Truls Korsæth - tenkeren - Sykkel
3096 Views

Truls Korsæth – tenkeren

Tempo-kanonen med forskningsrapportene for hånd.

Juni 09, 2016
Skrevet av:

Espen J. Lee

Tempo, brostein, syrespurter – Truls Engen Korsæth virker å kunne prestere i de fleste sammenhenger der kraft er en avgjørende faktor. Det bor nemlig mye watt i den 22 år gamle Team Joker-rytteren fra Lillehammer. Stilen hans er tilbakelent og avslappet. Måten han kultiverer styrken og kanaliserer trøkket ned i pedalene, er imidlertid både gjennomtenkt og strukturert.

(Portrettintervjuet sto først på trykk i Sykkelmagasinets utgave 1/16)

Om viktigheten av god planlegging har meningene alltid vært delte. Ganske så konsist og overbevisende bemerket Benjamin Franklin at «sviktende planlegging er en plan om å svikte». Den tyske generalen Helmuth von Moltke mente på den annen side at «ingen plan overlever et møte med fienden».

I Richmond hadde Norges U23-lag også en plan. De norske rytterne var uanfektede VM-favoritter, tilsynelatende formsterke og grundig brifet om traseen av landslagssjef Stig Kristiansen på forhånd. Den småkuperte og teknisk krevende rundløypen i Richmond sentrum hadde dessuten vekket ubetinget begeistring blant Kristiansens utvalgte. Sett i ettertankens kalde lys ble det imidlertid ganske fort tydelig, at betraktningen gjort av den mecklenburgiske krigshisseren von Moltke best beskriver Norges transatlantiske VM-opplevelse.

«Plan A» er Daniel Hoelgaard. Men allerede på et tidlig tidspunkt i rittet er det tydelig at den blivende FDJ-proffen er på en dårlig dag.

Eller som hans kommende arbeidsgiver ville sagt: un véritable jour sans. Norges spurtsterke kaptein halser på halen av feltet, skjærer grimaser og virker aldri komfortabel med rittets rytme. Punkteringen hans i nøytral sone var således et beskrivende omen.

«Plan B» skulle være Truls Engen Korsæth, Daniel Hoelgaards lagkamerat i Team Joker. Rekognoseringen to dager før rittet tydet iallfall på at den temposterke Lillehammer-rytteren likte seg usedvanlig godt på de brosteinsbelagte bakkene i Virginias hovedstad. Etter treningsturen jamret Fridtjof Røinås entusiastisk om hvordan Korsæth rev i stykker bakkene på gir ingen andre turte å bruke. Hoelgaard var også optimistisk etter å ha sett lagkameraten «Panzer-Truls» forsere løypens tre korte stigninger: Libby Hill, 23rd Street og Governor Street – alle plassert innenfor siste fire kilometer.

– Har jeg Truls foran meg med fire kilometer igjen, så er det vel nok til å ta gullet, tenker jeg. Kapasiteten hans er utrolig. Han er et dyr, sa Hoelgaard i en hyllest av sin jevngamle lagkamerat.

Men da Hoelgaard følte seg elendig og kastet opp på en av de innledende rundene, og et fragmentert norsk lag sviktet i kommunikasjonen, fikk Korsæth aldri hjulpet sin spurtsterke landsmann, ei heller kapitalisert på sine egne sjanser. En svært opplagt Korsæth satt godt posisjonert langt fremme i feltet og markerte farlige bruddforsøk. Slik gikk han også tom for krefter før de to siste rundene. Meldingen om at han nå var «Plan A» kom for sent, hvis den kom i det hele tatt. Landslagssjef Kristiansen snakket med Hoelgaard fire, fem ganger underveis – uten at det ble rapportert om større problemer.

