315 Views

– Ha fokus på én bane

Norge: Det norske laget under nordisk mesterskap i 1993. Fra venstre Steffen Kjærgaard, Kjetil Kristiansen, Bernt I. Andersen og Egil Andersen. Bak Kristiansen står Eystein Westgaard. Foto: Privat

Mai 09, 2016
Skrevet av:

kjetil

Tidligere leder i forbundet mener potensialet er enormt. Tirsdag tar NIF et viktig standpunkt.

– Sykkelnorge må gjøre alt det de kan for å få til bane nummer én. Så fort den er på bena, kan suksessen den medfører danne grunnlaget for nummer to, tre og fire. Det er rom for velodromer i hele landet.

Det slår Eystein Westgaard fast, mannen som har hatt flere verv i norsk sykling tilknyttet bane. Etter å selv ha lagt opp som banesyklist, satt han som leder for banekomiteen i Oslo Syklekrets tidlig på 90-tallet. I tillegg var han leder for teknisk komite for bane i Norges Cykleforbund fra 1991 til 1996.

Nå er han klar på at norsk sykling ikke har noen tid å miste.

– Vi har ikke anledning til å prøve en «både-og-strategi». For hvis den ene velodromen skulle hindre for den andre, har man virkelig ødelagt for seg selv, sier Westgaard.

Som understreker at han kun har fulgt debatten via media og ikke kjenner de indre prosessene i Norges Cykleforbund.

Banesykling før og nå – små forskjeller
Wesgaard, som nå jobber som commercial adviser i Lundin Petroleum, drev med sykling i en tid hvor ikke sporten hadde en like sterk posisjon som i 2016. Han husker likevel tilbake til perioden før Oslo-VM i 1993, hvor parallellene til dagens velodromdebatt var skremmende like.

– Det var mange initiativer til velodrom i forkant, blant annet et på Valle Hovin i Oslo og på Sola utenfor Stavanger. Dette ble kjørt kraftig fram, men som man aldri klarte å finansiere før det var for sent. Den gang skar kulturminister Åse Kleveland gjennom og sa at det heller skulle bygges en midlertidig velodrom på Hamar.

– Hvor var det det skar seg?

– «Driven» for å få det til var den samme som i dag, men det var nok driften det var mest usikkerhet rundt. Det var tett på å få til bygging, men et anlegg som det ikke er gode driftsplaner for, er tungt å få i gang. Man må hvertfall tenke seg svært godt om.

Den gang ble VM på landevei og bane arrangert parallelt. I dag er det to separate arrangement.

Som den kjente historien forteller, ble velodromen i Vikingskipet som ble brukt under verdensmesterskapet, hugget opp til ved i etterkant av arrangementet.

– Hvordan var det å satse på banesykling den gang?

– Det ligner egentlig veldig på i dag: De som definerte seg som banesyklister, trente veldig likt landeveissyklister gjennom vinter- og vårsesong. Vi måtte dra til Danmark for å trene på bane, lå på madrasser i klubbhuset og trente i korte og lengre perioder inn mot mesterskap.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Aktiv: Eystien Westgaard har hatt noen år uten aktiv sykling, men sier han nå er tilbake i trening: - Jeg trener vil velodromen er bygget, ler han.
Aktiv: Eystien Westgaard har hatt noen år uten aktiv sykling, men sier han nå er tilbake i trening: – Jeg trener vil velodromen er bygget, ler han.

Westgaard tegner et bilde svært likt dagens, hvor norske syklister, både på landevei og bane, ikke har de nødvendige fasilitetene.

Er du overrasket over at det fortsatt er slik, nesten 25 år etter at du var aktiv?

