(Sykkelmagasinet Gruppetto): Det virket relativt harmløst da Per Strand Hagenes mistet ledertrøya på dag to Olympia’s Tour til danske Emil Vinjebo den 23. mars i år.
Etter rapportene hadde nordmannen vært involvert i en velt underveis på etappen mot Essen. Han fullførte etappen i en større gruppe 39 sekunder bak teten. Så kom beskjeden om at han ikke kom til å starte etappen den påfølgende dagen.
Strand Hagenes hadde nemlig slått hodet i den krasjen, og fikk senere konstatert hjernerystelse. Følgelig ble han tatt ut av konkurranse umiddelbart.
– Egentlig er formen grei. Bare litt vondt i hodet etter den velten. Så jeg kjører ikke ritt med det. Satser på det snart er bra igjen, skrev Strand Hagenes til Sykkelmagasinet Gruppetto.
Tålmodighetsprøve
Det skulle dog vise seg at rittpausen skulle bli lengre enn først antatt. Hodesmertene forsvant ikke, noe som gjorde at han måtte være ytterst forsiktig i treningshverdagen.
Én måned senere spurte vi når vi kom til å se ham tilbake i konkurranse igjen:
– Jeg sliter fortsatt litt med hjernerystelsen. Jeg har nesten begynt å trene som normalt nå, men kan fortsatt ikke belaste hodet som normalt. Jeg vet ikke når det er bra igjen, så jeg må bare vente, lød oppdateringen den 24. april.
– Hva var det egentlig som skjedde i den velten der?
– Folk velta foran meg, og så tryna jeg oppå de og fikk andre ryttere over meg igjen. Jeg slo hodet inni der på en eller annen måte. Jeg har hatt vondt i hodet siden. Det begynner å bli ganske bra, men det sitter litt igjen. Jeg hadde ikke vondt i hodet rett etterpå, men det startet noen timer etter rittet, forklarer han.
Mister Paris-Roubaix
Strand Hagenes åpnet årets sesong helt rått. Han tok karrierens første proffseier under Profronde van Drenthe den 12. mars, og fulgte også opp med ny seier da Olympia’s Tour åpnet to uker senere. Vanligvis hadde han også hatt en treningsperiode i andre halvdel av april, så han har ikke gått glipp av altfor mye tross utfordringene i etterkant av velten.
Et ritt som dog går fløyten er søndagens U23-utgave av Paris-Roubaix. Som junior sto han på podiet her sammen med Stian Fredheim for det norske juniorlandslaget.
Gjesdalbuen blir ikke med denne gangen, men er heldigvis tilbake i full trening.
Neste ritt på kalenderen hans blir 4 Jours de Dunkerque med oppstart den 16. mai. Og nå melder Jumbo-Visma-rytteren at alt står bra til igjen:
(Sykkelmagasinet): Mandag kom nyheten om at Jørgen Nordhagen sykler for Team Jumbo-Visma ut 2027-sesongen, men hovedpersonen selv var et stykke unna begivenhetenes sentrum både geografisk og rent fokusmessig.
17-åringen som til daglig studerer ved NTG Lillehammer, hadde nemlig reist på snøsamling til svenske Idre Fjäll med langrennsgjengen i klassen.
– I går gikk det en del tid på å komme seg hit, men vi fikk halvannen times skigåing. Det, kombinert med litt løping, blir gode forberedelser inn mot langrennssesongen. Jeg hadde en god sesong i fjor selv om det også var litt å gå på. Jeg har satt meg noen nye mål og er veldig klar for en ny sesong, sier Nordhagen til Sykkelmagasinet.
Gjennom hele prosessen med å finne sitt første profflag har han vært fast bestemt på å fortsette langrennssatsingen på vinterstid. Heller ikke overgangen til Jumbo-Visma fra 1. januar 2024 – endrer vesentlig på det:
– Planen nå er at jeg skal fullt på ski så lenge jeg vil denne sesongen, og egentlig den neste sesongen også. I den siste delen av sesongen er jeg inne på utviklingslaget til Jumbo-Visma. Der får jeg også gå på ski som jeg ønsker og satse på det. Det blir nok litt andre krav når jeg kommer opp på WorldTour-laget. Det vil fortsatt være mulig å trene og konkurrere på ski, men det er andre krav for å delta på treningssamlinger, klargjør han.
Så legger han til:
– De ønsker å legge til rett for at jeg skal holde på med begge idrettene lenge. Nå vet jeg at det er hos dem jeg kommer til å oppholde meg de neste fire-fem årene, og så får jeg heller ta en mer endelig valg når jeg kommer dit om hva jeg har lyst til å gjøre videre.
