september 2019 - Page 2 of 3 - Sykkel

VM-feber: Anbefalt lesning

Fra Heine til Hushovd, via Wilmann og Bergen. Med kort tid igjen til VM i Yorkshire og et av årets største begivenheter, er det på tide å hente frem seks artikler om det myteomspundne regnbue-rittet.

Rohan Dennis, hors catégorie

Australske Rohan Dennis viste seg som verdens beste temporytter og tråkket inn til sitt annet strake tempo-gull i VM. 29-åringen nærmest knuste konkurrentene.

Kampen om gullet var ventet å stå mellom den australske tempospesialisten Dennis og det 19-årige belgiske stjerneskuddet Remco Evenepoel. Duellen var spennende bare innledningsvis, for ingen klarte å matche tempoet australieren holdt over de 54 kilometerne gjennom landskapet i Yorkshire.

Det var noe tvil om formen til Dennis, som ikke hadde deltatt i et ritt siden han under kontroversielle omstendigheter brøt sommerens Tour de France før en viktig tempoetappe.

– Jeg har fått gjort mye bra under forberedelsene hjemme. Det var utrolig tøft mentalt der ute. Det er bra å prestere når det gjelder som mest. Det var en perfekt dag for meg, sa Dennis. Han startet sist av alle og ledet på samtlige mellomtider.

Føles bra

Årsaken til at han brøt Tour de France skal ha vært misnøye med utstyret i Bahrain-Merida-laget, og forholdet til lagledelsen har vært iskaldt siden da. Onsdag stilte han med en svart temposykkel uten merker, som tyder på at han vraket lagets utstyr og valgte sykkel selv.

– Det har vært et tøft år for meg, og det har vært snakket mye om meg siden Tour de France. Det føles bra å komme hit i best mulig form og vise at jeg fortsatt kan konkurrere og vinne. Jeg viste at jeg fortsatt har mye å gi i denne sporten, sa han.

Evenepoel er utvilsomt et av de største sykkeltalene som er fostret. Han vant både tempoen og fellesstarten for juniorer i Innsbruck-VM i fjor. Han hoppet over U23-klassen og har imponert i sin første sesong som proff i QuickStep, men mot Dennis var han sjanseløs. Han endte 1.08 minutt bak.

Stolt

– Det er ingen skam i å bli slått av den regjerende mesteren. Jeg startet litt for raskt, men holdt farten godt oppe i en teknisk vanskelig løype. Jeg er stolt av det jeg gjorde i dag, sa Evenepoel.

Det var mest spenning om bronsen, og den var det italienske Filippo Ganna som tok. Han var slått av vinneren med 1.55 minutt.

Belgieren Victor Campenaerts var en av medaljekandidatene, men han måtte over ende i en vanskelig sving og tapte mye tid. Han måtte senere også bytte sykkel.

Ingen av de norske sykkelproffene deltok i onsdagens temporitt.

Menn elite, 54 km:

1) Rohan Dennis, Australia 1.05.05, 2) Remco Evenepoel, Belgia 1.08 min. bak, 3) Filippo Ganna, Italia 1.55, 4) Patrick Bevin, New Zealand 1.57, 5) Alex Dowsett, Storbritannia 2.01, 6) Lawson Craddock, USA 2.07, 7) Tanel Kangert, Estland 2.07, 8) Nelson Oliveira, Portugal 2-.09, 9) Tony Martin, Tyskland 2.207, 10) Stefan Küng, Sveits 2.46.

Skuffet Aalerud: – Det var en gammel dame på tur

Katrine Aalerud var nådeløs i dommen over egen innsats i VM-temporittet tirsdag. Den amerikanske overraskelsen Cloe Dygert Owen knuste konkurrentene.

Dygert Owen var i egen klasse på de 30 kilometerne i engelske Harrogate og tok gullet i utklassingsstil. Ned til nederlandske Anna van der Breggen på sølvplass skilte det formidable ett minutt og 32 sekunder.

