Fra Norgescup til Tour de France

Amund Grøndahl Jansen er i ferd med å bygge seg opp som den neste store i kjølvannet av Kristoff og Boasson Hagen. ...

Som en aldri så liten komet de to siste årene har Amund Grøndahl Jansen for alvor presentert seg for norske sykkelfans. Den talentfulle LottoNL-Jumbo-rytteren er i ferd med å bygge seg opp som den neste store i kjølvannet av Kristoff og Boasson Hagen.

24-åringen har vært et friskt pust inn i sykkelmiljøet i Norge de siste årene, med sine kjappe og ærlige kommentarer, sin halvarrogante stil og stadig bedre sykling. En mann som har få problemer med å svare med setninger på tre ord om svaret på spørsmålet fra journalistene er opplagt, men som også kan utbrodere i flere minutter om hvorfor akkurat «den svingen med 17 kilometer igjen kan avgjøre rittet». 

Fra juniorårene kom Amund Grøndahl Jansen i all hovedsak inn som en sterk temporytter, men det var lite som tydet på at han skulle bli en proffeksport i løpet av hans to første seniorår i Team Plussbank/Team Sparebanken Sør. Bruddet med sørlandslaget ble heller ikke av den pene sorten, hvor han kun fikk kjøre et særs mislykket avslutningsritt i Tour of China i løpet av høsten etter at det kom fram at han var på vei til Team Joker. Veien dit og fram til sommerens Tour de France-debut har vært rask for romerikingen. 

”Hva synes du om utviklingen fra å være en kontinentalrytter til én av verdens beste i den spesifikke opptrekksrollen du har?”

”Det har gått ganske fort,” sier han til Sykkelmagasinet etter Tourens lagpresentasjon i Vendée. ”For to år siden var jeg fortsatt i Joker, så det har skjedd mye på to år. Det er jo gøy, det er slik man ønsker at det skal gå. Jeg er fornøyd med utviklingen av karrieren så langt, og håper med tre gode uker at jeg kan ta enda et steg til.”

Uventet Tour-debut

Tre gode uker endte det også opp med å bli, selv om plassen i Tour de France ikke var skrevet inn i planene før sesongen. Der var det debut i Vuelta a España som var tiltenkt den norske rytteren i LottoNL-Jumbo, det som skulle bli hans første treukersritt. 

Men etter å ha levert strålende i sesonginnledningen for spurteren Dylan Groenewegen, ble planene gradvis lagt om. Så ble spørsmålet om prestasjonene fra blant annet Volta ao Algarve og Tour of Norway også kunne gjenskapes i Tour de France. Med åtte spurtseiere i oppkjøringen ankom Groenewegen den første uka som den store favoritten. Sammen med colombianeren på det «altvinnende» QuickStep-laget, Fernando Gaviria, var Grøndahl Jansens kaptein en av de heteste kandidatene til å ikle seg den gule trøyen etter spurten på åpningsetappen.

Men det åpnet med stang ut på de to første dagene for LottoNL-Jumbo. Groenewegen måtte åpent i nederlandsk media forklare at beina ikke var som ønsket. Bedre for spurttoget til det nederlandske WorldTour-laget gikk det ikke da Grøndahl Jansen krasjet på den fjerde etappen. En noe isolert Groenewegen kom seg aldri helt i posisjon i spurten og kom ikke fram tidsnok.

Men farten var stor nok, som konkurrentene skulle få erfare. Beina – og ikke minst ryggen – til Grøndahl Jansen ble også gradvis bedre igjen etter velten. Nordmannen slet med kroppen på etappe fem og seks, men neste spurtsjanse var ikke før på etappe syv. Der fikk han endelig gjort den jobben han var bragt til Tour de France for å gjøre. Groenewegen kvitterte med etappeseier og fulgte opp med en ny seier dagen etterpå. 

Plutselig klaffet alt. Fra nedtur, smerte og krasj, til seier, jubel og champagne. Bare i løpet av den første uken fikk Grøndahl Jansen erfare hvor intenst og uforutsigbart et Tour de France kan være.

Nøkkelpunktenes mann

Akkurat hva som er nordmannens rolle i LottoNL-opptrekket varierer fra ritt til ritt. I mindre ritt har han en langt mer prominent rolle, hvor han for alvor skal gjøre jobben fram til det er en 500 meter igjen. Derfra vil Groenewegen og siste opptrekker Timo Roosen gjøre jobben selv. Det var strategien i for eksempel Tour of Norway, hvor den lynhurtige Dylan Groenewegen plukket tre etappeseirer. 

I Tour de France jobbet han først og fremst i forkant av selve avslutningen, hvor målstreken hans gjerne var en to-tre kilometer før mål på et forhåndsbestemt nøkkelpunkt. 

”Det som er med Touren, er at farten alltid er høy, sier Jansen. ”Så lenge man er innenfor de siste tre kilometerne med Dylan i posisjon, så kommer det vanligvis til å gå såpass fort at det går på en strek de siste kilometerne. Da er det det samme om man sitter med et tog eller om han sitter på et annet tog. Vi kjørte samme taktikken i Paris-Nice, hvor vi også bare beholdt ham i posisjon.” 

