tour of norway Archives - Sykkel

– Jeg drømmer om å vinne Tour de France

Det går bokstavelig talt unna for Tobias Halland Johannessen nå om dagen, og det på mange måter. Ikke bare sykler supertalentet fra Uno-X ekstremt fort og sprenger grenser for hvert ritt han stiller i, men han jager også fra den ene konkurransen til den neste i rekordfart. Etter Tour of Norway, som 22-åringen fullførte på en imponerende fjerde plass i sammendraget, rakk han så vidt hjemom til Drøbak, før han så måtte hive seg på et fly til Sør-Frankrike. Når vi prater med Tobias i starten av juni, er det bare dager igjen, før han skal ta fatt på Critérium du Dauphiné, det største etapperittet i karrieren sin så langt. Unggutten, som for to år siden fremdeles syklet terreng, og først i fjor debuterte på landeveien, er dog ikke bekymret over å miste kontrollen i utviklingen som syklist.

«Jeg er ikke noe nervøs for det,» sier Tobias. «Jeg kjører uansett bare så godt jeg kan og prøver alltid å gjøre mitt beste. Det viktigste for meg er at jeg koser meg på sykkelen. Så er de i laget flinke på å rette fokus på at vi skal kjøre kule sykkelritt. Vi har ikke noe resultatmål for hver gang vi stiller til start, men det er mer at vi skal være med på det som skjer og tørre å gå for det».

At han til tross for sin unge alder til de grader er med på det som skjer i internasjonal toppsykling, vitner blant annet hans første proffseier om. Tidlig i februar i år vant Tobias kongeetappen i Etoile de Bessèges, før han så fulgte opp med en sterk topp ti-plassering i Katalonia rundt i mars. Senest i Tour of Norway i mai var han flere ganger nærme på å slå vidunderbarnet og den senere sammenlagtvinneren Remco Evenepoel. Mens ekspertene ble fra seg av begeistring over belgierens wattverdier opp Gaustatoppen, utløste Uno-X-rytterens prestasjon langt færre reaksjoner, selv om den var like oppsiktsvekkende.

«Det var litt seigt bak [Evenepoel – red. anm.], og jeg skulle kanskje satt meg opp litt tidligere, men når jeg ser på tallene mine, så var det det beste jeg har kjørt hittil. Jeg satte ny peak for både 20- og 30-minutters watten, så det er vanskelig å være super misfornøyd. Jeg har egentlig kjørt en god bakke og fikk ut det jeg var god for. Så må det bare bli enda litt bedre fremover. Med noen flere år som landeveissyklist, så er jeg sikker på at jeg kan henge med etter hvert,» konstaterer han.

Tobias sammen med sin danske lagkompis Jonas Gregaard under ToN.

Det er fremdeles uvant for Tobias å redusere prestasjoner kun på nøkterne wattverdier, gitt at sykling for ham hele veien har handlet mest om å ha det gøy. Ikke minst på trening har det vært et viktig prinsipp å la lysten styre.

«Det var ikke før på noen år siden at jeg begynte å trene wattbasert,» innrømmer Johannessen. «Før det var det kun lek egentlig. Jeg og broren min trente det vi følte for. Når man syns det er gøy å sykle, så blir det mye bra trening ut av det uansett. Hovedfokuset mitt er kontinuitet, det å kunne trene uke etter uke uten avbrekk. Man trenger jo ikke de helt ekstreme øktene eller 40-timers uker. Sykling skal være gøy. Jeg tror nok ikke at jeg hadde syklet i dag, hvis jeg hadde måttet blitt pushet ut på trening. Når du er proff og det er ikke gøy å sykle, så sliter du,» humrer han.

Da Tobias i fjor vant Tour de l’Avenir, rittet som også kalles for «ungdommens Tour de France», avgjorde han sammenlagtseieren på to tøffe fjelletapper med lange klatringer. Om han derfor fremover i karrieren blir en rendyrket klatrer, er dog for tidlig til å fastslå, poengterer 22-åringen.

«Nå handler det mest om å prøve ut alt. Jeg trives nok litt bedre i de kortere, hardere bakker og i kupert terreng. Det er i spurt fra en mindre, klatresterk gruppe at jeg har størst sjanser for å vinne ritt akkurat nå. Men jeg tror at lange fjell kan passe meg også. Om litt tid, så håper jeg å være med på å kjempe i sammendraget på de største rittene,» sier han.

Tobias H. Johannessen dominerte fjellene med tre etappeseire på rad i Tour de l’Avnir 2021.

Tobias lar det ikke være tvil om hvilket ritt han tenker mest på når han prater om å kjempe i toppen av største rittene. Det er selveste Tour de France han skal vinne.

«Det er jo det jeg drømmer om. Jeg ser på det som et mål. Det er klart at det er mye jobb som skal gjøres og ting kan jo skje, men jeg har ekstremt lyst til å kjempe i sammendraget i Tour de France. Man skal jo ha litt kule drømmer,» påpeker Tobias.

For at drømmen skal bli til virkelighet og for at den ungdommelige pågangsmoten skal gi resultater til slutt, er det flere brikker som må falle på plass. Tobias nevner hvilke.

«Først så må jeg jo kjøre Grand Tours. Så må jeg ha en tendens hvor jeg forhåpentligvis klarer å utvikle meg litt fra år til år. Man ser jo at unge, eksplosive klatrere kan passe bra [i Tour de France – red. anm.]. Jeg håper at jeg kan prøve meg snart, slik at jeg ser hvor landet ligger,» forteller han.

Johannessen og favorittgruppa i Alpene.

Selv om Uno-X ikke har fått invitasjon til årets Tour de France, er det gode sjanser for at laget allerede til neste år kan være på startstreken i Baskerland. Bak i kulissene til Uno-X jobbes det iherdig med å oppgradere satsningen til WorldTour-nivå, som garanterer startplass i Tour de France. For sikkerhets skyld har Tobias fått forlenget kontrakten i Uno-X ut 2024. Et norsk sykkellag med norsk sammenlagtkaptein i verdens største sykkelritt er plutselig ikke lenger en ønskedrøm.

«Jeg har som mål å kjøre Tour de France med Uno-X. Hadde vi blitt WorldTour-lag til neste år, så hadde vi taklet det bra. Så liker jeg å få ansvar og litt press på meg fra laget. Vi har heldigvis gode roadcaptains i flere andre ryttere. Når det kjøres for meg, så er det ofte andre som tar litt avgjørelser. Vi er en gruppe som spiller godt sammen og som unner hverandre alt av seiere. Vi er som en kompisgjeng på tur egentlig,» sier Tobias.

Når turen går på øverste trinn på podiet på Champs-Élysées i Paris, vil tiden vise. Men noe er sikkert allerede per dags dato: kompisene i Uno-X unner Tobias Halland Johannessen en gul trøye i Tour de France heller før enn senere.

Sondre Holst Enger: Sykkel-juvelens nye liv

«Nå har jeg endelig fått helgefølelsen alle andre har snakket om.» En mørk høst tappet Sondre Holst Enger for motivasjonen han trengte. Heldigvis fant han både kjærligheten og en ny retning i livet.