Ny sykkel får vente – nå er det ski
I hans hode er det nå et renn i Bardufoss som også vil fungere som VM-uttak for juniorene som har første prioritet, og deretter venter blant annet norgescup på Lillehammer i januar og ski-NM i Alta måneden etter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FOKUS MOT TO IDRETTER: Jørgen opplever også stor framgang i skisporet der han er blant eliten i junoirklassen. FOTO: Unn Hege Nordhagen
Før han reiste til Sverige, ble det dog tid til besøk hos det splitter nye service course-anlegget til Jumbo-Visma i s’Hertogenbosch, at på til med prøving av litt nytt utstyr, medisinsk test og sykkeltilpasning, i tillegg til møter med blant andre Robbert de Groot og Merijn Zeeman i Jumbo-Visma-systemet.
– Alt er ikke landet ennå, men sånn det ser ut nå bytter jeg det meste av utstyret. I hvert fall både landeveis- og temposykkel. Jeg er jo ikke offisielt del av laget ennå, men noe utstyr har jeg fått med meg allerede. Hva som skjer med sko, hjelm og hansker er ikke helt avklart. Det virker som jeg blir tilbudt det beste av det beste, så får jeg se hva jeg velger å ta ut etter hvert.
– Så nå sitter du iført langrennsdressen og tripper ikke i det hele tatt over tanken på at det er nye sykler rett rundt hjørnet som andre ryttere kan ta i bruk alt nå?
– Jeg har fått noe allerede via service course, blant annet noen hjelmer jeg skal teste. Det går jo an å prøve ut noe av det på rulla. Men det er ikke noe hastverk for min del. Nå handler det om å gå så fort som mulig på ski og gjøre det bra der, sier han.
VM-debuten kronet sterk sesong
Etter at han ble del av Kai Lexbergs uttak til Fredsrittet i mai, har det egentlig bare gått én vei for Nordhagen: Utviklingspila har stupt bratt oppover.
Da de fleste nordmenn lå og sov natt til 23. september, herjet 17-åringen med verdenseliten på vei oppover den småkuperte rundløypa med Mount Pleasant som den mest hissige kickeren.
Sluttresultatet etter at råsterke Antonio Morgado stakk av mot slutten og fikk kamp av Emil Herzog i kampen om gullet, var egentlig uinteressant da Nordhagen og franske Thibaut Gruel ble hentet inn i kampen om bronsen. En spurt i mindre gruppe er ikke akkurat styrken hans.
Underveis hadde han bidratt sterkt til å prege rittutviklingen, og viste – slik han også har gjort under flere Nations Cup-ritt, at han var den desidert sterkeste førsteårsjunioren. På det tidspunktet hadde også kampen om signaturen hans pågått en god stund. Flere av de aller største proffsatsingene i verden hadde alt slengt seg på, etter at han begynte å dokumentere evnene sine på den internasjonale scenen.
– Hvordan synes du prosessen rundt å finne din nye arbeidsgiver har vært denne sesongen?
– Det har egentlig vært veldig greit. Jeg har hatt mange gode folk rundt meg som har deltatt og latt meg lufte hva jeg tenker, så har også de kommet med innspill tilbake. Det har blant annet vært faren min (tidligere norgesmester på landeveien, Finn-Vegard Nordhagen, vår anm.), treneren min Even (Røed) og onkelen min som har hjulpet til å håndtere møter og samtaler med forskjellige lag og management. Etter hvert fant jeg ut at om jeg hadde kunne velge fritt hvilke lag jeg anså som de mest interessante, så hadde de fleste av dem alt kommet på banen med tilbud. Da følte jeg meg også klar for å ta et valg.
Sykkelmagasinet har tidligere skrevet at Team Jumbo-Visma og Uno-X Pro Cycling Team var to av alternativene som skilte seg ut fra mengden. Blant de interesserte lagene befant også Team DSM, UAE-Team Emirates, BORA-hansgrohe og Quick Step-Alpha Vinyl seg.
– Selvfølgelig har Uno-X vist interesse og det har også vært et veldig godt alternativ. Det er ikke lenge siden det endelige valget ble tatt, og da lå magefølelsen på Jumbo-Visma, forteller han.
– Er det rett å si at Jumbo-Visma og Uno-X var de to alternativene som sto igjen helt til slutt?
– Det var en prosess og det var flere alternativer å gå for før jeg bestemt meg. Jumbo-Visma og Uno-X var kanskje de to lagene som var mest aktuelle, og sånn sett ble de to siste, men jeg var innstilt på å høre hva alle lag som viste interesse hadde å tilby meg, svarer han.
Rådførte seg med Staune-Mittet
Da Sykkelmagasinet snakket med akademisjef Robbert de Groot i det nederlandske WorldTour-laget, bekreftet han at Nordhagen hadde vært innom lagets treningsleir på Sjusjøen for litt over et år siden, og at de hadde holdt kontakten siden.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ALT KLARE FOR TJV: Jørgen Nordhagen blir lagkamerat med Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes i utviklingslaget til Jumbo-Visma. FOTO: Sjur Martin Kleppan
Den norske klatreren har blant annet rådført seg med at norske Jumbo-Visma-rytterene i prosessen, og at Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes har tatt solide steg som del av utviklingslaget deres, har vært en faktor som har spilt inn i lagvalget.