– Beskjed og beskjed. Jeg prøvde i hvert fall å være der fremme hele tiden. Jeg måtte passe på at Danmark ikke kom avgårde. Men det var ikke så mye å kjøre med på slutten, sa Korsæth etter målgang – motvillig til å kritisere noen av sine lagkamerater.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I mål: 38. plass som bestenotering var neppe det man håpet på før U23-herrenes fellesstart. Foto: Kjetil R. Anda
I mål: 38. plass som bestenotering var neppe det man håpet på før U23-herrenes fellesstart. Foto: Kjetil R. Anda

Et gjennombrudd i mesterskap

Når Sykkelmagasinet setter seg ned til en prat med Korsæth, ligger den norske fellesstart-fadesen fortsatt tre dager foran oss. Likevel har han spenning i kroppen. Dette er dagen etter hans formidable fjerdeplass på VM-tempoen i U23-klassen. Korsæth lå lenge an til en bronsemedalje, men måtte etter en lang time i «hotseat» se seg slått av Lennard Kämna. Tyskeren var siste rytter i mål og klokket inn 15 sekunder raskere.

Korsæth – som står med fire individuelle NM-medaljer på tempo – fikk uansett sitt store gjennombrudd i et internasjonalt mesterskap. Over natten har 22-åringen analysert løpet, drøftet planleggingen forut og dekomponert selve gjennomføringen. Likevel har han sovet godt. Det meste gikk nemlig som planlagt.

– Det tar litt tid før man sovner. Mer på grunn kroppslige ting, enn mentale ting. Etter-forbrenning, høy puls og sånne ting. Selvsagt, løpet går litt i replay oppe i hodet også, men det tror jeg det alltid gjør, uansett om det går bra eller dårlig. Man har hele tiden fokus på et sett med arbeidsoppgaver. Når man er ferdig, tenker man over hvordan det er gjennomført. Men jeg har ikke grublet over dette rittet. Dagen i går var helt optimal. Jeg har sovet godt, sier det unge tempotalentet, før han gir oss et fyldig og detaljert resonnement om rittet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nesten: Planen ble fulgt til punkt og prikke. Det holdt nesten til medalje. Foto: Kjetil R. Anda
Nesten: Planen ble fulgt til punkt og prikke. Det holdt nesten til medalje. Foto: Kjetil R. Anda

Da Korsæth kom over målstreken var det kun dansken Mads Würtz og tyske Maximilian Schachmann som var raskere. Idet den ene rytteren etter den andre ikke klarte å tukte nordmannens tid, luktet det derfor mer og mer edelt metall for Norge. Og da regnet begynte å falle og veiene ble våte og farlige, trodde de fleste i det norske støtteapparatet at værgudene var på deres side. Da australske Miles Scotsen fikk mekaniske problemer, og briten Owain Doull bommet med 0.15 sekunder, virket det som stang inn for Norges nye tempofenomen.

Mens denne storstilte dramatikken utspiller seg i Richmond, sitter Korsæth forbausende rolig i «hotseat». Øynene hans er søvnige og posituren avslappet. Kontrasten er lederne i Norges Cykleforbund, som er alt annet enn rolige. Sportssjef Hans Falk og landslagssjef Stig Kristiansen hopper rundt i lokalet som lopper, sjekker mobiltelefonen og skotter engstelig opp på storskjermen. Korsæth ser nesten ut som han kjeder seg.

– Jeg er vel ganske pragmatisk anlagt. Jeg skal ikke si at jeg er voldsomt rolig eller veldig fattet. Men akkurat på tempoløp er det enkelt, sier Korsæth.

– Det er veldig mye opp til deg selv. Man vet alltid hva man har gjort og ikke har gjort. Derfor er det enkelt å finne roen, både før og etter det er utført. Fordi man har så god kontroll.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avslappet: Det ble en god time i hotseat for en avbalansert Korsæth. Langt mindre avslappet var landslagssjef Stig Kristiansen. Foto: Kjetil R. Anda
Avslappet: Det ble en god time i hotseat for en avbalansert Korsæth. Langt mindre avslappet var landslagssjef Stig Kristiansen. Foto: Kjetil R. Anda

Finner roen
God kontroll har han også over intervjuet vårt. Med en viss pondus og selvsikkerhet utbroderer Korsæth om hvordan han gjennomførte den 30 kilometer lange tempoen i Richmond. Planen var å åpne nokså rolig og kontrollert. Passeringene hans på mellomtidene – 17, ti, åtte og nummer tre i mål – indikerer at utføringen fulgte nettopp en slik plan. Watt-målet for gjennomføringen var satt til 425. Det klarte han også å følge. Valget av utveksling (56×11) var også nøye planlagt, men ikke noe som vekket konsensus mellom han og Stig Kristiansen. For når «Panzer-Truls» damper inn i motvinden på blytunge gir, et bilde som gir en umiskjennelig fornemmelse av den tyske tempomaskinen Bert Grabsch, skjærer frykten for en norsk sprekk gjennom kroppen til landslagssjefen. Før start hadde Korsæth imidlertid gitt Kristiansen radionekt om nettopp dette tema.