«Jeg har fått en del oppmerksomhet fra mediene i det siste. Det skal bli litt deilig når det tar slutt og,» sier Sondre Holst Enger.

Han er iført snekkerantrekket sitt og har nettopp avsluttet arbeidsdagen. Nå sitter han hjemme på kjøkkenet og myser utover Oslofjorden sammen med Sykkelmagasinet. Dette er på en måte avskjedsintervjuet. Kanskje skriver vi aldri om ham igjen.

Det er mange norske syklister på klubb- og kontinentalnivået som har kastet inn håndkleet de siste sesongene. Kanskje før de burde. Proffer har vi også mistet. Tapet av Sondre Holst Enger svir litt ekstra. Han er det aller største talentet som har tatt steget ut i profflivet, vist fram toppnivået sitt, men likevel ikke fått det beste ut av karrieren.

Han har nettopp fylt 27 år. Én proffseier fra Østerrike og én fra Kroatia er det han står igjen med etter karrieren. I tillegg bronse fra U23-klassen fra VM i Firenze i 2013.

Men det var så mye mer. Det kunne ha blitt så sinnssykt mye mer.

«Jeg elsket ikke sykling på samme måte som mange andre. Men jeg synes det var fett å sykle selv og å oppleve ting. Det har vært et fantastisk eventyr. For noen opplevelser jeg har hatt og de stedene jeg har sett. Det kunne være at jeg var litt dårligere og ikke fikk oppleve noe av det. Så ble jeg proff, fikk sykle Tour de France og jeg har fått sett kule steder som Hong Kong og mye fin natur. Jeg har rukket å bli litt mett òg, siden jeg har opplevd så mye. Jeg har ikke noe uoppgjort. Jeg kan senke skuldra, lene meg tilbake og tenke at jeg har vært god. Jeg har hatt suksess. Man kunne alltid hatt litt til.»

«Du er fornøyd?»

«Ja, jeg er det. Jeg sitter igjen med mange, gode minner. Nå ble det veldig lett å legge opp siden koronaen kom. Det er flere ritt som ble avlyst, og det er ikke den samme stemninga uten tilskuerne. Det gjorde det lettere å legge opp,» sier Holst Enger.

Arven fra pappa

Continue reading «Sondre Holst Enger: Sykkel-juvelens nye liv»

Det store intervjuet: Birger Hungerholdt

Foregangsfigur, arrangør, lageier og manager. Etter 45 år i brudd for norsk sykkelsport, skal Birger Hungerholdt nå prioritere seg selv.

Hjemme kan han ta med seg kaffekoppen ut i hagen og fremdeles ta småbåtlivet ute på Steinsfjorden nærmere i øyesyn, men det er som med båter som alt annet man holder kjært i livet: Man er nødt til å ta godt vare på det.

På vei inn i pensjonisttilværelsen fant Birger Hungerholdt ut at båtholdet ble for tidkrevende. Han solgte den alt i fjor. Det er bare ett av mange grep han har tatt når hverdagen til en mann som trygt kan kalles kaptein for norsk sykkelsport siden midten av 70-tallet, skal gjøres enklere.

Som en ørn fokuserer han det skarpe blikket sitt utover mot horisonten, og myser utover mens sola er i ferd med å bryte igjennom skylaget. Til venstre, på den andre siden av fjorden, bærer veien videre ut mot Åsa. Mot høyre stanser blikket opp ved den frodige Braksøya, men dras så videre opp mot søkket i terrenget overfor ærverdige Sundvolden Hotell.

«Der ligger Krokkleiva. Oppe der det retter seg ut igjen hadde vi målgang for Klatrekongen tidligere i år,» sier han og peker til fotografen.

Birger Hungerholdt

’Biss’ som han kalles av barnebarna, har blitt gammel nå. Fjeset er værbitt, og det tegner seg alvorlige rynker i ansiktet hans. Som alltid er hans fokus retta mot forover, men som liten gutt vokste han opp på Hungerholdt gård nede på Steinsletta. En vanlig gardbrukerfamilie, sier han selv. Barna samlet seg for å duellere i ’Olympiske leker’ midt på sommeren hvert år, og også ungene fra villastrøket han selv bor i nå, ble invitert ned til gårdstunet for å konkurrere i spydkast, kulestøt og andre konkurranser.

Far hans var ekte holeværing, og han fant etter hvert tonen med ei jente fra Trøndelag. Passende nok skal det hele ha foregått på Sundvolden hotell, og slik utviklet familien Hungerholdt seg videre.

Sundvolden står sentralt på det området også?

«Der har vi hatt alle store slag gjennom tidende. Senest 70-årslaget mitt. I veldig beskjedne former da, i disse tider.»

Kjærlighet for Ringerike

Panoramalandskapet vi ser utover nå, har vært selve livsnerven på Ringerike. Hungerholdt gård var opprinnelig en gammel skysstasjon. I gamle dager rodde man over fra Svangstrand i Sylling og var innom her før man reiste videre nordover mot Hallingdal. Veien over Sollihøgda, slik vi kjenner den i dag, var ikke bygget. I stedet var det Kongeveien over Krokskogen som gjaldt, en trasé som i dag er populært terreng for mange syklister. Dette er den gamle hovedveien til Bergen. Fra Johnsrud i Lommedalen sykler man over Krokskogen til Krokkleiva i løpet av 18 kilometer.

Da lille Birger vokste opp kjørte de opp til Krokkleiva med hest for å hente tømmer. Det var ikke innlagt vann på gården, så det henta man i stedet rett fra fjorden. Det er langt fra de tider og komforten i baderommet han pusset opp i Solbergs vei under den første nedstengninga av samfunnet i år.

Oppveksten på Ringerike og landskapet han står og skuer utover nå, har preget ham. Da han selv stiftet familie, etter å ha tilbrakt noen år både på Jessheim og på distriktshøgskolen i Volda, ville han tilbake hit.

Som leder av Ringerike Sykkelklubb har han med nærmiljøet som kulisser, skapt sykkelløp som kretser rundt de lokale fjordene med start- og målgang ved nettopp Sundvolden Hotell og Krokkleiva. Den bratte kleiva strekker seg halvannen kilometer fra Krokskogen på toppen, og ned mot Tyrifjordens bredd. Omtrent midt i ligger kilden ”Vanninga” som verken går tørr eller fryser til is om vinteren. Overfor ligger ”Løkkepotten”. Det sies at om du treffer med enten tre steiner eller tre snøballer i den, kan man ønske seg noe.

I 2020 kunne man gjerne ønske seg at COVID-19-viruset slapp grepet om samfunnet vårt, og sluttet å vri safta ut av deler av næringslivet, sluttet å få arbeidsplasser til å forvitre og stanset opp det meste vi forbinder med aktivitet og sosial forpleining i hverdagen vår. Hungerholdt er ikke en mann som drives av lokale sagn eller ønsketenkning. Han forholder seg til livets realiteter, hardt arbeid og er mer opptatt av hva morgendagen vil bringe, enn å leve på gårsdagens meritter.

For Interspons er det ugjenkallelig for sent. Det finnes ikke den snøball eller stein i verden som vil kunne blåse liv i selskapet han startet opp sammen med Ole Brokhaug høsten 2002. Nedturen startet da en gullkantet avtale om å selge reklamespots på radio P4 forsvant for noen år tilbake.

