Hjernesterk

«Mamma har stått på servicelinja i 30 år. Først med storebroren min (Anders), og så rett over på meg og Filip,» sier Jonas Iversby Hvideberg med et smil. Guttungen fra Rolvsøy har blitt stor. I høst flyttet han inn i leilighet med kjæresten i Kværnerbyen, på østkanten av Oslo.

Neste år venter proffeventyret med Team DSM.

Men fremdeles hender det at han setter kursen mot hjemtraktene i Fredrikstad, og de samme omgivelsene han nettopp har forlatt.

«Når man sier at man kommer fra Rolvsøy, og ikke Fredrikstad, så tenker folk at man bor langt utenfor byen. Det er type fire kilometer til sentrum av sentrum fra der jeg vokste opp. Og det er tettbygd hele veien inn. Samtidig hadde vi skogen omtrent rett ut fra hagen, og nydelige landeveier,» forklarer han.

«Landlig, men sentralt. Jeg trivdes utrolig godt med å vokse opp der.»

Er det en av grunnene til at han bosatte seg på østkanten av Oslo også?

«Ja, det er fint å bo her,» sier han ser utover Oslo-gryta fra Ekebergrestauranten.

Nedenfor summer biltrafikken videre ut av sentrum via Mosseveien. Morgendisen har begynt å slippe taket i den kalde, klare dagen.

«Jeg er ikke så fan av å sykle vestover. Du må først igjennom sentrum, og så må du langt ut til Asker før det blir bra. På denne siden, når du passerer Ski, så er det nesten ikke biler der.»

Derfra er det også strake veien hjem til Østfold.

Sykkelfamilie.

For litt over tre år siden satt jeg og leste startlistene foran Sundvolden GP, og fant et helt lag som omtrent bare besto av Iversby Hvidebergs. Instinktivt tenkte jeg: Her ligger det en sak!

Det var Jonas og tvillingbroren Filip. Storebror Anders, på det tidspunktet alfahannen i Iversby Hvideberg-klanen med norgesmestertittel fra U23-klassen fra 2006, og pappa Arnfinn som trener og mamma Bjørg som alt-mulig-kvinne.

Storebroren fikk en sesong hos italienske Clazaturieri Montegranaro, en hos belgiske Team NHT – før han avsluttet i Team Trek Adecco. I dag driver han sykkelbutikken ”Sykkelstasjonen” i plankebyen.

Iversby Hvideberg-familien har vist seg å være handlekraftige. På St. Hans-aften i 2019 munnet U23-fellesstarten på Ås i Akershus ut i et trafikalt kaos, som på tredje forsøk ikke ga sjefskommissæren annet valg enn å blåse det hele av. Oslofjord-tunnelen var stengt, og trafikkbelastningen generelt altfor stor på veinettet i nærheten. Bilistene ga blaffen i funksjonærene, og satte dermed rytternes liv og helse på spill. I Askim et par dager i forkant hadde Jonas Iversby Hvideberg vunnet NM-gateritt i juniorklassen.

Med uforrettet sak var det derfor et skuffet brødrepar som brukte energien på landeveissykkelen til å sykle hjem til Rolvsøy den dagen. Langs fylkesvei 115, gjennom Skiptvet, fikk guttene et innfall om at fellesstarten heller skulle blitt arrangert der. Etter hjemkomsten litt over fire timer senere, tok det ikke mange dagene før mamma Bjørg tok en telefon til lederen i Skiptvet Ski og Sykkel, og samtidig tilbød seg å dele arrangørbyrden med Fredrikstad SK.

Slik la sykkelfamilien Iversby Hvideberg grunnlaget for at Idar Andersen (Uno-X Pro Cycling Team) kunne bli kåret som norgesmester på landeveien i U23-klassen, søndag 1. september.

Som Andersen, var Jonas også del av den gylne ’99-generasjonen. Begge hadde to år tidligere, sammen med Andreas Leknessund, blitt hentet til Uno-X, da de gjorde alvor av tanken om å legge fundamentet for Norges råeste U23-satsing.

Stri og bestemt.

Pre junioralder var det lite som tydet på at Jonas hadde noen stor karriere som sykkelrytter foran seg. Sportssjefen ved toppidrettsgymnaset i Bærum, Lars Holm, kan derimot bekrefte at østfoldingen kapret den siste av de åtte ledige plassene, da han kom inn på sykkellinja høsten 2015.

«Filip var mye bedre da de to begynte hos oss. Han var raskere og litt smalere. Hadde du spurt meg når de var 16-17-åringer, hadde jeg sagt at Filip hadde blitt den beste. Forskjellen mellom de to, ligger nok i staheten og det mentale,» sier Holm til Sykkelmagasinet.

NTG-sjefen har i dag jobbet seks år sammen med Jonas. Tre år på toppidrettsgymnaset, og tre år som coach i Uno-X-systemet. Tidligere i høst hadde de en avsluttende middag som markering for at samarbeidet nå var over. Den nå 21 år gamle gutten er klar for et nytt liv: En tilværelse som utenlandsproff.

