– Jeg har mye ugjort, ikke bare på sykkelen

Med en enorm treningsiver har Carl Fredrik Hagen oppnådd proffmålet....

Med en enorm treningsiver har Carl Fredrik Hagen oppnådd proffmålet. På hans nye fem års plan står det «lære flamsk», «etablere seg i WorldTouren» og «kjempe i toppen i Ardennerklassikerne». 

«Dette er nok blant de siste intervalløktene ute i år», sier lysluggen i blå Joker Icopal-drakt. 27-åringen har akkurat fullført sitt tredje av totalt fem drag opp mot Tryvann, når han møter Sykkelmagasinet på vei nedover, like ved Frognerseteren. Oktober er som vanlig lunefull og denne dagen i slutten av måneden er det ikke mer enn tre-fire grader. Det vises også igjen på bekledningen. Den slanke klatreren har tatt på seg et par tjukke votter for å holde på varmen i utforkjøringene, i tillegg til et rikelig utvalg av jakker og vester. 

To dager senere kommer også høstens første snøfall i lavlandet i Oslo-området. Etter en snøladet, seks timers langtur blir dermed restitusjonsøkten gjennomført på rulla, før vi møter han hjemme i familiehuset dagen etter. 

Helst skulle han nok sett at det var noen grader varmere og at vinteren holdt seg unna noen uker til, for det er ute Carl Fredrik Hagen virkelig liker seg. 

EKSPEDISJONSFØLELSEN

Om det kommer av hans oppvekst i Oppegård, hvor polfarer Roald Amundsen levde store deler av sitt voksne liv, er uvisst. Sannsynligvis heller tvilsomt. Men ekspedisjoner er noe Hagen liker, selv om det – i hvert fall foreløpig – er på en langt mindre skala. 

Som da han som 16-åring gikk 120 kilometer på ski, alene fra Lygna og til Vestmarksetra utenfor Asker. Hva er det som driver en tenåring til slike voldsomme utflukter på egenhånd?

«Det er vanskelig å svare på», tenker Hagen «men først og fremst drives jeg av naturopplevelsene. Det er nok hovedgrunnen til at jeg trener så mye utenfor sesongen også. Jeg er oppvokst med å være på tur i skogen, med hytte på fjellet og en familie som alltid tok meg med ut. Det ligger i sjela, og det var slik jeg begynte å trene. Jeg likte å løpe rundt i skogen, fordi det var en frihetsfølelse. Så har det bare blitt mer og mer seriøst».

«Da jeg sluttet med fotball da jeg var 14, begynte jeg å gå på ski og løpe på egenhånd. Jeg tok banen eller bussen til Sognsvann/Sørkedalen da jeg hadde fri fra skolen, og så gikk jeg bare på ski hele dagen. Jeg gikk gjerne seks-syv-åtte mil hver dag i helgene. Det synes jeg bare var helt konge. Det er litt av den ekspedisjonsfølelsen. At du har som mål at du skal fra A til B. Det er litt ekstremt, men samtidig fullt overkommelig og krever litt planlegging. Det synes jeg er kult.»

Han vedgår at det «kriblet i beina» da han hørte om sine to kommende lagkamerater i Lotto Soudal, Thomas De Gendt og Tim Wellens, som syklet hjem til Belgia etter å ha avsluttet konkurransesesongen med Il Lombardia. 1000 kilometer fordelt på seks dager. På sykkelen blir det selv ikke så mange «ekspedisjonsturer», da fjellovergangene i Norge ofte er preget av dårlig vær utenfor sykkelsesongen. Ansiktet gløder imidlertid opp når han forteller om en tur på terrengsykkelen gjennom alle markene som omkranser Oslo han selv gjennomførte tidligere i oktober. Vi mistenker Hagen gleder seg litt til sykkelkarrieren er over, og han kan utforske enda mer. 

«Jeg gleder meg litt til det, stemmer Hagen i. «Jeg har mye ugjort og mange planer for hva jeg vil gjøre etter karrieren. Det er ikke bare på sykkelen. Jeg samler på 2000-metere. Jeg har vel 60-70 topper i Norge over 2000 meter nå, og har lyst til å ta alle sammen. Det er ganske mange (totalt 228, journ. anm.) Jeg har lyst til å begynne med å kjøre randonee. Gå mer på ski på vinteren. Det blir sikkert en del på sykkelen også. Men det går ikke fra en, vet du. En må bruke kroppen når den er sterkest og friskest, så vi får ta det etter at karrieren er over. Første prioritet nå, er å sykle raskt.»

«THE HARD WAY»

Sykle raskt har han også gjort de siste årene. Etter at han sluttet med fotball som 14-åring, drev han med langdistanseløping fram til han var 18 år. Den ensidige løpingen tærte etter hvert for mye på kroppen til Hagen, som derfor gikk over til langrenn. 