– Det er kanskje Johannes, som er den jeg kjenner best fra før, og det han har fortalt meg om laget og utviklingen han har opplevd, som har fristet meg. Både Per og Tobias virker også veldig fornøyd. Det er et trygt miljø og det er jo opplagt at de gjør en hel del ting rett. De greier å ta vare på rytterne sine og utvikle dem på en god måte. Det gjenspeiler jo også resultatene på toppen i det som kanskje er verdens beste sykkellag, sier han.
Ronde l’Isard-vinner Staune-Mittet bekrefter at lovordene sitter løst hos ham når det dreier seg om hans nåværende arbeidsgiver.
– Personlig kunne nok ikke jeg ha gjort et bedre valg med tanke på egen utvikling, og derfor har jeg kun lovord å komme med. Utover dette, regner jeg egentlig med at lagets resultater og utvikling de siste årene, snakker for seg selv. Det er veldig få som kan matche dette, så det tyder jo på at det er store mengder kompetanse samlet på ett sted.
– Vil heie på Uno-X utover
Selv om Uno-X ikke nådde helt opp denne gangen, er Nordhagen imponert over hva det norske laget har bygget opp etter det som startet med en fusjon mellom Ringerike SK, Lillehammer CK og Team Ringeriks-Kraft foran 2017-sesongen.
Som Lillehammer CK-rytter har unggutten snakket med trener Arne Gunnar Ensrud om det norske proffkonseptet, samtidig som sykkelmiljøet har et samarbeid til Jumbo-Visma på grunn av bakgrunnen til både Staune-Mittet og Tobias Foss.
– Uno-X var absolutt veldig interessant. Jeg har opplevd god backing derfra gjennom AG som bor på Lillehammer. Jeg har vært med på noen økter og de har vist både interesse for meg og fulgt meg opp. Til slutt var det noen faktorer som gjorde at det føltes rett å gå til Jumbo-Visma. Det er kult at brodern (Truls Nordhagen, vår anm.) får en mulighet til å utvikle seg videre som syklist der (sykler for Uno-X Dare Development Team neste år, vår anm.) og for norsk sykkelsport som helhet at de har bygget et slikt prosjekt. Det er absolutt noe jeg vil heie på framover.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BLIR Å SE I UNO-X: Storebror Truls Nordhagen sykler for utviklingslaget til Uno-X neste sesong. FOTO: Jarle Fredagsvik
Nordhagen forteller at han ikke så på verken mangel på WorldTour-lisens eller avhengighet av invitasjoner til det største WT-rittene som noe stort problem for hans videre karriereutvikling, men avslører én ting til som gjorde at det nederlandske storlaget ble for fristende:
– Det ene er utviklingen og de gode mulighetene for rytterne innenfor satsingen, og så er det også den delen av konseptet som ligger på absolutt toppnivå i sykkelsporten. Min motivasjon for å trene sammen med de aller beste syklistene i verden, er en viktig del av det for meg. Derfor ga det mening å komme seg inn i systemet og kjenne litt på nivået som allerede er der. Om noen år ønsker jeg også å strekke meg mot de aller beste.
NM-gull står høyt på ønskelista
I avtalen med Jumbo-Visma er det lagt opp til at han skal ta steget opp til profflaget alt i 2025. Grensene mellom de forskjellige lagene er likevel litt flytende, noe han også ser på som en god ting.
– Det står 2025 i forslaget som kom fra Jumbo-Visma, og jeg er enig i den vurderingen. Det virker fornuftig. Det vil også være muligheter til å ta et steg opp eller ned underveis, og jeg tror det er viktig å kjøre en blanding av ritt på høyere og litt lavere nivå. Det samme gjelder litt med løyper. At man prøver seg fram med tøffe profiler, men også kjører en hel del flatt for utviklingslaget for å utvikle seg videre. De har lagt fram noen planer framover som virker veldig bra. Det virker veldig gjennomtenkt hvordan de har lyst til å matche meg utover.
Men først skal altså vinteren og langrennssesongen til pers, i tillegg skal han avslutte juniorkarrieren for Lillehammer CK. Selv om han vanligvis henger litt etter klassekameratene på NTG i langrennssporet i starten av sesongen, er det et par ting han håper å være i posisjon til den kommende vinteren.
– Da vi snakket samme sist gang, snakket du om en NM-tittel du var sulten på?
– Hehe, ja. Det er et stykke dit ennå, så jeg får se an hvordan nivået blir denne sesongen. Men det er riktig at jeg tryna i skøytedelen under NM. Jeg skal ikke si at seieren glapp akkurat der, men det ble i hvert fall sølv til slutt, svarer langrennsløperen Jørgen Nordhagen.
