August Jensen – på krigsstien

Han står i spissen for utviklingen til en hel sykkelregion, men har en drøm om å forandre en hel verden. Det er kanskje ikke så rart at det er kampen mellom liv og død som motiverer i hverdagen.

Winston Churchill sa en gang: «Suksess er ikke endelig, å feile er ikke fatalt: Det er motet til å fortsette som teller». At August Jensen har britiske statsministre som forbilder har gitt ham både suksess og ikke minst mot. Mot til ikke å skygge unna en konflikt, mot til å satse fra et miljø som knapt eksisterte.

Om det er mot eller suksess som utelukkende har skyld i Jensens byks foreligger ubekreftet, men en god blanding kombinert med en solid dose innsats har ført nordlendingen inn i en hverdag han ikke ville forandret særlig på.

– Det eneste er kanskje en proffkontrakt, smiler 25-åringen selv fra sengen på Quality Airport Hotel utenfor Stavanger lufthavn Sola.

Bare en dyne skjuler de syv stingene som holder leggen lukket etter at tannhjulene sørget for et åpent sår under Tour des Fjords´ nest siste dag. Etapperittet hvor Jensen tok sikte på en pallplass sammenlagt er gått i vasken fordi den danske mesteren Alexander Kamp veltet med under to mil igjen. Men som Churcill sa: «Å feile er ikke fatalt: Det er motet til å fortsette som teller».

LES FLERE PORTRETTINTERVJU HER

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Tydelig
Mot har gjennom Jensens karriere spilt et nøkkelord. Når han bes beskrives av tidligere trener, Terje Tho, er oppgaven enkel for TVK-ildsjelen.

– Han er veldig lik mange andre gode syklister: Han kaller en spade for en spade, både i forhold til seg selv og i forhold til ande lagkamerater. Det går på det å være tydelig.

At Jensen ikke er redd for å si i fra er heller ikke noe han selv benekter. Han syns livet er for kort til å sitte inne og la ting gnage. Det å få det ut hjelper ofte veldig i stedet for å la det boble inni seg, mener han.

– Jeg er ingen konfliktsky type, men jeg går heller ikke inn for å skape konflikt. Men jeg sier fra når jeg mener noe er galt.

– Har en slik stil bydd på utfordringer?

– Klart, det vil alltid by på utfordringer. – Når slike situasjoner oppstår er det fordi det er en uenighet i utgangspunktet. Da kan det hende at det blir en gnist, men vi på laget er voksne mennesker som prater sammen i stedet for å baksnakke som 14 år gamle jenter.

• LES OGSÅ: Bodø-sjef: – Slik har sykkel-boomen kommet til Nord

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Når man vier et helt liv til idretten er det naturlig at det er her man formes som menneske, men naturlig nok finnes det også utenforliggende årsaker til at August er August. Det er inntrykkene fra idrettsbanen som har satt dypest spor i den unge sjelen, kanskje aller mest ved siden av foreldrenes skilsmisse. Han liker å tilbringe tid med venner, blant annet ved den årlige romjulsturneringen i fotball under lagnavnet Gul Smegma. Men Jensen trives vel så godt i eget selskap. Der andre syklister han kjenner kobler av med å være ute blant venner, kan Jensen forsvinne til sin egen verden hjemme på sofaen med kjæresten der alt fokus på sykling, sykdom og vekt kan byttes ut med en skål godteri og en god film.

– Jeg er nok en litt egoistisk person. Jeg blir mest rørt og preget over mine egne prestasjoner. Jeg syns det er flott når andre får ting til, men jeg vil alltid være den som setter meg selv høyest.

Tilfeldighetenes gunst
Med beryktet hurtighet på Bodø/Glimts høyre flanke, herjet han i ungdomsårene på samme lag som Stefan Johansen og Anders Konradsen, nordlendingene som senere skal bli å finne på flere europeiske topplag i ettertid. Skader gjør som kjent, og som mange ganger før, at et fotballtalent må ta til takke med sykkelen i rehabiliteringsfasen. Klisjeen er ikke mindre ukjent enn at Jensen forelsker seg i jernhesten. Men da han møter til sin første sykkeltrening i regi av Bodø Cykleklubb i joggesko og på mammas terrengsykkel, er det lite som tilsier at den lynhurtige bodøværingen skal adoptere farten fra fotballbanen over til landeveien, hvor han få år senere skal utfordre noen av verdens beste syklister.

– Det er utrolig mange tilfeldigheter som gjør at jeg sitter her i dag, erindrer Jensen mens han tilfører kroppen næring i form av en sportsbar.

Han vil knapt kalle det et miljø det han tok del i i Bodø fra begynnelsen. Selv vil han beskrive det som «en del eldre menn med dyre sykler og tempodrakt som skulle sykle fort fra Bodø til Mo i Rana». At de samme mennene med full jobb og familie stilte krav om økonomisk støtte fra klubben til å kjøpe enda dyrere sykler og reise gratis på mosjonistritt, er heller ikke noe som faller i god jord hos regionens ledestjerne fra sykkelsetet i dag. Tilfeldighetene spiller likevel til Jensens fordel da Eirik Huge skaper et tilbud til en gruppe bestående av blant andre Jensen.

– Av alle tilfeldighetene, er det kanskje den viktigste, sier Jensen bestemt, som nå regnes som en av de viktigste årsakene til sykkel-boomen i Bodø, byen som var verstskap for årets NM på landevei, samt har dekket bordet for totalt tre etapper av Arctic Race.

