september 2022 - Page 2 of 2 - Sykkel
Close Form Button

SØK

Måned: september 2022

Sendte spesiell hilsen hjem etter VM-gullet

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold kjørte inn det andre, norske tempogullet på to dager, etter en maktdemonstrasjon i Wollongong. Mot slutten av seiersintervjuet la han inn en spesiell hilsen:

– Jeg vil sende et stor takk til Hans Falk han er på sykehuset nå. Jeg sender noen tanker til ham, og jeg ønsker ham alt godt, sa Wærenskjold.

Kun dager før avreisen til mesterskapet ble det norske laget rystet av beskjeden om at sportssjefen i Norges Cykleforbund hadde blitt hasteinnlagt med leukemi. Mens mesterskapet i Wollongong pågår, ligger svensken inne på A-hus og kjemper for livet med full cellegiftbehandling.

–  Nå er første cellekur ferdig. Cellegift i 24/7 i en uke. Nå skal jeg ligge tre uker på sykehuset for å komme meg igjen og få påfyll av blod. Siste uken tar man en test av beinmarg og blod, og hvis alt er borte, får jeg komme hjem en kort tur, uttalte Falk selv til TV 2 søndag.

Syklet som en villmann

Den norske troppen har imidlertid svart på best mulig vis med gull til både Tobias Foss og når Søren Wærenskjold.

Mandalitten åpnet svakere enn både Leo Hayter og Alec Segaert underveis, men slo knockout på konkurrentene mellom første og andre passering av Dumfries Road.

Spesielt måten han angrep svingene på underveis var imponerende.

– Jeg har spilt mye Formel 1 på PlayStation, og har kjørt mange svinger der, fortalte Wærenskjold i intervjuet etterpå.

– Jeg visste jeg måtte ta svingene i høy hastighet. Jeg fikk tips fra Tobias Foss om å hvile litt underveis og heller gå hardt inn i svingene. I tillegg sa han at jeg burde spare litt krefter til sisterunden, forteller han.

– Visste jeg måtte gi alt

Wærenskjold hadde en opplagt fordel målt opp mot noen av konkurrentene sine, ettersom han har fylt 22 år og er sisteårs i U23-klassen. Utfordrerne Alec Segaert og Eddy Le Huitoze er for eksempel bare 19 år.

Som del av Uno-X Pro Cycling Team har sørlendingen syklet rundt som proff i flere sesonger. Men det er heller ingen regler som hindrer proffsyklister i å stille i U23-klassen i VM.

Dette var dog en av faktorene som gjorde ham til storfavoritt i en øvelse Danmark har dominert de siste årene.

– For å være helt ærlig er jeg litt skjelven akkurat nå. Det er mitt siste år og jeg visste jeg måtte gi alt jeg hadde. Jeg er veldig fornøyd med å ta denne seieren, sa Wærenskjold.

Arvesens forklaring på suksessen

Deretter mottok han gullmedaljen rundt halsen og fikk utdelt den gjeve trøya med verdensmesterstripene i Wollongong.

Det skjedde foran øynene på et norsk støtteapparat som har opplevd at alt går på skinner i starten av mesterskapet.

– Det er helt utrolig. Det har vært en eventyrlig ”klype deg i armen”-følelse på starten av dette sykkelmesterskapet, sier Kurt Asle Arvesen til TV 2.

– Hele verden lurer på hva som egentlig skjer med Norge etter to gull i tempoklassen, hva er svaret? 

– Det er gutter som har jobbet over lang tid og har hatt flyt med form utførelse. Det er en artig tur å være med på.

Stor stemning hos NTG Bærum

På NTG i Bærum der Wærenskjold har vært elev ved toppidrettslinja var det naturlig nok også høy stemning, mandag formiddag.

Det er Lars Holm som har fungert som 22-åringens trener de siste årene.

