549 Views

Velodrom-saken: Et spøkelse fra fortiden

Desember 03, 2016
Skrevet av:

Espen J. Lee

Idet VM i Bergen er mindre enn ett år unna står oppgavene i kø for arrangøren som skal organisere et stort internasjonalt mesterskap. I disse tider påminnes vi også «Velodrom-saken», som på sett og vis lever videre, og Oslo-VM som brakte norsk sykkelsport i kne.

Fisketurer og lange helger på hytten. Etter en turbulent tid i politikken trodde sikkert Jan P. Syse at et honorært verv som president for sykkel-VM i Oslo skulle gi han et sårt tiltrengt pust i bakken.

Lite ante den tidligere statsministeren at det etter hvert så vanskjøttede arrangementet skulle ende opp på kreditorenes svartelister med mangfoldige millioner i underskudd. Eller som en publikumsfiasko da hundretusener av forventede tilreisende fra kontinentet aldri kom. VM i 1993 skulle bli en fest, Nordens største idrettsarrangement. Men det endte i økonomisk fiasko og offentlig ydmykelse for Norges Cykleforbund.

Dog tenkte nok Syse at jobben måtte iallfall være langt mindre komplisert enn å lede et regjeringssamarbeid med sviktende politisk enighet. Tidlig på 90-tallet var det politiske landskapet en tøff plass å være. Norge var preget av mye nedgang og motgang, banktap og oppsigelser, krise i oppdrettsnæringen, økt arbeidsledighet og færre nye arbeidsplasser.

I etterpåklokskap kan det reises stor tvil om hvor klokt det var å danne en ny regjering av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet bare tre år etter at Kåre Willochs regjering – med de samme tre partier – hadde gått av på et kabinettspørsmål som det var uenighet om innad i regjeringskollegiet. Allerede da regjeringen Syse ble dannet i 1989, var det klart at den før eller siden ville bryte sammen på grunn av motsetningene om EØS-saken.

Men Høyre-mannen Syse var en renommert pragmatiker, notorisk for sin evne til å finne kompromisser. Våren 1989 rodde han i land en erklæring på 22 punkter som la grunnlaget for regjeringsdannelsen etter valget samme høst, og som skulle bli Syses høydepunkt som politiker.

Den borgerlige koalisjonen overlevde imidlertid bare ett år. Selv ikke Syses retoriske fingerspitzengefühl og uovertrufne talent for å improvisere frem gode løsninger kunne kue Senterpartiet, da spørsmålet om EF kom på agendaen. 60-åringen ble ytterligere svekket politisk da han ble etterforsket for brudd på aksjeloven. En påstått skandalesak endte i intet, men skaden for Syses politiske liv var allerede gjort.

Konen sa nei

Etter mye støy og stress var konens hans, Elsemor, klar for å få mannen sin ut av det politiske rampelyset. Hun var dessuten skeptisk i utgangspunktet, da han på slutten av 60-tallet gikk fra jobben som avdelingssjef i rederiet Wilh. Wilhelmsen til underdirektør i Handelsdepartementet.

– Vi hadde det så godt, utbrøt hun da Jan ringte hjem og fortalte henne om den nye jobben.

Men Elsemor var også alarmert da jobbtilbudet i sykkel-VM kom. Iallfall betenkelig nok til å anmode sin ektemann om ikke å ta jobben.

I ettertankens kalde lys burde han så absolutt ha lyttet til sin kone. Syse ble forespeilt en stillingsbeskrivelse der obligatoriske festtaler spekket av klisjeaktig Norgesreklame var arbeidskrav nummer én. Krisehåndtering, politisk brannslukking og håndtering av kreditorer skulle imidlertid bli egenskapene han fikk bruk for.

– Jeg fikk valget mellom å ta den internasjonale skandalen det ville være å droppe hele VM, eller forsøke å redde nasjonens ære, sa Syse etter et krisemøte med de 300 kreditorene som Stiftelsen Norsk Sykkelsport (SNS) måtte håndtere etter mesterskapet.

Sykkelpresident Jan P. Syse med et myntsett som er laget til sykkel VM. Det var håp om at dette skal dekke underskuddet til sykkel-VM. FOTO: TERJE BENDIKSBY / Scanpix
Sykkelpresident Jan P. Syse med et myntsett som er laget til sykkel VM. Det var håp om at dette skal dekke underskuddet til sykkel-VM.
FOTO: TERJE BENDIKSBY / Scanpix

Før han tok jobben ble Syse forespeilt 30 millioner kroner i sponsorinntekter og at den evigvarende «Velodrom-saken» ville gå i orden.

