Drømmen om gull

I disse dager snakkes det mye om edelt metall. Men det er ikke bare i Midtøsten de slåss om gull.

Tekst: Håvard Jordbrekk Blikra, Coop-Østerhus

Heisann. Jeg heter Håvard Jordbrekk Blikra, og jeg begynner etter hvert å bli en ganske så erfaren landeveissyklist. Jeg kom inn på det som i dag heter Team Coop-Østerhus allerede som stagiaire høsten 2010*, og har vært her siden. Det vi syklister bruker mest tid på, er selvsagt å sykle. Men på en klar annenplass kommer reising. Vi har ufattelig mange reisedøgn i løpet av et år. Reisedagene i seg selv er ofte slitsomme og kjedelige, men det finnes et lys i enden av tunnelen: Gullkortet.

Gullkortet er et magisk mål som enhver syklist ønsker å oppnå. Drastiske tiltak blir ofte tatt i bruk for å oppnå drømmen. Med gullkortet får man makt. Makt til å kontrollere de andre på laget. Med gullkortet kommer du først gjennom innsjekkingen, sikkerhetskontrollen og først inn på flyet. Du kan ta med tre bagasjer, inkludert spesialbagasje. Men viktigst av alt: du kommer inn på lounge. Og på loungen, der går drømmer i oppfyllelse. Her kan man bade i kaffe og sprudlevann, nyte et eple eller en søt Bixit-kjeks, og internettet er lynraskt. Og inn på denne magiske plassen kan man ta med seg “en venn”.

LES FLERE BLOGGER FRA COOP-ØSTERHUS

(Bloggen fortsetter under bildet)

Denne “vennen” vil da gjøre alt han kan for å få bli med inn på loungen. Ofte starter korrupsjonen mange dager i forkant, og alvoret drar seg til inn mot flyplassen. Hviskingen går i gangene om hvem som har avtalt med hvem, og plutselig står man der, mutters alene, uten en “gullvenn” til å få deg inn på loungen.

• LES OGSÅ: Livet som regnværssyklist

Heldigvis har vi mange gullkort på laget vårt, og som regel kommer alle seg inn. Folk er dyktige til å registrere poeng der de kan. Etter det å kunne sykle, er det mange som har Eurobonus-samling som sin største ferdighet. Selv har jeg ikke klart å skaffe meg dette magiske, sårt etterlengtede plaststykket enda. Etter mange år i laget begynner det nesten å bli flaut å ikke ha nettopp dette kortet. Jubelen var derfor stor da jeg leste flyruten min hjem fra et ritt i Tsjekkia i høst: “Praha-København-Oslo-Bergen-Stavanger”. Nå måtte gullkortet være sikret. Men så opplevde jeg en hver rytters verste mareritt: Sjefen byttet det ut med et langt mindre attraktivt Norwegian-fly fra Oslo til Stavanger.

For å oppnå gulldrømmen trenger man 45 reiser. Med SAS. I løpet av ett år. Og hvis du klarer det, fortsetter rotteraset året etter for å klare det på ny. Først når du har klart det ti år på rad er du sikret “for life”.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

De beste loungene finner vi i utlandet. “The Loft” på Brussel flyplass er alltid en høydare. Loungen i København kommer også høyt oppe på rankingen. På loungen er det alltid stille. Mannfolk i dress sitter på hver sin laptop og gjør business. Så kommer vi valsende inn. Vi stiller også i dress. Med våre lekre italienske grilldresser skiller vi oss bra ut i mengden. Etter å ha vært en ukes tid i det nordlige Frankrike og levd på overkokt pasta og smakløs kaffe, gjør det godt med en kulinarisk opplevelse. Her gjelder prinsippet “ta til du skjems”. Etter kun å ha tatt en “belgisk dusj” etter målgang, gjør det seg og med en skikkelig dusj på loungen. Greit med litt luksus i en ellers enkel hverdag som kontinentalrytter.

Så vil jeg avslutte med å si lykke til i Qatar. Om dere ikke får gull på sykkelen, så håper jeg dere i det minste vinner hvert deres gullkort på den strabasiøse ferden tur/retur Midtøsten. Måtte gulldrømmen leve videre.