– Jeg synes det er ekstremt fortjent. Han har hatt en super oppladning, og gjort jobben i forkant. Stemninga er ekstremt bra i Bærum, sier han.

Da Thor Hushovd ble juniorverdensmester i samme gren for 24 år siden, hadde han også vært elev ved toppidrettslinja i Bærum.

Jubler fra sykesenga

Stemninga – forholdene tatt i betraktning – var nok også stor på rommet til sportssjef Hans Falk på A-hus. Svensken bekreftet via TV 2 søndag, at han følger mesterskapet tett tross den tøffe kampen mot blodkreften.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FÅR HILSENER OG GULL FRA DEN NORSKE LEIREN: Kreftsyke Hans Falk.

– Det føltes som om kreften forsvant, skrev han i en melding til Tobias Foss etter gårsdagens VM-gull. 

Smilet hans ble nok ikke noe mindre etter Wærenskjolds prestasjon.

– Det blir nok et glass champagne, men vi har et ritt til vi skal holde fokus mot, uttalte Wærenskjold og hintet til U23-fellesstarten natt til fredag, norsk tid. Men i dag er det vel fortjent med feiring i den norske leiren.

Søren Wærenskjold er verdensmester!

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold startet den 28,8 kilometer lange tempoen blant toppfavorittene, og leverte så definitivt varen i sitt siste år innenfor U23-klassen.

Aggressiv i svingene, aerodynamisk på sykkelen og kraftfull i tråkket, feide han igjennom den relativt lange traseen for feltet i denne aldersgruppen.

Briten Leo Hayter var blant outsiderne på forhånd, men det var stilt spørsmålstegn rundt konkurranseformen hans. Den 21 år gamle lillebroren til Ethan Hayter leverte en strålende prestasjon på temposykkelen og satte tidlig en bestetid som skulle gi ham lang levetid i Wollongongs hot seat.

Knuste Hayter midtveis

Mandalitten startet litt senere mandag morgen, og var ved første passering opp til Dumfries Avenue seks sekunder bak rytteren som i høst sykler som stagiaire hos The Ineos Grenadiers. Derfor og inn leverte derimot nordmannen en maktdemonstrasjon.

Opp bakken for andre gang var han hele 23 sekunder foran Hayter, og kastet seg ut i svingene nedover med dødsforakt. I mål hadde han økt med kun ett sekund, og klokket inn til en sluttid som definitivt var god nok til å ta medalje.

– Jeg synes han disponerte kjempebra. Han tok et jafs på Leo Hayter på andrerunden, og økte til ham mot slutten, men tapte også til et par andre. Jeg synes uansett han gjennomførte kjempebra, lød vurderingen til Kurt Asle Arvesen overfor TV 2 etterpå.

Belgisk utfordrer for sent ute

I den sist startende gruppa var det framfor alt 19-åringene Eddy Le Huitoze og Alec Segaert som kunne utfordre den kraftfulle nordmannen.

Begge to åpnet sterkt, men raskest var Belgieren som lå 7,4 sekunder foran nordmannen ved første passeringspunkt. Ved den neste passeringstiden var hele forspranget tapt.

Det så dermed ut til å bli en avgjørelse opp siste passering av Dumfries Avenue. Der var 19-åringen nesten ti sekunder bak, og alt lå dermed til rette for nok en norsk gullmedalje!

Segaert var for 16 sekunder for sent ut til å straffe Sørens gulltid, men tok sølvmedaljen foran Leo Hayter. Norge har dermed fått en utrolig åpning på mesterskapet i Wollongong!

Foss åpnet med et smell

Norge fikk en fantastisk start på mesterskapet da Tobias Foss overrasket hele verdenseliten og ble tempoverdensmester natt til søndag. Foss startet konkurransen helt uten forventningspress, mens Wærenskjold i flere år har vært tett på VM-gullet, og under mesterskapet i Wollongong hadde sin siste sjanse til å klare det innenfor U23-klassen.

