Atle Kvålsvoll: Mitt drømmelag

Den tidligere Z-Peugeot-, Subaru- og World Perfect-rytteren har plukket ut 8 ryttere og 2 sportsdirektører til sitt drømmelag. Den tidligere Hushovd-treneren har plukket ut ryttere både fra sin egen aktive karriere, fra sin tid som trener og ryttere fra dagens felt.

Greg LeMond var min kaptein i flere Tour de France, og ikke minst når han/vi vant sammenlagt i 1990. Greg er en skikkelig amerikansk vinnerskalle med 100% fokus når han går for seier, mens han er mer avslappet i mindre viktige ritt. Han var komplett på mange måter; meget god både på tempo og i fjell og ikke minst meget god taktisk. Han brukte aldri unødvendige krefter, men når han hadde bestemt for at han skulle gi full gass så var det «all in». Han var tydelig i sin strategi noe som førte til at vi andre på laget alltid hadde klare arbeidsoppgaver. Han var også veldig god til å motivere hele laget gjennom sine gode evner til å kommunisere.  Greg er den syklisten som har gått i forkant på området utstyrsutvikling; han var den første med Oakley briller, sykkelcomputer, clips pedaler og tempostyre for å nevne noe.

Grand Tour-rytter: Miguel Indurain. Han var en stilrytter og en gentleman i feltet. Han var verdens beste temporytter og var god nok til å henge på de beste i fjellene. På den måten vant han fem Tour de France på rad. Indurain var også en mester utfor og hentet ofte inn grupper som hadde gått av gårde i fjellene gjennom meget god teknisk kjøring. I klatringene holdt han alltid et meget jevnt tempo der han slapp de verste «fjellgeitene» av gårde for så å kjøre de jevnt inn igjen.

Klassikerrytter: Tom Boonen. Boonen var i en tidlig fase av karrieren en av verdens beste spurtere. Etter hvert utviklet han seg til å bli verdens beste klassikerløper med Paris-Roubaix og Flandern Rundt som sine spesialløp. Han var meget god taktisk og angrep ofte tidlig når han var på sitt råeste. På den måten var han i forkant og på offensiven slik at konkurrentene måtte jakte. Boonen var en mester til å treffe med toppformen i vårklassikerne og var bedre jo lengre og hardere klassikerne var.

Som spurter, klassikerløper og etappeseier-rytter i Grand Tour: Thor Hushovd. Han valgte før 2004 sesongen å spesialisere seg som spurter. Når Thor bestemte seg for å nå et mål, så klarte han ofte å nå de. Han var i noen sesonger en av verdens beste spurtere og var uten tvil verdens beste i slak motbakke. Han var en tydelig leder i et hvert lag helt siden han var stjernen på det norske U-23 landslaget. Han hadde aldri et opptrekkertog, men hadde en opptrekker som var dedikert til oppgaven og tok han fram til riktig posisjon. Thors store mål var å vinne Paris-Roubaix og han kom nærmere for hvert år. Nærmest var han året han var alene sammen med Tom Boonen og veltet i finalen. Når nye raskere spurtere kom fram valgte Thor å endre seg som ryttertype gjennom å bli bedre i bakker og derigjennom vinne tyngre etapper i Tour de France. Sine taktiske egenskaper, evnen til å tåle smerte og kraftspurten fikk han vist for fulle når han vant VM i 2010.

Mathieu van der Poel allrounder: har kommet inn som et friskt pust i det profesjonelle landeveis sirkuset gjennom sin uredde måte å kjøre på. Gjennom å angripe på uventede punkt i løypa og ikke minst er han uredd for å bruke krefter i en tidlig fase av løpet. Han har også en rå spurt både på i flatt og tyngre terreng. Det er imponerende å se at han er verdens beste sykkel cross rytter, samme er han når han stiller opp i MTB-ritt. Om han etterhvert vil konsentrere seg fullt om landeveien og får et godt nok lag rundt seg så vil han bli bort i mot uslåelig.

Julian Alaphilippe er min allrounder. En spektakulær rytter med bakgrunn fra sykkelcross. Viste i fjorårets Tour de France at han også kan hevde seg i en Grand Tour. Han er offensiv og liker å angripe noe som sammen med hans giftige avslutningsegenskaper gjør at han vinner mange store ritt. Han er også en type som gir mye av seg selv til publikum; han er en fargeklatt.

Peter Sagan velger jeg som både spurter og klassikerløper. Sagan har vært en av verdens beste spurtere og klassikerryttere de siste årene. Er veldig kjøresterk og tåler mye «juling» i konkurranse. Er en showmann som kombinerer dette med å være en seriøs utøver som har en egen evne til å dukke opp i finalene i de største løpene. Han er en soleklar kaptein og tåler forventningspress på en god måte.

Remco Evenepoel er både allrounder, temporytter og sammenlagtrytter: Han tror jeg er framtidens sykkelkonge. Allerede som første års proff i 2019 vant han store løp bl.a. klassikeren San Sebastian. Han er sterk i alle deler unntatt i massespurt; han er meget sterk på tempo, i fjellene og er meget offensiv. Han går i brudd og tør å bruke krefter noe som er «plagsomt» for konkurrentene da han er så kjøresterk at han tapper de for krefter. Årets sesong åpnet han med sammenlagtseier i San Juan. Som junior og U-23 rytter vant han så å si alt han stilte opp i, det ser ut som han fortsetter på samme måte i proffverden.

Roger Legeay var min sportsdirektør i Z-Peugeot. Han var kanskje ikke den råeste taktisk i klassikerne, men i Tour de France var han veldig god. Han behandlet alle i laget rettferdig og sto for en åpenhetskultur. Tydelige holdninger i forhold til antidoping har vært meget viktig for Legeay der han har kjempet en kamp for en renere sykkelsport i mange år. Legeay brydde seg om sine ryttere og var litt ufransk gjennom å ta inn mange utenlandske ryttere i laget. Han lærte seg også engelsk på et tidlig tidspunkt. Roger Legeayer hel ved.

Brian Holm var en rytter jeg syklet med selv. Han har hatt regien for mange av verdens beste spurtopptrekk som har gitt utrolig mange seire. Brian er en type som skaper veldig god stemning og han har alltid gode replikker på lur. Han er en taktisk strateg som setter seg veldig godt inn i løypeprofilene og disponerer rytterne ut i fra disse. Han er en vinnerskalle som får rytterne til å ta ut sitt beste for laget.