Blogg: Au revoir la Norvège!

Norge blir år etter år kåret til det beste landet i verden å bo i. Likevel har jeg sammen med to av lagkameratene i Team Sparebanken Sør, Fridtjof Røinås og Andreas Erland, valgt å flytte ut fra gutterommet i Norge til en liten fransk by innimellom Pyreneene på grensa til Spania. Her skal vi bo gjennom vinteren. Så tenker du kanskje: Hvorfor flytte fra verdens beste land?

Av: Herman Dahl, Team Sparebanken Sør

Byen vi bor i heter Céret og har omtrent 7500 innbyggere. En av historiens største kunstnere, Pablo Picasso, bodde her på begynnelsen av 1900-tallet, og den franske skiskytteren Martin Fourcade ble født her i byen.

Men vi har verken flyttet hit for å utfolde våre kunstneriske sider eller følge i Ole Einar Bjørndalens (ski)spor.

Lagkompis fristet oss
Céret har nemlig tidligere huset både Thor Hushovd og Mads Kaggestad, og Mads sin nevø, lagkamerat Christian Kaggestad, bor her. Med sine mange historier om grønne enger og steikende varme om vinteren har Christian fått oss til å flytte ned hit. Vi har ikke angret ett sekund. Nå før jul bor Andreas og jeg sammen i et hus vi har leid, mens Fridtjof er så heldig å bo sammen med besteforeldrene sine. Etter jul skal vi bo i samme hus alle tre.

I løpet av de to ukene jeg i skrivende stund har bodd i Céret har det omtrent hver dag vært over 20 grader og sol. Selv for en sørlending er det over normalen i november måned!

Det foreløpige svaret på det innledende spørsmålet er altså at vi har flyttet fra verdens beste land på grunn av klimaet.

Men vi har ikke flyttet til Frankrike kun for å unngå vinterkulda i Norge – vi er her for å bli enda bedre syklister.

Eneste fokus – sykkel
Her kan vi for det første være syklister på heltid. Det eneste fokuset vi har her, hver eneste dag, er å gjøre en best mulig jobb for å bli enda bedre syklister. Vi har hatt fokus på det hjemme i Norge også, men der er det i tillegg andre ting man gjerne bruker tid på; venner, familie, studier osv. De eneste vennene vi har her, er oss selv – Playstation, og vi har mer enn nok med å studere fransk.

Dette fører med seg at vi kan ha lavest mulig puls utenom treningen, selv om det kan bli ganske så høy puls og svette panner i et jevnt FIFA-oppgjør!

Restitusjonen er faktisk den største forskjellen mellom å bo i en liten by i Frankrike i forhold til hjemme i Norge. For å kunne trene bra, må man restituere bra. Mulighetene oppholdet her i Frankrike gir oss tror vi skal løfte oss neste år.

Selvsagt koster det
Men det er ikke til å stikke under stol at denne satsingen koster. Vi er så heldige at vi har fått firmaer og til og med privatpersoner som har sponset oss økonomisk for at vi skal kunne leve ut drømmen. Dette setter vi utrolig stor pris på, og det gir oss enda mer motivasjon og guts til å gjøre det som skal til for å lykkes. Vi bruker også av egne oppsparte midler i satsingen mot drømmen! Det er dette vi har mest lyst til, og derfor går vi all-in med både økonomi, tid og krefter for å lykkes.

Mindre sykdom
Med varmere og tørrere klima mener vi at vi kan få enda bedre kvalitet på treningen, samt minke risikoen for skader og sykdom gjennom vinteren.
Personlig har jeg hatt lett for å pådra meg sykdom i luftveiene, særlig når det blir kaldere og fuktigere i været. Tanken er at et mer stabilt og varmere klima skal gjøre at jeg unngår et par forkjølelser og får mer kontinuitet i treningen gjennom vinteren og våren.

På vinteren i Norge har man valget mellom å sykle på rulla eller å sykle ute på cyclocross eller terrengsykkel med piggdekk. Jeg har tro på at begge deler kan være fint som avveksling gjennom vinteren. Men spesielt sykling ute i kulde, på en annen sykkel enn den vi sykler på resten av året, fører med seg en økt risiko for belastningsskader på sener og ledd. I Céret kan vi sykle på landeveissykkel hele vinteren, og unngår forhåpentligvis økter i bitende kulde.

Opp ved hanegal
Hverdagen som syklist i Frankrike ser omtrent slik ut: Vi står opp når den lokale hanen galer, eventuelt når den litt mindre idylliske alarmen på iPhonen durer i vei. Så spiser vi en god frokost før vi spenner på oss sykkelskoa og møtes på torvet i byen kl 10 hver dag for trening.

Som regel består treningen i å tråkke utallige ganger med ulik intensitet på sykkelen på landeveien. Noen ganger kan treningen bestå i å løfte jern på det lokale treningssenteret. Andre ganger kan det være at vi går en lengre fottur til en av de mange fjelltoppene som vi ser utenfor stuevinduet.

Gourmet eller selvlaget
Etter trening spiser vi et gourmetmåltid av en middag, eller bare en middag de gangene vi lager maten selv. Resten av dagen består i å gjøre kroppen klar for en ny arbeidsdag dagen etter. Den nevnte Playstationen kommer ofte inn i bildet på kvelden, som regel til å knekke de andres (eller egen) selvtillit i FIFA. Om selvtilliten ikke er lav nok, så forsøker vi oss på å lære oss noen nye franske gloser av monseiur Kaggestad.

Proffdrømmen er drivkraften
Dette høres kanskje ut som en kjedelig hverdag, men for oss er dette akkurat det vi har lyst til å gjøre! Vi mener at dette er det som skal til for oss for at vi skal bli enda bedre syklister neste år. Vi mener at dette vil gjøre at vi kan komme nærmere det de aller fleste syklister, inkludert oss selv, drømmer om – å bli profesjonelle syklister og å kunne sykle de aller største løpene på kalenderen.

Og til mamma og pappa: Ja, jeg kommer hjem til jul, til verdens beste land!