I fjor ble Uno-X-rytteren andremann i EM og ble fjerdemann under VM i Leuven. Denne gangen var dog ikke danske Johan Price-Pejtersen, Florian Vermeersch eller australske Luke Plapp med i U23-konkurransen. De to førstnevnte fordi de er for gamle, mens Plapp har valgt å satse helt og fullt i eliteklassen etter overgangen til Ineos Grenadiers.

VM-sjefen peker ut Kristoff blant favorittene

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet.no): VM-fellesstarten i Wollongong, Australia er fremdeles 17 dager unna. Podcasten «Gruppo Compatto» er godt inne i VM-modus allerede, og har selveste rittdirektør Scott Sunderland med som gjest i episode #15.

Her deler 55-åringen, som mot tampen av sin egen karriere var lagkamerat med Kurt Asle Arvesen i danske Team Fakta, sin innsikt om terrenget rundt vertskapsbyen Wollongong, og hva rytterne bør være forberedt på rundløypa som vil avgjøre fellesstartene.

– Vi kunne definitivt ha laget et krevende etapperitt i dette området. Vi endte faktisk opp med å lage løypa omtrent så flat som det var mulig, påpeker Sunderland og sier at de flateste delene av byen er okkupert av industri, noe som igjen hadde gitt dårlige TV-bilder.

Her kan du lytte til episode #15 av Gruppo Compatto – VM-preview:

Fellesstartene i eliteklassene er i stedet trukket ut til Helensburg for å vise fram kystveien og blant annet over Sea Cliff Bridge. Deretter venter en 34,2 kilometer lang sløyfe som tar rytterne over ruvende Mount Keira.

– Det er et kupert og vakkert område med variert dyreliv. Fra toppen av fjellet og på vei nedover er det utsyn over strendene i området, men jeg tror ikke rytterne har tid til å ta dette innover seg, for det venter en rask utforkjøring ned til Wollonggong, forteller han.

Drar nytte av ferdigheter fra klassikerne

I den avsluttende rundløypa er Mount Ousley Road og Ramah Avenue (opp til Mount Pleasant) de to største utfordringene.

Da Alexander Kristoff gjestet «Gruppo Compatto» i forrige måned, uttalte han:

– Jeg har sett på løypa. Den er jo hard, men så er det igjen bare 90 høydemeter på bakken, så den kan ikke være så hard heller.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VANSKELIG Å KOMME UTENOM: Gruppo Compatto-redaksjonen mener dette er den største gullfavoritten foran VM-fellesstarten i Australia. FOTO: Pauline Ballet, ASO

Den første av de to stiger 82 høydemeter fordelt på rundt 600 meter. Scott Sunderland sier følgende om hvordan nordmannen vil klare å henge med opp der.

– Mount Ousley kommer han til å takle greit med tanke på posisjonering inn i bakken, og fordi han er en klassikertype. Utforkjøringen deretter vil også gå fint, for han er jo en tung rytter. Det gjør at han også vil ligge i god posisjon når rytterne svinger inn til Mount Pleasant-stigningen (Ramah Avenue, vår anm.).

Plukker seg ut Kristoff

Stigningen døpt Mount Pleasant er hakket tøffere. 1,1 kilometer á 7,7 prosent i snitt. I enkelte deler skyter stigningsprosenten lang over 10 prosent. Bakken stiger 119 meter fra bunn til topp.

Sunderland har selv syklet VM-traséen og har faktisk kommet fram til at Kristoff er blant de største favorittene. Mot slutten av podcasten trekker han også fram navn som Julian Alaphilippe, Wout van Aert og Tadej Pogacar.