***

Det er ekstremt fascinerende at det var den kortvokste, utadvendte og skoleflinke Jonas som endte opp som spydspissen i tvillingparet. Filip ble aldri plukket opp av noe kontinentallag, og har i dag skiftet fokus mot høyere utdanning i stedet.

Fra Ekebergsåsens gourmet-messige toppunkt spør jeg Jonas om han har reflektert noe rundt at han sitter her nå med sykkeltøy fra topp til tå, med DSM-kontrakt i baklomma, og ikke Filip?

«Jeg tror det er en god blanding av tilfeldigheter, men også veldig mye hardt arbeid og dedikasjon,» sier han.

Han peker på det faktum at man tidlig i tenårene ikke var ferdig utviklet, og at både vekst og prestasjoner kan komme i ujevne byks i den alderen:

«Jeg var litt seint ute. Da jeg først kom inn på NTG, tok jeg kjempesteg med en gang, da skjøt min vekst skikkelig fart. Andre som hadde det et år tidligere, kom kanskje inn på NTG fordi de alt hadde hatt den veksten. De var gode, men så stagnerte de litt. Det skjedde med meg også, men jeg fikk det litt senere. Jeg føler jeg alltid har jobbet veldig dedikert og hardt, men da jeg var yngre hadde jeg ikke resultatene,» innrømmer han.

Opptaket hos NTG i Bærum var altså preget av tilfeldigheter. På Jonas virket det som at ”siden Filip alt skulle inn, så var det kjekt å ta inn broren også”. Ønsket om å komme inn i Bærum hadde ligget der lenge. Det var der storebror Anders også gikk tidlig på 90-tallet.

Jonas forteller at det tok litt tid å vende seg til Holm som trener, da han oppfattet ham som litt streng i starten. Disiplinen var det imidlertid en god grunn til. I forkant hadde sportssjefen fått beskjed om at gutten måtte tas litt hardt – av mamma Bjørg:

«He-he, det stemmer faktisk det. Da Jonas skulle begynne hos meg, ringte mora meg for å advare. Han er så stri og bestemt, at jeg måtte være litt hard i klypa med ham, for å få ham til å fungere godt. Det gjorde jeg, også. Jeg var beinhard med ham,» sier Holm.

Korona og formutløsning.

Det var i 2020, den beryktede korona-sesongen, at brikkene virkelig begynte å falle på plass for Jonas. Den siste måneden av oppkjøringen foran EM i Plouay, tilbrakte han i leiligheten til treningsmakkeren Andreas Leknessund i Uno-X-landslaget. «Jeg pleier å stå opp tidlig, så lager jeg og spiser frokost mens han fremdeles sover,» forklarte han til TV 2.

De viktigste oppdagelsene ble gjort på landeveissykkelen.

«Jeg var i kjempeform, men mot internasjonal motstand visste jeg ikke helt hvor jeg lå an. Det gikk bra da vi startet opp igjen, og jeg klinket til i NM.»

«Uka etter var det EM. Jeg visste at jeg var i god form, og vi gikk for å vinne. Samtidig var det halvannet år siden vi konkurrerte i U23-klassen forrige gang. Selv om man vet man har muligheten til å vinne, virker det likevel fjernt og utenkelig. Jeg er aldri sånn at jeg sier: ”I dag skal jeg vinne. Uansett!”. Jeg er mer der at om det klaffer, så kommer det til å gå bra i dag. Om det blir første- eller femteplass, synes jeg er vanskelig å si. Jeg synes det er så mange tilfeldigheter innenfor sykling,» sier han.

På tross av at Iversby Hvideberg grep sjansen sin da kaptein Markus Hoelgaard hadde en ”off-dag” i NM-løypene på Røyse, så er det fremdeles langt igjen til en proffkontrakt med et tapt NM-gull i en millimeterduell mot Sven Erik Bystrøm.

Et par dager før EM-fellesstarten i franske Plouay, hadde Kurt Asle Arvesen likevel vært freidig nok til at han sendte en tekstmelding til agentkompis Manuel Quinziato: «Du kommer til å få en ny rytter på blokka her nå,» skrev Arvesen og trakk fram Iversby Hvideberg.

«Og så vant, han! Jeg var litt heldig med den,» innrømmer Arvesen overfor Sykkelmagasinet. På de avsluttende rundene i Frankrike byttet Leknessund og Iversby Hvideberg på å angripe annenhver gang.

«Det er mange som tror at når du vinner et mesterskap, så var du den aller beste. Du har nok gjort mye rett og jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg løste rittet. Samtidig vet jeg at det var 50 prosent sjanse for at jeg skulle vinne der, og 50 prosent sjanse for at Andreas gikk der. Vi gikk på annethvert støt. Det kunne like gjerne ha vært ham. Jeg kunne ha gjort alt riktig i det rittet uten å vinne. Jeg tror mange glemmer hvor sinnssykt mange tilfeldigheter det dreier seg om – spesielt i slike åpne ritt,» forteller Hvideberg.