”I mindre ritt, for eksempel Tour of Norway, må vi ta initiativ selv for å holde farten høy. Da er det ingen andre lag som har den samme kjørestyrken, mens her er det fire-fem lag på samme nivå. Da er det viktigste at Dylan er frisk,” forklarer han. 

Selv er også Grøndahl Jansen klar på at han som rytter er best skikket til det å kunne sitte og ta vind foran spurteren før selve opptrekket – den litt mer seige innsatsen på høye wattverdier på rundt minuttet, ikke den eksplosive innsatsen på vei inn mot mållinja.

Skjøt fart med Joker

For Groenewegen kom Tour de France 2018 til veis ende allerede i Alpene. To etappeseirer var likevel en uttelling Team LottoNL-Jumbo kunne si seg fornøyd med, og sjelden har en vanligvis rolig og behersket Amund Grøndahl Jansen sett så oppstemt ut, som da han kom rullende opp til lagbussen etter den første av de to etappeseirene. 

Dette var tydelig stort for Nes-gutten. Enda en bekreftelse på at årets sesong har brakt ham et steg nærmere verdenstoppen han drømmer om. Da er det først og fremst vårklassikerne som er målet hans, noe 16. plassen fra årets Paris-Roubaix og 19. plassen fra Omloop Het Nieuwsblad vitner om. En karrierepil som stort sett bare har gått oppover de siste fire sesongene. 

”Jeg hadde en liten periode hvor det stod litt stille i starten av U23-klassen,” husker han. ”Jeg vet ikke helt hva som var problemet. Noen har det veldig naturlig hvordan de blir bedre, men hvis man overtenker kan det være vanskelig å få den samme utviklingen.”

”Fra og med 2015, da jeg gikk til Joker fra Sparebanken, begynte det å skyte fart. Foruten om våren i fjor, hvor vi muligens trente litt feil med tanke på rittene vi kjørte, så var også fjoråret en fortsettelse av 2016,” sier han, og forteller om et noe feilslått forsøk med økt styrketrening.

Imponerte sjefen

Med Groenewegen ute, måtte Grøndahl Jansen fokusere på å hjelpe sammenlagtkapteinene Primoz Roglic og Steven Kruijswijk i den siste halvdelen av Tour de France. Også det en rolle han fikk løst fint og hvor de to klatresterke rytterne imponerte med å bli nummer fire og fem i sammendraget med en etappeseier til Roglic på toppen. 

Nordmannens første Tour de France var mildt sagt en suksess, selv om en punktering på de avsluttende rundene på Champs-Élysées gjorde at han ikke selv fikk spurte om sin første topplassering i Paris. 

Tour de France-debuten ble dermed nok et bevis for lagledelsen at den flerspråklige nordmannen har vært en god signering, og at det ikke var uten grunn at han fikk fornyet kontrakten til ut 2020 tidligere i vår. 

”I fjor gjorde jeg en del ritt med ham på slutten av sesongen. Jeg var veldig entusiastisk om ham,” sier sportsdirektør Frans Maassen om nordmannen. ”Folk lo, men han imponerte meg veldig på slutten av fjorårets sesong og denne sesongen. Han gikk ned noen kilo på høsten i fjor og etter det startet han å kjøre veldig bra. Så jobbet vi litt i kulissene, kanskje skulle han til Tour de France?”

”I løpet av de første dagene holdt jeg et øye med ham. På lagmøtene virket han litt nervøs, men nå har han blitt en permanent brikke på laget,” sier mannen med én etappeseier fra Tour de France og seier i Amstel Gold Race, i tillegg til andreplass fra både Milano-Sanremo og Flandern rundt. 

Sikter mot toppen

Klokskap er noe Maassen trekker fram. En kvalitet som har blitt vanlig å understreke når det snakkes om romerikingen. Hans tidligere sjef, Gino Van Oudenhove, har blant annet trukket fram Grøndahl Jansen, sammen med Gabriel Rasch og Vegard Breen, som spesielt givende ryttere å ha på laget. Klengenavnet til Grøndahl Jansen blant Joker-rytterne var «Mr. Google». Kunnskaper om alt fra språk språk, kultur, trening og naturvitenskap gjorde det lett å kalle han opp etter den velkjente søkemotoren. 

Selv er han ikke nødvendigvis med på de superlativene og viser videre til sin pågående søken etter den første proffseieren. 

”Jeg vet ikke helt hvor bra sykkelhode jeg har, egentlig,” sier Jansen, som for lengst har bosatt seg i den spanske sykkelbyen, Girona, nord for Barcelona. ”En ting er å se et ritt eller en løypeprofil og anta hvordan rittet kommer til å utvikle seg. Det kan en lære seg ganske greit ved å se sykling på TV. Men det å kjøre finaler, så viste jeg vel i fjor at jeg ikke har noe veldig godt finalehode,” innrømmer han. 

”Jeg gjorde av og til dumme valg, og ble litt overivrig. I kampens hete har jeg kanskje ikke så godt sykkelhode.”

Der han tidligere var for sjenert til å ta sjansene selv, har han i hvert fall nå vokst inn i en rolle og et mønster hvor toppen er målet. Fortsetter han utviklingen videre er det bare et spørsmål om tid før han får sin første proffseier, og videre kan sikte seg inn mot enda høyere mål.

KATEGORIER
ProfilerTour de France

RELATERTE INNLEGG