Flandern rundt: De 11 beste utgavene - Sykkel
2914 Views

Flandern rundt: De 11 beste utgavene

Fra «Dødsrytteren fra Lichtervelde» til Gilberts Merckx-kopi. Dette er historiens mest minnerike De Ronde-utgaver.

Mars 30, 2018
Skrevet av:

Espen J. Lee

Fra «Dødsrytteren fra Lichtervelde» til Gilberts Merckx-kopi. Dette er historiens mest minnerike De Ronde-utgaver.

TEKST: Endre Myrhene & Espen J. Lee FOTO: Pressesports

Flandern rundt er unikt. Ronde van Vlaanderen har alltid eksistert i skjæringspunktet mellom lokal patriotisme, kulturell suverenitet og beinhardt sykkelritt. I kanskje mer enn noe annet ritt vil en parcours symbolisere den langvarige kampen til folket som omgir det. En bitende sidevind, beinbrekkende brosteinsparti og trappebratte berg – alt sammen blir som et frenetisk og feberaktig dypdykk i den flamske folkesjelen. «Det er en nærhet til løypen som ikke finnes noe annet sted», sa klassikerspesialisten Nico Mattan, «Dette gir oss vår identitet».

Helt siden den første utgaven i 1913 har Flandern rundt vært en møkkete, rural underholdning for arbeiderklassen, og en årlig flamsk frigjøring fra fransktalende styresmakter. Derfor er det ikke rart når Johan Museeuw sier at en seier i De Ronde er viktigere enn Tour de France.

1919 – Van Lerberghe

«Jeg skal kjøre dere alle i senk», ropte Henri («Ritte») Van Lerberghe på startstreken i Gent. Belgieren var altså ikke veldig ubeskjeden, til tross for at han kom rett fra sin militære post på fronten og ikke hadde egen sykkel. Van Lerberghe fikk imidlertid låne en sykkel av en annen rytters svigerbror.

Den såkalte «Dødsrytteren fra Lichtervelde» vant ikke ofte og de andre rytterne måtte trekke på smilebåndet da han med 120 kilometer igjen pilte avgårde alene på Kwaremont. Til deres store overraskelse så de ham ikke igjen før etter målgang.

Van Lerberghe var faktisk så overlegen – og arrogant – at han stoppet innom en pub like utenfor velodromen for å ta seg et par øl. Slik lyder iallfall legenden.

Etter at seiersrunden var unnagjort huiet han mot publikum: «Gå hjem med dere, jeg ligger en halv dag foran feltet». Van Lerberghe vant med 14 minutter – tidenes største seiersmargin i De Ronde.

Henri Van Lerberghe under Paris 6 dagers i 1921

1977 – De Vlaeminck

1977-utgaven er en velkjent og myteomspunnet historie. Freddy Maertens ble diskvalifisert for å bytte sykkel før Koppenberg, men valgte å fortsette de siste 80 kilometer for å frakte rivalen Roger De Vlaeminck inn til seier.

Maertens hevdet han ble lovet 300,000 belgiske franc for jobben, en pengesum han aldri så snurten av. Litt ekstra salt i såret til Maertens kom noen dager senere, da belgieren ble diskvalifisert fra rittet enda en gang. Denne gang på grunn av en positiv test for amfetamin.

Besøker du Ronde van Vlaanderen Museum i Oudenaarde, finner du likevel to dekorerte brosteiner til minne om denne kontroversielle utgaven. En som hedrer den faktiske vinneren: Roger De Vlaeminck. Den andre er til ære for utgavens moralske vinner: Freddy Maertens. At Maertens er en av museets kuratorer, hører nok også historien til.

1951 – Magni

Stemplet som fascist fikk Fiorenzo Magni det vanskelig i etterkrigstidens Italia. Det sportslige duopolet til Gino Bartali og Fausto Coppi gjorde livet bare enda verre for toskaneren.

Men i Flandern fant han seg godt til rette. I 1951 var han alene i front så lenge, at han kunne kjøpt seg nytt hus med premiepengene fra de innlagte spurtene. Magni syklet de siste 75 kilometerne alene og vant med hele åtte minutter. Dette var italienerens tredje seier på rad.

Fiorenzo Magni

1969 – Merckx

Året som ble synonymt med «Kannibalens» verste herjinger så Eddy Merckx endelig vinne De Ronde. I løpet av 1969 vant ustoppelige Eddy utrolige 43 ganger, og triumfen i Flandern var en av de meste bydende.

Faktisk ble dette en av hans største seiere noensinne. Merckx starter torturen på Oude Kwaremont, men en punktering gjør at angrepet mister brodd. På Muur går han til igjen, og sier farvel til halve feltet i samme slengen.

Når vinden dreier fra siden og vender i mot, øker han bare farten på ny og legger i vei alene. De neste 70 kilometerne pløyer han gjennom vinden uten å se seg bakover. Han krysser Valkenberg med to minutters ledelse og forserer Kastelstraat fem minutter foran. Felice Gimondi kommer først i mål av forfølgerne – hele fem og et halvt minutt bak. Utrolig nok skulle det gå seks år før Merckx vant De Ronde igjen.