Et øyeblikks genialitet.

Det er dog en liten detalj i den avslutningen der, som også viser fram noe av 21-åringens storhet som idrettsutøver: Evnen til å tenke klart i avgjørende situasjoner.

På vei mot mål sammen med Anthon Charmig fra Danmark og Vojtěch Řepa fra Tsjekkia, så valgte han å plassere seg bakerst på rekka. Tross i at feltet ikke var langt unna.

«Jeg vil tørre å påstå at hodet mitt er den største styrken min i et sykkelritt,» sier han. «Når jeg kommer i en situasjon hvor det koker i finalen, så klarer jeg å tenke klart og ta avgjørelsen jeg mener er best i det øyeblikket. I EM føler jeg egentlig at jeg får det litt billig, men jeg tør også å sette meg på hjul, selv om feltet bare er fem meter bak med to kilometer igjen. Den eneste måten jeg kan vinne på, er om de drar meg ut på oppløpet. Hvis ikke er det ingen vits. Du må tørre å ta den avgjørelsen, og vite at det er det beste valget der og da,» sier han etter å ha spilt på at Søren Wærenskjold og et par andre lagkamerater fremdeles hang med i gruppa bak.

Det ble EM-trøye, den dagen. Er det én ting signeringskåte profflag merker seg, så er det store internasjonale seirer.

2020-sesongen skilte seg ut fra alle andre, og kanskje hjalp det til at det ikke ble avholdt noe verdensmesterskap i U23-klassen det året. Skulle du ut og slå deg på brystet og signere en rytter med en særegen trøye, så hadde Leknessund alt blitt enig med DSM året i forveien. Nå var det også interesse for å hente lagkompisen dit.

Det er mange tilfeldigheter som slår inn i løpet av et sykkelritt, en sykkelkarriere og i løpet av et langt liv. Som perfeksjonist kunne nok Iversby Hvideberg ideelt sett tenkt seg å utradere flesteparten av dem. Det er likevel noe magisk over at det var nettopp Andreas og ham som satt med hver sin EM-trøye (Leknessund vant nemlig U23-tempoen i EM), og i tillegg var på vei mot samme profflag.

Nå var det imidlertid ikke på grunn av broren, eller Andreas for den sakens skyld, at han glapp inn gjennom nåløyet. Denne åpningen hadde han laget selv.

«Andreas er en bra fyr. Det gjorde det lettere for meg å velge DSM. Jeg skal ikke legge skjul på at han spilte en rolle i den avgjørelsen. Jeg liker både å trene og sykle med ham. Vi har klart det bra tidligere, så jeg tror vi har god nytte av hverandre i samarbeidet vårt.»

Må slippe kontrollen.

«Han gjør alt riktig. Han gjør alt perfekt. Han legger seg tidligst og gjør ting etter boka. Det betaler seg i form av prestasjoner. Når han sykler, gjør han mye rett der også. Han avgjør rittene til sin fordel og det er ikke nødvendigvis bare fordi han er den sterkeste. Da han vant Paris-Tours, så han en mulighet underveis. Det er litt typisk, han. Han forstår hva som er det riktige valget underveis,» sier Andreas Leknessund om treningskompisen.

Etter at Iversby Hvideberg også meldte sin ankomst til hovedstaden, har den kommende DSM-duoen fått til noen fellesøkter den siste måneden.

Andreas i rollen som den impulsive og angrepsvillige gjøgleren, mens Jonas heller mer mot det trauste og analytiske.

«Jeg kan være veldig strukturert og systematisk. Jeg gjør ting etter boka. Andreas befinner seg helt i andre enden. Han gjør veldig mye bra, men er også mer ustrukturert og tar ting mer på sparket. Det er nok et område jeg også må bli bedre på. Slippe litt opp på kontrollen. Andreas trenger kanskje litt mer kontroll. Når vi møtes, er vi nødt til å finne en gyllen middelvei,» sier Iversby Hvideberg.

Neste år blir de trolig å se sammen under brosteinsklassikerne. Der vil også de forskjellige personlighetene deres skinne igjennom i rollefordelingen. Det er Andreas sin styrke å angripe fra langt hold og presse konkurrentene over på defensiven i forkant av spurten. Jonas kommer trolig til å bruke sitt kloke hode og gode beslutningstaking i en mer tilbaketrukken rolle. På sikt krysser han av de fleste boksene til det som kan bli en solid road captain.

Under Tour de l’Avenir 2021 var det østfoldingen som styrte de norske troppene – både før og under det franske etapperittet.

På hans initiativ ble det nemlig trommet sammen til høydecamp i Bormio med noen av lagkameratene i Uno-X-leiren. På landeveien var han road captain for Norge da Tobias Halland Johannessen vant sammenlagt i l’Avenir. Deretter misset Iversby Hvideberg både EM og VM denne sesongen, etter en velt underveis i Brussels Classic.