– Jeg har kjørt en del tempo-tester. Det viser seg at jeg tåler ganske godt å kjøre tunge gir. Jeg holder høyest watt og får mest kraft hvis jeg får slappet av og kjørt tunge gir. Så da sa jeg til Stig at han ikke måtte si noe på radioen hvis jeg girte ned. Det er bare irriterende, fordi jeg vet at det er min kjørestil. I hvert fall akkurat nå, sier Korsæth – som var en av de raskeste i det hardeste partiet i motvinden på broen over James River.

– På sikt kan det derimot være lurt å tilvenne seg en høyere kadens. Forskning viser at 83 er det beste å ha på tempo. I går hadde jeg 79 i snitt. Så jeg burde vel jobbe med å øke den på sikt. Men akkurat nå er jeg overbevist om at dette er det beste for meg. Jeg vil først og fremst fokusere på kraft, og la kadensen komme etter.

Korsæths plan virker både enkel og fornuftig. Han har åpenbart nok selvinnsikt og kunnskap til å analysere sine egne prestasjoner ganske objektivt og vitenskapelig. For selv om noen kan omtale han som en skikkelig rotekopp – og utseende hans, ofte bestående av bustete hår og tunge øyelokk, kan gi inntrykk av en ustrukturert dovenhals – virker det å ligge en klar tanke bak det meste han foretar seg på sykkelen. Planleggingen og gjennomføringen som lå bak fjerdeplassen i Richmond, vitner om en systematisk utøver med respekt for sitt yrke. Korsæth legger aldri ut på landeveien uten en plan.

– Jeg har et støtteapparat hjemme i Lillehammer som er veldig opptatt av hva som funker og hva som ikke funker. Mye av det jeg gjør er forskningsbasert. Jeg har god tilknytning til høyskolen der. Derfor er det ikke noe vimsen i det hele tatt. Miljøet har smittet over på meg, og jeg prøver hele tiden å vurdere treningsprogrammet mitt objektivt, forteller Korsæth – med tydelige tenkepauser mellom resonnementene.

– Når det er vanskelig avgjørelser som skal gjøres, setter jeg pris på å ha noen å falle tilbake på. Samtidig setter jeg pris på å ha en viss selvstendighet. Det må være en blanding, men også en klar plan.

Men selv om Korsæth strever etter å jobbe målrettet og strukturert, kan det inntreffe hendelser som ikke står nedskrevet i manus.

– Det har hendt at jeg glemmer brikker og startnummer. Jeg kan ikke huske at jeg har kommet for sent til start, men enkelte ganger har jeg måttet skorte en del på oppvarmingen, sier han med et lurt smil.

– Jeg husker også første samlingen med Joker. Da klarte jeg faktisk å komme for sent. Og det var ikke bare litt for sent. Da jeg kom, hadde alle dratt. Det var ganske flaut. Jeg hadde jo masse respekt for (Joker-sjef) Gino (van Oudenhove). Så da måtte jeg ganske enkelt sykle etter dem. Jeg klarte heldigvis å ta dem igjen, men det var bare flaks. Jeg tror Gino var litt oppgitt. Heldigvis han er som regel en storsinnet type.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avslappet: Morgenen etter å ha blitt verdens fjerde beste temporytter i U23-klassen, møter Korsæth Sykkelmagasinet i Richmond. Foto: Kjetil R. Anda
Avslappet: Morgenen etter å ha blitt verdens fjerde beste temporytter i U23-klassen, møter Korsæth Sykkelmagasinet i Richmond. Foto: Kjetil R. Anda

