Hjemme hos «Team Kristoff» - Tour de France
1062 Views

Hjemme hos «Team Kristoff»

Når det drar seg til mot spurt, stiger temperaturen betraktelig hjemme i stua til Alexander Kristoffs største fan. 

Oktober 04, 2018
Skrevet av:

Theis Magelssen

Da det dro seg til mot massespurt på den 18. etappen i Tour de France, steg temperaturen betraktelig hjemme i stua til Alexander Kristoffs største fan. 

”Nei! Nå må jeg legge fra meg strikketøyet. Jeg er så nervøs”. 79-åringen i den røde T-skjorten har knatret med de to metalpinnene i vekslende tempo den siste timen. Men øynene har stort sett vært festet på flatskjermen på motsatt side av den lille stua. Noen feil i strikketøyet har det nok blitt. Eva Karlsen forteller at det som regel blir det, når hun forsøker å kombinere sykkelritt og strikking. 

”En gang prøvde jeg å strikke selbusokker mens jeg så sykkel. Det er et litt komplisert mønster, så det gikk ikke så bra”, innrømmer hun.

Nervene har tatt overhånd. Det er nok noe de fleste sykkelfantaster kjenner seg igjen i. En massespurt i emning. De lycrakledde atletene nærmer seg mål. Pulsen stiger og kroppen blir urolig. Det inntreffer som regel noen kilometer før målstreken. Både hos syklister og TV-seere, og nå også hos Eva Karlsen. Sånn blir det når Alexander Kristoff har muligheten til å vinne. Det er fremdeles syv mil igjen av den 18. etappen i Tour de France. Strikketøyet blir lagt til siden.

På brystet på den røde T-skjorten står det «Team Kristoff». I det ene stuehjørnet henger en grønn trøye, med en rekke effekter rundt. Akkrediteringer, bryllupskort og julekort. Alt med sykkel-preg. Den pensjonerte sykepleieren har vært en sykkelengasjert kvinne i mange tiår, men det var først under Ringerike Grand Prix i 2008 at hun oppdaget sin vordende helt. Navnet «Alexander Kristoff» ble nevnt blant rytterne som satt i brudd. Som regjerende norgesmester var 21-åringen lett å oppdage. 

 

Til tross for at hun ble født i Sigdal, er Eva klokkeklar på at Ringerike er hennes hjem. I Norge kanskje det nærmeste vi kommer en belgier født i Flandern. Det måtte bli sykkelsporten for Eva. Løypevakt for lokale ritt har hun vært i en årrekke. Men de nye reglene om kursing av løypevakter i Norge har ført til at sykepleierpensjonisten nå også har blitt løypevaktpensjonist.

Heldigvis trengs ingen kurs for å se på sykkelritt. Noe Eva har gjort mye av de siste årene. Trolig er det få nordmenn som matcher 79-åringen. 

”To ganger har jeg vært i Tour de France, og én gang i Giroen. Så var jeg i VM i Danmark og Bergen. Arctic Race har jeg vært på. Og så selvfølgelig alle Tour des Fjords og Tour of Norway”, sier Eva som også har tre norgesmesterskap på samvittigheten.

Alex-øyne-syndromet

”Det er gutten min”. Eva refererer ikke til sønnen hennes, som bor vegg-i-vegg i samme hus, som ble bygget om etter at Evas ektemann Jonny gikk bort i 2008. Ei heller refererer hun til barnebarnet som spaserer forbi vinduet på vei inn i nabohuset, der datteren til sykkelfantasten bor. 

Gutten hun referer til er tidligere Korsvoll-spiller på aldersbestemt nivå, og heter Alexander. Han er også en av verdens beste syklister, og sitter godt plassert i Tour de France-feltet med 30 kilometer igjen. Eva oppdager UAE-kapteinen med en gang.

”Som Anne (mor Kristoff) sier, jeg har fått Alex-øyne. Han har sett super ut så langt”, observerer Eva fra sofaen. 

Alex-øyne-syndromet slo rot i 2008, men først i 2012 slo det ut i full blomst. I kjølvannet av Hushovd sin VM-tittel, og de påfølgende fire norske etappeseirene i Tour de France 2011, var Thor og Edvald nummer en og to i norsk sykkelsport. Alexander Kristoff sin karriereutvikling var ikke like spektakulær i starten av 20-årene som den jevnaldrende Boasson Hagen. 

Men noe var i ferd med å skje. Den første proffseieren kom i 2012, i Flandern rundt ble det en lovende 15. plass, og med OL-bronse i London oppnådde Kristoff noe Oksen fra Grimstad og Eddy the Boss aldri har klart.

”Han er alltid så ærlig. Og jeg syntes litt synd på han. Han fortjente mer oppmerksomhet. Så i romjulen i 2012 ringte jeg til Alexander og spurte om jeg kunne starte fanklubben hans. Og det sa han ja til”.