«Han tok kragebeinet og gjorde unna forberedelsene på rulla til de siste rittene. Så slår han tilbake med seier under Paris-Tours. Det sier litt om hvor dedikert han er,» poengterer Kurt Asle Arvesen overfor Sykkelmagasinet.

Eresfjordingen utviklet seg også til en hardhaus av en klassikerrytter, og dels en slags løytnant rundt Fabian Cancellara i CSC-laget. Han tror 22-åringen vil gå en tilsvarende vei utenfor Uno-X-prosjektet: «Han er absolutt god nok til å sykle i WorldTouren,» påpeker Arvesen.

«Jonas har vært blant de dominerende rytterne i U23-klassen. Han har tatt store steg de siste åra, og det er helt naturlig at han ønsker å prøve seg på det høyeste nivået. Han er en proff i alt han foretar seg som person. Det er sykling som er hovedfokus. Han er en drømmerytter å ha i stallen. En som er behjelpelig på alle områder, enten det skulle dreie seg om lagkompiser eller oss i lagledelsen.»

Liker slitet i Roubaix.

Så langt i karrieren har U23-utgaven av Paris-Tours stått fram som noe som minner om drømmerittet. Seier i år, et ambisiøst forsøk på seier i fjor da Rune Herregodts holdt solo unna – og tredjeplass bak Alexys Brunel og Joel Suter i 2019.

«Det er nok kanskje favoritten min, ja,» sier han med et lurt smil. «Det er 180 kilometer, noe som er langt for å være et ritt i U23-klassen. Det er nok en fordel for meg. Det er vanligvis sidevind etter fire-fem mil og gruspartier de siste 60 (kilometerne), så da skjer det nesten noe hele tiden. Det er sinnssykt hardt og krevende. Du har på en måte alle elementer for å skape et offensivt ritt med trange veier, utforkjøringer og grus mot slutten,» sier han.

Også brosteinsritt er noe som passer ham godt. Som sylfersk junior i 2017 tok han med seg en femteplass fra Paris-Roubaix.

«Det kom helt ut av det blå. Jeg datt av på de fire, første sektorene. Jeg hadde så lite erfaring med å sykle på det nivået. Jeg klarte aldri å sitte i posisjon til å være del av gruppa ut av partiene. Så da ble det til at jeg kjørte meg opp igjen når det roet seg ned mellom dem. Jeg hadde egentlig en jævlig bra dag på sykkelen.»

Husker han hvem som vant?

«Jeg tror det var Tom Pidcock. Han vant for øvrig også da jeg syklet U23-utgaven i 2019.»

Hva tenker han om Paris-Roubaix blant proffene?

«Jeg tror det er et ritt jeg kommer til å like veldig godt. Det er så mye slit underveis. Det er jo det jeg trives aller best med.»

Lansert som road captain.

Arvesen har for lengst lansert Iversby Hvideberg som en framtidig road captain i klassikerne. Da er man rytteren som ’calls the shots’ underveis, og passer på kapteinene sitter riktig plassert foran kritiske elementer i løypa.

«Du har Luke Rowe, for eksempel. Hvis du ikke kjenner sykling, så: Hvem faen er Luke Rowe? Når du kommer inn i gamet, så ser du hvor sinnssykt viktig han er for Egan Bernal og Geraint Thomas. Hvis det er én de skal ha med seg til Tour de France, så er det Rowe. Han setter dem av i teten hver eneste dag. Er det sidevind, så sitter de i den første vifta. Er det hektisk i en finale, så er de foran splitten.»

«Du tenker ikke at det kan være vanskelig å motivere seg for en slik rolle på lang sikt?»

«Nei. Anerkjennelsen i miljøet er mer enn nok for meg. Jeg har aldri syklet for å komme på førstesiden av avisa. Jeg har syklet fordi jeg synes det er gøy. Jeg har sett en type nisje som passer meg veldig bra. Å være en person som tar avgjørelser, og hvis man skulle bli med på et lag som vinner Tour de France et år: Selv om ikke det er jeg som står øverst på podiet, så kommer jeg til å leve godt med vissheten om at jeg tok en avgjørelse som hjalp en lagkamerat til å ta den seieren og hvor høyt det verdsettes i miljøet.»

På vei inn i DSMs treningsregime er det ikke nødvendig med en advarende telefon fra mamma. Et detaljfokusert regime bør passe han nokså bra. Sammen med treneren har det blitt presisert at dette er en rytter med behov for medbestemmelsesrett i treningshverdagen.

Iversby Hvideberg er for øvrig kjent som en type som notorisk lesser på litt ekstra i treningshverdagen, dersom han føler for det:

«Jeg har sagt ifra at jeg liker å trene mye. Ser du på treninga jeg har gjort, er noe jeg har veldig trua på. Det er det som har fått meg hit, så noe må jeg ha gjort rett.»

