Fra arkivet: Team Sky og kålsuppe

Kålbladet kan brukes til så mangt. Men ikke i Team Skys matlaging....

Team Sky vekket mye animositet med det flere av de øvrige lagene i årets Tour de France mente var en overdimensjonert bilkortesje. Måten det britiske laget tok seg til rette og la beslag på parkeringsplasser ved hoteller, etappestart og målgang ble betegnet som arrogant og uhøvisk.

Marc Madiot satte det til og med i en politisk kontekst ved å påpeke hvordan Skys 14-bil store karavane understreket sykkelsportens økende klasseskille: Et «cyclisme à deux vitesse» basert på økonomiske og materielle forskjeller. Tumultene virket imidlertid å sentrere seg rundt ett spesifikt kjøretøy.

– Husker dere hvilket lag som først hadde kjøkkentruck i Tour de France?, spurte Brailsford foran et knippe journalister under hviledagen i Pau.

– Europcar!, sier Sky-sjefen en dramatisk pause senere. – Uten av det var noen som helst big deal.

Brailsford står ute på hotellverandaen. Bak ham til venstre står to ruvende kjøretøy. Et der han selv holder kontor. Det andre er en bobilen som egentlig skulle huse Chris Froome, men som nå ble brukt til møtevirksomhet ettersom UCI blokkerte losjiinnovasjonen ved en innstramning av regelverket i juni.

– Har ikke profesjonelle rytterne krav på å konkurrere under skikkelige forhold?, spør Brailsford retorisk.

Briten Barry Hoban med et beskyttende kålblad på hodet under hete bølgen (foto: Presse Sports)

Noe spøkefullt ble det sagt at kålsuppe var rytternes eneste rettighet i perioden med nasjonale og regionale lag. Den beste kålsuppen ble servert etter spesielt strabasiøse etapper, som for eksempel en glohet dag over Mont Ventoux, eller etter snøstormen på Galibier. Kanskje da kastet arrangøren litt and eller kylling oppi gryta også.

Plassert på hodet og lagt nedover nakken fungerte det multifunksjonelle kålbladet også som solbeskyttelse. De beste bladene ble selvsagt funnet i Bretagne og Normandie. Store og grønne som dragens vinger. Andre steder var de umulig å oppdrive. En gang på et marked i Languedoc lette Jean Stablinski i flere timer uten hell.

Kålbladet var ofte del av vannbærernes uniform. De mindre meriterte hadde også færre personlige effekter. På denne tiden måtte rytterne signere en kontrakt i to eksemplarer med arrangøren L’Equipe og Le Parisien. Reglene var mange og arrangørens makt stor. Med seg til start hadde rytterne bare styre, sete og personlige effekter i en koffert som ikke kunne veie mer enn 25 kilo.

Men tro ikke at rytterne konkurrerte under «uskikkelige forhold». Arrangøren installerte for eksempel strømuttak da lagene ble innlosjert på en jenteskole i Saint-Gudens i 1957, slik at rytterne fikk barbere fjes og legger. I spurtene ble det satt opp tennisnett for å unngå blodige fall etter målgang. Et prøveprosjekt som senere ble skrinlagt

Bak Brailsford høyre skulder ser vi faktisk den famøse kjøkkentraileren. Vi ser den norske kokken Henrik Orre og ernæringseksperten James Morten hoppe inn og ut med ferske, lokale ingredienser. Orre, Morten og lagets kjøkkenassistent overlater nemlig ingenting til tilfeldighetene.

Froome og hans gjeng styrer unna brød, pasta og annen mat med gluten. Bare når det er strengt nødvendig spiser de slike karbohydrater. Grønnsaker (ofte spinat) absorberes i form av smoothies, slik at rytterne kan ta opp næringen enklere. Frokost er vanligvis god gammeldags engelsk grøt, en porsjon ris og en kanskje tortilla pakket rundt noe næringsrikt. De får også servert en spesialjuice bestående av banan, avocado, kiwi, ingefær og mandelmelk. Om kvelden drikkes juice med gulrot og rødbete. Rytterne nektes ikke rødt kjøtt, men før fjelletapper styrer de unna tyngende mat. En rik og variert meny – uten kål.

Denne artikkelen ble først publisert under Tour de France 2015.

KATEGORIER
PremiumTour de France

RELATERTE INNLEGG