Det ble hovedsatsingsområdet hans de neste årene, samtidig som han også drev med duathlon, vintertriathlon og terrengsykling litt på siden. Hagen ble faktisk U23-verdensmester i vintertriathlon i 2013, men er klar på det aldri har vært et satsingsområde for ham. De samme resultatene hadde han ikke i skiløypene, selv om han også der var en høyst habil utøver. På 15-kilometeren i NM i 2013 endte han for eksempel på en 71. plass, fire minutter bak vinner Martin Johnsrud Sundby. 

«Det var mange rundt meg som sa jeg hadde et talent for terrengsykling, men jeg innså det ikke helt selv siden jeg syntes det var så gøy å gå på ski. Det var et bra miljø, så jeg drev med det til jeg ble overtalt,» sier Hagen – som etter skisesongen 2012/2013, rettet fullt fokus på syklingen.

«Da var det først terrengsykkel med Team Oslo Sportslager. Det var et UCI-lag og jeg hadde veldig god støtte og lave utgifter, men det var ikke så mye mer enn det heller. Fattern var med og blanda flasker og stod i langesonen, mens jeg vaska sykkelen selv. Jeg har gått ‘the hard way’ sånn sett. Vi hadde en plan om at jeg skulle bli såpass god på sykkelen at jeg ikke ble nødt til å kjøre som klubbrytter på landeveien, ettersom de fleste Norgescup-rittene var ganske flate. Jeg ville aldri fått vist hva jeg var god for i Norgescup-ritt, som var flate og endte i spurt. Da ville jeg blitt listefyll. Det vi bestemte oss for var at jeg skulle kjøre to sesonger, og så skulle vi se etter to sesonger.»

Etter de to sesongene med fullt terrengfokus, hadde han begynt å skape seg et navn. Han hadde vunnet en rekke ritt i Norge, og hadde også begynt å levere på et bra nivå internasjonalt, med 13. plass i EM maraton og ellevte- og tolvteplass i verdenscupritt innenfor samme disiplin. 

I tillegg hadde han for alvor begynt å gjøre seg kjent på Strava, hvor han høsten 2014 satt bestetid opp til Tryvann (fra Gressbanen) og opp til Grefsenkollen – to av de mest prestisjefylte Strava-segmentene i hovedstadsområdet. 

ET VANSKELIG LAGBYTTE

Den høsten kom også telefonen fra Atle Kvålsvoll, som kom med et tilbud fra Team Sparebanken Sør. Hagen var ikke vanskelig å be og fikk muligheten han hadde håpet på.  «Han måtte ta en sjanse. Han var ‘gem’ nok til å tenke at vi ikke hadde noe å tape. Jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen den gangen. Det var ikke gitt det,» sier Hagen rolig og lavmælt, en stemme som tydelig gjenspeiler takknemligheten hans. «Jeg mente jo selv at jeg hadde nivået inne. Jeg hadde trent med diverse ryttere, og så at jeg hadde nivået inne, men det er forskjell på bakkedrag og ritt. Det merket jeg fort, for jeg var udugelig i de første rittene jeg kjørte på landeveien», husker han. 

«Det var rett og slett ikke bra, men progresjonen har vært rask og jeg har hele tiden hatt gode folk rundt meg. Jeg har aldri blitt stresset over min egen utvikling, og fått ro til å gjøre de tingene som har vært bra for meg. Hadde jeg ikke fått ro til å venne meg til feltkjøringen de første månedene, hadde jeg nok sannsynligvis droppet det. Jeg var ‘pisseredd’, men det gikk bedre og bedre, og jeg fikk arbeidsoppgaver som jeg kunne ta gradvis.»

Pilene har pekt fint oppover for Hagen de siste årene. Etter to år i Sparebanken Sør, ble laget byttet ut til fordel for Joker Icopal før 2017-sesongen.

«Jeg følte at det var det riktige og var egentlig aldri i tvil om det», sier han tankefullt. «Likevel var det vanskelig. Sparebanken hadde tatt meg under vingene og satset på meg. Det var laget hvor jeg lærte meg landeveissykling, så det var vanskelig å si til dem at jeg skulle gå til et annet lag. Jeg angrer ikke ett sekund på at jeg byttet. Det var riktig steg i utviklingen min. Det er en kultur i Joker som er noe eget i norsk sykkelsport og det er et lag hvor det er lettere å kunne ta steget ut blant proffene», sier Hagen – som også fikk nyte godt av det siste året til den belgiske sportsdirektøren, Gino Van Oudenhove, i laget.