«Det er mange som tror vi bare har drevet med sponsing av sykkelsport,» sier Hungerholdt «men de tar feil. Vi hadde en kjempeavtale som ga oss gode inntekter og som gjorde at vi kunne bygge opp sykkellaget som den gang het Maxbo-Bianchi.»

Avtalen gjorde at selskapet hadde en stabil inntekt med en gang. I hovedsponsorat til Maxbo fikk de radio-spot’er for nesten hele beløpet det kostet å sponse laget med.

En ny smell for selskapet kom etter VM i Bergen for tre år siden. Interspons endte opp med å slå Bergen 2017 AS konkurs, men så likevel ikke noe til pengene. Det endte opp med et tap på rundt to millioner kroner. Den dag i dag mener han det var feil å legge arrangementet til Vestlandet.

«Sportslig ble det helt fantastisk. Det ble jo en folkefest. Samtidig var det veldig tungt å selge det inn. Interessen fra norsk næringsliv for å gå inn i et såpass ukjent arrangement i Bergen, det satt langt inne. Det gjorde det vanskelig å selge sponsoravtaler, selv om vi fikk til noen fine. De som hadde ansvar for å selge VIP-billetter, lyktes ikke med det.»

I forkant var det heftige dueller mellom hele syv vertskapssteder for å få lov til å holde arrangementet. Interspons var aktive som rådgivere for å legge mesterskapet til Skedsmo kommune. Rundløypa skulle legges til Lillestrøm, Gjelleråsen, Nittedal og Skedsmokorset, mens målgang skulle legges til den 1740 meter lange flystripa ved Kjeller. ’Kremmeren fra Røyse’ mente det nok hadde vært en smal sak å omsette de VIP-pakkene, men forbundet stilte seg bak budet til bergenserne i stedet.

«I min verden var det en tabbe,» sier Hungerholdt.

Hvor burde mesterskapet ha blitt lagt?

«Det burde ha vært i mer sentrale strøk av landet hvor det hadde vært lettere å få store bedrifter til å gå inn og kjøpe sponsorpakker. Å legge det til Bergen gjorde det mye vanskeligere. For markedsføringa av byen og Vestlandet var det sikkert flott, men det var svært lite utenlandske turister som reiste dit. Det som redda det utad var folkefesten og det flotte været som var i Bergen. Sportslig var det helt topp. Så kan du si at det er ikke vanskelig å lage en flott fest, hvis du ikke har tenkt å betale for det. Uavhengig av det, så mener jeg det hadde vært mye bedre å ha det på Østlandet.»

I veikanten

På starten av 70-tallet var han medlem av Sagene IF Sykkel. Det var en klubb han synes var ’jævlig dårlig organisert’.

Sammen med noen kompiser bestemte han seg for å dra i gang en sykkelklubb i hjemtraktene i stedet. At unge Hungerholdt skulle fatte interesse for sykkelsporten var et resultat av den magiske tiltrekningskraften et ritt kan ha på unge mennesker når hovedfeltet først suser forbi. Slik de som har vokst opp i traktene i dag har blitt bortskjemt av at Tour of Norway eller Ringerike Grand Prix suser forbi i gatene de har brukt som skolevei i alle år, slik hadde også Birger det selv som liten guttunge på Røyse.

Den gangen dreide det seg om Tyrifjorden rundt. Som liten pjokk befant han seg midt i traseen, da feltet tok Steinsletta i bruk på vei rundt Steinsfjorden. Etter hvert som han ble litt større, satte han seg på sykkelen selv og spurtet bort til Viksbakken for å se rytterne passere.

En dag var han på vei ut mot Garntangen for å kjøpe seg en iskrem, iført olabukser, joggesko og med et søtsug som måtte slukkes. Vel ute ved det som nå er et velkjent gatekjøkken for alle som benytter seg av E16 i retning Hønefoss og videre utover i vårt ganske land, støtte han på en gjeng syklister iført treningstøy fra Jevnaker IF.

«Jeg kjente dem ikke da, men den ene var Willie Juul-Pedersen. Jeg endte opp med bare å henge meg på dem. De skulle sykle til Sollihøgda, og den eneste gutten som fulgte med Willie opp bakken: Det var meg. I joggesko og olabukse. Da vi kjørte tilbake skulle de sette meg av for siste gang opp Viksbakken. Førstemann på toppen, var han i olabukser.»

Birger var da 16 år, og på realskolen ble han bedre kjent med Juul Pedersen, etter hvert som fast inventar på landslaget i mange år. Juul Pedersen dro med seg tre NM-titler på landeveien og mottok kongepokalen. Fram til noen år tilbake herjet han fremdeles i klassen 60-65 år i ritt som Birken og Grenserittet. Mot slutten av 60-tallet fantes det ikke noen lokal sykkelklubb på Ringerike, så Hungerholdt ble med kompisen over til Jevnaker i stedet.

Røyse-mannen var en bra temporytter, og vant mange ritt ved at han rett og slett kjørte konkurrentene av bakhjulet. Som 29-åring gjorde en kneskade sitt til at han avsluttet sykkelkarrieren. Da hadde han blant annet kjørt rundt i Milk Race (forløper til Tour of Britain) og Rheinland-Pfalz som amatør.

Internasjonal sykkelsport så naturlig nok helt annerledes ut på denne tida, enn den sporten vi kjenner i dag. De største rittene, hadde gjerne en klasse for proffer og en for amatører, og strakk seg over 11 etapper.

«På den tida der, var proffmiljøet lite. Jeg kjørte disse rittene flere ganger, mot mange som ble store proffer etterpå. Vi kjørte også mye mot østeuropeere. De fikk ikke lov til å bli proffe før langt ut i min karriere. Så noen av de beste amatørene var fullt på høyde med proffene. De var gode,» reflekterer Hungerholdt.

Propaganda

Som 25-åring flyttet han tilbake til hjemtraktene. Sammen med noen kamerater stiftet han Ringerike Sykkelklubb, og nå ballet det virkelig på seg.

Det skulle vise seg at sykling og sponsorater var noe han virkelig hadde nese for. Hungerholdt tok den tunge veien innom små- og mellomstore bedrifter i Hønefoss, for å høre om de hadde noen premier til overs for et gateritt han ønsket å arrangere i sentrumsbildet.

De kalte det for ’propaganda-ritt’ på den tida. Målet var å skape mer blest rundt sykkelsporten i nærmiljøet. Det ble ei fiskesnelle her og et kaffekrus der til premier. Men så møtte han en fyr som var mange år forut for sin tid.

Per Morten Hanssen hadde tidligere holdt på som boksepromotør. I 1971 åpnet han Fossen Restaurant, som på få år ble stamsted for mange av de lokale. Han ønsket mer blest rundt restauranten sin, og spurte Hungerholdt rett ut: Hva vil det koste å få navnet på rittet?

Herr Hanssen var altså mange år forut for sin tid. En ung leder av Ringerike SK ble litt paff over forespørselen, men de ble litt slutt enig om 5000 kroner i årlig godtgjørelse og i tillegg fikk de en avtale om at han skulle dekke et eventuelt underskudd. Slik ble Fossen Grand Prix født.