– Jeg har plukket meg ut Kristoff som en av outsiderne i denne løypa, spesielt om været spiller i hans favør. En yngre utgave av Alexander Kristoff hadde jeg hatt blant de tre rytterne med størst sjanser til å havne på podiet, eller til og med som vinneren av rittet. Jeg er ikke helt trygg på formen hans akkurat nå, men jeg ville definitivt ikke avskrive ham. Jeg tror med denne løypa, om han kan holde seg i posisjon med et godt lag rundt ham, vil ham være en av utfordrerne i dette mesterskapet. I hvert fall til en plass på podiet.

Bli (+)-medlem og få tilgang til alt vårt innhold:

«Den hardeste uka i mitt liv»

Det er et par andre ting som kan være med å spille ting i favør av nordmannen. Det ene er været som Sunderland mener kan bli alt fra det han er vant til hjemme i Gent om våren, til nærmere 30 grader og sol. Midten av september korresponderer for øvrig med tidlig vår i Australia.

Det andre er at på tross av at regnbuestripene i VM er blant noe av det største man kan vinne som aktiv syklist, så er det etter hvert ganske mange som har begynt å velge bort mesterskapet.

Hvorfor spesielt Spania, men også flere andre nasjoner ikke får med seg rytterne de mener har størst sjanser til å ta en god plassering i Wollongong, kan du høre mer om det nyeste avsnittet av Gruppo Compatto Podcast:

Lytt til Gruppo Compatto episode #15 her!

Sportssjef Hans Falk har fått blodkreft

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): En ordinær helseundersøkelse tidligere denne uka, fikk et svært dramatisk utfall for sportssjef Hans Falk i Norges Cykleforbund. Her fikk han nemlig beskjed om at han var rammet av akutt leukemi (blodkreft).

– Jeg snakket med ham tidligere i denne uka, og visste at han skulle til en legesjekk. Derfra gikk det til at han måtte inn til Ahus mandag kveld. På morgenen dagen etter fikk jeg og noen av de andre lederne en tekstmelding om at han hatt fått blodkreft, sier Kai Lexberg i Norges Cykleforbund til Sykkelmagasinet.

Lexberg agerer vanligvis som landslagssjef for juniorlandslaget, men har nå påtatt seg å løse arbeidsoppgavene til sportssjef Falk i det kommende mesterskapet. Alt i morgen reiser han ned til Wollongong sammen med Knut Lund. I setet ved siden av dem skulle Falk ha sittet etter den opprinnelige planen.

– Hvordan har du og miljøet rundt norsk sykkelsport tatt imot denne sykdomsbeskjeden?

– Først og fremst munner det ut i omtanke for «Hampe». Man blir rett og slett veldig bekymret for helsen hans. Så er man også nødt til å holde hodet klart og tenke praktisk. Det brant jo litt med VM som er rett rundt hjørnet. Normalt er det Hans som står for planlegging inn mot mesterskapet, men dette skal vi løse. Når det gjelder andre utøvere er det nok mye av det samme. Omtanke for Hampe. Det er veldig mange som skal til Wollongong som har hatt Hampe som leder enten som junior eller U23-rytter – og i tillegg som eliteutøvere. Vi får bare håpe at det går bra. Han blir sykmeldt i en periode, men han er klar i hodet og var ved godt mot da jeg snakket med ham i går, sier Lexberg som senere fredag skal innom sykehuset for å hilse på.

– Du som kjenner han godt som type, hvordan tror du han reagerer på en slik beskjed?

– Hans er tidligere idrettsutøver. Han er vant til å slåss. Jeg er helt overbevist om at han går inn i fight-modus. Det tar likevel tid å bearbeide slike ting. Han har kjent på at noe ikke stemte de siste dagene, og sånn sett stemte jo den følelsen. Jeg håper selvsagt på det beste, sier Lexberg.

Stokker om på lederplass

Opprinnelig skulle han ledet herrer elite sammen med Arvesen på den 266,9 kilometer lange landeveisrittet natt til søndag, norsk tid. Nå er det klart at kollega Ensrud fra Uno-X Pro Cycling Team tar plassen.

