1732 Views

En mai-dag i helvete

Ikke en gang et jordskred kunne stoppe Cadel Evans fra å vinne denne episke etappen over Toscanas ikoniske grusveier.

Mai 19, 2021
Skrevet av:

Espen J. Lee

Ikke en gang et jordskred kunne stoppe Cadel Evans fra å vinne denne episke etappen over Toscanas ikoniske grusveier. I en dramatisk og plutselig vending hadde et skikkelig regnskur gjort veiene om til levende elver og pakket rytterne i brun leire.

I likhet med regnet gikk angrep og kontra-angrep i strie strømmer, velt og punkteringer spredte seg som en pandemi. Til slutt var det den tidligere terreng-mesteren Cadel Evans som med god hjelp av sine offroad-egenskaper stakk av med etappeseieren, etter en intens og utmattende tvekamp mot blant andre Aleksandr Vinokurov og Damiano Cunego.

Som primus motor i tetgruppa som utkrystalliserte på de såkalte strade bianche, ble ”Vino” belønnet med den rosa ledertrøya, men kasakhstaneren virket alt annet enn fornøyd etter målgang.

«Dette var langt verre enn de siste 50 kilometerne av Paris-Roubaix,» sa Astana-rytteren med røde, blanke øyne i TV-intervjuet, før han ytret sympati med dagens ofre og kritiserte arrangøren.

«Det er synd at Nibali krasjet i et avgjørende øyeblikk, men det er vanskelig å være en gentleman 30 km fra mål og når flere grusveier gjenstår. Det var kritisk å være i front inn på gruspartiene. Jeg synes ikke det bør være rom for slike grusveier i ritt som Giroen. Det hører hjemme i éndagsritt og klassikere, men ikke i etapperitt.»

Apropos éndagsritt og klassikere; denne legendariske Giro-etappen, som kokte opp ellevill begeistring i sykkelfansens hjerter, skulle få følger for et annet nystartet ritt.

I kjølvannet av infernoet til Montalcino, fikk nemlig stadig flere øynene opp for Strade Bianche, den unge grusvei-klassikeren nær Siena som Giro-arrangør RCS Sports stablet på beina bare tre år tidligere.

Det som i utgangspunktet var et turritt for vin-turister og syklende Italia-entusiaster, Eroica, ble i 2007 et proff-ritt med Vinokurov som vinner av første utgave. Oppskriften var enkel, men genial: Hele 70 kilometer sterrati (grusveier) over rullende, kupert terreng langs vakre vinmarker og en stupbratt finale opp til Piazza del Campo i Siena.

Uavhengig av den gode reklamen i Giroen, mye tyder på at Strade Bianche hadde blitt en hit uansett. I dag er rittet WorldTour for både damer og herrer. Noen tar faktisk til ordet for at rittet, Italias Paris-Roubaix, er sykkelsportens sjette monument, til tross for sine få år i eksistens.

«Med et slik magisk, Unesco-verdig bakteppe, den forførende dikotomien av vakre og brutale veier, og middelaldersk fanfare i finalen på det historiske torget i Siena, er det ingen tvil om at Strade Bianche bærer alle solemerker av en klassiker,» skrev den legendariske, italienske sykkeljournalisten Gianni Mura.

En klassiker ble også den sjuende Giro-etappen til Montalcino i 2010. Det hele utartet seg som en skikkelig skittkamp. Men alle oppfattet det som noe heroisk og vakkert.

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.