(Sykkelmagasinet): U23-rittet Ronde de l’Isard utviklet seg – ikke overraskende – til en prestisjeduell mellom Jumbo Visma Devo og Groupama-FDJ Conti. Fasit etter seks tøffe etapper i Pyreneene viser én etappeseier til Johannes Staune-Mittet, én til lagkompis Ryan Archie, lagtemposeier til Jumbo-Visma Academy – og to etappeseirer til den sterke, franske klatreren Lenny Martinez.
Etappe tre ble for øvrig vunnet av spanske Samuel Fernández, men det endret ikke noe i sammendraget som Staune-Mittet endte opp med å lede fra start til mål.
Dermed ble han også den første nordmannen som noensinne har vunnet Ronde de l’Isard sammenlagt.
– Jeg kjenner helt klart på en lettelse. Samtidig, som jeg tror er noe veldig mange idrettsutøvere kjenner seg igjen i etter at de har gjort noe bra, så blir det et slags antiklimaks. Det var det, på en måte. Jeg vant løpet og det var fett nok det. Jeg kan si meg selv fornøyd med sesongen, og nå skal jeg slippe meg ned litt etter Gran Piemonte. Det trengs, så får vi se hva som skjer neste år, sier Staune-Mittet til Sykkelmagasinet.
Det franske 2.2U-rittet er ikke noe som får veldig mye oppmerksomhet i Norge, men det kan sammenliknes med knallharde Giro Ciclisto della Valle d’Aosta som sykles i juli hvert år.
Fulgte opp fjorårstriumfen
I Jumbo-Vismas fravær, dominterte Groupama-FDJ Conti det italienske rittet kraftig tidligere denne sesongen og tok dobbeltseier med nettopp Martinez og Reuben Thompson (som kom på andreplass bak Staune-Mittet i Ronde de l’Isard).
Det nederlandske utviklingslaget prioriterer verken Aosta eller Baby Giroen, noe som gjør at nettopp Ronde de l’Isard henger ekstra høyt i kurs.
– For oss er det blant de større etapperittene i år. Kanskje er det sammendraget som er viktigst, og i hvert fall noe vi prioriterer høyt. Derfor er det også morsomt at vi setter ballen i målet to år på rad. Jeg ser ikke på det som noe mindre prestisjetungt å vinne her enn i Aosta, selv om det nok henger hakket under Tour de l’Avenir, sier Staune-Mittet som var med og bidro til at Gijs Lemreize vant Ronde de l’Isard i 2021.
I år var det Ryan Archie som sto fram som superdomestique rundt det norske kapteinen. Nøkkelen var åpningsetappen mellom Castelarrasin og Saverdun som var preget av kraftig sidevind hele dagen.
Veien åpnet seg for Staune-Mittet
Mens Jumbo-Visma fikk plassert Staune-Mittet, Loe van Belle og Lars Boven i den første vifta, lyktes det ikke for verken Ryan eller Lenny Martinez å kjøre vekk fra feltet.
Med ti minutter i bagasjen den dagen, i tillegg til at van Belle veltet stygt, da han lå an til å kjøre inn seieren fra bruddet, lå veien åpen for 20-åringen fra Lillehammer.
– Hvordan så planen dere hadde lagt for sammendraget ut i forkant av rittet?
– Det var Ryan eller meg som var tanken i sammendraget, men så ble førsteetappen såpass spesiell og utslagsgivende at jeg sto igjen. Vi var både heldige og dyktige som fikk så mye ut av den, sier han.
– Han (Ryan Archie) var veldig god støtte for meg underveis, og hadde beina til å gå for en etappe. Det var både fortjent og lettende, og så gikk vi for meg i sammendraget. Det var morsomt det, men vi mista to ryttere underveis noe som gjorde det litt mer komplisert. Da var det luka vi hadde fra åpningsetappen som ble avgjørende for at vi klarte å holde kontroll med kun fire mann, sier Staune-Mittet.
Staune Mittet: – Hadde full kontroll
Utfordringen for Groupama-FDJ var at deres beste kort lå håpløst fortapt i sammendraget. Selv med to etappeseire i beltet, lå Martinez hele 17 minutter bak etter den avsluttende etappen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
SOLID: Staune-Mittet ble nummer to bak Cian Uijtdebroeks under Tour de l’Avenir i august. FOTO: Norges Cykleforbund
Staune-Mittet stusset også litt på den franske strategien ettersom både Lorenzo Germani og Joseph Pidcock slang seg med i et brudd som etter hvert talte hele 38 mann:
– Vi endte opp med å cut’e feltet på midten, så omtrent halvparten fikk gå i det bruddet.
– Så du følte dere beholdt kontrollen på det hele?