«Mange trodde navnet kom fra fossefallet i Hønefoss, men det var altså fra restauranten,» humrer Hungerholdt i dag.

Da som nå var han en sentral skikkelse i norsk sykkelsport, og dermed fikk han mesteparten av norgeselite til å innta sentrum av Hønefoss for å gjøre opp om seieren under Fossen Grand Prix. Det første året var det Tom Martin Biseth som vant rittet.

Året etter – i 1976 – ble Bernt Johansson invitert. Svensken hadde akkurat rukket å bli olympisk mester i Montréal.

«Johansson dukket opp, han. Og året etter ringte Tord Filipsson og hørte om ikke han også kunne sykle. De to ble verdensmestere i lagtempo sammen. De fikk noen skarve kroner i reisepenger for å dukke opp.»

Fossen Grand Prix ble holdt som et gateritt fram til 1979. Da ble det til Fossen tredagers i stedet.

Det startet med det tradisjonelle gaterittet på fredag. Lørdag var satt av til landeveisritt ut til Jessheim. Deretter var det temporitt fra den gamle flyterminalen på Gardermoen og inn til Jessheim sentrum på kvelden, før det ble retur til Hønefoss og noen sentrum i runder av byen på søndag. I 1990 vokste det seg enda større med fem etapper og seksmannslag til starten i sentrum av Hønefoss.

Ess i ermet

Suksessen på Ringerike begynte å gi seg utslag til at nye dører åpnet seg. På 80-tallet ble han hentet inn som sponsoransvarlig under Rikstotorittet i Tønsberg, under ledelse av Bjørn Erik Tuv, Magne Orre og Per-Kristian Eriksen.

Rittet var populært, og hadde ikke ukjente Francesco Moser som vinner i oppstartsåret. Da rittet gikk inn i 1985 hadde også Dag Erik Pedersen og Henk Lubberding fått oppleve å vinne etapperittet.

Hungerholdt var sponsoransvarlig i alle de tre åra, før Interspons så dagens lys året etter:

«Høsten 1986 gjorde mange tilfeldigheter til at jeg startet opp Interspons,» erindrer Hungerholdt «Da jobbet jeg i et reklamebyrå som het Lund & Lommer, og sammen med dem startet vi opp selskapet som også hadde skiforbundet inne på eiersiden. Jeg hadde noen sponsoropplegg for dem, noe som gjorde at jeg ble kjent med enda flere folk i den rette bransjen.

På vei ut av jappetida skulle så symbiosen mellom norsk idrett og næringsliv skyves opp i himmelen. Ved kongressen til Den internasjonale olympiske komité i Seoul den 15. september i 1988, ble det nemlig kunngjort at de 17. olympiske vinterleker ble tildelt Lillehammer. Med rettighetene til Norges skiforbund i jakkefôret, skjønte Hungerholdt fort at her satt han på en skikkelig gullbarre.

«Vi laget OL-seminar for næringslivet på Lillehammer med 450 næringslivsledere fra hele Norge. Det var nok til stor irritasjon for Sponsorservice. Jeg fikk invitert lederen for Norges Olympiske komité dit, og han holdt foredrag. Det gjorde også Peter Rønningen som da var OL-direktør på Lillehammer. Sponsorservice følte seg helt forbigått.»

Vinteren etter kom et tilbud fra Sponsorservice om å kjøpe opp Interspons. De aktet nemlig å sikre seg rettighetene til alle de store særforbundene. Erik Håker gikk over til selskapet som prosjektleder og Hungerholdt ble tatt inn i varmen som markedsdirektør. Etter fusjoneringen av de to selskapene ble Interspons lagt helt dødt, inntil Hungerholdt og kompanjongen Ole Brokhaug tok steget ut Sponsorservice i august 2002, og registrerte selskapet på nytt. Året etter gikk for øvrig Sponsorservice konkurs, og nå var det i all hovedsak golf de to business-partnerne så for seg at de skulle leve av.

I alle årene som passerte i denne perioden, holdt han fremdeles i tømmene for Ringerike Grand Prix. Fossen Restaurant stengte ned i 1994, og året i forveien fikk han inn Ringerikes Blad som ny hovedsponsor.

Rittet har holdt hodet over vannet hvert eneste år siden 1975 med 1988 og 2020 som de to eneste unntakene. I mai 2011 ble avleggeren til noe enda større sådd. Da ble det splitter nye etapperittet Tour of Norway rullet ut med 175 kilometer mellom byene Tønsberg og Larvik. Målgangen hadde oppløp i den berømte bøkeskogen ved Farris-kilden, og Jesper Dahlström vant etappen. Wilco Kelderman vant rittet sammenlagt.

Kampen for tilværelsen

Den kanskje aller beste utgaven av Tour of Norway, munnet ut med helnorsk på podiet i 2019. Da vant Kristoffer Halvorsen den avgjørende etappen med målgang ved fossen i sentrum av Hønefoss, mens Alexander Kristoff snappet sammenlagtseieren foran samme mann.

Rittets høye beskytter, og flerfoldige vinner av det, Edvald Boasson Hagen forsøkte en langspurt mot slutten, men kompletterte uansett podiet. Det var Tour of Norway-festival på Hønefoss den helga, med strålende solskinn, grillmat, konsert med Åge og Sambandet og utallige utslagsboder fra det lokale næringslivet i nærheten av bybrua.

«Vi laget OL-seminar for næringslivet på Lillehammer med 450 næringslivsledere fra hele Norge. Det var nok til stor irritasjon for Sponsorservice.»

De visste det ikke da, men den 9.-utgaven av Tour of Norway blir stående igjen som den siste med Birger Hungerholdt ved roret.

I stedet for å bli hyllet som et arrangement bygd opp av driftige folk og som noe som hele veien bidro til utviklinga av norsk sykkelsport, munnet arbeidet med 2.HC-rittet ut i knallhardt race for å holde de økonomiske hjula i gang. I 2013 dukket det ASO-styrte etapperittet Arctic Race of Norway opp i Nord-Norge, og Regjeringen har sammen med fylkeskommunene i regionen bladd opp flerfoldige millioner for å skape sårt tiltrengt aktivitet til en landsdel som også har et helt unikt potensial for turistnæringa.

De siste årene har Tour of Norway også opplevd å falle midt imellom to stoler, etter at Kulturdepartementet har gått i bresjen for at Ladies Tour of Norway skal særbehandles for å rette opp kjønnsforskjellene innafor sykkelsporten.

Det er vel og bra det, men det gjør det ikke enklere å drifte et sykkelløp med innslag fra noen av verdens største profflag årlig. I forsøket på å blidgjøre de som deler ut statlige midler til idrettsarrangementer, begynte man først å samarbeide med miljøet som står bak Tour des Fjords, og i høst også ved å opptre samlet med Ladies Tour of Norway i dialogen med myndighetene. I 2020 var det likevel ingen vei utenom å avlyse også det rittet.

«Jeg tenker at noe av det beste dere har gjort er kunnskapen dere har bygget opp og at prosjektene står igjen som noe som er varig for norsk sykkelsport, mens man vet lite om hva som skjer dersom ASO en dag trekker seg ut av Arctic Race. Er du enig i det?» spør vi.