«Det føler jeg de har forståelse for. Jeg har hørt at de kan være litt strenge, men for meg virker det som de er litt på vei bort fra det og hører mer på utøveren. Jeg tror de har innsett at det må et lite skifte til. Sesongen deres i år (2021) har ikke vært god nok ut ifra hva de sikter mot. Det handler om å finne ut hvordan de skal bli bedre. Det holder de på med nå.»

Skulle det begynne å butte litt i den nye treningshverdagen eller etter harde ritt på sykkelsetet, er det godt å vite at veien hjem til Rolvsøy er kort.

«Andreas har snakket noe om snickers-kake, er det noe du lokker ham med for å få ham med ut på langtur?»

«Den er ganske farlig, ja. Det er en av mammas spesialiteter. Hun er over snittet glad i bake søtsaker. Marsipan er en annen klassiker i førjulstider. Jeg tror nok også Andreas gleder seg til jul og håper å sikre seg litt marsipan. Lars Holm er nok en annen som nok bare sitter og venter. Jeg gleder meg jeg, og,» sier Iversby Hvideberg.

La oss håpe det er rom for søtsaker også innenfor DSM-systemet.

Stor oversikt: Disse sykler OL for Norge

Allerede i morgen lørdag er de første norske OL-deltakerne i aksjon.

LANDEVEI

Norge har fire herrer med på fellestarten, som alle er debutanter i OL-sammenheng.

Tobias Foss er 24 år og fra Vingrom i Innlandet. Foss kjører for Lillehammer CK og WordlTour-laget Team Jumbo-Visma.

Proffen har hatt en strålende sesong så langt med 9. plass sammenlagt i Giro d’Italia. Han ble også Norgesmester både på tempo og fellesstart i juni. Han vil være kapteinen på laget og den det skal kjøres for. Foss skal også stille på tempoen onsdag 28. juli.

Andreas Leknessund er 22 år og bor i Oslo. Han er opprinnelig fra Tromsø og har aner fra Stokmarknes, og kjører nå for Ringerike SK og profflaget Team DMC. Nordlendingen har utpreget seg spesielt på tempo, og ble både Norgesmester og Europamester i denne øvelsen sesongen 2020.

Markus Hoelgaard er 26 år og fra Ålgård i Rogaland. Han kjører for Sandnes SK og er tidligere lagkamerat med Leknessund på Uno-X laget. Han har hatt mange gode resultater de siste årene og har gode klatreben.

Tobias H. Johannessen er yngstemann på laget med sine 21 år, og kom inn for Sven Erik Bystrøm som ble skadet.

Johannessen er fra Drøbak og kjører for Drøbak-Frogn IL Sykkel og er på utviklingslaget til Uno-X (Uno-X Dare Development) i år, men går over til profflaget fra neste sesong. Han ble andremann i U23-utgaven av Giro d’Italia i år og viser at han er i form denne sesongen, etter at fjoråret ble ødelagt av kyssesyke og kneproblemer.

Våre to damer skal i ilden søndag 25. juli, og heller ikke disse har deltatt i OL tidligere. De skal sykle 137 km og slipper de tyngste stigningene som er i herrenes ritt.

Katrine Aalerud er 26 år og fra Vestby. Hun kjører for Vestby SK og Movistar Team Women. Hun har stor fysisk kapasitet og får hun ut dette i Tokyo, kan det bli et spennende ritt. Hun skal også kjøre tempoen.

Stine Borgli er 31 år og fra Sandnes. Hun sykler for Sandnes SK og FDJ Nouvelle Acquitaine Fururoscope. Borgli fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2019 i Vuelta a Burgos hvor hun vant sammenlagt for landslaget. Hun har vært med en stund, men hadde en pause fra syklingen mellom 2011 og 2015 for å jobbe i Nordsjøen.

TERRENG

Vi har en utøver i terreng rundbane mandag 26. juli. Det er 24 år gamle Erik Hægstad fra Lillehammer.

Hægstad har i likhet med landeveisrytterne forberedt seg godt med tanke på OL, og benyttet klimarom for å bedre kunne takle den høye varmen og luftfuktigheten i Tokyo.

Lillehammer-gutten har ikke fått kjørt mye de siste sesongene pga. pandemien, men er vår klart beste terrengsyklist og har prestert rimelig godt så langt i år. Det er over 20 år siden vi hadde en utøver på herresiden i OL på terreng, da med Rune Høydahl og Tom Larsen.

BMX

Tore Navrestad er 25 år og kjører for Sviland BMX i Rogaland. Han er den eneste av de norske syklistene i Tokyo, som også var med i OL i Rio 2016. Han skal i ilden fredag 30. juli.