Merckx

 1985 – Vanderaerden

Bare 24 av 173 ryttere ble registrert over målstreken. Ritthistoriker Rik Vanwalleghem beskrev det som et «legendarisk Ronde, et som skrev sport med stor S. Det var kaldt som Sibir og regnet falt gjennom hele dagen».

Mot dette apokalyptiske bakteppe var Eric Vanderaerden den desidert sterkeste. Selv om han virket å være i vanskeligheter på Koppenberg, kjempet han seg tilbake på heroisk vis ved å distansere Phil Andersson på Muur. De siste 20 kilometerne syklet han i ensom majestet. En episk bragd av en undervurdert Flandrien.

Eric Vanderaerden

2010 – Cancellara

Fabian Cancellaras nedsabling av Tom Boonen på Kapelmuur ble ikke bare en av de mektigeste De Ronde-seierne i morderne tid, det ble også en av de mest omdiskuterte.

På rittets mest ikoniske stigning måtte den flamske fansen se Boonens hode falle som en giljotin idet «Spartacus» spant avgårde over toppen. «Tommeke» var for svak, Cancellara gnistrende. Noen hevdet sveitseren var for overbevisende, og ryktene om at Saxo Bank-rytteren syklet med en innebygget motor ble satt ut i livet. 

Fabian Cancellara

2015 – Kristoff

Norges første seier i Flandern rundt var en demonstrasjon tuftet på ukuelig styrke og kjølig taktisk finesse.

Alexander Kristoff var smart nok til å følge Niki Terpstra på Kruisberg, sterk nok til å holde nederlenderen på Oude Kwaremont og Paterberg, og frekk nok til å overtale nederlenderen til å samarbeide inn til mål.

Monument-seieren kom i en periode på ni dager der Kristoff vant hele seks ganger på de flamske veier. Opplever den norske fansen noe likende igjen, må de bare prise seg lykkelige.

1987 – Criquielion

Faren og brutaliteten ved å sykle De Ronde kommer så absolutt best til syne når rytterne takler Koppenberg: Hellingen er smal, usannsynlig bratt og alltid utslagsgivende.

I 1987 var Jesper Skibby allerede utmattet etter en lang dag i brudd og syklet etterhvert sidelengs på denne veggen ved Oudenaarde. Bakfra kommer kommisærbilen, som i et desperat forsøk på å passere, velter Skibby overende og kjører over hjulene hans med dansken fortsatt koblet i pedalene.

Den kontroversielle hendelsen førte til at Koppenberg ble tatt av programmet. 15 år senere var bakken tilbake etter omfattende restaurering. Overfallet på Skibby stjal også oppmerksomhet fra seieren til Claude Criquielion, den eneste fransktalende belgieren med seier i De Ronde. Iallfall helt frem til Philippe Gilbert i 2017.

Claude Criquielion.

1942 – Schotte

Under krigen hadde godt utstyr blitt mangelvare. For å skape likhet mellom rytterne la arrangøren derfor ned forbud mot derailleurs.

I 1942 vant Briek Schotte på giret 49×17, hvilket utrolig nok var en utvekslingen han ofte brukte på treningsturer. Likevel holdt han et solid snitt på 35.124 km/t. Seieren var en vassekte Flandrien verdig. Schotte angrep, angrep og angrep – helt til han fikk en luke på 50 meter, som han forsvarte helt inn til Kuipke-banen i Gent.

For Schotte var De Ronde selve livet. Han vant to, startet hele 20, fullførte 16 og sto på pallen i åtte. Bare Johan Museeuw kan matche et slikt antall podieplasser. I 2004 døde Briek, 84 år gammel, samme søndag som De Ronde.

Schotte i 1954

2011 – Nuyens

I et monstrøst hardt ritt som Ronde van Vlaanderen går det alltid lang tid mellom overraskelsene. Derfor husker vi godt seieren til Nick Nuyens, da den var både uventet og mesterlig taktisk utført. Hendelsesforløpet denne varme aprildagen endret seg konstant, brått og aldri i forventet retning.

En overmodig Fabian Cancellara prøvde seg med et angrep 60 kilometer fra mål, men sveitseren ble godt markert av en passiv Sylvain Chavanel, på oppdrag for Tom Boonen. Som et fritt elektron blant favorittenes taktiske spill satt en tålmodig Nuyens og ventet. Han ventet helt til fem kilometer igjen, og i spurten var han sterk nok til å komme forbi Chavanel, som i et skjebnesvangert øyeblikk skottet bakover på oppløpet mot Boonen. Det utgjorde et splittsekund som kanskje kostet franskmannen hans største seieren.

2017 ­– Gilbert

Etter fem års fravær var Muur igjen avgjørende i Flandern rundt. Gilbert presset på og syklet 50 km solo inn til en fantastisk seier, i det som minnet om Eddy Merckx’ monstertriumf i 1969. En dramatisk utgave fikk sitt crescendo da Peter Sagan, Greg Van Avermaet og Oliver Naesen krasjet på Kwaremont. Selv om krøplende kramper var godt synlige på Paterberg, hadde Gilbert tid og anledning til å heise sykkelen over hodet da han krysset målstreken. At han bar den belgiske mestertrøyen satte bare enda mer fyr i den ville flamske fansen.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.