«Det er ikke noe jeg har tenkt på mens det har stått på,» innrømmer Hungerholdt «men når man reflekterer over det i ettertid, så er det sant det du sier. Vi har vært med å bygge opp sykkelsporten på et mer profesjonelt nivå. Det er mange som har lært av oss, og vi har lært mye av denne prosessen selv også. Arctic Race er et flott sykkelritt det, men de etterlater seg ikke noe særlig kompetanse i nord. Nøkkelpersonene i organisasjonen kommer fra ASO og bevilgningene kommer fra det offentlige, så det blir nok tøffe tak hvis de trekker seg ut. Det vil nok også bli vanskelig å sikre seg deltakelsen uten at ASO trekker i trådene. Det er mange lag som kommer opp dit i håp om å få et wild card til rittene ASO arrangerer ellers. Det er mekanismene i det. Men det har vært moro så lenge det har vært. Varer det ikke lenger en dag, er det ingen å skamme seg over det,» sier han.

Dype støvler

St. Hans-aften i 1998 inntok Oslos innbyggere Karl Johan i hopetall og danset samba nedover gatene. Den kvelden befant Birger Hungerholdt seg på et mørkt, mørkt sted. Tidligere den dagen hadde han nemlig blitt oppringt av legen og fått beskjed om at han hadde fått prostata-kreft. Det slo et dypt hull i rustninga han alltid har båret.

«Jeg vil ikke ha noe dommedag og noen nekrolog-prega sak, altså. Du kan skrive at jeg har slitt i en del år,» sier han alvorlig og setter fram en bestemt mine i spiseseksjonen på kjøkkenet.

Er det noe jeg har lært gjennom et tiårig arbeidsforhold med denne mannen, er det at du skal være forsiktig med å tråkke ham på tærne. Kampen mot sykdommen har han kjempet med hele seg i over 20 år siden. Det har vært både opp- og nedturer.

Et av hans viktigste våpen er å holde seg i god form. Det forklarer han flankert å pulverkaffe, lefser og små, sjokoladekjeks. I kjelleren har han innredet trimrom og dagen i forveien har han tilbakelagt to mil på rulleski mellom regnbygene. I et tilbygg på garasjen har han innredet et kontor med sykkelmotiver på veggene. Her står blant annet en prototype av ’King of Norway’-trofeet procycling.no delte ut i 2014.

Innerst i garasjen henger det aller helligste. Det visste også ubudne gjester som slo inn vinduet der og stakk av med hans Pinarello Dogma Sky Edition.

«Hadde ingen sluttet hos oss, hadde vi hatt verdens beste lag hvis vi hadde hatt økonomien til det.»

Da ledelsen i Team Sky fikk beskjed om at han syklet rundt på en Bianchi-sykkel etter tyveriet, sendte de like greit reservesykkelen Gianni Moscon benyttet under en kort periode under 2018-utgaven av Paris-Roubaix. Det er en sykkel som ikke befinner seg på det åpne markedet, men som er verdt godt og vel 120 000 kroner.

Det sier litt om standingen han har fått i Sky-systemet etter å ha levert fra seg ryttere som Lars Petter Nordhaug, Edvald Boasson Hagen og Kristoffer Halvorsen til satsinga.

Hungerholdt har også etterlatt seg dype støvler å fylle på toppen av norsk sykkelsport. I dag virker det som at Uno-X Pro Cyclings inntreden på sykkelsportens nest øverste nivå, alt har visket bort mye av det Joker-laget har utrettet. Hardhausen er uten forvarsel beredt på å helle kaldt vann i årene til de med selektiv hukommelse.

«Hvor langt syntes du Uno-X Pro Cycling har kommet målt opp mot Joker på det beste?» spør vi.

«Det er vel på et sånt midt på treet-Joker-lag gjennom tidende.»

«Å ja?»

«Hadde ingen sluttet hos oss, hadde vi hatt verdens beste lag hvis vi hadde hatt økonomien til det, med alle de som har kjørt for oss. Med Edvald og Alex i spissen, Lars Petter Nordhaug og Gabba. Ser man tilbake på 2016-utgaven av Joker Byggtorget. Det tror jeg var den aller beste årgangen basert på resultatene og antall UCI-seirer. Da vant Doffen i Doha og Truls Korsæth taua rundt på gjengen der nede med to tidligere Joker-ryttere helt i spissen. Det tror jeg var den beste utgaven. Men det har også svingt litt. Det har vært mye bra.»

«Det jeg synes er mest morsomt, det er jo Ringerike Grand Prix og at det kommer opp lokale gutter fra bygda som vi kjenner.»

Han tapte til slutt kampen om den norske sykkeltronen. Likevel virker han ikke bitter av den grunn. Etter Jens Haugland og Vegar Kulsets brede inntog i norsk sykkel blant annet som generalsponsor for Tour of Norway i 2013, har de hatt en tett dialog med Hungerholdt og ’Broken’ på Høvik.

En kort periode ble det også snakket om at Joker-laget skulle tre inn som kontinentalsatsinga i deres portefølje, men initiativet ble ikke satt ut i live.

«Det må de få gjøre som de vil,» sier sykkel-nestoren «Det kunne ha vært en løsning, men de har andre tanker om hvordan prosjektet skulle bygges opp videre. Vi har hatt et godt og åpent forhold til Uno-X hele veien, så det er ingen bad feelings.

Han forteller dog at han inntil én uke før det ble offisielt at Joker Fuel of Norway ville stanse opp etter inneværende sesong, var ’tett på sikker’ på at satsinga skulle fortsette. Det forsinkede årsregnskapet for 2019 avdekket så en moms-smell som i stedet snudde tommelen ned til hele prosjektet.

I bunnen hadde de en avtale med dagligvarekjeden Joker ut 2021, og hadde alt holdt positive samtaler med Fuel of Norway og Blink Hus. De mørke skyene som har tårnet seg opp i sykkelsporten denne sesongen, så ikke ut til å bevege seg videre med det første, så da ble rytterne informert om at de sto uten et tilbud foran den kommende sesongen.

«I ettertid så burde vi selvsagt fanget opp det med momsen før, men det gjorde vi ikke. Nå handlet det mer om vi skulle ta sjansen. Skulle vi påføre kreditorene enda større tap? Eller skulle vi ta det som det er nå. Da valgte vi å gjøre sånn vi har gjort det.»

«Det er du som rydder pulten her og. Skulle du ønske at det sto andre parat til å steppe inn for å bære prosjektet videre?»

«Det hadde vært det beste for alle parter. Spesielt når vi hadde Joker-avtalen i bunn. På konti-nivået har man kun ettårige avtaler. Grunnen til det er at man ikke får lisens for mer enn ett år av gangen, og kan derfor ikke inngå lengre kontrakter. Gutta ble varslet i sommer om at det kunne se stygt ut. Alle hadde åpning for at de kunne gjøre hva de ville, og det ble sagt på en ordentlig måte. Vi hadde mange nye, unge gutter, så det er jo kjedelig at det skjer. Da vi så at også 21-sesongen ville bli så vanskelig som den antakelig blir, så er det ikke lett å tenke seg at nye sponsorer vil satse millioner på det laget som kanskje bare kjører småløp eller ikke kjører i det hele tatt. Det gjør også litt med drivkrafta for å få inn noen nye når du vet at du tett oppunder lurer dem. Det er sammensatt.»