– Da jeg fikk den beskjeden skjønte jeg at jeg måtte akselerere fort for å få oversikten. Det første jeg gjorde var å snakke med Kurt Asle Arvesen, Arne Gunnar Ensrud og Knut og lurte på om de kunne hjelpe meg med alt det praktiske. Sammen med Stian Remme (U23) og Carl Erik Pedersen (kvinner elite) føler jeg vi har ganske god kontroll. Vi har i hvert fall fått oversikt over totalbildet med bestilling av flybilletter, overnatting og den slags. Så får vi hjelpe hverandre litt med det praktiske der nede når det kommer til registrering av lag og taktiske møter, sier han.

Nedslående melding fra NCF

Det var tidligere fredag at nyheten om sportssjefen helsetilstand kom. Norges Cykleforbund sendte blant annet ut denne uttalelsen:

«Norges Cykleforbund informerer om at sportssjef Hans Falk har fått akutt leukemi, og er derfor sykemeldt på ubestemt tid. Han skal igjennom flere tøffe behandlinger, og vil derfor ikke være tilgjengelig en periode. Hans skal da heller ikke til VM Landevei i Australia.»

Falk har tidligere vært syklist, og jobbet som sportssjef i det svenske forbundet i 11 år. Han var først utøverutvikler i Norges Cykleforbund, før han overtok jobben etter Steffen Kjærgaard som sportssjef i 2012.

Forbundet ber nå om at sportssjefen får ro.

«Den hardeste uka i mitt liv»

Posted on by Jarle

SJOKKSTART. Allerede er to tredeler av Vueltaen er over, og drømmen om Madrid i det fjerne virker endelig ikke så alt for fjernt lenger. Spesielt ikke når du slutter å telle ned etappene hvor det ikke er en fare for tidslimiten og innser at det kanskje bare er en eller to etapper igjen hvor du faktisk virkelig ikke må ha en dårlig dag.

Heldigvis virker det som mine dårlige dager ikke lenger hindrer meg så mye, siden det ser ut til at det alltid er flere som har enda dårligere dager nå den siste uka. Det var det derimot ikke første uka i Baskerland.

Andreas Leknessund hadde allerede advart meg mot at Baskerland er mye hardere enn man skulle tro, og selv om jeg ikke tok lett på den første uka, var den fortsatt mye hardere enn jeg hadde fryktet. Ikke én eneste dag hadde vi en rolig periode eller en vei av god standard. Dette skulle vise seg å bli den hardeste uka i mitt liv.

ADIEU, FELTET. På den siste etappen før første hviledag var jeg så utmattet at en 3 kilometer lang bakke ut fra start, ble for mye for meg og jeg syklet nesten hele den første timen delvis bakerst i feltet og i bilkøen. Siste gang jeg så feltet var med 80 kilometer igjen og jeg hadde kun fire ryttere bak meg på dette tidspunktet.

Etter hvert begynte flere å kjenne at seks etapper i Baskerland koster, og jeg kunne karre meg opp til en gruppetto med ti andre som kom seg trygt inn til tidslimiten. På disse seks dagene forbrant jeg 28 000 kalorier på sykkelen, samlet 1800 TSS og klatret 19 000 høydemeter. Det at jeg overlevde uka i Baskerland er min største inspirasjon på den resterende veien til Madrid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VAKKERT OG KREVENDE: Møtet med det spanske fastlandet og Baskerland ble uhyre krevende for La Vuelta-debutant Jonas Iversby Hvideberg.

De tre påfølgende dagene var rolige med én hviledag, én tempoetappe og én flat etappe. Det gjorde at kom endelig kroppen i litt balanse igjen og jeg fikk klar tale fra sportsdirektøren; på tide å komme seg i noen brudd.

STRATEGISK SPILL. Kampen om bruddet varierer hver dag, mye basert på løypeprofilen, men også andre faktorer som vind og kommende etapper. Generelt vil ingen i brudd på etapper med motvind, eller dagen før en stor fjelletappe.