– Vi hadde full kontroll. Det var en rytter på åtte minutter i bruddet, så vi kunne gi fra oss seks inn i bakken. Vi visste at Reuben Thompson måtte prøve seg der, men han hadde også tre lagkamerater i det bruddet. De vant jo etappen, men jeg synes det var litt merkelig prioritering ikke å gi ham støtten han kanskje både trengte og fortjente. For meg var det greit, for jeg kunne fokusere på å lime meg til bakhjulet hans, og trille til mål.
– Viser det også fram litt av forskjellene på lagene?
– Jeg tror nok vi er litt råere på å være et lag, for å være helt ærlig. Det var nok litt av grunnen til at de slet med å ta meg sammenlagt. Jeg hadde gode bein, det var ikke det, men jeg vil også si at de hadde større sjanse om de hadde prioritert litt annerledes. Når de har seks mann mot fire foran den siste etappen, så skal det være mulig å sette oss under enda mer press. Nå slapp vi ganske greit unna, selv om det i utgangspunktet er ganske jevnt nivå mellom oss og dem, sier han.
La en offensiv strategi
Turen ned til Sør-Frankrike, hadde også akademisjef Robbert de Groot tatt for anledningen. Det er også et signal om hva hollenderne tenker om viktigheten av Ronde de l’Isard.
– Det er helt klart en interessant ritt for laget og utviklingen til rytterne generelt. Du finner ikke mange ritt med slike profiler i Pyreneene i U23-klassen. Det åpner muligheten for å sette konkurrentene ut av spill på vei oppover, og for Johannes har dette vært et stort steg. Tidligere har han prestert slik at han har vært tett på å ta seieren, men – for å være ærlig – så er tellende resultater noe han har manglet. Vi gjorde unna en evaluering av Tour de l’Avenir, og han spurte meg hva som manglet? Seieren, var svaret. Vi reiste ned til l’Isard og var godt forberedt på løypene og de forskjellige alternativene våre. Vi ble enige om at dersom man var med og kjempet om etappeseire underveis, ville man også ligge godt an i sammendraget. Det viste seg å bli en god avgjørelse at han gikk med i bruddet på åpningsetappen, sammen med Lars og Loe. Feltet var lamslåtte og klarte ikke å organisere seg. Det gjorde at vi både kunne ta etappeseier og få med ti minutter på kjøpet. Jeg synes også lagtempoen vi gjorde, var en av de beste prestasjonene vi har gjort denne sesongen.
– For utviklinga til Johannes, hva betyr en slik sammenlagtseier?
– Det bygger først og fremst selvtillit. Han har opplagt sine sterke sider som syklist, men det må også kombineres med selvtillit. Denne uka har han blitt stilt opp mot noen taktisk veldig stressende situasjoner, men jeg synes han ledet dette rittet fra start til mål med selvtillit. Det er et veldig godt steg i utviklingen hans. Nå skal han avslutte sesongen i Piemonte, og jeg synes vi stadig viser at programmene vi velger ut for rytterne våre fungerer. Det er talenter hos oss som flyr opp i gradene, sier De Groot.
Tar et hvileskjær før WT i 2024
Staune-Mittet avslutter altså sesongen med Gran Piemonte, og har én sesong til på utviklingslaget før han blir proff i WorldTour-laget til Jumbo-Visma.
– Det var digg å få inn en ”innertier” på slutten av sesongen. Nå blir det Piemont med Rick (Pluijmers) og Thomas Gloag, så det blir en fin mix på laget. Jeg gleder meg, sier han.
– Hvordan blir neste år for deg?
– Det blir nok en del av det samme som i år, men jeg tipper det blir enda jevnere andel mellom U23- og WT-ritt. I hvert fall ut i fra signalene jeg har fått. Jeg tror det blir et veldig bra program. Et steg til uten at det blir for stort.
– Det er folk som mener du kunne tatt steget opp til WorldTour alt nå, hva tenker du om det?
– Jeg føler meg ganske trygg på at lagledelsen ikke tviler på at jeg klarer å ta det siste steget. Det er mer fordi vi er en enige om at det for øyeblikket er den beste løsningen for meg å ta litt små steg. Blant sammenlagtrytterne som finnes der ute, så er det et ganske stort gap fra der jeg er nå og til dit jeg vil. Det kommer noen steg i mellom å vinne Ronde de l’Isard og Tour de France, for å si det sånn.
De Groot: – Holder ham ikke igjen
Akademisjefen ser ingen grunn til å stresse når det gjelder 20-åringens videre utvikling i Jumbo-Visma-systemet.
– Hva er grunnen til at dere holder ham igjen på utviklingslaget én sesong til?