Startet i terrenget

I slutten av september møter vi Korsæth på tampen av hans første fulle sesong på landeveien. Tidligere har han kombinert tilværelsen i Team Joker med terrengsatsning. Sykdom har også stampet utviklingen hans som landeveissyklist. 2014-sesongen ble svært amputert grunnet kyssesyke og en fire måneder lang periode uten aktivitet. De gode resultatene i 2015 – tredjeplass i Ronde van Vlaanderen Beloften, andreplass i Profronde van Noord-Holland, NM-medaljer, fjerdeplassen i VM og seieren i Chrono des Nations – er således kanskje bare skarpe lysglimt av hva som egentlig bor i denne uraffinerte kraftpakken fra Lillehammer.

Korsæths forhold til landeveiens regler og normer er altså et relativt nytt et. Hans første kjærligheter heter dessuten ski og friidrett. Som en typisk Lillehammer-gutt vokste han opp i miljøet rundt skiklubben. Om sommeren løp han mellomdistansene 800 og 1500 meter.

– Jeg var aldri spesielt god, innrømmer han.
 Det var en akillesskade som førte han inn på sykkelstien og terrengsykkelen ble en del av oppbyggingen etter rekonvalesens. Gull i junior-NM og seier i Ungdomsbirken ble synlige bevis på at Korsæth trivdes godt på to-hjulingen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Truls_nett-5
Talent i 2010: Med tempogull i U23-klassen og femteplass blant eliten, vekker 19-åringen oppsikt og blir belønnet med kontrakt hos Team Joker. To måneder senere blir han tredjemann i Birkebeinerrittet. Foto: Privat

– Ungdomsbirken var kjempegøy, og sykling ble bare enda kulere etter at jeg fikk trent mye og syklet enda raskere. I senere tid har jeg kombinert terreng og landevei. Nå er det deilig å kunne senke skuldrene og satse for fullt på én ting.

Femteplassen på NM-tempoen utenfor Bergen i 2012 – langs de eksponerte og vindfulle veiene på Øygarden – var nok til å overbevise Gino van Oudenhove om å signere unggutten. 19 år gammel slutter han seg til Team Joker-stallen, ganske så i skyggen av en nykronet juniorverdensmester, Oskar Svendsen – også han fra Lillehammer.

– Det tok noen år med Joker før jeg begynte å sykle bra på landevei. Jeg var ganske godt trent og kjøresterk. Men landevei er en spesiell sport, der man må ha tilbakelagt mange mil for å prestere. Jeg føler meg fortsatt ganske fersk i forhold til mange av de andre på laget. Så det er inspirerende å være del av et så sterk lag med så mange rutinerte ryttere.

Styrke og råskap

Kyssesyken, og et todelt fokus på både terreng og landevei, har kanskje holdt Korsæth tilbake utviklingsmessig. Selv i 2015 mistet han viktige ritt som EM og Tour de l’Avenir på grunn av en skulderskade han fikk i en velt under Norgescupen på Stjørdal. Men de gangene han har prestert, har han virkelig skint igjennom.

På bergene i Flandern viste han råskap, og bare en luke på Eikenberg hindret han fra å kjempe om seieren mot italienske Gianni Moscon og vinneren Alexander Edmondson fra Australia. Tredjeplassen i årets U23-utgave demonstrerte ikke bare styrke, men også at han har en naturlig god posisjon på sykkelen. I ZLM Tour i Nederland viste han dessuten god taktisk intuisjon og plasseringsevne i sidevinden.

– De tingene mange trenger forklaring på, gjør han veldig enkelt. Det er fornøyelig å se, sa landslagssjef Kristiansen om 22-åringen.

Styrke viste han også i møte med proffene i Tour des Fjords. Dypt inne i finalen, etter siste stigning på den grisete åpningsetappen til Norheimsund, tetter han en betydelig luke opp til teten helt på egenhånd.