Et godt eksempel på dette er etappe 11 og 12. Den første bød på 190 kilometer i flatt terreng og med vinden rett i mot. Dagen etter var det på nye 190 kilometer, men gunstig side-/medvind, og en 20 kilometer lang bakke til mål. Du kan gjette hvilken etappe bruddet talte 31 mann og hvilken dag bare 3 ryttere prøvde seg!

Etappe 11 kunne det for så vidt vært mange flere enn tre mann i brudd på. Sannheten er bare at ingen andre faktisk gidder. Det blir ikke en gang prøvd å sperre veien i front, da de fleste faktisk gjerne vil ha et litt større brudd så farta blir litt høyere gjennom etappen, men ingen er dumme nok til å brenne seg selv i flere timer for å bli hentet med 20 kilometer igjen av spurtlagene.

Etappe 12 derimot var det en desperat kamp om bruddet, hvor vi overraskende nok kjørte ifra allerede etter 25 kilometer. Det har hendt ved et par anledninger tidligere i rittet at kampen om bruddet ikke har vært over før etter 70 kilometer, når de fleste lag ønsker å være med. Men på etappe 12 slet 31 mann seg altså løs etter 25 km, og alle som har syklet rulle i Trondheim-Oslo vet hvor fort 31 som samarbeider kan sykle.

MANET TIL FRONT. Groupama-FDJ, et av få lag som ikke var representert prøvde febrilsk å tette luka, men 31 mot 5 er rett og slett feige lag og de måtte til slutt kaste inn håndkleet. Vi var ganske fornøyd som hadde fått med både meg og klatretalentet vårt Marco Brenner. Min oppgave gikk ut på å gi bruddet så stort forsprang som mulig inn til siste bakke, så sjansen for etappeseier var mulig. Det klarte vi med god margin, og med kun den 20 kilometer lange bakken igjen til mål hadde vi en solid luke på femten minutter til hovedfeltet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INNHOLDSRIK SESONG: Her sykler Jonas Iversby Hvideberg iført ledertrøya under Katalonia rundt i mars. Foto: Luis Angel Gomez/SCA/Cor Vos © 2022

Det hindret ikke meg i å bli passert av de beste klatrerne fra feltet på vei opp mot mål, men min jobb var uansett ferdig i det vi gikk inn i bunn av bakken og Marcos jobb om etappeseieren begynte. Det ble ikke full pott denne dagen, men en femte plass for Marco, som nettopp fylte 20 år, er fortsatt en prestasjon vi skal være fornøyde med.

Dette ble starten på en bedre periode for oss i løpet, og som laget har vist tidligere har vi en tendens til å levere godt siste uka i Grand Tours. Dette bunner nok ut i alle de små detaljene man sparer på hver dag når ting er godt planlagt og har en hensikt.

DETALJER. Alt fra hva kokken vår serverer oss hver dag, til massasjen og behandlingen ”fysioen” kommer med for å holde kroppen i balanse. Egne madrasser og puter har vi også, så søvnen skal være optimal. Til syvende sist kommer du en i slags modus hvor du gjør det samme hver dag uten måtte tenke på så mye annet enn å sykle og huske å ringe familien din.

Thymen Arensmans etappeseier forrige søndag er uansett et tegn på at vi gjør noe riktig her nede. Og selv med noen nye skrubbsår fra gårsdagen etappe håper jeg også at formen min vil stige litt i siste uka og at jeg får en fin reise videre mot Madrid.

Denne teksten er skrevet av DSM-rytter Jonas Iversby Hvideberg for Sykkelmagasinet.

Klatrekongen arrangeres likevel

Posted on by Marcus Liebold

(Sykkelmagasinet): Tidligere denne uken sendte Sagene IF Sykkel ut varsel om at Oslo-klassikeren Klatrekongen måtte avlyses grunnet lav tilslutning, men i ettermiddag kommer altså kontrabeskjeden. Rittet arrangeres likevel.