Bronsemedaljen gikk også til Nederland. Annemiek van Vleuten var slått av verdensmester Dygert med ett minutt og 52 sekunder.

– Jeg har forberedt meg godt til dette. Vi har jobbet hele året mot dette rittet. Nå ser jeg fram mot OL i Tokyo, sa Dygert etter den overbevisende seieren.

For de norske håpene Katrine Aalerud og Vita Heine ble det ingen toppdag. Heine plasserte seg best av dem på 21.-plass, mens Aalerud endte ti plasser lenger ned.

Terningkast én

Etter målgang var Aalerud nådeløs og ga seg selv terningkast én for innsatsen.

– Forferdelig. Jeg fant ikke flyten og kjørte ikke det jeg skulle, sa hun til TV 2.

– Jeg hadde mer en søndagsfølelse inne i meg. Jeg var nok ikke flink nok til å pushe meg når det var så glatt, og ble nok litt for forsiktig. Det var en gammel dame på tur, smilte hun videre.

Heine var heller ikke fornøyd.

– Dette var dårligere enn jeg trodde. Det ble sånn delvis på grunn av været. Jeg bremset i nedoverbakkene, sa hun til TV 2.

Værkaos

Store nedbørsmengder og overvann i løypa førte til at arrangørene så seg tvunget til å skyve på starten av kvinnenes temporitt. Første utøver skulle etter planen ha startet 15.30, men ny start ble satt til 16.30 for at arrangørene skulle få mest mulig vann ut av traseen.

I tillegg ble startintervallet mellom deltakerne redusert fra halvannet til ett minutt.

De svært krevende forholdene i Harrogate-området, med overvann i veibanen, skapte også problemer under det 30,3 kilometer lange temporittet i U23-klassen for menn tidligere tirsdag.

Verst gikk det utover den danske medaljekandidaten Johan Price-Pejtersen. Han gikk over ende da han kjørte i en stor vanndam som hadde oppstått på grunn av styrtregnet.

Uhell ødela Knottens medaljesjanse på VM-tempoen

Regn, overvann og tekniske problemer preget U23-guttas temporitt i VM. Iver Knotten ødela medaljemuligheten sin med tekniske problemer.

Han kom i mål på en landeveissykkel etter å ha hatt problemer med temposykkelen underveis. Knotten var tydelig skuffet og forbannet da han rullet over målstreken. Han var to minutter og fire sekunder bak den danske vinneren Mikkel Bjerg.

– Jeg mistet kjedet et par ganger og mistet bakvekselen. Jeg måtte bytte sykkel, og da var setet ti centimeter for kort. Medaljen var innenfor rekkevidde, men jeg tapte godt over minuttet til de andre når hastigheten var oppe i 70 km/t. Jeg er rimelig forbannet og skuffet, sa Knotten til TV 2.

– Hvem har skylden? lurte TV 2 på.

– Jeg og mekanikeren må ta på oss skylden for denne glippen. Vi burde vært mer på og hatt dette i orden, sa Knotten, som endte på 18.-plass.

Værkaos

Tønsberg-syklisten hadde en solid god åpning og var helt i tet ved passering 14,2 kilometer. Bare den regjerende mesteren Bjerg var raskere. Dansken var 24 sekunder foran.

Det var ellers svært krevende forhold med overvann i veibanen flere steder underveis på den 30,3 kilometer lange traseen i britiske Harrogate.

Verst gikk det utover den danske medaljekandidaten Johan Price-Pejtersen. Han gikk over ende da han kjørte i en vanndam som hadde oppstått på grunn av styrtregnet.

Tilbake etter sykdom

20 år gamle Knotten har tidligere bronse fra junior-EM i 2016, men har vært gjennom et par vonde sesonger med mye sykdom. Han er en ren tempospesialist med sølv fra årets NM, der han blant andre slo Edvald Boasson Hagen.

