275 Views

Kritisk til velodromenes finansieringsmodell

Mai 03, 2016
Skrevet av:

kjetil

Ekspert mener forbundet ville vært tjent med en prioritering.

I stedet for å jobbe samlet mot å realisere både Sola Arena og velodromen i Asker, mener Kolbjørn Rafoss at NCF (Norges Cykleforbund) burde prioritert én foran den andre.

– Det må være en prioritert rekkefølge for å få realisert noe av dette. Jeg kan ikke skjønne at det er lengre til Polen enn til Stavanger, sier Rafoss og sikter til norgesmesterskapet på banesykling som senest i 2015 ble avholdt i Polen. I år ble det avholdt i danske Odense.

«Klassisk»
Rafoss jobber som førsteamanuensis ved idrettshøgskolen UiT – Norges arktiske universitet, og har skrevet sin doktoravhandling om beslutningsprosesser, anleggsbruk og idrettsdeltakelse knyttet til bygging av store idrettshaller. I tillegg har han gitt ut flere bøker om temaet.

På sykkeltinget i år ble det besluttet at styret i NCF ikke skulle gjøre en prioritering av de to aktuelle velodromene, men heller jobbe parallelt med begge.

– Det er en klassisk situasjon innenfor idretten: At et forbund ikke kan bli enig med seg selv. Det samme gjaldt Skiforbundet og byggingen av et nasjonalanlegg. Da ville man heller ikke gi spillemidler før man kunne bestemme seg for hvor dette skulle lokaliseres.

– Det er det ene. Det andre er at den norske idrettsmodellen i hovedsak har vært med på å finansiere og støtte opp om bygging av anlegg i Norge hvor 55 prosent av spillemidlene går med til nettopp anlegg. De blir i hovedsak brukt til kommunale anlegg, ikke toppidrettsanlegg.

1. visepresident i NCF, Hans Petter Gulbrandsen avviser Rafoss´ kritikk, og sier NCF stiller seg bak vedtaket fra sykkeltinget.

– Vi har hatt en prosess med Norges idrettsforbund (NIF) ved president Tom Tvedt, og har fulgt deres anbefalinger. Jeg forholder meg til vedtaket på forbundstinget, det er de som legger føringer på det vi skal utføre. Inntil noe annet kommer, så er det vår sak, sier Gulbrandsen.

Rafoss viser til våre skandinaviske naboer som stjerneeksempel på god anleggspolitikk.

– Statlig finansiering av anlegg i Norge kommer fra tippeoverskuddet. I Sverige ligger dette i statsbudsjettet og i Danmark har man opprettet en egen statlig institusjon: Lokale anleggsfonden. Der er det ikke idretten som styrer, men der skjer avgjørelsene på bakgrunn av prosjektene som vurderes.

– Hadde man hatt et lokalt anleggsfond i Norge, er det mye som tale for at Sola Arena ville blitt prioritert. For det første er det et interkommunalt anlegg, men det er også knyttet til flerbruk.

Må være multifunksjonelt
Begge velodromprosjektene har basert seg på å tilby ulike hallidretter i sentrum av velodromen slik at anleggene skal yte maks av sitt potensiale. En tanke Rafoss støtter.

– Å bygge anlegg kun for spesialisert aktivitet hører fortiden til. Moderne anlegg må være så multifunksjonelle som mulig. Folks treningsvaner er i endring. Det å kunne trene utholdenhet ved å sykle, trene styrke og spille badminton i samme anlegg treffer bredere.

Utover dette peker Rafoss på at driften av anlegget må være sikret før spaden settes i jorden.

– Det er vågalt om man ikke gjør det. Se for eksempel til OL på Lillehammer. Derfor kan det interkommunale være det trygge i denne sammenheng. Det er et uttalt mål i den statlige idrettsplitikken at det offentlige skal bygge og drive anlegg, mens idretten skal aktivisere befolkningen.

Gulbrandsen fra NCF svarer følgende:

– Det er en helhetsvurdering på det. Det er både et finansieringsbudsjett og et driftsbudsjett som foreligger til begge prosjektene. Når det gjelder Sola er driften garantert av kommunene. Lånesummen er en del av finansieringen, og da blir det en ren renteberegning av hva kapitalkostnad blir. Tilsvarende gjelder i Asker.

Søkte ikke spillemidler
I slutten av april ble tippemidlene for 2016 fordelt, hvor Rogaland og Akershus stakk av med de største pottene på henholdsvis 106 og 116 millioner kroner. Seksjonsleder for idrett og bad i Sola kommune, Torbjørn Hovland kan fortelle overfor Sykkelmagasinet at Sola Arena ikke søkte spillemidler denne gang.

– En formell søknad vil komme senere i prosessen, faktisk noe av det siste som skjer. Men vi har i samtaler med departementet fått antydet ca 53-55 millioner kroner. Det er dette beløpet som må løftes opp, og det er derfor NCF søker om ekstra midler til spesialanlegg. Denne søknaden skal opp i NIF den 10. mai, og vil gi oss en pekepinn på hvor høyt NIF vil sette sykkelvelodromer på prioriteringslista.

Ifølge NIFs hovedfordeling, gikk 23 millioner kroner til spesialanlegg i 2016, tre millioner mer enn året før.

Det er fylkeskommunene som fordeler spillemidlene innad i fylkene. Hans Petter Gulbrandsen i NCF var ikke kjent med om velodromen i Asker blir tildelt midler. Generalsekretær Bjørn Sætre besvarte ikke Sykkelmagasinets henvendelse om spørsmålet mandag.

PS: 15. april skulle NIF avholdt styremøte hvor det ble gjort en fordeling av programmidler. Totalt 20 millioner skulle fordeles på alle særforbundene, hvor begge velodromprosjektene hadde levert sine søknader. Styremøtet ble imidlertid brukt til å diskutere åpenhetsdebatten rundt forbundet.

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.