BANE

Anita Yvonne Stenberg er 29 år og kommer fra Drammen. Hun kjører for Osloklubben IK Hero. Anita har bodd i Danmark de siste 8 årene for å kunne satse på banesykling. Som kjent har vi ikke hatt noen velodrom i Norge, men nå står velodromen på Sola klar, og velodromen i Asker følger etter i 2022/23. Anita har forberedt seg på Mallorca de 10 siste månedene. Hun tok bronse i VM i poengløp i 2020. Det er første gang på 25 år at vi har en banesyklist i OL, sist gang i 1996 med May Britt Våland. Anita kjører sine løp (Omnium) på OL’s siste dag 8. august.

PARALYMPICS

Norges har med Suzanna Tangen til Paralympics i Tokyo. Hun er 32 år og bor i Canada, men kjører for Grenland SK. Tangen har kjørt gode ritt denne sesongen og er klar for OL med håndsykkel i klasse WH4. Hun kjører tempo tirsdag 31. august og fellesstart 1. september.

SENDESKJEMA (TV Norge og Eurosport)

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Norges håp er alle OL-debutanter: – Vi er ikke her bare for å lære

De norske OL-syklistene på landevei vil ikke spille seg selv for mye opp tross gode sesonger for sine lag. Lagleder Hans Falk sier at de har gode sjanser.

Den norske troppen til landeveissyklingen i OL består av Katrine Aalerud (26), Stine Borgli (31), Tobias Foss (24), Markus Hoelgaard (26), Andreas Leknessund (22) og Tobias Halland Johannessen (21).

Ingen av dem har tidligere erfaring fra OL. Det bekymrer ikke teamleder Hans Falk.

– Det er et tegn på at vi har mange unge med god kapasitet. OL-erfaringen kan de ta med seg videre, men vi er ikke her bare for å lære. De har prestert bra og er blitt tatt ut på Grand Tour-lag. Det er ikke bare fordi de er unge, sier Falk på et pressemøte foran OL-rittene i helgen.

Uno-X-kaptein Markus Hoelgaard er på samme linje som laglederen.

– Vi er alle på forholdsvis samme alder, og vi kjenner hverandre godt. Det blir litt avslappet stemning, og vi kjører med avslappede skuldre, sier Hoelgaard til NTB.

Han er klar på at de er motiverte til å kjøre bra, men at det er godt å kunne kjøre uten altfor mye press.

– Vi er i utfordrerposisjon. Vi er motiverte for å kjøre bra, men samtidig uten press. Alle er litt på samme linje, fortsetter han.

Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”

Kapteinsrollen

I landeveisrittet stiller Norge med Tobias Foss som mannen de skal kjøre for. Han selv vil imidlertid ikke spille kapteinsrollen så altfor mye opp.

– Jeg føler at det er naturlig. Vi er ikke her for å forsvare en plassering, og jeg håper at jeg kan få styrt gutta greit, og at de også får gått for sine egne muligheter, sier Foss.

Det er tempoen han selv tror blir høydepunktet. Foss tok en imponerende 9.-plass sammenlagt i Giro d’Italia tidligere i år, der han ble nummer tre på åpningsetappen i tempo. Han tråkket dessuten inn til 4.-plass på tempoen i Baskerland rundt og ble norsk mester i øvelsen i juni.

– Jeg kan strekke meg så langt som å si at topp fem er mulig. Løypa passer meg bra, sier han om tempomulighetene.

Debutanter

Tobias Halland Johannesen, som kom inn for en skadd Sven Erik Bystrøm, gleder seg til OL, men er påpasselig med at han ikke skal vise storkanonene for mye respekt. Han peker spesielt mot Tadej Pogacar, som nylig vant Tour de France.

– I frokosthallen spiser man jo frokost med Pogacar. Men når man kommer i feltet så må man ikke vise for mye respekt, sier han og legger til:

– Dette blir vel mitt tredje eller fjerde landeveisritt på seniornivå.

Den eldste utøveren i den norske sykkeltroppen, Stine Borgli (31), vil ikke nødvendigvis peke på seg selv som noen mentor for de unge rytterne.

– Jeg er ikke nødvendigvis den med mest erfaring. Det virker som at alle har sine egne rutiner, sier hun til NTB.

Herrenes fellesstart går av stabelen natt til lørdag norsk tid, mens kvinnenes løp starter tidlig søndag morgen. Begge lags tempoløp går tidlig onsdag morgen, men der er det bare Tobias Foss som skal delta for herrene. Aalerud deltar for kvinnene.

Sendeskjema TV Norge/Eurosport

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”

Grand Tour-håp, etapperitt-spesialist, vordende Tour de France-vinner. Stortalentet Andreas Leknessund har måttet leve med mange forventningsbyggende merkelapper fra utenforstående. Men hva sier han selv om ambisjoner og karrierens retning? Sykkelmagasinet har spurt 21-åringen.

Continue reading «Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”»

Ny utgave: Le Tour de France

Da filmen ‘Den sjette sansen’ omsider kom ut i Kina, gikk ikke promotørene inn for en ren, språklig oversettelse av tittelen. Med fare for at spenningen skulle bli for stor for det kinesiske kinofolket, ville man røpe litt mer om handlingens twist i selve navnet. Til slutt gikk man dermed inn for ‘Han er et spøkelse’.