22 år gamle Tobias Foss fra Vingrom vant Tour de l’Avenir, U23-guttas Tour de France, i sommer og fikk kontrakt med Jumbo-Visma. Foss endte 12.-plass tirsdag, slått med 1.51 minutter av Bjerg.

– Det var mye vann underveis. Jeg hadde litt problemer, så det ble en rotete tempo, sa Foss.

Mikkel Bjerg hadde vunnet gullet i U23-klassen de to siste årene og forsvarte den med glans. Han vant foran amerikanerne Ian Garrison og Brandon McNulty.

Menn, U23 30,3 km:

1) Mikkel Bjerg, Danmark 40.20, 2) Ian Garrison, USA 0.26 min. bak, 3) Brandon McNulty, USA 0.27, 3) Mathias Norsgaard Jørgensen, Danmark 0.36, 5) Brent Van Moer, Belgia 0.43, 6) Morten Hulgaard, Danmark 0.56, 7) Nils Eekhoff, Nederland 1.01, 8) Byron Munton, Sør-Afrika 1.26, 9) Markus Wildauer, Østerrike 1.38, 10) Daan Hoole, Nederland 1.45.

De norske: 12) Tobias Foss 1.51, 18) Iver Johan Knotten 2.04.

(©NTB)

Skjult perle i havgapet

Populære turistmagneter kan være fristende dét – men ønsker man ro og fred kan det være greit å se etter alternativer. Gjerne kortreist.

Vi sitter og diskuterer. Vurderer blant annet Atlanterhavsveien. I stedet åpner vi Google Maps, zoomer utover mot trøndelagskysten og – skal det vise seg – finner gull.

En tidlig aprilmorgen legger vi i vei fra Trondheim. Gradestokken viser tett på null, vi skal med ferje over Trondheimsfjorden, før turen går til Åfjord – drøyt to timers kjøretur unna. Det er vårens første, skikkelige tur, og tross temperaturen er det nærmest skyfritt og solen er på vei frem. Vi parkerer bilen på en åsside utenfor Åfjord, kler godt på oss og legger i vei.

Terrenget er lettkjørt. Det er mye opp og ned. Vi gir gass med et stort lager av adrenalin fra vinteren. Langs sjøkanten ligger det fremdeles is. Et busskur med en sofa i ligger perfekt til for en setejustering. Kystlandskapet begynner virkelig å vise seg, og i horisonten kan vi se noen solide fjell, i et litt lofotsk uttrykk; rygg-i-rygg og ved siden av hverandre.

Som vi pleier begynner vi å fyre hverandre opp. Kraftuttrykk og grove beskrivelser hagler – vår sedvanlige måte å uttrykke turglede på. Den flotte utsikten ligger til venstre for oss, mens vi dreier oppover mot høyre.

Vinteren har ikke vært for slem, så vi glir lett av gårde. På toppen møter vi grus og konstruksjonsarbeid. I Ryssdalen jobbes det med en bro, som er starten på nye og utbedrede veier, inklusive et par tuneller, i følge med vindmølleutbygging. Vi skal imidlertid videre på det som etter hvert vil bli «gamleveien».

Vi stuper utfor. Runder en krapp sving, under den påbegynte broen og et kraftbrøl kan høres fra den virile duoen. Foran oss åpenbarer havgapet seg. Under en bratt og høy fjellvegg, stadig ikledd store mengder is, ligger veien.

På høyre hånd ligger et vann, som man i enden krysser og umiddelbart skyter oppover fjellsiden på motsatt side, med sjøen liggende under.

Euforiske gir vi gass. Veien slynger seg videre, under en bratt fjellvegg. Vi krysser over en åsside og kommer til en ny bukt, og repeterer oppskriften nok en gang.

Plutselig er vi nede ved sjøen igjen. Ut fra vegetasjon og bebyggelse åpenbarer plutselig dagens første hovedmål seg: Stokkøya, og Stokkøyabrua, som siden 2000 har gitt øyas 250 innbyggere fastlandsforbindelse og betydelig turisme.

