I min egen verden

Foto: IAM Cycling...

Som en skinnende stjerne på norsk sykkelsports firmament skiller Sondre Holst Enger seg ut i mengden. 22-åringen er en vinner, en underholder og spekket av følelser: Alt sammen innkapslet inn i en liten, spretten og eksplosiv forpakning.

En feilberegnet spurt, et hårfint nederlag, en eksplosjon av følelser. De dramatiske sekvensene mot slutten av Tour of Norways fjerde etappe førte oss på mange måter à jour i Sondre Holst Engers utvikling som rytter. Personen bak rytteren fikk man også et klart bilde av.

Et knepet tap for den seks år eldre Edvald Boasson Hagen – som følge av en nølende og dårlig timet spurt – befestet langt på vei en etablert sannhet mange tror om den unge hortensgutten: Den inderlig talentfulle 22-åringen er fortsatt en diamant som behøver møysommelig sliping.

Holst Enger burde vunnet spurten på Eggemoen-flyplass. Nå står han på flystripa, ubekvem foran mikrofonen til NRK og må forklare hvorfor seieren glapp. Hans grønne poengtrøye dekker en våt og stadig kjøligere kropp etter en lang og slitsom dag under Ringerikes tunge himmel. Men på innsiden er han kokende varm.

Bak fargerike Oakleys ulmer frustrasjonen som etter hvert skal eskalere til en fullblods tirade. NRKs reporter får intet svar, bare litt ufin syntaks uegnet for kringkasting. Ledet av sinne rømmer intervjuobjektet og søker tilflukt fra pressen ved landslagets minibuss.

Der får NRK selskap av TV 2 mens de venter. Men i motsetning til «Vladimir og Estragons langdryge ventetid», skulle reporternes tripping rundt den norske delegasjonen bli alt annet enn kjedelig. For Holst Engers raseri-forestilling har også en andre akt. Han overrekkes en colaboks, som verken blir konsumert eller åpnet, bare kastet med full kraft ut på jordet idet et opprørt skrik fyller den våte luften.

Trøstende lagkamerater og støttepersonell holdes på avstand. En myndig henstilling om varme klær fra landslagssjef Stig Kristiansen blir heller ikke registrert av Holst Enger, som i nederlagets bitre øyeblikk virker å ha forduftet inn i sin egen verden av fortørnelse.

Men så, etter regn kommer solen. Med håndgrep om lårene gjør han noen dype magadrag. Han retter seg opp, smiler tappert og gir TV-teamene det de vil ha.

– Jeg hater å tape. Spesielt når jeg vet jeg kan vinne, sier Holst Enger.

Med rolig stemme og fokusert blikk forklarer han sitt lille utbrudd.

– Det er sunt å være sint og sur noen ganger. Men jeg legger det bak meg og ser fremover ganske kjapt, legger han til – før han etter hvert hopper inn i lagbussen, smilende og tilsynelatende uanfektet av det sure nederlaget. Plutselig skinner solen.

Holst Enger er en mann av kontraster. Han raser etter tap, danser sprudlende etter triumf. Seiersdansen i Kroatia rundt må være den mest oppsiktsvekkende oppvisningen på et sykkelpodium siden italieneren Dino Zanegú sang hele «’O sole mio» etter sin Flandern rundt-seier i 1966.  På Eggemoen så vi et bredt register av følelser i løpet av 15 intense minutter – ja, nesten hele emoji-sortimentet til en smarttelefon ble spilt ut i livet. Oppvisningen var selvsagt god mat for de tabloide mediene som hadde ventet så tålmodig. Men mer dyptgående tegnet det også et ganske tydelig bilde av Holst Enger som utøver. Ensporet, emosjonell og seiersulten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NY SEIER: Host Enger vinner en etappe i Kroatia Rundt FOTO: BettiniPhoto©2016

FOTO: BettiniPhoto©2016

En vinnerskalle

Kai Lexberg lærte seg denne sammensatte utøveren å kjenne. Som Holst Engers trener på Norges Toppidrettsgymnas (NTG) Kongsvinger, oppdaget Lexberg en motivert ung mann med stor appetitt for å vinne.

– Han var ganske fersk da han kom inn på NTG. Han begynte nokså seint med syklingen og hadde ikke vunnet noe før, tror jeg. Men han skjønte at han var rask, at han kunne vinne, og da var han ikke vanskelig å trigge, sier Lexberg til Sykkelmagasinet.