Slike avslørende drypp er vi heldigvis ikke forunt i idrettens verden. Noe slik ville jo tross alt bryte helt diametralt med det som er essensen ved sportens forlokkende natur: Uvissheten. Sportsbegivenheter som Tour de France er i seg selv bare interessante fordi vi ikke vet hva som kommer til å skje når vi setter oss ned foran TV-skjermen. Vi sitter benket i time etter time, kun fordi noe uventet kan skje rundt neste sving. Kanskje vil rittets utvikling bryte med våre egne forventninger, kanskje vil underdoggen tukte favoritten, kanskje vil en ukjent rytter bli en stor åpenbaring, kanskje vil en dopingprøve lyse rødt. Ingenting vet vi på forhånd, og det elsker vi.

En god ’plot twist’ gir oss den beste dramatikken, og det er selvsagt disse Tourene som huskes aller best. Historien om 1971-Touren er en veritabel blitzkrieg I en av de mest dramatiske Tour de France-utgavene noen gang, gikk Eddy Merckx skulder til skulder med en av de få rytterne som virkelig satte ham på prøve. Dog endte det hele i tragedie for den djerve spanjolen Luis Ocaña.

Minst like dramatisk ble det i 1960: Fra den fattige, toskanske landsbygda kom mannen italienske fans hyllet som etterfølgeren til Coppi, Bartali og Magni. I en kort og intens periode på slutten av 1950-tallet, mens Italia befinner seg i stor endring, krones Gastone Nencini til sykkelsportens konge.

I 2006 kom dramatikken allerede før første tråkk. Mange år etter dopingskandalen ’Operación Puerto’ forteller syndebukken Jörg Jaksche sin historie i et sviende oppgjør med sykkelsporten og gamle venner.

For lengst har historien lært oss at i Touren må man planlegge for det uventete. Kunnskap må innhentes, operasjonaliseres, analyseres og deretter settes ut i livet i form av konkrete tiltak og forbehold.

Dette er Gabriel Rasch sin hverdag før og under Touren. Alt handler om forberedelser, planlegging og opprustning til det store slaget. I et treukersritt der alt kan skje, handler det om å gjøre minst mulig feil underveis. Snarere enn å være best på hver etappe, må man gjøre alt man kan for å unngå fallgruvene som kommer og dermed være i posisjon til å gripe mulighetene når de plutselig dukker opp.

Grand Tour-håp, etapperitt-spesialist, vordende Tour de France-vinner. Stortalentet Andreas Leknessund har måttet leve med mange forventningsbyggende merkelapper fra utenforstående. Men hva sier han selv om ambisjoner og karrierens retning? Sykkelmagasinet har spurt 21-åringen.

 

Leknessund tråkket inn til suverent EM-gull

Andreas Leknessund var i egen klasse i temporittet for U23-ryttere under landeveis-EM i franske Plouay mandag.

21-åringen holdt klart høyest fart av samtlige startende gjennom den 25,6 kilometer lange tempoløypa.

I mål slo han sølvmedaljevinner Stefan Bissegger fra Sveits med 23 sekunder. Bronsen gikk til belgiske Ilan van Wilder. Han var distansert med ytterligere fem sekunder.

– Det var helt rått. Jeg var bekymret for at han åpnet for hardt, men det gjorde han ikke. Da han plukket den ene favoritten etter den andre som startet foran ham, visste vi at det gikk fort. Det var bare én mellomtid, og da lå han åtte sekunder bak Stefan Bissegger, men han åpnet vel litt for fort, sier sportsdirektør Kurt Asle Arvesen til  TV 2.

Leknessund, som sykler for Uno-X, skal fra neste sesong representere profflaget Team Sunweb.

Tromsøværingen ble norsk mester på tempo både i 2019 og 2020.

Leknessund var eneste norske deltaker i junior- og U23-klassene i Plouay mandag.

EM sykling landevei i Plouay, Frankrike mandag, tempo (alle klasser 25,6 km):

Kvinner elite:

1) Anna van der Breggen, Nederland 34.03, 2) Ellen van Dijk, Nederland 0.31 min. bak, 3) Marlen Reusser, Sveits 0.59, 4) Lisa Brennauer, Tyskland 1.14, 5) Vittoria Bussi, Italia 1.33, 6) Julie6tte Labous, Frankrike 1.44.

Menn U23:

1) Andreas Leknessund, Norge 30.58, 2) Stefan Bissegger, Sveits 0.23 min. bak, 3) Ilan Van Wilder, Belgia 0.28, 4) Thomas Pidcock, Storbritannia 0.39, 5) Jonathan Milan, Italia 0.56, 6) Michel Hessmann, Tyskland 1.04.