– Vi holder ham ikke igjen. Det er mer at vi ikke ser en definert avgrensing mellom de to lagene. Det går ikke på lønna, for han har allerede skrevet under en femårsavtale, og får betalt deretter. Det går på at han ikke kan kjøre ritt i WorldTour, som blant annet utelukker Giro d’Italia, Tour de France, La Vuelta, Paris-Nice og så videre. Det er ikke noe problem, for det finnes masse andre ritt vi kan bruke for å sette opp et godt program for ham. Johannes skal blant annet sykle to veldig tøffe etapperitt neste år, og det mener vi er den beste måten å bygge ham opp foran 2024-sesongen på. Så jeg tror det går mer på hvordan vi ser på ting intern, og hvordan andre ser oss utenfra. Jeg ser ett lag med 40-45 ryttere på, og så bryr jeg meg ikke så veldig om det står W eller D foran navnet til den rytteren, sier De Groot og tenker på WorldTour eller Development.
– Hva tenker du om utviklingen til Johannes hos dere, sesongen sett under ett?
– Han har tatt noen store steg. For eksempel når det kommer til ernæring og måten han tenker på. Han er mer avslappet og fokusert i visse deler av sesongen. Fysisk sett er han en av de aller beste, men det dreier seg ikke bare om å ha et sterkt hjerte og gode lunger. Det går på innstillingen, hvordan man takler stress og slike ting. Der har han hatt god utvikling. Han startet sesongen på Algarve med proffene, og så syklet han noen enklere ritt – på papiret. Han presterte jevnt over godt, men vi hadde ønsket oss enda mer. I framtida ønsker vi at han spisser enda mer og legger alt fokus inn mot gode prestasjoner i en avgrenset tidsperiode. Han er godt nok til jevnt over å prestere topp 5-resultater i sammendraget.
– Han sa til meg tidligere i høst at dersom man ikke vinner i U23-kategorien, så vil man heller ikke klare det i WorldTour. Hva tenker du om det?
– Å vinne er den veldig viktig del av sykkelsporten for de aller beste. Men det er også noe man må lære seg, og det er ikke enkelt. Det starter 180 ryttere i mange ritt, og 179 av dem blir ikke vinneren. Det er kanskje 150 på startstreken som allerede ved at de ikke kommer til å vinne. Så det er ikke enkelt å vinne på dette nivået, uansett. Det er noe man må trene på. Hvis du ikke klarer å vise deg fram i U23-klassen, har du heller ikke WorldTour-nivået inne. Så enkelt er det. Du skal prestere «outstanding» i U23-klassen, og kanskje også starte som junior. Da har du gode sjanser til å nå WorldTour, men det er likevel ikke sikkert at du vinner noe der. En god rytter og en utmerket rytter er to forskjellige ting. Jeg ser på Ronde de l’Isard som en veldig god erfaring for Johannes. Selvtilliten hans er voksende, og det er en nøkkelfaktor dersom du skal prestere godt på dette nivået, avslutter De Groot.
PS: I helga var Per Strand Hagenes på starten av Giro dell’Emilia, der han fullførte inn til 76.-plass. 19-åringen blir også å se i aksjon under Tre Valli Varesine tirsdag. Begge hører til 1.Pro-kategorien.
(Sykkelmagasinet): Til tross for at han er alle best som klatrer, har Jørgen Nordhagen også i mer småkuperte løyper bygd seg opp et forrykende renommé internasjonalt denne sesongen. Først og fremst via en rekke topp 10-plasseringer i Nations Cup – selv om det har vist seg vanskelig å vinne rittene sammenlagt.
Det er da heller ikke så uvanlig for en førsteårs i juniorklassen.
Her hjemme har han kanskje blitt mest lagt merke til fordi han ble suveren tempomester under Junior-NM i Levanger, og da han vant eliteklassen i Birken. Fremdeles i en alder av bare 17 år.
Det er kombinasjonen av trøkk i beina og eminente klatreferdigheter som gjør ham ettertraktet blant profflagene. I tillegg påpeker folk som kjenner ham godt at det sitter et velfungerende sykkel-hode på toppen av kroppen.
En trend i internasjonal sykkelsport er at talentene plukkes opp i stadig yngre alder. For Nordhagens del startet det alt før han nådde juniorklassen.
– Det er veldig rart, synes jeg. Vi merket det alt før sesongen at han fikk økt oppmerksomhet fra utlandet. Vi tenkte vel han var mer anonym som 16-åring ettersom han bare hadde syklet ritt i Norge. At det sitter folk der ute og følger med på prestasjoner i nasjonale ritt så langt ned i aldersklassene, det er litt overraskende, sier pappa Finn Erik Nordhagen til Sykkelmagasinet.
Får hjelp på agentmarkedet av onkel
Denne sesongen har familien som har sitt utspring fra Tranby ved Lier valgt å sette bort alle henvendelsene til mamma Unn Heges bror. Utover å være en språkmektig kar, har han også jussutdannelse og har blant annet jobbet ved det norske konsulatet i New York.
For å ta av for litt av presset for den 17 år gamle lillebroren, har han også vært stedfortredende på noen av presentasjonene fra de forskjellige internasjonale konseptene.