Skylden for manglende sponsorinntekter ble lagt på Sponsor Service. Tore Sannerud var administrerende direktør for SNS, men trakk seg på oppløpssiden mot VM da Sponsor Service, etter halvannet års arbeid, ikke hadde signert en eneste avtale. Syse skjønte tidlig at budsjettmålene ikke var innen rekkevidde og kastet seg i all hast ut på sponsormarkedet. Det skjønte nok også Hilmar Windstad, president i Norges Cykleforbund, da han like før VM ønsket å trekke seg fra toppvervet.

Budsjettsprekk

Skandalen som ble budsjettsprekken rundt Oslo-VM gjenoppsto flere år senere, i form av personlig animositet og skittkasting rundt valget av ny idrettspresident i 2007. Roald Bergsaker var innstilt som fotball- og skiforbundets kandidat. Han satt også i SNS-styret fra 1992 og til etter sykkel-VM i 1993. Ifølge daværende sykkelpresident Erik Aarethun var han en av de som stilte seg positive til overforbruket og den påfølgende budsjettsprekken.

Norges Cykleforbund hadde på sin side innstilt et annet tidligere styremedlem fra SNS. Bjørn Hamres kandidatur ble imidlertid svekket da han ble anklaget for voldsbruk. Bak beskyldningene sto Lars Rise, mannen som tok over etter Sannerud som direktør for SNS. Dette vekket en kraftig reaksjon hos Aarethun.

– Lars Rise var en katastrofe for norsk sykkelsport. Jeg synes det er merkelig at han kommer på banen med drittpakker 14 år etter sykkel-VM, når han selv vet at han har påført norsk sykkelsport skadevirkninger som forbundet fortsatt sliter med, sa en rasende Aarethun til NTB den gangen.

Selv etter halvannet tiår lå sykkel-Norge med åpne sår på grunn av skandalemesterskapet.

Da Sponsor Service ikke fikk på plass nødvendige avtaler, så Jan P. Syse sin nød til å agere. Men de tolv millionene den tidligere rederidirektøren klarte å samle inn var ikke nok til å skape balanse i bøkene. Langt der i fra.

I en revisjonsrapport utført av revisorfirmaet Peat Marwick post-VM, skriver Ragnar Hedenstad ganske så lakonisk: «Bortfall av inntekter og høyere kostnader enn forventet er en uheldig kombinasjon». Den totale gjelden for «sykkel-Norge» – SNS, AS Velodrom og Norges Cykleforbund – ble til slutt rapportert til å være på svimlende 22 millioner kroner.

Sannheten er nok at den evigvarende «Velodrom-saken» gjorde sitt med å forpurre letingen etter sponsorer. Faktisk kunne denne saken veltet hele mesterskapet – jamfør Syses ord: «internasjonal skandale». Å selge et arrangement som virket bygget i sanden skulle, ikke overraskende, være svært vanskelig.

Oslo-VM kunne ryke

Drømmen var et toppmoderne anlegg i Oslo. Realiteten ble en provisorisk ombygging av den olympiske skøytehallen på Hamar. Oslo skulle i utgangspunktet garantere for en velodrom attraktivt plassert i hovedstadsområdet (den gang var bane-VM del av arrangementet). Men da kommunepolitikerne gjorde helomvending bare et drøyt år før mesterskapet skulle finne sted, ble hele sykkel-Norge rammet av sjokkartet panikk. En kritisk punktering for VM-arrangøren.

Nyvalgt byrådsleder Rune Gerhardsen satte foten ned for permanent velodrom på Hasle. Sykkelpresident Windstad måtte handle og dro på hastebesøk til UCI for å kjøpe seg tid, men sykkeltoppene svarte med et fryktinngytende ultimatum:

– Enten får vi en garanti fra departementshold i Norge om at dette ordner seg, eller så mister dere mesterskapet.

Winstad kjente nok svetten sile nedover pannen da han kastet seg over telefonen til kulturminiseter Åse Klevland. Få timer senere kom telefaxen fra kulturministerens kontor. Departementet garanterer for den økonomiske delen av et bane-VM på Hamar. Da ledelsen i UCI fikk denne telefaxen, vedtok de at bane-VM skal gå på Hamar.

Velodromen der Chris Boardman satte ny timesrekord skulle bli demontert og pakket i containere når VM var over. En temmelig emblematisk nedrivning etter et mislykket arrangement totalt sett. Den internasjonale skandalen ble riktignok unngått, men sykkelnasjonens ære ble heller ikke reddet.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.