Kvinner U23:

1) Hannah Ludwig, Tyskland 35.53, 2) Franziska Koch, Tyskland 0.24 min. bak, 3) Marta Jaskulska, Polen 1.18, 4) Elena Pirrone, Italia 1.21, 5) Shari Bossuyt, Belgia 1.34, 6) Maaike Boogaard, Nederland 1.35.

Menn junior:

1) Mathias Vacek, Tsjekkia 32.39, 2) Marco Brenner, Tyskland 0.03 min. bak, 3) Lorenzo Milesi, Italia 0.17.

Kvinner junior:

1) Elise Uijen, Nederland 37.24, 2) Maeva Squiban, Frankrike 1.01 min. bak, 3) Carlotta Cipressi, Italia 1.28.

Leknessund forsvarte NM-tittelen i temporitt

Andreas Leknessund (21) fra Uno-X-laget avsluttet forrykende og forsvarte NM-tittelen i temporitt med seier 15 sekunder foran Tobias Foss.

Jumbo-Visma-rytter Foss ledet halvveis i det 35 kilometer lange rittet hårfint foran Leknessund, men sistnevnte var uimotståelig på den siste halvdelen. Han dro ubønnhørlig fra på vei mot et nytt NM-gull.

Foss gjorde godt fra seg og tok sølvet, mens Søren Wærenskjold på bronseplass var slått med over minuttet.

Temporittet ble avviklet fra Landgangen utenfor Porsgrunn. I kvinneklassen vant Movistar-rytter Katrine Aalerud gullduellen mot Vita Heine (Hitec) og tok sin første NM-tittel Seiersmarginen var åtte sekunder.

Elise Marie Olsen ble bronsevinner.

Per Strand Hagenes fra Sandnes vant mennenes juniorklasse og Anne Dorthe Ysland kvinneklassen.

Menn, elite (35 km):

1) Andreas Leknessund, Uno-X 42.03, 2) Tobias Foss, Jumbo-Visma 0.15 min. bak, 3) Søren Wærenskjold, Joker 1.04, 4) Iver Knotten, Coop 1.18, 5) Sten-Erik Eriksen, Coloquick 2.00, 6) Idar Andersen, Uno-X 2.37.

Junior (30 km):

1) Per Strand Hagenes, Sandnes 39.58, 2) Johannes Staune-Mittet, Lillehammer 0.09 min. bak, 3) Truls Nordhagen, Lillehammer 0.34.

Kvinner, elite (30 km):

1) Katrine Aalerud, Movistar 43.52, 2) Vita Heine, Hitec 0.08 min. bak, 3) Elise Marie Olsen, Drops 0.45, 4) Monica Storhaug 1.21, 5) Line Marie Gulliksen, Andy Schleck 2.21, 6) Caroline Thorvik 2.32.

Junior (17,5 km):

1) Anne Dorthe Ysland, Gauldal 25.14, 2) Tuva Byberg, Sandnes 0.47 min. bak, 3) Amalie Christensen 1.42.


Leknessund vant Fredsrittet

Andreas Leknessund vant siste etappe av Fredsrittet søndag og gikk dermed til topps sammenlagt også.

Tromsøværingen rykket i fra resten av feltet på den 3. etappen til Jesenik og kom alene til mål i det som var en imponerende soloseier av 20-åringen som slo på fjerdeplass sammenlagt før etappen.

Seier i Fredsrittet kommer i det som har blitt en meget god sesong for Leknessund. Uno-X-rytteren tok en sterk 2.plass i Gent-Wevelgem U23. Den klatresterke nordlendingen ble også nummer to sammenlagt i etapperittene Circuit des Ardennes og Ronde de l’Isard.

Norsk kjempetalent fikk proffkontrakt

Andreas Leknessund har skrevet under for det tyske profflaget Team Sunweb. 

Avtalen med Sunweb, som har blant andre stjernene Tom Dumoulin og Michael Matthews i stallen, gjelder i to år fra 2021, skriver  TV 2.

Inntil da skal han fortsette å sykle for norske Uno-X Norwegian Development Team.

Til TV-kanalen sier 20-åringen at han skrev under for Sunweb fordi han har troen på lagets opplegg og planene det har for ham.

– Vi deler den samme filosofien, som handler om å tenke langsiktig. Det er først om noen år at jeg virkelig skal prestere. Nå kan jeg beholde roen et par år til, og så får jeg en kanonmulighet fra 2021, sier Leknessund.

På Team Sunwebs damelag sykler Susanne Andersen.

Les også: Norges første proff-lag: Uno-X

Uno-X Norwegian Development Team har besluttet å søke om prokonti-linsen fra og med neste sesong.

– Jeg klarte ikke å grave så dypt

Danske Mikkel Bjerg forsvarte sin VM-tittel på temposykkelen i U23-klassen. Nordmennene Tobias Foss og Andreas Leknessund ble nummer 6 og 13.

Continue reading «– Jeg klarte ikke å grave så dypt»