Morgendagen

Han begynner å bli litt sliten nå, Birger. Han kikker ned på klokka på mobilen.

«10 minutter,» skriver han til kona som lurer på når det er trygt å vise seg på hjemmebane igjen.

Jeg spør han om hvilket av prosjektene han står bak han er mest stolt over.

«Jeg tenker mer på hva jeg skal gjøre i morra, jeg.»

«Du er litt ferdig med det når det hele er over?»

«Ja, jeg er for så vidt det. Det jeg synes er mest morsomt, det er jo Ringerike Grand Prix og at det kommer opp lokale gutter fra bygda som vi kjenner. Det er det som er moro. Jeg har blitt kjent med masse flott ungdom som jeg følger med. Jeg synes det har vært morsomt, men jeg er ikke en sånn som ser på prosjektene i ettertid og gjør opp status. Det har heller ikke vært noe solo-opplegg. Jeg går ikke rundt og slår meg på brystet fordi vi har hatt Tour of Norway eller Tour of Norway for Kids.»

Vår tilmålte tid med den viktigste personen i norsk sykkelsport siden midten av 70-tallet ebber ut. Idet vi står i hagen og prater litt sammen, lar jeg blikket mitt vandre oppover mot Krokkleiva igjen.

«Husker du når det hang fast en paraglider der oppe, rett i før starten av GP Sundvolden,» spør vi.

«For oss i bygda er det mer underholdning. Om det ikke skjer én gang i uka, så skjer det i hvert fall titt og ofte.»

«Husker du hva du sa da du så ham der oppe?»

«Nei.»

«’Nå henger han jo der oppe, så da får han ikke gjort noe gærent, da!’»

«Nei, det er helt riktig det. Hvis en hangglider lander i et tre, så er han jo redda for å si det sånn. Det er hvis han går i bakken at det ender opp med problemer.»

Kristoff med etterlengtet etappeseier i Tour of Norway

Alexander Kristoff slet seg til seier på lørdagens etappe i Tour of Norway. 31-åringen tok dermed over ledertrøya i rittet før siste dag.

Kristoff passerte Edvald Boasson Hagen i siste sving og syklet først i mål foran Alvaro José Hodeg og Kristoffer Halvorsen på den 159,7 kilometer lange etappen fra Skien til Drammen.

Edvald Boasson Hagen, som ledet sammenlagt før lørdagens etappe, endte på fjerdeplass og ligger sekundet bak Kristoff i sammendraget før den siste etappen søndag.

– Den satt litt langt inne, for vi datt litt av i sidevinden her. Vi måtte jobbe, inkludert meg selv, for å komme tilbake. Det var ikke helt bra, men på slutten gjør gutta en god jobb, og jeg fikk en veldig fin inngang, sa Kristoff til TV 2.Første i årets utgave

– Vi ville være litt langt bakpå i siste sving, og det var vi. Edvald går for en lang en, og jeg får hjulet hans. Jeg føler jeg har god kontroll, men jeg var ikke sikker før jeg krysset linjen. Det var godt å få en seier, sa en fornøyd Kristoff.

– Nå har jeg vært nærme mange dager, så det var godt for hele laget å få en seier her nå.

QuickStep-rytter Remco Evenepoel og Sunwebs Marc Hirschi var lenge i brudd, og mot slutten tråkket hovedfeltet hardt for å ta igjen de to. Alexander Kristoff, som hadde til gode å ta en etappeseier i årets utgave, måtte lenge slite for å komme seg opp til hovedgruppa.Mestvinnende

Han kom seg opp, og hovedfeltet syklet inn de seige utbryterne med noen få kilometer igjen. Dermed lå det an til massespurt.

Boasson Hagen lå i front og prøvde seg før siste sving, men Kristoff tråkket seg forbi og tok seieren. Dermed tok 31-åringen over ledertrøya.

Det var hans 8. etappeseier i Tour of Norway. Det er like mange som Edvald Boasson Hagen har. Ingen har flere i Tour of Norway.

Årets ritt avsluttes med 175 kilometer fra Gran til Hønefoss søndag. 

Regjerende mester er Eduard Prades, mens Boasson Hagen er mestvinnende siden den første utgaven i 2011. Han har gått til topps i rittet tre ganger (2012, 2013, 2017).

Boasson Hagen med praktseier i Kristiansand

Edvald Boasson Hagen rykket ifra like før slutt og seiret på tredje etappe i Tour de Norway. Dermed overtar han den gule trøya i etapperittet.

En strålende avslutning gjorde at rudsbygdingen rykket ifra Joris Nieuwenhuis på oppløpet og tok en kontrollert seier i Kristiansand.

– Det er utrolig deilig. Laget kjørte kjempebra og tok kontroll fra første runde, sa Boasson Hagen til TV 2 etter målgang.

Det var hans andre etappeseier for sesongen og første i Tour of Norway.

– Det har vært litt stang ut, eller jeg har egentlig ikke vært nær noen stang i det hele tatt i hele år, så da er det godt at det endelig klaffer, fortsatte etappevinneren.

Seieren gjør at 32-åringen overtar sammenlagtledelsen i rittet. Han har nå sju sekunder ned til Cees Bol og kan ikle seg den gule trøya på fredagens etappe mellom Arendal og Sandefjord.

Alexander Kristoff ble nummer tre og er også på tredjeplass i sammendraget ni sekunder bak Boasson Hagen.

– Jeg hadde litt uflaks i avslutningen. Edvald var utrolig sterk og fortjente den seieren når han holder unna på den måten der. Det var veldig bra kjørt av ham, sa Kristoff.

Kristoffer Halvorsen ønsket å revansje gårsdagens spurttap i Mandal, men måtte ta til takke med 9.-plass i hjembyen. Sørlendingen er på femteplass i sammendraget.

Torsdagens etappe gikk fra Lyngdal via Evje i Setesdal til Kristiansand. Rittet avsluttes på Hønefoss søndag.

Knepent nederlag for Halvorsen i Mandal

Kristoffer Halvorsen var nær ved å vinne andre etappe av Tour of Norway i hjemfylket, men sørlendingen måtte se seg slått av Álvaro Hodeg i Mandal.

Halvorsen måtte gi tapt i den svært jevne spurten i sørlandskommunen.

– Jeg var i feil posisjon og kom ikke forbi. Han var egentlig bedre enn meg i dag. Det er kjedelig å bli nummer to, sa Halvorsen skuffet til TV 2 etter målgang.

Halvorsen får mulighet til å revansjere spurttapet på hjemmebane torsdag. Da er det målgang i hjembyen Kristiansand. Etappen starter i Lyngdal og går via Evje sør i Setesdal.Nesten uhell for Boasson Hagen

Edvald Boasson Hagen var fornøyd med å bli nummer tre, men resultatet kunne fort bli bedre.