Facebook-gruppen «Team Kristoff» er episenteret for Stavanger-syklistens moralske støtte. Hun husker godt da gruppen nådde 500 medlemmer. ”Det var mest for min egen del at jeg startet den. Jeg trodde ikke det skulle bli så stort,” sier Eva ydmykt. Mot slutten av Tour de France 2018 har medlemstallet begynt å krype mot 6000.

Med tusenvis av Kristoff-fantaster, har Team Kristoff nærmest blitt en jobb for Hønefoss-kvinnen. Men for overflødighetshornet Eva Karlsen føles det bare godt å ha noe å bruke tiden på. Før hvert ritt der Kristoff er involvert, opplyser Eva medlemmene med fakta om det som venter på veien. Hundrevis av fantrøyer, i to versjoner, har blitt distribuert de siste årene. Alt gjøres av fru Karlsen.

Spurten

”Han har noe alvorlig i gjerde nå! Nå må jeg ha litt hjerneføde altså”, utbryter Eva, den rødkledde Kristoff-supporteren. Så tar hun seg en sjokoladebit. Rytterne har syklet 155 kilometer av den 18. etappen nå. Godteriskålen har stått urørt siden kilometer 0. Fullt fokus på syklingen. Men selv Eva trenger noen raske karbohydrater inn mot finalen.

”Nå er det fire kilometer igjen, Alexander!” 

Målstreken i den tradisjonelle Tour-byen Pau nærmer seg raskt. Nervene tar tak i Eva, som selv griper tak i armlenet på sofaen med større kraft enn tidligere.

”Det er jo dette som er så fælt. Disse kilometerne på slutten”. 

Den pratsomme ringerikingen er uvanlig stille nå. Mindre enn to kilometer til mål. Eva blåser luft ut av munnen. 

”Han må jo bruke så mye krefter før spurten!”

”Nå er han jo langt bak! Igjen!”

Siste sving. 

”Kom igjen, Alex!”

Démare starter spurten. Kristoff er for langt bak. 150 meter igjen.

”Nei, det går ikke det her.”

Fransk seier. Applaus på Hønefoss.

”Ja, det ble tredje! Jeg tror det ble tredje.”

Kristoff tar nederlaget med fatning. Hadde en tung dag.

”Ja, ja, ja. Gutten gjør så godt han kan. Det var det han kunne i dag.”

Eva gjør som helten: tar spurtnederlaget med fatning. Sykkelhjulene triller videre.

Champs-Élysées

Fingrene til den ganske så datakyndige kvinnen fører henne inn på Team Kristoff-siden. Alt av dataferdigheter er selvlært. Hun prøvde seg på et IT-kurs for eldre, men var langt over nivået til sine jevnaldrende og sluttet kjapt.

En melding skrives, med høyre pekefinger, og legges ut på fansiden. Neste destinasjon er Tourmanager. Poengene må sjekkes. Før etappen var hun blant de 5000 beste. Det blir noen plasser ned etter etappe 18.

”Det var ikke det helt store i dag nei.”

Eva går gjennom den samme opplevelsen som Kristoff nettopp gjorde. Et par feilgrep, og stang ut. Men skuffet er hun ikke.

”Jeg er ikke skuffa selv. Jeg føler mer med Alexander. Jeg er lei meg på hans vegne. Jeg tenker på hva det betyr for laget. I dag synes jeg de jobbet virkelig bra. Men det skjer så mye. Det finnes ikke en oppskrift på å vinne der.”

At det ikke ble seier preger ikke kvinnen i huset på Ringerike lenge. Seier betyr egentlig ingenting for hennes interesse. Eva elsker sykkelsporten, og alle nordmenn som er bundet til den. Prater du med 79-åringen i mer enn tre minutter, er det ingen tvil om nettopp det. På fornavn med alle norske syklister, og ikke et vondt ord å si om noen. 

Men alle har sin favoritt. At Alexander Kristoff har vært Norges største syklist de siste årene er irrelevant. Og det oppsummerer egentlig Eva Karlsen. Støtten til Kristoff stammer ikke fra hans resultater. Det viktigste for Eva er at han er en ærlig gutt. En som har kommet langt gjennom hardt arbeid. En som av og til får det han fortjener.

På Champs-Élysées bryter endelig Kristoff seierstørken i verdens største sykkelritt. Han har kjempet seg gjennom ufattelige mengder høydemeter for å nå Paris. Utallige treningstimer ligger bak. En jevn utvikling av karrieren. Aldri dårlig tid. Det skal gjøres riktig. Den tankegangen har ført ham til podiet i Paris. Eva så etappen sammen med sitt eldste barnebarn. 

”Han gikk helt av skaftet”, sier bestemor. 

Kristoffs mest lojale feiret nok hun også. Men ikke fordi hun leder fanklubben til Norges beste syklist. Gleden er der fordi en god gutt har fått som fortjent. Det er det viktigste for Eva.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.