Et inferno i Siena

Strade Bianche viste seg fra sin beste side denne helgen.

 TEKST: Espen J. Lee FOTO: Ferrari / Paolone

Til slutt ble Strade Bianche oppsummert i kun to ryttere. To ryttere som hver for seg virket å være de eneste gjenværende i rittet, mens de andre kjempet en krig uten våpen. To heroiske ledere som kunne innta den majestetiske lastricato på Piazza del Campo i Siena alene i front. To tapre krigere med hver sine solostunt gjennom Chiantis flommende landskap, for anledningen pisket grått og trøstesløst av et uavlatelig regn.

Med «kniven mellom tennene», pakket inn gjørme og isende kald gikk Tiesj Benoot (Lotto Soudal) helt til topps i herrenes utgave. Den 23 år gamle belgieren kommer nok ikke til å glemme sin første profesjonelle seier. Ei heller den brusende følelsen gjennom kroppen da han krysset målstreken, med et anstrengt grimase som på vakkert vis fanget kvintessensen av grusveirittet vi alle elsker. Italienerne kaller det grinta, for belgierne er det en vanlig dag på jobben.

Anna van der Breggen (Boels Dolmanns) var kanskje enda mer dominerende i damenes ritt. Og dette var langt i fra hennes første profesjonelle seier. Den olympiske mesteren fra Rio har vunnet det meste på landeveien, blant annet Ardenner-trippelen, to Giri Rosa, La Course og to EM-titler – alt før fylte 28.

Bak en sprukket maske av grå skitt var Benoot utsøkt djevelsk. Fokuserte øyne, spiss hake, skarpe tråkk, som en askegrå og urørlig vadefugl. Løse arme og regnjakke kastet. Alt sammen ymt om en rytter på vinnersporet. Var vi vitne til en ny stormester gjøre sitt inntog? En nytt ikon påkalt til å gjenopplive flamsk stolthet, lettere falmet etter Tom Boonens karriereslutt?

20 år gammel tok han femteplass i Flandern rundt, tre korte måneder etter sin profesjonelle debut. Den flamske pressen svevde på en sky, forbløffet av denne fremstående unge mannen, en økonomistudent ved universitetet i Gent, som de allerede sammenlignet med de største.

– Dagen etter Flandern hadde avisene tittelen: ”Benoot, bedre enn Cancellara og Boonen i samme alder!” Hva finner de på denne gangen?, spurte Benoot retorisk etter sin seier i Siena.

– Jeg kommer nok ikke til å vinne mange ritt i fremtiden. Men i dag var forholdene gode for meg, sier Benoot – som sjeldent omtaler seg selv i fete typer.

Benoots ydmykhet står i kontrast til forventningene vi bør ha til van der Breggen. Trass i at hun denne sesongen ikke hadde syklet et eneste ritt før lørdagens Strade Bianche, som den eneste blant topp ti, etterlot hun konkurrentene som nedslåtte vrakgods i bakspruten da hun dro til med et angrep 20 kilometer før mål. Først et snaut minutt senere kom Katarzyna Niewiadoma (Canyon SRAM Racing) og Elisa Longo Borghini (Wiggle High5) inn til mål.

Van der Breggen har dog ikke vært like dominerende i de flamske klassikerne som andre deler av sesongen. Omloop Het Nieuwsblad (2015) er foreløpig hennes eneste seier her. Basert på maktdemonstrasjonen i Siena kan dette være i ferd med å endre seg.

Denne utgave var like kaotisk og vill som Italia selv. Landet som nå skal ha avholde valg, og som skifter statsminister oftere enn nordmenn bytter sokker, og som de siste 70 år har kastet 62 regjeringer.

Strade Bianche er og blir et av de mest uforutsigbare rittene på kalenderen, fint illustrert med en interim allianse mellom Romain Bardet (Ag2r) og Wout Van Aert (Veranda’s Willems-Crelan). I hvilket annet ritt ligger en klatrer og Tour de France-utfordrer i tet sammen med en verdensmester i sykkelkross?

Duoen rev seg løs på sektor åtte, den lengste grusveien i rittet, som strekker seg over Monte Sante Maria. Trass i deres vidt forskjellige bakgrunn og ballast, jobbet de sammen i 40 kilometer og holdt unna for alle, sett bort i fra Benoot.

Bardet bekreftet sitt ukuelige konkurranseinstinkt, mens Van Aert debuterte med bravur og tok siste podieplass, til tross for å bli tvunget av sykkelen i siste bakke. Kross-spesialisten har begrenset med erfaring fra landeveien, men åpenbart masse iboende klasse. Derfor blir det fascinerende å se hva han gjør videre i klassikerne.