– Ja, banediskusjonen kulminerte over i en VM-diskusjon. Og etter at VM var over, ble det helt dødt med tanke på velodromplaner. Luften gikk litt ut av ballongen. Men så kom det en ny æra hvor terrengsykling vokste seg sterkt fram i Norge og bidro til økt rekrutering til sykkelsporten, og som etter hvert sklei over i det vi kan kalle «Thor Hushovd-æraen». Og når den kom i gang og sykling står så sterkt som det gjør i dag, skal man ikke klare å få nok midler til en bane da engang? Da kan man jo lure…

Knudsen: – Banesatsing gir landeveismestere
Westgaard vil ikke ta et standpunkt til hvor den første banen i Norge bør komme, men viser igjen til viktigheten av å sette alle kluter til for å sikre realisering.

– Norsk sykling vil helt opplagt tjene mye på en bane. Det handler om skolering av syklister hvor man kan jobbe under kontrollerte former. Det er som dag og natt. Det er grunnleggende helt fra å trene opp teknikk på barn, til å finspisse toppform inn mot mesterskap, sier han.

Westgaard får støttende ord fra en annen nordmann med banerfaring, nemlig Knut Knudsen. Trønderen med olympisk gull i grenen og tre VM-medaljer.

– En norsk velodrom vil ikke bare gi norske topputøvere på bane, men jeg er også helt sikker på at det vil gi verdensmestere på landevei. Som banesyklist lærer du dette runde tråkket og det å sitte i tette felt, sier Knudsen som er sikker på at både Alexander Kristoff og Edvald Boasson Hagen fortsatt ville hatt store fordeler ved å trene mer på velodrom.

Begge viser samtidig til utlandet hvor blant annet Storbritannia har hatt enorm suksess på landevei etter en forsterket banesatsing.

– Det tror jeg alle skjønner, men det er å omsette dette til å faktisk få til en bane som gjelder. At det ikke er vår tur nå, rent logisk, er helt utrolig, sier Westgaard.

(Artikkelen fortsetter under faksimilen)

Knudsen-intervju: I siste utgave av Sykkelmagasinet kan du lese stort intervju med Knut Knudsen og hans tanker rundt velodrom i Norge. Faksimile: Sykkelmagasinet
Knudsen-intervju: I siste utgave av Sykkelmagasinet kan du lese stort intervju med Knut Knudsen og hans tanker rundt velodrom i Norge. Faksimile: Sykkelmagasinet

Viktig standpunkt fra NIF
I finansieringsplanen til Sola Arena og Velocity i Asker som Sykkelmagasinet har skrevet om tidligere, baserer begge prosjektene seg på såkalte programmidler fra Kulturdepartementet. Totalt er det 20 millioner som skal fordeles på alle de norske særforbundene som kommer med sine respektive søknader til midlene.

Tirsdag 10. mai møtes NIF-styret til en ekstraordinær samling for å gjøre sin innstilling overfor Kulturdepartementet. Det betyr at Tom Tvedt og co skal gjøre en anbefaling overfor departementet som gjør selve fordelingen til de ulike særforbundene.

I år har det kommet inn like over ti søknader fra ulike forbund, forteller anleggsrådgiver i NIF, Torstein Busland.

Han kan også bekrefte at det har kommet en søknad fra Norges Cykleforbund, men kan ikke si noe om hvilke anlegg som får de ulike midlene.

– NIF innstiller til forbundene, ikke til anlegg. Det er særforbundene selv som gjør fordelingen, sier han.

NIF kan likevel ta et viktig standpunkt når det kommer til norsk banesykling, hvor idrettspresident Tom Tvedt gjentatte ganger har påpekt viktigheten av å få til en velodrom. Selv om det bare er snakk om 20 millioner til anlegg som har en prislapp på henholdsvis 257 millioner og 145 millioner kroner, kan innstillingen danne grunnlag for økt optimisme for realisering.

Likevel skal det mye til at ett særforbund stikker av med hele potten.

– Jeg kan ikke huske at det har skjedd før, sier Busland.

Selv om det ikke skal bygges bane til VM i Bergen neste år, er det dagens entusiasme og interesse for sykling i Norge som skal være viktige pådrivere for norsk velodrom, sammen med et brennende behov for å nyttiggjøre seg av de mulighetene en velodrom fører med seg.

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.