp med å bli værende hos DSM eller foreta en kursendring til Jumbo-Vismas stjernegalleri.

Nederlenderen har en bakgrunn fra cyclocross, noe som gjør at han også trives godt i klassikerne. SEG Racing hadde to mann på podiet under U23-utgaven av Paris-Roubaix i 2018, men verken Julius van den Berg eller Arensman maktet å stanse Stan Dewulf. Når det gjelder karrierefokus ser det ut til valget alt er tatt, da unggutten nesten konsekvent har vært i aksjon i etapperitt de siste to sesongene.

2022-ÅPENBARING: Felix Gall. FOTO: Ag2r-La Mondiale

Felix Gall, 24 år, AG2R-La Mondiale

Fra lille Nußdorf-Debant øst i Tirol, dukket det plutselig opp et supertalent i 2015-sesongen. Felix Gall syklet for Radclub Arbö Worgl, og hadde tatt overgang fra triatlon til landeveissykling først året i forveien, da han overrasket hele juniorfeltet og ble verdensmester i Richmond.

Det tunge oppløpet på East Broadstreet tappet 17-åringen for de siste kreftene etter et støt dypt i finalen av rittet, mens Clément Betouigt-Suire og danske Rasmus Pedersen nærmet seg i høyere tempo bakfra. Østerrikerens hjul krysset målstreken rett før franskmannen suste forbi – verdenmestertittelen var sikret!

Året etter ble ikke like bra. Gall pådro seg bihulebetennelse tidlig i sesongen, og slet med å riste etterdønningene av seg. Et øyeblikk som pekte seg ut var dog da han ankom målområdet i Pieve di Soligo alene og vant et italiensk 1.1-ritt solo iført verdensmesterstripene. Det er ikke mange juniorer som får oppleve det.

Tross sportslig lugging ble han vinket rett inn i utviklingslaget til Team Sunweb. I glimt viste han også fram potensialet sitt der, blant annet under etappen mot Val d’Isere i Tour de l’Avenir der han holdt følge med ryttere som Thymen Arensman, Joao Almeida, Tobias Foss, Aleksandr Vlasov, Gino Mäder og Jonas Gregaard hele veien opp. Til slutt ble han nummer 14. Samme år hadde han også vist fram klatreferdighetene under Tour de Savoie Mont Blanc og Fredsrittet.

Det ble seier under sesongåpningen i Kroatia i 2019, men igjen skulle det bli en sesong der ting ikke stemte. Han ble likevel proff i Sunweb, men avsluttet et røft 2020 med DNF i Bretagne Classic, VM og La Flèche Wallonne.

Østerrikeren hadde egentlig en avtale med Team Sunweb/DSM ut 2022, men i august i fjor kom nyheten om at han og Ilan van Wilder var ferdige i satsingen. I stedet skrev han under for franske Ag2r-La Mondiale.

Det viste seg tidlig at miljøskiftet hadde gjort 24-åringen godt. Alt på Mallorca gjorde han noen fine prestasjoner, og da den nye arbeidsgiveren hans inntok Baskerland – skjøt den tidligere juniorverdensmesteren ut i full blomst.

Han tapte over 50 sekunder til Primoz Roglic og Remco Evenepoel på temposykkelen, men i takt med at stigningsprosenten steg – befestet også Gall posisjonen som en av rittets beste klatrere. På de siste fire etappene var han stabiliteten selv og klatret til 12.-plass sammenlagt. I Tour of the Alps var han enda bedre. På den siste etappen – at på til på hjemmebane i Lienz – ble han nødt til å slippe Michael Storer, Romain Bardet og Thymen Arensman ut av synet – men å falle én plass i sammendraget, til 6.-plass, lever han nok godt med.

Inn mot årets Giro d’Italia er det vel riktig å si at AG2R ankommer med en noe broket forsamling. Det lukter bruddforsøk fra blant andre Lilian Calmejane og Nans Peters. Andrea Vendrame jakter etappeseier i småkupert terreng – men Jaakko Häanninen først og fremst er mannen som skal gi Felix Gall støtte i fjellene. At han skulle innta treukersrittet som sammenlagthåp for det franske profflaget sier likevel en hel del om hvor raskt ting kan snu innenfor internasjonal toppidrett.

Historien om Felix er historien om outsideren som ble juniorverdensmester, men som deretter falt av radaren til de største lagene. Kan han likevel slå ut i full blomst, i sitt eget tempo og i et miljø som ser ut til å passe ham enda bedre?

HELLO WORLD! Natnael Tesfatsion har stort potensial. FOTO: Drone Hopper-Androni Giocattoli

** Natnael Tesfatsion, 22 år, Drone Hopper-Androni Giocattoli

22-åringen fra Asmara kan være det neste stjerneskuddet fra det afrikanske kontinent. Natnael Tesfatsion syklet for det eritreiske landslaget i Kina, høsten 2018 – før han ble plukket opp av utviklingslaget til Dimension Data.