Stokkøybrua skyter bratt i været. Her passerer blant annet Hurtigruten, som har behov for en del meter for å kunne gå klar.

Det rullende terrenget fortsetter og vi er inne i en deilig flyt, drevet av endorfiner. Vi følger ytterkanten av sørsiden av øya, og etter et par knekkere får vi også et godt blikk på turens hovedmål nummer to: Linesøya.

Et stykke unna kan vi skimte to moloer bygget langt ut i sjøen, mellom de to øyene, og Linesøybrua, som knytter de to øyene sammen. De to moloene skapte i sin tid store forsinkelser i byggingen, og i årevis sto byggingen nærmest helst stille, før broen endelig var ferdig i 2011.

I det vi svinger ut på moloen har vi nå havgapet virkelig foran oss. Like til høyre for oss, skjult i en bukt, ligger Stokkøyas største attraksjon: Stokkøya sjøsenter, som har fått internasjonal anerkjennelse som en av verdens fineste, billige feriestrender i CNN – med arkitektoniske utleiehytter.

Vi må stoppe, veive og danse litt, for at sensoren ved viltsperren skal plukke oss opp, før vi kan fortsette. I tillegg til de slående omgivelsene er landskapet på Linesøya preget av landbruket. I tillegg til de domestiserte dyrene har øya også et rikt viltliv.

I havgapet blir vintrene milde, noe som gjør at mange fugler overvintrer og det skal visstnok være et sted som nærmest garanterer synet av orreleik. Vi får også et lite innslag av dyrelivet, når det ved to anledninger krysser mindre hjorteflokker like foran oss.

Vi tar oss rundt sørdelen av øyen med klokken, hvor en betydelig del av veien (som er privat og det betales bompenger via Vipps eller kontant i en postkasse) er grus. Nå begynner opphausingen å nå et klimaks, i det vi spurter bortover i en slak motbakke.

Vi er omkranset av svaberg mot sjøkanten, mens på innsiden har vi Linesfjellet, som en fin, ruvende skikkelse. Vestsiden av øyen virker å være en symbiose av hytteliv og fastboende, med sjøboder langs strandlinjen.

På nordvestsiden sykler vi så langt veien tar oss, og havner på innsiden av Øyholmen, hvor det under andre verdenskrig var tysk flyradarstasjon på yttersiden. Vi havner inn på en liten traktorvei etter å ha passert noen slitne naust, og kommer opp på en liten forhøyning, med god utsikt over havet. Noen småøyer ligger foran oss, men i bakkant ligger kilometervis med åpent hav.

Herfra er det samme vei hjem igjen. Vi tar innover oss det vakre landskapet én gang til. Tilbake på Stokkøya stopper vi på den lokale Coop Marked, som drives av et eldre ektepar og fremdeles har ordentlig samvirkelag-preg, med en liten stue hvor man kan få kaffe og kaker, med betaling på samvittighet og folkeskikkens vilkår.

Solen har begynt å steike, så vi setter oss utenfor og nyter et par deilige wienerbrød. På benken kontemplerer vi turen, omkranset av hav, svaberg og fjell. Lagrene fylt opp med nye naturopplevelser og karbohydrater blir det intervaller og fartslek tilbake til bilen, etter en strålende start på våren.

Fakta
Hvor: Åfjord kommune, Trøndelag
Mål: Stokkøya og Linesøya
Start og endestopp: Åfjord
Lengde på tur: 92 kilometer
Høydemeter: 1556 meter

Fra våpen til sykling

Etter alle solemerker er dette det perfekte stedet for en by. Foran seg har San Sebastián den praktfulle Concha-bukta, hvor den spisse og iøynefallende Santa Maria-øya ligger strategisk og godt, som en beskyttende steinklump og tar luven av de verste bølgene. Bak seg har byen et vell av frodige åser og steinete bakketopper, kringsatt av storslagen natur og variert landskap. Veiene er åpne, svingete og myke – som stjålet fra drømmene til en syklende samferdselsminister. Etter alle solemerker er dette det perfekte stedet for sykling.