I 2008 blir han tredjemann i nordnorsk mesterskap på sykkel, og påfølgende år går han helt til topps. På sammet tid bestemmer han seg for å trappe ned fotballen, og som 18-åring bruker han ifølge lokalavisen 20 timer i uken på sykkelsetet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Avventende
Etter endt videregående står motivasjonen sterkt til å gjøre enda mer ut av talentet han viser. Samtidig ønsker han å studere økonomi, og tross et mislykket forsøk på å komme inn på Universitet i Oslo, flytter han til hovedstaden for å ta fatt på hverdagen på BI. Kontakten med IF Frøy er opprettet med det mål for øyet å sykle for kontinentallaget som klubben driftet den gang.

– Jeg tenkte at jeg hadde nivået inne til å sykle for det laget, men jeg er ektremt glad for at det ble TVK i stedet, forteller han.

Jensen beskriver nemlig at Oslo-laget var avventende ved å gi ham de rette signalene, og etter en time på BI, snur Jensen i døren og ringer NTNU hvor han også har tilbud om studieplass. Plassen står ennå til disposisjon, og før han vet ordet av det har han også et stående tilbud fra Trondhjems Velocipedklub.

Under Terje Thos vinger sykler Jensen i en sterk gruppe bestående av blant annet Sindre S. Lunke, Adrian Aas Stien og Åsmund Løvik.

– Jeg hadde vært i en helt annen situasjon om jeg hadde gått til Frøy. En situasjon jeg hadde kommet dårligere ut av, meddeler Jensen.

• LES OGSÅ: Vintertrening med Coop Østerhus

Den lidenskapelige ildskjelen, Tho, sammen med Huge, trekkes av Jensen frem som de viktigste personene gjennom hans sportslige karriere. Tho selv husker godt sitt første møte med Jensen, på samme måte som signalet er likt andre veien. Jensen følte han ble tatt på alvor og hans ambisjon ble møtt med en perfekt tilrettelegging.

– Jeg husker den første høsten hvor han ble integrert og vi tok de første testene. Deretter hadde han en forvandling gjennom vinteren som bare var helt enorm. Det var således ingen overraskelse at han kjørte som han gjorde den påfølgende sesongen, mimrer Tho om sin tidligere elev.

Som han sikter til; Jensen tok et råsterkt gull under U23-NM i Bergen i 2012, det som på mange måter skal bli starten på det livet som venter. Samme år blir han tidenes første deltagende nordlending i et sykkel-VM, på samme måte som Tour de l’Avenir – ungdommens Tour de France har Jensen på startstreken.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

2017: Alt eller ingenting
Med stående tilbud fra det meste som fantes av norske kontinentallag samme høst, sitter Jensen i en luksussituasjon før 2013-sesongen, men valget skal altså falle på Team ØsterHus Ridley, nå Coop Østerhus. Det har han aldri angret på, og etter å ha brukt debutsesongen som tilvenning, beviser Jensen sitt potensial en rekke ganger i 2014-sesongen. Til Arctic Race kommer han rett fra et fransk etapperitt hvor han kaprer klatretrøya, og i verdens nordligste sykkelritt gjør han samme suksess.

Hans første UCI-seier lar vente på seg helt til høsten 2015, men etappeseier på Kreiz Breizh sin siste etappe, er med på å sikre hans første sammenlagtseier i tillegg. I Arctic Race uken etter sikrer han sin andre strake klatretrøye.

I 2016 har imidlertid Jensen vist en ny side av seg selv: spurt. En råsterkt tredjeplass på Tour of Norways siste etappe og tiendeplass og syvendeplass i tidenes startfelt i et norsk sykkelritt under Arctic Race, er sterke beviser på at spurttreningen han har begynt med, funker.

Stabile resultater gjør også at Jensen fort havner i proffspekulasjonene, og når dette intervjuet finner sted, innrømmer han at sjansene aldri har vært større enn nå.

Jensens plan denne sesongen har vært at dersom det ikke ble proffkontrakt før 2017, var 2016 hans siste år som aktiv syklist.

Hans resultater den senere tid har imidlertid gitt et kall om å fortsette. Det er jo dumt å gi seg på oppdagående kurve, som han selv beskriver. Men blir det ikke proffkontrakt i 2017, da er det definitivt slutt. Når lysluggen fra Bodø imidlertid en gang trer inn i et «vanlig» liv, har han ønsker om å gjøre verden til et bedre sted. Ikke for å anskaffe berømmelse og rikdom, men som han begrunner sin fascinasjon for britiske statsministre, vil det handle om å bli en maktperson som kan bruke sin posisjon på en ordentlig måte.

Hvordan Jensen skal legge fra seg et liv som aktiv syklist, er kanskje vanskelig å innbille seg for hovedpersonen selv. Ved å fascineres av sykkelsportens brutalitet, motiveres han i hverdagen til å legge ned arbeidet som forhåpentligvis en gang skal gi ham proffkontrakt.

– Jeg motiveres av kampen mellom liv og død. Den kampen som gjør at man nesten kaster opp og hvor man vil hverandre så ulidelig vondt. Der man nesten gråter så vondt man har det. Det er det som gjør at jeg elsker dette. Pakken med ett felles mål: Å vinne krigen om seier.

Fakta:
August Jensen

Født: 29. august 1991

By: Bodø

Ryttertype: Puncheur

Lag: Team Coop ØsterHus

Tidligere lag: TVK

Meritter: Norgesmester U23 landevei (2012), klatretrøye Arctic Race (2014 og 2015), sammenlagt Kreiz Breizh (2015), sammenlagt GP Liberty Seguros (2016) 10. plass sammenlagt Tour of Norway (2016)