Som sønn av tidligere toppsyklist Fred Arne Enger, en av Lexbergs samtidige, virket Sondres vei inn i sykkelsporten nesten biologisk betinget. Tour of Norway for Kids var hans aller første ritt, og selv om et mekanisk uhell sørget for at 13-åringen endte helt sist, ga opplevelsen mersmak.

– Det var å vinne som motiverte han. Og motgang trigget han kanskje enda mer, husker NTG-trener Lexberg.

– Jeg husker da han veltet i Paris-Roubaix som juniorrytter. Det første han sa etterpå, var at han skulle komme tilbake å vinne rittet. Jeg sa ”Da må du bli proff!” Han svarte ”Null problem”.

– En rendyrket rolle som hjelperrytter er nok ikke for han. Han klarer å ofre seg for andre hvis han får muligheten senere. Han er lojal sånn sett. Men blir han ren hjelperytter, så tror jeg ikke han blir i sporten lenge.

Vinnermentaliteten har IAM-rytteren alltid hatt. Som førsteårssenior med kontinentallaget Plussbank-BMC syklet han Tour of Norway. På taktikkmøte før åpningsetappen spurte sportsdirektør Atle Kvålsvoll hva planen skulle være.

– Å vinne, svarte Holst Enger lakonisk. Som om noe alternativ ikke fantes.

I spurten dagen etter ble 18-åringen utrolig nok nummer fire, bak ryttere som Jonas Ahlstrand, Alessandro Petacchi og Boasson Hagen. Året etter i samme ritt kom han seg under huden på Alexander Kristoff i spurtene og psyket nesten ut Boasson Hagen på den avgjørende etappen til Lillehammer. Tredjeplassen sammenlagt ble et stort gjennombrudd og sammenlikningene med Mark Cavendish og Petter Northug lot ikke vente på seg.

Solemerker av en spesiell vinnermentalitet viste seg også da han tok steget opp fra klubbnivået. Holst Enger valgte Plussbank-BMC fremfor det ofte foretrukne Team Joker.

– Fordi jeg vil sykle mot de beste, ikke med de beste, forklarte Holst Enger om valget.

Forholdet til Kvålsvoll og andre sosiale faktorer spilte også inn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: IAM

Foto: IAM

Pianospillende kunstnertype

Da IAM-rytteren tok sin andre profesjonelle seier i Kroatia rundt i mai, var det egentlig sjansene til belgieren Jonas van Genechten laget skulle jobbe for. Men etter Holst Engers påståelighet i lagbussen før start, valgte sportsdirektørene å endre planen.

– Vinnermentalitet er hans fremste stryke, sier Rik Verbrugghe, sportsjef hos IAM Cycling.

Men det uttømmende vinnerinstinktet kommer ikke uten en pris. Et langvarig, ensporet fokus virker bare å være mulig gjennom lengre perioder med fullstendig avkobling. Etter bronsemedaljen i U23-VM i 2013, sa Holst Enger følgende til Agderposten:

– Det var et stort trykk før og etter VM. Derfor var det deilig å bare spise akkurat hva jeg ville, slappe av, være med venner og spille masse PlayStation. Det ble mange kebaber og mye sjokolade. Jeg måtte rett og slett «slække» den helt.

– Han er en klassisk «av og på»-utøver. En verdensmester til å slappe av, sier treneren hans Atle Kvålsvoll.

De som kjenner Holst Enger, kjenner også evnen hans til å koble av. I likhet med vinnermentaliteten er også denne egenskapen ganske ekstrem til tider. Ifølge eks-trener Lexberg gikk han inn i sin egen verden da han så videoer av Michael Jackson. Med øretelefoner på gikk det timer uten en lyd fra den kanten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Fokusert: Uovervinnelig konkurranseinstinkt - ustoppelig evne til å forsvinne i sin egen verden. Foto: IAM Cycling

Foto: IAM

Å ta en seks timers langtur etter en seks timers eksamen på NTG, er en annen metode han har brukt til avkobling. Urolig for hva som hadde skjedd, ringte Lexberg til slutt politiet, før Holst Enger etter hvert dukket opp like etter klokken 23:00.

De som har syklet med han beskriver Holst Enger som sjenert og stille, men ikke usosial. Dog kan han være vanskelig å forstå seg på noen ganger. Holst Enger og Kristoffer Skjerping delte bolig da de var sammen på NTG. Et samliv som kun varte et par uker, ifølge Lexberg.

Faren Fred Arne sier sønnen er en pianospillende kunstnertype, enkel på en kompleks måte, ofte vandrende i sin egen verden og derfor til tider lett distrahert. På vei til et ritt i Danmark med Plussbank-laget for noen år siden, satt han dypt inne i et mobilspill da flybussen kom frem til Gardermoen. Holst Enger registrerte ikke ankomsten og ble med sjåføren tilbake til byen.