I en spurt totalt dominert av Kristoffs Katusha-falanks, ender Korsæth på 16. plass. Slik ble han eneste norske kontinentalrytter til å komme inn med den 20-mannssterke teten. Mens under NM var han en av de som satt tettest på bakhjulet til Lars Petter Nordhaug, da Sky-rytteren rykket til i motbakkene. Da i tjeneste for Vegard Stake Laengen og Odd Christian Eiking.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klistret: Fast bestemt på å prestere på hjemmebane. Koræsth under sykkel-NM 2015. Foto: Kristoffer Øverli Andersen
Klistret: Fast bestemt på å prestere på hjemmebane. Koræsth under sykkel-NM 2015. Foto: Kristoffer Øverli Andersen

For hos Team Joker gjør Korsæth også det uglamorøse grovarbeidet for lagkameratene med bravur. Da Daniel Hoelgaard vant tredjeetappen i Tour de Normandie, var Korsæths motor en essensiell drivkraft, da han dekket farlige bruddforsøk på de siste kilometerne. Hestekreftene hans var også sentrale da Reidar Borgersen sikret seg den gule trøya i Bohemian Tour i 2014. Men selv om det ikke skorter på kjørestyrke, innrømmer Korsæth at det sykkeltaktiske må finpoleres ytterligere, skal han lykkes i de største rittene og ta steget videre i sykkelverdenen. Dog er Team Joker således den beste skolen han kan tenke seg.

– Det er en god blanding av ryttere her. Vi har både unge, ferske ryttere, og eldre ryttere som Borgersen. Han er en kjempeålreit mentor. Spesielt på treningssiden. Og så har du Edvin Wilson som er klok rytter taktisk og har mye erfaring. Og selvfølgelig Gino og Svein Erik (Vold), som jeg har lært masse av.

Team Joker 2016

Korsæth tar nå fått på sin fjerde sesong med Team Joker. I løpet av tiden under van Oudenhoves ledelse har han sett mange ryttere ta steget videre. Først Vegard Breen i 2013 og Kristoffer Skjerping i 2014.

På slutten av 2015 forsvant hele fire ryttere ut i profflivet: Eiking, Daniel Hoelgaard og Sindre Lunke, samt Stake Laengen for andre gang. I kjølvannet av de store utskiftningene håper Korsæth at flere muligheter faller hans vei.

– Det åpner helt klart opp for at jeg får flere sjanser. Det er alltid gøy når det blir litt forandringer. Selvfølgelig skulle vi gjerne hatt Daniel, Odd og Stake på laget. De er fantastiske typer som har kjørt inn mange resultater. Men det er fortjent at de går videre. Det er inspirerende for meg. Er man i Joker har man alltid en sjans til å komme seg videre, sier 22-åringen.

Skal han følge etter sine lagkamerater ut i profflivet, er det på kort sikt utstillingsvinduene Tour de Normandie og Tour de Bretagne som gjelder. Store mesterskap som OL og VM blir også viktige. Korsæth har imidlertid også en langsiktig plan for hvordan han ønsker å utvikle seg som rytter.

– Jeg har forkjærlighet for brosteinsrittene. Det er nok litt på grunn av terreng-bakgrunnen min. Flandern var veldig morsomt. Det var mini-utgave jeg syklet, men jeg fikk kjenne på ristingen og stemningen. Det likte jeg skikkelig godt og det hadde vært kjempegøy å sykle fort der i fremtiden, sier Korsæth besindig.

– Det er mye som hadde vært gøy. Først og fremst prøver jeg bare å slappe av og se hvor det bærer hen, sier han med et behagelig og avslappet ansiktsuttrykk.

– Det viktigste er uansett å sykle fortest mulig.

Planen hans for det er sikkert både enkel og gjennomtenkt.

Truls Engen Korsæth:
Fødselsdato: 16. september 1993
Født: Lillehammer
Bosted: Lillehammer
Ryttertype: Tempospesialist/rouleur
Klubb/lag: Lillehammer CK,        Team Joker
Meritter: 2. plass Profronde van Noord-Holland, 3. plass Ronde van Vlaanderen Beloften, 4. plass VM individuell tempo (U23), 3. plass NM individuell tempo, 3 NM-gull U23 individuell tempo, 2. plass NM fellesstart,  1. plass junior-NM terreng, 1. plass Ungdomsbirken,

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.