Innramningen er altså alt annet enn skrantende. Men byen i seg selv står på ingen måte tilbake for sine vakre omgivelser. Dens glitrende sandstrender bogner av sorgløse surfere og livsglade båtturister som har slått anker like utenfor. Promenaden er en sjelfull miks av storslått arkitektur, med den grandiose teaterbygningen på den ene siden, og moderne konstruksjoner, med Kursaal-kongressen på den andre. Byen er yrende folkeliv, pintxos-barer, kunst, gamle steinhus og haute cuisine. San Sebastián har en tiltrekningskraft som få, og er selve perlen i det vakre smykke som er Baskerland.

Baskernes forhold til sykling speiler på mange måter deres frihetskamp under sentralmyndighetenes undertrykkende sko. Folkets elsk til sykkelsporten skulle likeledes bli et symbol på den stolte regionens opprør mot overmakten i Madrid. Spanias største sykkelkonkurranse har nemlig sitt opphav i Euskadi. For i den baskiske byen Eibar, gjorde de fabrikkansatte i Orbea et skjebnesvangert valg, som skulle styre baskernes politiske bevegelse inn i idrettenes sfære. De sluttet å lage våpen og begynte å lage sykler. Vuelta a la Republica begynte i Eibar, gikk hele veien til Madrid og ble arrangert av de fabrikkansatte.

San Sebastian har mange vannhull. Men få er like ladde som det i raddisgata Juan de Bilbao. Lokalet er nokså lite, kanskje 40 kvadratmeter. På høyttaleranlegget spilles det baskisk rock og, med jevne mellomrom, Internasjonalen. Over baren henger det bilder av baskiske fanger, dømt for sine oppdrag for ETA. På bardisken står det en rekke keramikkrukker, alle med påskrivningen amnistìa – amnesti. Her legger man penger til støtte for baskiske fanger.

«Tidligere hadde man samme type kollekt for aspirerende syklister,» sier Iñaki – en lokalkjent som har invitert oss inn.

«Det var tenkt at de som ble gode, kunne bli proffer og reiste ut på internasjonale ritt ville tjene en funksjon. De som var sterke sympatisører tok til og med oppdrag fra ETA. Noen smuglet våpen og ammunisjon. Men de fleste var kun symbolske representanter for bevegelsen. Stolte baskere som tråkket for uavhengighet, kan man si.» 

Oppdagelsen av at ETA hadde en løst tilknyttet, syklende tropp fengsler oss. Euskadi Ta Askatasuna, oversatt til Baskerland og frihet, og ble tidlig på 1950-tallet startet av en gruppe studenter. Det som en reaksjon på Francos diktatur. 28. april 1939 marsjerte generalen inn i Madrid og erklærte en blodig borgerkrig for vunnet. I dagens Spania regnes konflikten fortsatt som uoppgjort. Etter Francos død i 1977 ble det presset gjennom en «glemselslov», som forhindret straffeforfølgelse av krigsforbryterne. Den kontroversielle loven sørget for at tallrike massemordere fri. Og derfor har disse Herriko Taberna’ene stadig en funksjon i dag. På veggen bak henger en plakat med skriften: Tourists remember: You are not in Spain, you are in the Basque Country.

«I Franco-tiden da separatistene ble overvåket og forfulgt, var dette plassene de kom sammen. De organiserte seg under dekknavn og kommuniserte via postruter som de opprettet på egenhånd. Hvis soldater sperret hovedveiene med check-punkter, så sendte man syklister over de mindre veiene. Midt i nattens mørke. Det var heroiske oppdrag og ganske farlig hvis man ble oppdaget.»

