Dette kan en watt-test hjelpe deg med

Målrettet og rasjonell trening er ikke bare for de aller beste....

Hva kan vi egentlig få ut av å ta en watt-test?

TEKST: Ken-Levi Eikeland FOTO:Privat, Training Peaks

Watt-test gjør vi for å finne ut hvor mye kraft du klarer å produsere på en time. Testen kan kjøres på mange forskjellige måter, men den mest vanlige innebærer en god oppvarming, før du kjører 20 minutt maks. Resultatet fra 20 minutters testen ganges med 0,95. Svaret som dukker opp på kalkulatoren da er din terskel watt. Eller FTP som det også kalles.

Når toppidrettsutøverne gjør dette, så kjører de på en litt annen måte. De måler nemlig laktat i tillegg. Ved denne testen økes belastningen jevnt og trutt hvert 5. minutt, samtidig som tar laktatprøver fra blodet ved å prikke deg i fingeren. Da kan man samkjørte laktatverdiene opp mot watt’en man produserer.

1. Regulere intensitet

Hvorfor vi tester nettopp watt kan man så klart skrive en hel masteroppgave om. Fordelene med å vite disse verdiene gjør en rett og slett bedre rystet å ha mest mulig kontroll på intensiteten når man trener.

Før målte vi bare puls, men denne verdien varierer hele tiden – avhengig av dagsform, tidligere treningsøkter, samt eksterne forhold som temperatur og oksygennivå i luften. Watten er imidlertid en konstant verdi – 300 watt er 300 watt uansett.

 

2. Bedre kvalitet på intervaller

Dette er et kjempenyttig verktøy i den daglige treningen. Både når man skal kjøre intervaller, eller rett og slett skal klare å kjøre rolig nok til at man kan ha overskudd til neste hardøkt dagen etter. Mange gjør feil ved å kjøre jevnt for hardt på rolig turer. Dermed stiller de med slite og tunge bein på intervall øktene – uten helt å forstå hvorfor.

Sammenliknet med pulsmåler, har wattmåleren særlig et viktig komparativt fortrinn. På en pulsmåler vil makspulsen ikke registreres før mot slutten av intervallet. Dette gjør at veldig korte og intense intervaller vanskelig lar seg analysere med bruk av pulsmåler. Slike tregheter i rapporteringen av intensiteten har man dog ikke med wattmåler. Hvilket igjen gir større kontroll over treningen.

3. Tren smartere, ikke mer

Watt-basert trening er derfor en smart ting for deg som har lyst på mer fremgang, selv om du ikke har all verdens tid til å trene. For det er faktisk veldig mange der ute som trener mer enn nødvendig og likevel klager på at de ikke har tid til å trene mer for å bli gode.

Det er bare tull. Faktisk kan man trene mindre, men mer riktig, og nettopp derfor burde alle som har ambisjoner om å ta steg innenfor sykling eller triatlon vurdere å teste terskelwatt.

Da kan man komprimere øktene, unngå ”lappskaustrening” som vi kaller det, og trene mer effektivt hver gang man trener.

 

 4. Målbar fremgang og varsku

Tiden du bruker i et ritt eller på en treningsøkt kan variere med veiforhold og vær, og pulsen din er som sagt påvirket av en rekke interne og eksterne faktorer. Men watt påvirkes ikke av eksterne variabler og viser alltid om du forbedrer deg eller ikke.

Man kan også få varsel om gryende sykdom eller overtrening. Brukt i kombinasjon med en pulsmåler kan lavere eller høyere hjertefrekvens enn normalt ved en gitt wattverdi være indikasjon på at noe er galt.

Det å kjenne puls i forhold til wattverdiene gjør det også enklere å spore fremgang i din anaerobe terskel. Hvis hjertefrekvensen din synker ved samme wattverdi

5. Analysere trening og ritt

Med wattmåling har du et verktøy til å indentifisere områder du kan forbedre. Watt-verdiene gir deg også mulighet til å sammenlikne treningsdata og rittdata, med øye for å vurdere hvordan forberedelsene dine foran en konkurranse har effekt.

Med god kjennskap til din egen terskel kan du dessuten ha et overtak på konkurrentene dine. Du vet selv hvor hardt du kan sykle over en gitt tidsperiode, hvilket er et godt kunnskapsgrunnlag når du skal kalibere kreftene underveis på tempo eller i en fellesstart.

KATEGORIER
Trening

RELATERTE INNLEGG