– Det var hektisk, men jeg var nå iallfall med. Jeg kom i god fart, men måtte bremse helt på slutten og tapte mye fart. Jeg holdt på å krasje rundt 500 meter også, så det var ganske hektisk, sier Boasson Hagen til procycling.no.

Alexander Kristoff endte på fjerdeplass.

Joker-rytter i polkadot

Henrik Evensen overtok klatretrøya da han var først over stigningen på Ballestadheia i Lyngdal. 24-åringen satt i front fram til det gjensto halvannen kilometer da han ble hentet inn av hovedfeltet.

Cees Bol leder fremdeles sammenlagt etter seieren i åpningsetappen fra Stavanger til Egersund tirsdag.

Onsdagens etappe startet i Kvinesdal og gikk gjennom Farsund, Lyngdal og Lindesnes før målgang i Mandal. Rittet avsluttes på Hønefoss på søndag.

Etapperittet Tour of Norway: :2. etappe Kvinesdal – Mandal 174 km:

1) Álvaro Hodeg, Colombia (Quick Step) 4.09.18, 2) Kristoffer Halvorsen, Norge (INEOS) samme tid, 3) Edvald Boasson Hagen, Norge (Team Dimension Data) s.t., 4) Alexander Kristoff, Norge (UAE) s.t., 5) Alex Kirsch, Luxembourg (Trek-Segafredo) s.t., 6) Eduard Grosu, Romania (Delko) s.t, 7) Tom Van Asbroeck, Belgia (ICA) s.t., 8) Cees Bol, Nederland (Team Sunweb) s.t., 9) Luka Mezgec, Slovenia (Mitchelton-Scott) s.t., 10) Boy van Poppel, Nederland (Roompot-Charles) s.t.

Sammenlagt:

1) Bol 8.04.20, 2) Hodeg s.t., 3) Halvorsen 0.04 min. bak, 4) Grosu s.t., 5) Franck Bonnamour, Frankrike (Arkea Samsic) 0.05 min. bak.

Nederlandsk talent spurtslo Kristoff i Egersund

Nederlandske Cees Bol spurtet ned Alexander Kristoff i kamp om seieren åpningsetappen av Tour of Norway. Kristoff ble nummer tre.

Belgiske Eduard Michael Grosu snek seg også forbi nordmannen i avslutningen av etappen på 169 kilometer fra Stavanger til Egersund.

Kristoffer Halvorsen nest beste norske syklist på femteplass, men ble tydelig stengt i spurten. Trond Håkon Trondsen endte på sjuendeplass. Det var de eneste norske blant de ti beste på etappen. Edvald Boasson Hagen startet spurten for tidlig og nådde ikke opp.

– Jeg manglet litt og klarte ikke å holde meg foran i de tekniske partiene, Jeg hadde håpet på mer, men det er noen gode ryttere her. Edvald og jeg lå litt i vinden begge to mot slutten, sa Kristoff til TV 2.

Han og Halvorsen har begge slitt med sykdom i det siste og trenger tydeligvis noen etapper for å få igjen overskuddet.

Den andre etappen går fra Kvinesdal til Mandal onsdag.

Tour of Norway, tirsdag:1. etappe 168,2 km Stavanger (Hinna Park) – Egersund:

1) Cees Bol, Nederland (Sunweb) 3.55.12, 2) Eduard Michael Grosu, Belgia (Delko) s.t., 3) Alexander Kristoff, Norge (UAE) s.t., 4) Lawrence Naesen, Belgia (Lotto Soudal) s.t., 5) Kristoffer Halvorsen, Norge (INEOS) s.t., 6) Moreno Hofland, Nederland (EF Education) s.t. 7) Trond Håkon Trondsen, Norge (Coop) s.t., 8) Tom Van Asbroeck, Belgia (Israel Cycling Academy) s.t., 9) Matteo Malucelli, Italia (Caja Rural) s.t., 10) Tim Wellens, Belgia (Lotto Soudal) s.t.

Store navn trekker seg fra Tour of Norway

Den britiske sykkelstjernen Mark Cavendish stiller likevel ikke opp i Tour of Norway. Det gjør heller ikke den tyske spurteren André Greipel.

Det er  TV 2 som melder at spurtkanonen, som var det største trekkplasteret, i siste liten har trukket seg fra rittet.

– Det sto mellom dette og å dra på høydetrening. Vi måtte se litt på hvordan han kom ut av California. Han var sliten, og jetlaget tok på, sier Dimension Datas sportsdirektør Gino van Oudenhove til TV-kanalen.

Det er andre gang Cavendish trekker seg fra et ritt i Norge. Han trakk seg fra Arctic Race i fjor.

Edvald Boasson Hagen, lagkamerat med Cavendish, stiller til start på første etappe mellom Stavanger og Egersund. Det samme gjør UAE-rytteren Aleksander Kristoff.

Rittet starter tirsdag og avsluttes i Hønefoss søndag 2. juni.

Tour of Norway 2019: Startliste og etapper

Nye Tour of Norway (etter sammenslåingen av Tour des Fjords og Tour of Norway) skal arrangeres over seks etapper i tidsperioden 28.mai til 2.juni. Rittet har 2.HC-klassifisering på den internasjonale UCI-kalenderen.

Tour of Norway starter i Rogaland, går videre gjennom Agder-fylkene, Telemark, Vestfold, Oppland og ender opp i Buskerud.

– I og med at Tour des Fjords og Tour of Norway tradisjonelt har blitt arrangert på henholdsvis Vestlandet og Østlandet er det gledelig å kunne arrangere den første etappen i det nye rittet fra vest til øst. Tour des Fjords etappene i Agder-fylkene var en svært stor suksess i 2018. Vi har stor tro på at kombinasjonen av Vestlandet, Sørlandet og Østlandet vil bli en veldig god løsning i 2019, sier daglig leder i arrangementsselskapet Tour des Fjords AS, Roy Hegreberg.

På startlisten finner vi navn som Alexander Kristoff, Sven Erik Bystrøm (begge UAE), Edvald Boasson Hagen, Rasmus Tiller (begge Dimension Data), Kristoffer Halvorsen (Ineos), Remo Evenepoel (Deceuninck-Quick-Step), Carl Fredrik Hagen (Lotto Soudal), Sondre Holst Enger, August Jensen (begge Israel Cycling Academy), Krister Hagen, og Sindre Lunke (begge Riwal).

De norske lagene stiller også. Uno-X Norwegian Development Team stiller med Jonas Abrahamsen, Markus Hoelgaard, Erik Resell, Anders Skaarseth, Kristoffer Skjerping og Torstein Træen.

Joker Fuel of Norway kommer med Herman Dahl, Henrik Evensen, Ole Forfang, Fritjof Røinås, Andreas Vangstad og Søren Wærenskjold.

Team Coop har Eirik Lunder, Kristian Aasvold, Louis Bendixen, Jacob Eriksson, André Sotberg og Trond Håkon Trondsen.