– Vi har fått mange henvendelser det siste døgnet om ryttere som vil delta pluss at vi har fått et økonomisk bidrag fra selskapet Arealstatisikk AS. Det gjør at vi avlyser avlysningen og kjører rittet som planlagt, sier formannen i Sagene IF Sykkel, Marius Gigernes.

Klatrekongen arrangeres allerede førstkommende lørdag, 3. september kl. 14 med start på parkeringsplassen ved Bogstadvannet i Sørkedalen og målgang på Tryvann. Løypa er 23,5 km lang og byr på drøye 500 høydemeter. Rittet gjennomføres med startpuljer på fem og fem basert på seeding. Den raskeste rytteren opp Tryvann på dame- og herresiden vil så bli kåret som årets klatredronning hhv. -konge.

– Det er mange som har kastet seg rundt og lagt ned en skikkelig innsats for at vi kan arrangere rittet allikevel. Nå håper jeg bare at alle syklister i Oslo og omegn kjenner sin besøkelsestid og melder seg på. Jeg kan love den samme gode stemningen som i tidligere år og som har gjort rittet til det det er – et fantastisk lavterskelarrangement. Vi kommer selvfølgelig til premiere beste kvinnelig og mannlig klatrer med en egen klatretrøye, samtidig som det blir kjørepils og pølser fra lokale leverandører til alle i målområdet. Sist men ikke minst kommer vår egen ski- og sykkelentusiast Atle Rømo til å være speaker, reklamerer Gigernes.

Du kan lese mer om Klatrekongen på rittets hjemmeside her. Påmeldingen stenger fredag, 2. september kl. 18.

HÆ? IKKE PÅMELDT ENNÅ?: Ski- og sykkelentusiasten Atle Rømo fra Sagene IF Sykkel kommer til å være speaker i målområdet. FOTO: Marcus Liebold.

Andersen tok kragebeinet på nytt

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Under NM-fellesstarten i Levanger gikk Susanne Andersen i bakken og sto av rittet. Etterpå ble det konstatert brudd i kragebeinet. Tre uker senere ble det tatt en avgjørelse om at kragebeinet ikke var sterkt nok til å starte Le Tour de France Femmes.

Onsdag var uhellet ute igjen for Stavanger-jenta. Hun var involvert i en velt sammen med svenske Emilia Fahlin underveis på den 2. etappen av Simac Ladies Tour i Ede. Den svenske jenta fullførte etappen siste kvinne, men fikk i etterkant konstatert brudd i håndleddet. Andersen ble trukket ut av rittet rett etter velten.

– Det er den samme siden som sist, men det er på et nytt sted, så i det minste var det forrige bruddet sterkt nok, sier Andersen til Sykkelmagasinet.

Går glipp av VM

Hun forteller at hun fikk ambulansepersonellet til å gjøre brudd-undersøkelse to ganger, og at hun ikke hadde spesielt vondt.

– Jeg prøvde å sykle litt, men jeg merket fort at det ikke var bra, så jeg sto av. Det er et fint brudd denne gangen, så operasjon var ikke nødvendig med mindre jeg ville tilbake på sykkelen med en gang, sier hun.

Det betyr at nok et stort sykkelritt vil foregå uten Andersens deltakelse. Den 24. september det nemlig klart for fellesstarten for kvinner elite i australske Wollongong. Den norske troppen er ikke formelt tatt ut ennå, men 24-åringen fra Stavanger var blant rytterne som ble vurdert.

– Vi bestemte oss for at det var best å la det gro konservativt, og å fokusere på å være tilbake 100 prosent og enda sterkere neste år. Det ville vært mye risiko å ta om jeg skulle vært klar til VM, og jeg føler ikke at jeg hadde vært i nødvendig form til det lengre for at det skulle være verdt det, avslutter Andersen.