– Det er et stort agentmarked der ute som er ganske på. Det er litt på godt og ondt. De hjelper til å legge til rette for, og kanskje også guider familien gjennom hvordan poden best skal gjøre valget. Men du skal stå litt i det selv også. For å finne ut av hva som er rett å gjøre. Alle opptrer etterrettelig og fint. Det er ingen som har gjort noe dem ikke skulle, men det er mange som er på, sier pappa Finn Vegard.
VET HVA DET DREIER SEG OM: Finn Vegard Nordhagen er tidligere NM-vinner i fellesstart. FOTO: Jarle Fredagsvik
De har enn så lenge stått imot fristelsen med å signere en avtale med en agent. Ofte er det de forskjellige agentstallene som presenterer ryttere for aktuelle lag, og som samtidig sikrer seg en årlig prosentandel av lønna.
– Det som er viktig for Jørgen nå, er å finne ut av hva han vil. Som jeg sier: Det er hverdager det er flest av. Hvordan du har det der, er det du må tenke på. At du har gode forhold rundt deg i treningshverdagen. Det er det viktigste, sammen med et godt, sportslig opplegg, sier Finn Vegard – som selv har syklet for kontinentallag i Spania og Frankrike.
Avklaring presser seg på
Tirsdag morgen debuterte unggutten under VM i Wollongong med 9.-plass på tempoen. Det er kanskje litt større forventninger til det norske laget foran tempostarten, men de to beste kortene, Jørgen Nordhagen og Johannes Kulset, er begge best som klatrere.
Sånn sett hadde de nok ønsket seg en enda tøffere løypeprofil.
Valget om hvilket lag han sykler for de neste årene er skjøvet til i etterkant av mesterskapet, men et valg kan også tvinge seg fram rett i etterkant av Australia-oppholdet.
– Når tenker du at du skal ta en avgjørelse da? Du trenger vel egentlig ikke gjøre det i år med ett år igjen innenfor juniorklassen?
– Nei, jeg gjør ikke det. Men egentlig har jeg tatt noen valg allerede, uttalte Jørgen Nordhagen til Sykkelmagasinet i forkant av avreisen til Australia.
– Mer hvem du ikke skal til?
– Ja, det er litt mer sånn at man har funnet ut hva man ikke har lyst til, og så mangler det vel mer på hva man skal gjøre. Når jeg skal gjøre det, er når det passer, slår han fast.
Uno-X og Jumbo-Visma
Ifølge pappa har «de fleste, store lagene» meldt inn sin interesse allerede. Det vil neppe overraske noen av Team Jumbo Visma og Uno-X Pro Cycling Team er blant konseptene som ligger langt framme i kobbelet av interessenter.
Nederlandske Jumbo-Visma har tidligere vunnet kampen om signaturen til Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes. Sykkelmagasinet er kjent med at de har fulgt nordmannen tett over tid.
De er også et prosjekt står med en fot på skøyteisen og den andre på landeveien. De leter etter anvendelige utøvere som gjerne har bakgrunnen fra annen utholdenhetsidrett enn sykling. Jørgen Nordhagen bor og trener på Lillehammer, der han fremdeles satser fullt på langrenn om vinteren, og kombinerer det med sykling resten av sesongen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
BANER VEI: Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes er to som har falt ned på landeveissykling tross gode resultater som langrennsløpere i Norge. De sykler nå begge for Team Jumbo-Visma Academy. FOTO: Sjur Martin Kleppan, Sykkelmagasinet
Med bakgrunn i TJVs fokus, hvordan de utvikler ryttere og med tanke på at de alt har hentet Tobias Foss, Johannes Staune-Mittet og Per Strand Hagenes – som alle har bakgrunn fra vinteridrett, ba vi Jørgen Nordhagen om hans generelle tanker rundt Jumbo-Visma som konsept.
Dette er hva han svarte:
– Det virker veldig bra. De er et solid lag om man bare ser det fra utsiden og. Når du vet hvordan toppnivået med Wout og Vingegaard er, så går det ikke an å ikke se på de som kanskje det beste laget, og at man sånn sett ser alt de gjør som riktig. De greier å utvikle en veldig stor prosentdel av rytterne de får inn. Jumbo-Visma virker absolutt som et veldig bra lag, sier 17-åringen.
Har alt signert broren
I samtaler med de forskjellige profflagene har han understreket at han ønsker å satse fullt i langrennssporet også vinteren som kommer – og én sesong til.
Den samme beskjeden har Uno-X Pro Cycling fått. Laget har alt signert storebror Truls Nordhagen (til utviklingslaget Dare), men ifølge lillebror vil ikke det påvirke valget hans.
– Truls sin avtale den veien er ikke påvirket av meg, og jeg bryr meg ikke om hva han har gjort.