1 etappe, 28. mai: Stavanger (Hinna Park) – Egersund (168,5 km)

Arrangøren sier: Den første etappen starter i Stavanger sin «nye bydel» Hinna Park, og går deretter retning Sola. Fra Sola fortsetter etappen etter vært retning utover Jæren, langs Jærstrendene, og går på veier som er velkjente fra mange sykkelritt i området. Løypa passerer etter hvert naturskjønne områder, blant annet Gloppedalsura som er Nord-Europas største steinrøys. Etappen byr totalt på 2538 høydemeter, men stigningene under veis vil ikke by på de største utfordringene for feltets spurtere. Etappen passerer målområdet ved Slettebø utenfor Egersund én gang før rytterne legger ut på den 32,7 km avsluttende runden. Avslutningen favoriserer de raskeste gutta i feltet. I Egersund er målområdet denne gang flyttet ut av sentrum, men folkefesten skal ikke bli mindre av den grunn.

2 etappe, 29. mai: Kvinesdal (Liknes) – Mandal (174 km)

Arrangøren sier: Rittets andre etappe starter i Liknes i Kvinesdal. Første del av den nøytrale sonen går i bygda før rytterne får bryne seg på en 7,5 km lang stigning med 2,8 % i gjennomsnittlig klatring allerede rett etter nullpunktet. Etappen går deretter retning Farsund hvor de lover at de igjen skal lage en stor folkefest. Løypa er lagt i en sløyfe ut mot Lista fyr før rytterne vender nesa retning Lyngdal. Lyngdal er også vertskommune for starten på 3. etappe, men planlegger også en flott ramme rundt den innlagte spurten på denne etappen. Terrenget videre retning Mandal byr på mye små veier og bratte stigninger, men de totalt 2388 høydemetrene skal være overkommelige for de fleste i feltet. I Mandal venter en svært fartsfylt finale i en 9,6 km lang rundløype i sentrum hvor det skal sykles tre runder. Målområdet ligger fantastisk til helt nede ved brygga.

3 etappe, 30. mai: Lyngdal – Kristiansand (180 km)

Arrangøren sier: Den tredje etappen går også i Agder, og i Lyngdal planlegges det en fantastisk ramme rundt starten på arrangementet. Denne etappen går i indre deler av begge Agder-fylkene. Allerede etter 14 km ved Kvås venter en 2,5 km tøff stigning før løypa går i variert terreng videre via Konsmo og Byremo til Evje. I Evje venter både en innlagt spurt og dagens langesone. Løypa svinger seg deretter sørover retning Iveland og Vennesla før den går inn i rundløypa i Kristiansand. Løypa i Kristiansand er lik som i fjorårets Tour des Fjords, men den er gjort noe mindre teknisk i avslutningen ved at sløyfa om Odderøya er fjernet. Kristiansand mobiliserer nok en gang på en fantastisk måte, og vi forventer et skikkelig «trøkk» rundt hele løypa på Kristi Himmelfarts dag. Løypa opp Gimlekollen skal forseres tre ganger, men vi forventer allikevel at spurterne skal kjempe om seieren også på denne etappen.

4 etappe, 31. mai: Arendal – Sandefjord (224 km)

Arrangøren sier: Rittets lengste etappe starter i flotte omgivelser i Pollen i Arendal, og vi forventer skikkelig sørlands-idyll knyttet til denne starten. Etter en lang nøytral sone ut til Eydehavn går løypa videre nordover via Tvedestrand, Søndeled, Brokelandsheia og Østerholtheia før vi sier takk for oss i Agder for denne gang. I Telemark er løypa lagt litt inn i landet før vi når kysten igjen ved Porsgrunn. Deretter følger vi gamle E18 til korketrekkeren ved Langangen før vi etter hvert når Brunlanes i Vestfold og deretter Larvik. I Larvik venter en innlagt spurt på Strandpromenaden før nesa vendes mot Sandefjord. I Sandefjord venter én runde i NM-løypa fra forrige sesong før rytterne skal kjempe om seieren i Jernbanealleen.

5 etappe, 1. juni: Skien – Drammen (159 km)

Arrangøren sier: Etter et par års pause er Tour of Norway tilbake med en etappe i Telemark. Skien har vært vertskap for både målgang og start i løpet av «gamle» Tour of Norway sin historie. Denne gang er vi tilbake med starten på 5.etappe av «nye» Tour of Norway. Etappen er lagt innover i fylket og passerer Telemarks-kanalen ved Ulefoss og Lunde. Etter passering av Bø skal rytterne jobbe seg over Reshjemheia til Notodden. I Notodden venter langesonen før rytterne igjen skal jobbe seg 11,7 km opp til toppen av Meheia. Det er langt til mål etter disse to stigningene, og vi forventer nok en gang at spurterne samler seg inn mot spurten langs elva i Drammen. Etappen går direkte i mål i elvebyen.

6 etappe, 2. juni: Gran (Hadeland) – Hønefoss (175 km)

Arrangøren sier: Den siste etappen starter på Hadeland og vi gjester vi Oppland fylke på den første delen av denne etappen. Løypa går på kryss og tvers av Hadeland, og benytter en del av de samme veiene som Hadeland Grand Prix benyttet for noen år siden. Gran og Brandbu får hele to passeringer av rytterne før de skal jobbe seg opp til første bakkespurt for dagen ved Bleiken stasjon. Deretter går løypa via Granavollen som vi husker fra årets regjeringsforhandlinger før nesa vendes mot Ringerike. På Ringerike venter velkjente veier fra Ringerike Grand Prix. Rytterne skal første en runde rundt Steinsfjorden via Sundvollen og Vik før naturskjønne Røyse får rytterne på besøk. I Hønefoss er målområdet for første gang lagt ute på Hønefoss bru. Med fullt trykk i fossen blir dette definitivt et spektakulært målområde. Rytterne skal passere mål én gang før de legger ut på den krevende sisterunden via «veggen» ved Knestang og den krevende Harehaugveien opp til Smeden. Det er 11km til mål fra toppen av bakken, og vi forventer ikke noe samlet felt til mål i Hønefoss.

Kristoff vurderer sjansene for Tour of Norway-start

Alexander Kristoff ble frakjørt i Hammer Sprint-konkurransen på hjemmebane i Stavanger lørdag, men gledet seg over at sykdommen er i ferd med å slippe taket.

UAE Team Emirates-rytteren har slitt med vond hals de siste dagene, men kom likevel til start i Stavanger lørdag. Der ble han tidlig frakjørt, hvilket gjorde dagen til en liten sportslig skuffelse.

– Jeg hadde forventet litt mer. Jeg prøvde å ta litt poeng da jeg hang med i starten, sa Kristoff til TV 2 om utfallet av lagkonkurransen.

– Kjedelig når man er på hjemmebane, men jeg føler meg ikke så veldig bra og fryktet at det kunne skje. Jeg var ikke så veldig bra i går, og det var ikke mye mer trykk i dag, tilføyde årets vinner av Gent-Wevelgem.

Nå krysser han fingrene for at kroppen spiller bedre på lag når Tour of Norway innledes kommende tirsdag. Sykdomsproblemene synes i hvert fall å være i ferd med å slippe taket.

– Jeg føler meg bedre og bedre. Jeg har ikke vondt i halsen i dag, selv om det fortsatt er mye hvitt slim bak i ganen. Jeg har hatt vondt i svelget og streptokokker, men det har gått vekk. Jeg har i hvert fall ikke vondt når jeg svelger nå, og det er bra, sa han.