– Sondre lever i sin egen verden, sier Verbrugghe – som tror evnen til å avsondre seg fra omverdenen kan være en stor fordel for nordmannen.

– Han har ingen stor interesse for sykkelsporten eller historien til sykkelsporten. Han er en gutt på 22, som elsker livet og som gjør det maksimale for å bli god på sykkel. Men han er ikke fokusert på sykkel hele tiden. Det er også en styrke for ham. Han føler ikke på presset, sier Verbrugghe.

Disse personlighetstrekkene preger også tilnærmingen til trening. Man så aldri Holst Enger med pulsklokke eller wattmåler, forteller eks-trener Lexberg. Som ung likte han å trene på følelse, ikke på kraft. Som en sorgløs sykkel-bohem er dette fortsatt hans foretrukne metode, selv om han har tilpasset seg noe etter overgangen til proffenes rekker. SRM har tross alt blitt et essensielt treningsverktøy hos de fleste.

– Vi har allerede forbedret treningen hans en del, sier Verbrugghe. – Vi har gjort dette i tett dialog med treneren hans Atle Kvålsvoll.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gladgutt: Sondre Holst Enger klistrer ofte på seg et smil. Foto: IAM Cycling

Foto: IAM

Sykdom har også vært en vedvarende utfordring treningsmessig. Ofte om vinteren har unggutten vært plaget av svake luftveier. Kyssesyken han hadde vinteren 2012 satte sine spor. Etter testing ved Olympiatoppen har Holst Enger fått påvist astma og får nå riktig behandling. Verbrugghe har imidlertid ingen betenkeligheter over nordmannens fysiske forutsetninger. Dog ser han rom for forbedring hva gjelder å tenke systematisk rundt trening.

– Det er som jeg sa, Sondre har ikke et typisk sykkelhode. Han lever ikke sykkel 24-7. Han gjør ting på en avslappet måte, ikke som en amatør akkurat, men kanskje litt «old school», uten at han selv er klar over det. Han er også profesjonell og følger rådene vi gir ham. Jeg tror Atle har god kontroll. Men stilen hans er veldig avkoblet og det preger også treningen hans, sier den belgiske sjefen – som ser nyanser av en annen nordmann i måten Holst Enger tilnærmer seg sitt yrke.

– Vil du jeg skal sammenlikne han med andre typer, så må jeg si han er samme type som Edvald Boasson Hagen.

Fremtiden

Holst Enger skiller seg ut i mengden, særlig blant de norske syklistene. Kvalitetene hans på sykkelen er også spennende.

– Han er en spurter som også går bra i bakkene. Egenskapene hans er sånn sett sammensatt på en unik måte, sier trener Kvålsvoll.

IAM-rytteren er liten, lett og kompakt (171 cm og 69 kg). Han er også eksplosiv og håndterer sykkelen med stor beherskelse. Talentet han viste for karate og motorsykkeltrial i ungdomsårene har satt sine spor i form av en ekstrem kroppsbeherskelsen og sterk kjernemuskulatur. Imponert av ungguttens allsidighet trakk Thor Hushovd i et intervju med VG paralleller til den svært meriterte italieneren Paolo Bettini.

– Jeg tror han kan lykkes både i spurtene og klassikerne, sier Verbrugghe. – Han har egenskapene som skal til. Han må bli bedre på posisjoneringen og holde fokus underveis i rittene. Men alt det går på erfaring. Det kommer med tiden.

Men tiden går ikke videre med IAM Cycling. Det sveitsiske laget legger ned ved sesongslutt. Holst Enger fortsette karrieren hos det franske laget Ag2r-La Mondiale.

– Sondre er svært lovende. En uslepen diamant, som man sier. Jeg håper han finner seg et lag, der han får lov til å fortsette den fine utviklingen han har hatt med oss, sa IAM-sjefen Verbrugghe før overgangen til franskmennene var klar.

Fra eks-trener Lexberg er budskapet krystallklart.

– Sondre må være på et lag der Sondre får lov til å være Sondre, sier NTG-treneren. – Hvis ikke tror jeg han mister interessen. Han må få lov til å gjøre sin egen greie.

Å leve i sin egen verden.

Portrettintervjuet sto først på trykk i Sykkelmagasinets utgave 4/16.

Portrettintervjuet sto først på trykk i Sykkelmagasinets utgave 4/16.

KATEGORIER
AktueltProfiler

RELATERTE INNLEGG