Jotunheimen, himmelfart med brøytekant

Spektakulær natur, kontrastfylte landskap og uovertrufne sykkelruter....

Spektakulær natur, kontrastfylte landskap og uovertrufne  sykkelruter. Alt sammen kan oppleves i Jotunheimen.

Jotunheimen er et eldorado for sports- og friluftinteresserte. Den lange vinteren gjør at man i slutten av mai kan gå på randonee, mens Sognefjellet Sommarskisenter akkurat har hatt sesongåpning. Nede ved Sognefjorden kan man nyte nasjonalromantiske omgivelser og padle på vannet.

Eller du kan gjøre som oss: Sykle ræva av deg i majestetiske og brutale klatringer, i skyggen av mektige topper og med brøytekanter både to og tre ganger høyere enn deg selv.

Vår tur starter på toppen av Sognefjellet, hvor vi har overnattet i telt. Men det er mange muligheter. Du kan starte ved fjorden i Skjolden eller Øvre Årdal, fra Turtagrø, eller om du vil ha en ekstra brutal tur: start fra Lom, for så å klatre over fjellet fra nordøst aller først. Vår tur er rundt 145 kilometer og skal ta oss opp nærmere 4500 høydemeter. Mer enn nok for to avdanka elitesyklister.

Veien over Sognefjellet slynger seg rundt knauser og går opp og ned hele veien. Vi spurter opp knekkerne og får svært god fart oppover. De høye brøytekantene gir en herlig fartsfølelse. Vi holder imidlertid et godt grep rundt bremsene, da det er umulig å se hva som skjuler seg rundt neste sving.

Tindevegen

Vi har svingt av på Tindevegen. Den tar deg fra Turtagrø til Øvre Årdal. En privateid vei på 32 kilometer som er krevende i begge retninger, hvilket vi etter hvert skal få erfare. Fra Turtagrø stiger den inn i himmelen og forsvinner rundt høyde. Fire kilometer med åtte prosent i snitt.

Langs veien møter vi mange smil, det nikkes og hilses anerkjennende. Sola steiker, som den skal gjøre hele dagen, og rundt 500 høydemeter lavere enn vårt startpunkt er det også en varm bris som omfavner oss. Kadensen er god og vi danser oppover dagens første klatring.

Øvre Årdal

Rundt oss er det begynt å bli svært frodig. Veien er smal, det er nylagt asfalt. Ved siden av oss renner elven og vi suser forbi idylliske gårdstun.

Vi kan se den siste biten av dalføret som stuper ned til Øvre Årdal nå og over bygda henger Eldegardsnosi med hvitkledde topper. De siste tre kilometerne ned teller intet mindre enn 15 serpentinere.

Veien er tett omkranset av trær og tidvis kan vi skimte fjorden. Du ønsker det skal være i en evighet, men plutselig er tre kilometer med eufori over og vi er nede.

Det koker i Øvre Årdal og kanskje heten spiller oss et lite puss, men vi bestemmer oss for å klatre et lite stykke oppover den gamle veien til Tyin. Mer serpentinere!

Les hele reportasjen i Sykkelmagasinet 2020-3. Se link under.

KATEGORIER
PremiumTurer

RELATERTE INNLEGG