Iñakis historier gir oss frysninger nedover ryggen. Men også maur i beina. Nå skal vi ut å sykle disse historiske post-rutene. På den varierte kystruten vest for byen tråkker vi tidvis skjermet fra vinden, med makeløs utsikt over Biscayabukta og stort sett hele tiden med havet som følgesvenn. Vi passerer fiskehavner og Txakoli-vinmarker an masse.

Som mange andre steder, gjelder den gylne regelen også for Baskerland: Den beste måten for å oppleve området, er på sykkelen.

Dette er et utkast av «Baskerland – fra våpen til sykling». Hele historien leses i Sykkelmagasinet 5-2019.

Hagen med knallsterk etappe – klatrer i sammendraget

Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal) fortsetter å imponere i Vuelta a España. Med sjetteplass på den 18. etappen torsdag klatrer han én plass i sammendraget.

Det var Hagens beste plassering så langt i rittet, og med den sterke prestasjonen klatrer han forbi britiske James Knox og opp til åttendeplass sammenlagt.

Torsdagens etappe på 177,5 kilometer var svært tøff, blant annet med fire tunge fjell.

Nordmannen var offensiv, og i det siste store fjellet forsøkte han å gå i brudd, riktignok uten hell. Hagen måtte etter hvert slippe enkelte av de største sammenlagtkanonene noen kilometer før toppen, og ble sittende sammen med blant andre Nairo Quintana.

– Stor motivasjon

Det holdt til slutt til en sterk 6.-plass for den norske 27-åringen, ett minutt og 16 sekunder bak etappevinner Sergio Higuita fra Colombia.

Nordmannen er fortsatt i god posisjon til å sikre tidenes beste sammenlagtplassering av en nordmann i et av de tre store treukersrittene (Tour de France, Giro d’Italia og Vuelta a España. For å klare det må han bli blant de ni beste.

Etter løpet ble Hagen spurt om hvordan det er å kjempe med noen av verdens beste syklister.

– Det er de store gutta, jeg skal ikke legge skjul på det. For meg er det bare en stor motivasjon. Jeg er bare en vanlig gutt fra Oppegård som liker å sykle. Å være i så bra form at jeg kan kjempe med de, er bare kjempegøy. Jeg synes det er gøy å sykle om dagen, og det tror jeg er det viktigste, sa 27-åringen til danske TV 2 ifølge  TV 2.

Advarer konkurrent

Avstanden opp til Wilco Kelderman på sjuendeplass er snaue to minutter for nordmannen.

– Han skal vite at jeg har ikke gitt opp kampen. Han er en veldig, veldig sterk rytter og jeg har stor respekt for ham, men vi skal kjempe helt til Madrid og så ser vi hvordan det går da, sa Hagen.

Sammenlagtleder Primoz Roglic spurtet inn til andreplass torsdag. Sloveneren nærmer seg seier i rittet og leder med nesten tre minutter på spanske Alejandro Valverde.

Nå venter en flat etappe fredag, før en fjelletappe lørdag. Rrittet avsluttes søndag.

Rasmus Tiller og Edvald Boasson Hagen syklet inn til henholdsvis 125.- og 126.-plass.

Vuelta a España torsdag, verdenstouren (32 av 38): 18. etappe, 177,5 km (fjell) Colmenar Viejo – Becerril de la Sierra:

1) Sergio Higuita, Colombia (Education) 4.33.09, 2) Primoz Roglic, Slovenia (Jumbo-Visma) 0.15 min. bak, 3) Alejandro Valverde, Spania (Movistar) samme tid., 4) Rafal Majka, Polen (Bora) s.t., 5) Miguel Ángel López, Colombia (Astana) 0.17, 6) Carl Fredrik Hagen, Norge (Lotto Soudal) 1.16, 7) Louis Meintjes, Sør-Afrika (Dimension Data) s.t., 8) Nairo Quintana, Colombia (Movistar) s.t., 9) Tadej Pogacar, Slovenia (UAE) s.t., 10) Oscar Rodriguez, Spania (Euskadi Basque CM) 3.47.