«Jeg er veldig takknemlig for tiden jeg fikk med ham. På det rent sykkeltaktiske, så er det nok Gino som er den som har lært meg mest. Hvordan du rett og slett kjører inn et bra resultat. I Sparebanken var jeg stort sett en løs kanon som gikk i en mengde brudd. I Joker ble fokuset endret fra det å vise seg fram til faktisk å kjøre inn resultater», sier Hagen – som i et av sine siste ritt for Sparebanken Sør, Tour des Fjords 2016, angrep an masse og befant seg i brudd på alle fem etappene.   

Brudd-bonazaen der sikret ham klatretrøya. Fra tiden i Sparebanken Sør ble han en klatretrøye-ekspert, mens resultatene begynte for alvor å komme i Joker-trøya. Etappeseier i Tour Alsace og sammenlagtseier i Tour de Jura er de to UCI-seirene han tar med seg ut i proffenes rekker, når han i 2019 og 2020 skal sykle for Lotto Soudal.

«Jeg visste at jeg trengte å ha den progresjonen jeg har hatt for å kunne klare det (å bli proff). Det har vært litt kniven på strupen hvert år med tanke på utviklingstrappen, men jeg har bare prøvd å beholde roen og være fokusert. Det at jeg har hatt litt tidspress på meg har også ført til at jeg har vært veldig fokusert. Jeg har ingen treningsperiode jeg kan kaste bort, ingen sykdomsperiode jeg kan ‘gi’ meg selv. Jeg må holde det gående hele veien.»

 

«I utgangspunktet så visste jeg at denne høsten måtte jeg takke ja til omtrent hva som helst, hvis jeg ville prøve meg på et høyere nivå. Jeg var realistisk og tenkte at pro-konti var det jeg ville få tilbud fra, om jeg var heldig. Så da det kom et WorldTour-lag på banen, og det i tillegg var Lotto, et lag som har et godt rykte, var alle rundt meg klare på at dette var et tilbud jeg ikke kunne si nei til».

5 ÅRS PLANEN

Prosessen med det belgiske laget startet allerede i sommer, og det var en stor lettelse for Hagen da den endelige bekreftelsen kom litt ut i september. Den gode sesongen ble kronet med en deltakelse i VM i Innsbruck, hvor han satt med hovedfeltet ut på den siste runden før en høyst ubeleilig punktering. I den siste bakken tok krampene overhånd og han ble tvunget til å gå opp, men opplevelsen var likevel av det fantastiske slaget for 27-åringen.

«Nå har jeg kommet på det nivået jeg hadde som mål da jeg drev med terrengsykling, sier Tårnåsen-gutten. «Jeg hadde ikke som mål å bli profesjonell terrengsyklist,» legg han til, og mener at han nå er på et såpass høyt nivå at han «i hvert fall skulle vært med å kjempe om medaljene i VM» om han hadde fortsatt med terrengsyklingen.

Men det er landeveissykling som ser ut til å bli det siste stoppet på Hagens allsidige ekspedisjon av en idrettskarriere. I Lotto Soudal får han sjansen til å ta enda noen steg nærmere verdenseliten, om alt går som han håper. 

«Rent fysisk er jeg ikke bekymret. Jeg har såpass heftige treningsmengder, at jeg ikke tror økningen i rittdager blir vanskelig. Det viktigste blir nok å hvile og ikke overbelaste seg selv. Det koster nok mer enn hva man tror med alle de nye inntrykkene, og jeg ønsker også å lære meg flamsk, slik at jeg kan være sosial på deres språk. Det blir viktig å ha nok mentalt overskudd, slik at man ikke går på en smell».

I første omgang, sykler han på en to års kontrakt med det tradisjonsrike belgiske laget, med base i Flandern og røtter i sykkelsporten helt tilbake til 1985. Men Hagen ser kun fremover. Hvor ser han seg selv om fem år?

«Da ønsker jeg å være en etablert WorldTour-rytter. En rytter som kjører etapperitt på høyt nivå hele tiden, og en rytter som kjemper i toppen i Ardennerklassikerne,» sier han ambisiøst – med referanse til de kuperte rittene Amstel Gold Race, Fleche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège. 

«Jeg har ikke satt meg noen store resultatmål på landeveien i WorldTouren foreløpig, det synes jeg er litt tidlig. Først og fremst gjelder det å ta nivået neste år og hjelpe laget så godt som mulig. Det kommer et OL i 2020 i Tokyo som passer meg veldig bra, og som jeg har veldig lyst til å kjøre. Jeg vil bygge stein for stein og bli gradvis bedre. Bli en rytter som ikke bare er en læregutt, men som er stabilt på høyt nivå,» sier han fryktløst, før sin største ekspedisjon noensinne. 

KATEGORIER
PremiumProfiler

RELATERTE INNLEGG