Med sin base i Nord-Italia, gjorde det sitt til at flere hyggelige plasseringer i italienske endagsritt ble høstet inn det første året. Tesfatsion er imidlertid en klatrer, og kom ble umulig å komme utenom etter at han først sikret andreplass under La Tropicale Amissa Bongo i Gabon og deretter vant Tour of Rwanda sammenlagt. Naturlig nok med Androni Giocattoli-Sidermec til stede da sammendraget ble konkludert i Kigali.

Året etter syklet han selv for Gianni Savios prokonti-mannskap, og fikk gjort unna Giro d’Italia-debuten, der han først og fremst viste sine kvaliteter ved å gå i brudd på enkeltetapper.

Som rytter er han fremdeles under utvikling. Han viste seg fram med et eksplosivt angrep på en av de kuperte etappene mot slutten av Tirreno-Adriatico, og har egentlig gjort en fin figur under oppkjøringen via Settimana Internazionale Coppi e Bartali og Tour of The Alps. I førstnevnte ritt var han et friskt pust inne blant storlagene på topp 10-lista, mens han ikke klarte å stå imot et enda sterkere felt i Alpene da Østerrike ble inntatt på de siste to dagene.

Eritrea har produsert navn som Natnael Berhane, Amanuel Gebreigzabhier, Biniam Girmay og Merawi Kudus de siste årene. Tesfatsion er spennende, men fortsatt litt uprøvd. Klatreferdighetene peker seg ut, men tempoegenskapene foreløpig må sies å være ’a work in progress’.

I Giro d’Italia får han følge av andre sterke klatrere i Jhonathan Restrepo og Jefferson Alexander Cepeda. Restrepo ble satt til veggs av Tesfatsion under Tour of Rwanda i 2020. Siden den gang har han vunnet Afrikas mest prestisjetunge ritt én gang til.

Så får vi se hvor godt han kommer til sin rett når Giro d’Italia-feltet drar seg mot Mortirolo og den avgjørende delen av det italienske treukersrittet.

SPENNENDE: Hvilken vei tar Santiagos karriere? FOTO: Bahrain-Victorious/Bettini Photo

Santiago Buitrago, 22 år, Bahrain-Victorious

Han følger kolombiansk tradisjon ved å være best når profilene peker oppover, men Santiago Buitrago har også andre egenskaper å spille på.

Sykkelkarrieren ble startet som 11-åring innenfor et akademi Esteban Chaves har vært med å bygge opp. Som U23-rytter syklet han først for Banco AV Villas – men tok steget til Europa via de italienske amatørlaget Team Cinelli i stedet.

Det var klatreferdighetene 22-åringen fra Bogotá først viste fram da han syklet Giro Ciclisto della Valle d’Aosta Mont Blanc i 2019. Rittet er et av de aller mest krevende etapperittene på U23-kalenderen. Her har Thibaut Pinot, Fabio Aru, Robert Power, Pavel Sivakov og Mauri Vansevenant vunnet tidligere.

Buitrago noterte seg for to tredjeplasser, og fulgte opp med en femteplass under avslutningen av Giro della Regione Friuli Veneto et par måneder senere. Da hadde egentlig Bahrain-McLaren sett nok, og ga ham proffkontrakt for de neste to årene.

Han ble tatt ut på det kolombianske laget som syklet Tour Colombia 2.1 før COVID-19-stengte ned hele samfunnet. På høsten ble han testet i noen etapperitt, Ardenner-klassikerne og debuterte i La Vuelta.

2022 startet han med et smell ved å vinne på toppen av Abu Rakha, 1273 meter over havet, i Dubai Tour. Karrierens aller første proffseier var i boks, og det skjedde ikke engang i Bogotá-høyder.

Derimot viste han fram taktisk kløkt ved å ligge på bakhjulet til Andrea Bagioli og vise fram overlegne avslutningsegenskaper i slak oppoverbakke på oppløpet. Det skal dog legges til at italieneren gikk hardt ned i bakken dagen i forveien.

Buitrago leverte også solid under Vuelta Burgos og i den eksplosive finalen av Circuito de Getxo – der Giacomo Nizzolo hentet hjem seieren, så kanskje er det ikke bare en rendyrket klatrer som bor i 22-åringen? Kanskje blir han en type som heller mer mot Sergio Higuita, som klatrer med de beste – men som også har avslutningen som et dødelig våpen.

I Giro d’Italia har jeg ikke altfor store forhåpninger som del av et topptungt Bahrain-Victorious. De har rett og slett vokst seg til et av de aller beste Grand Tour-mannskapene, og det er nok Mikel Landa og Pello Bilbao det kjøres for underveis.