Øvrige norske: 125) Rasmus Tiller (Dimension Data) 23.39 min. bak., 126) Edvald Boasson Hagen (Dimension Data) samme tid.

Sammenlagt:

1) Roglic 71.16.54, 2) Valverde 2.50 min. bak., 3) Quintana 3.31, 4) López 4.17, 5) Pogacar 4.49, 6) Majka 7.46, 7) Wilco Kelderman, Nederland (Sunweb) 9.46, 8) Hagen 11.50, 9) James Knox, Storbritannia (Quick-Step) 12.44, 10) Marc Soler, Spania (Movistar) 21.09.

Øvrige norske: 

1) 94) Boasson Hagen 3.03.13, 123) Tiller 3.41.51.

Rittet avsluttes søndag i Madrid.

Sykkeldans i serpentiner-himmelen

Serpentiner etter serpentiner – du må bare elske det. Stigningen er tøff nok og syra merkes godt mot toppen. Vinden merkes også. Men etter hvert som du forserer svingene, og omsider kommer inn i en slags rytmisk sykkeldans, baner smerten vei for ren og pur fysisk nytelse.

Ut av en tett granskog åpenbarer denne majestetiske klatringen seg i from av et bølgete, grått bånd slynget på kryss og tvers oppover fjellsiden. Veien opp Gaularfjellet er 7.5 kilometer lang og stiger rundt åtte prosent i gjennomsnitt.

Omkring på alle kanter ruver massive vegger som blir mer og mer grå jo høyere de strekker seg mot himmelen. Lydbilde preges av forsiktig fuglesang og sildrende elver. Biltrafikk eksisterer nesten ikke. Her sykler man alene.

Sognefjorden ligger i sør, Jostedalsbreen et stykke øst, Rørvikfjellet i vest og Eikelandsfossen tett på: fjellet er kringsatt av attraksjoner, men er i seg selv en pent bevart hemmelighet. Stedet trampes ikke ihjel av turister.

I 1853 ble det for første gang søkt om midler til å bygge vei over fjellet. Det skulle imidlertid gå over hundre år før prosjektet ble en realitet. Veien ble åpnet i 1938 og fikk etter kort tid status som en viktig transportsåre. I dag er det derimot ganske stille, siden hovedveiene tar seg av det meste av trafikk.

Alpe d’Huez har 21. Med slik overflod og luksus kan man få for mye av det gode. Her snakker vi totalt ni serpentinere. Det virker som et godt antall, ikke for mye, ikke for lite. Med et par minutter mellom hver, får man tid til å nyte dem skikkelig før man gleder seg til den neste. På toppen står du på 784 meters høyde og nyter utsikten.

Vinokourov risikerer fengsel for avtalt spill

Alexandre Vinokourov er anklaget for å ha kjøpt seg til seier i vårklassikeren Liege-Bastogne-Liege i 2010. Nå kan han bli dømt til fengselsstraff.

Den belgiske påtalemyndigheten ba tirsdag om seks måneders fengsel for Vinokourov og den russiske sykkelrytteren Alexandr Kolobnev i saken mot dem. Kolobnev ble nummer to i Liege-Bastogne-Liege i 2010 – bak Vinokourov.

En domstol i den belgiske byen Liege behandler saken mot de to sykkelprofilene. Vinokourov er anklaget for å ha betalt Kolobnev 150.000 euro for å la ham vinne rittet.

Dom i saken er ventet 8. oktober.

Vinokourov og Kolobnev kvittet seg med konkurrentene og kom sammen til mål i 2010-utgaven av Liege-Bastogne-Liege. Seieren gikk til førstnevnte, men det belgiske rettssystemet ser på påstandene om at Kolobnev skal ha latt seg slå med vilje.

Både Vinokourov og Kolobnev avviser anklagene som er rettet mot dem.

Alexandre Vinokourov vant 2006-utgaven av Vuelta a España og tok i tillegg fire etappeseirer i Tour de France i sin svært innholdsrike sykkelkarriere. I 2007 ble han utestengt i to år for bloddoping, men kom tilbake og vant OL-fellesstarten i London i 2021.

I øyeblikket er han teamsjef for Astana-laget, der han tilbrakte mye av sin karriere.

Den belgiske påtalemyndigheten har i tillegg til begjæringen om fengselsstraff bedt om at Vinokourov må betale 100.000 euro i bot, mens Kolobnev bøtelegges med halvparten.

Slik er det norske VM-uttaket til Yorkshire

Sportssjef Hans Falk vil ikke ut med hvem som blir norske kapteiner i årets sykkel-VM i Yorkshire.

Alexander Kristoff (UAE) får med seg lagkameratene Vegard Stake Laengen og Sven Erik Bystrøm på laget. Amund Grøndahl Jansen (Jumbo-Visma), Edvald Boasson Hagen (Dimension Data) og Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal) er også en del av seksmannslaget.

Mennenes fellesstart går 29. september. Ingen av seniorene skal sykle tempoen.

– Vi bygger laget rundt våre kapteiner. Så får vi seg hva selve taktikken blir med Stig (Kristiansen) og syklistene. Vi snakker om å medaljer og Alex har uttalt at han har ambisjoner om medalje og gullet, sa Falk.

Overfor TV 2 ville han ikke utdype hvem som blir de norske kapteinene. Alexander Kristoff er en naturlig valg, men også Amund Grøndahl Jansen og Edvald Boasson Hagen kan være verdt å kjøres for.

Den gamle landslagssjefen Stig Kristiansen er innkalt som lagleder for det norske laget. Kristiansen er vanligvis sportsdirektør i Uno-X-laget.

VM-rittet blir også viktig med tanke på OL-kvalifiseringen.

I kvinnenes fellesstart dagen før skal Susanne Andersen, Stine Borgli, Vita Heine, Katrine Aalerud og Ingvild Gåskjenn delta. 

Heine og Aalerud skal også sykle temporittet.

Mesterskapet arrangeres i Harrogate i Yorkshire i Nord-England.

Norges Cycleforbundet har tatt ut følgende utøvere til sykkel-VM i Harrogate i Yorkshire, Storbritannia 22.-29 .september:

Menn, fellesstart:

Alexander Kristoff (UAE), Vegard Stake Laengen (UAE), Sven Erik Bystrøm (UAE). Amund Grøndahl Jansen (Jumbo Visma), Edvald Boasson Hagen (Dimension Data). Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal).

Menn U23, fellesstart:

Tobias Foss (Lillehammer), Torjus Sleen (Tønsberg), Idar Andersen (Gauldal), Martin Bugge Urianstad (Stavanger), Jonas Iversby Hvideberg (Fredrikstad).

Menn U23, tempo:

Foss og Iver Knotten (Tønsberg).

Menn junior, fellesstart:

Fredrik Finnesand (Sandnes), Tord Gudmestad (Stavanger), Sakarias Løland (Ringerike), Johannes Staune-Mittet (Lilehammer) og Vegard Stokke (Glåmdal).

Menn junior, tempo:

Finnesand og Staune-Mittet.

Kvinner, fellesstart:

Susanne Andersen (Stavanger), Stine Borgli (Victoria), Vita Heine (Fana), Katrine Aalerud (Vestby) og Ingvild Gåskjenn (Horten). 

Kvinner, tempo:

Heine og Aalerud.

Kvinner junior, fellesstart:

Silje Mathisen (Halden), Elise Marie Olsen (Halden) og Anne Dorthe Ysland (Gauldal).

Rikke Enstad (Horten) og Natalie Midtsveen (Ringerike) kjemper om den siste plassen.

Kvinner junior, tempo: 

Tuva Byberg (Stavanger) og Ysland.