Sykkelmagasinet kjenner til at det har vært flere møter mellom Jørgen Nordhagen og personer fra Uno-X-ledelsen allerede. Det ser heller ikke teamsjef Jens Haugland noen grunn til å hemmeligholde.
– Jeg har et veldig godt inntrykk av hvordan situasjonen håndteres av dem (Nordhagen-familien, vår anm.). Svært mange vil ha en bit av Jørgen. Han har i alle fall latt oss både presentere og dele det vi tenker vi kan tilby gutten på det stadiet han er i karrieren, og det setter vi selvsagt stor pris på. Uno-X ønsker jo Jørgen veldig sterkt og vi mener vi er et riktig sted for han, sier Haugland til Sykkelmagasinet, og legger til:
– Det er vel ikke et WorldTour-lag som ikke ser etter Jørgen og har sett hva han har gjort. Og når de vet at han ikke engang er sisteårsjunior, så er hyperaktuell for nær sagt alle. Men jeg tror og han har veldig kloke foreldre og en far som kjenner sykkelsporten godt (pappa Finn Erik er tidligere NM-vinner og toppsyklist, vår anm.) og mitt inntrykk er at de er veldig gjennomtenkt i det dem gjør og vil ikke forhaste ting. Samtidig som det på et eller annen tidspunkt nok er greit å få litt ro rundt en situasjon med mye press og mange spørsmål.
VM-debuterte på 10 år gammel sykkel
Flere av konkurrentene han møter i VM, har allerede avklart framtiden. En del av dem også lang vei fram i tid.
Den andre av de to Uno-X-toppene heter Vegar Kulset, og da var det nok enklere for sønnen Johannes å forplikte framtida si ut 2027. Det er også klart av Joshua Tarling (tempoverdensmester) sykler for Ineos Grenadiers ut 2025, Jan Christen er på avtale med UAE-Team Emirates ut 2027 og tyske Emil Herzog er på vei inn i BORA-Hansgrohe-pyramiden og har denne sesongen syklet for juniorsatsingen Team Auto-Eder.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
GAMMEL OG GOD: Jørgen Nordhagen VM-debuterte på en Scott Plasma 3 fra 2012. – Den er helt sikkert ikke mye dårligere enn det andre, men det har sikkert skjedd noe de siste ti årene og, kommenterer pappa Finn Vegard om sykkelen. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet
En annen faktor med å avklare framtiden, går faktisk på det rent utstyrstekniske. Under tempoen i Wollongong syklet Herzog på Specialized, Tarling på Pinarello og Christen på Colnago-oppsettet til UAE-laget (selv om han slet med girveksleren underveis).
Nordhagen syklet på en godt brukt Scott Plasma 3 fra 2012. Den ble kjøpt inn brukt til Truls Nordhagen for en del år tilbake, og har siden gått videre i arv.
– Hvis vi hadde ment at sykkelen var en stor ulempe, hadde vi byttet den ut. Noen marginer er det sikkert å hente på en nyere modell, påpeker Finn Vegard Nordhagen.
Samtidig bekrefter han at utstyrsbiten – samt at det begynner å bli slitsomt å forholde seg til alle de forskjellige agentene – gjør at en avgjørelse om guttungens framtid begynner å nærme seg.
Har brukt tid
Foran avreisen til Wollongong bekreftet også Jørgen Nordhagen at det skal bli godt å avklare framtida én gang for alle.
– Det er litt sånn at man ønsker å slippe det maset etter hvert. Så blir det også på et visst punkt slik at man kanskje ser at det ikke er noen flere som kan komme på banen, på en måte. Da blir det litt sånn: Hvorfor vente hvis man kan være inne i miljøet allerede? Det er litt sånn man kan vurdere etter hvert.
– Hva tenker du om at du som 17-åring blir nødt til å gjøre et slikt valg, er det bare slike gamet er – eller begynner presset litt vel tidlig?
– Presset bryr jeg meg ikke om. Hvis jeg føler det så er det en oppmerksomhet som er hyggelig å få til tider, og noen ganger litt slitsomt. Om de forventer noe og har sagt til meg at jeg kanskje kan komme på pallen der eller der; det bryr jeg meg ikke så mye om.
– Hvordan har du håndtert all interessen rundt deg denne sesongen?
– Det har vært litt. Jeg har prøvd å finne ut hva de ønsker på en måte. I starten var alt veldig interessant, og alt virket så bra, da. Så skjønner man etter hvert at mange vil mye av det samme. Du må finne noen valg du vil ta og prøve å bruke minst mulig energi på det. Jeg har hatt mye bra rundt meg med familie og Even (Røed), som trener, som jeg kan snakke med og som kan hjelpe meg å svare. Det gjør det litt lettere å sile og ta riktige valg, eller å vente.
– Skal ikke angre på gamlehjemmet
I den pågående prosessen får han naturlig nok solid støtte og oppbacking fra pappa Finn Vegard og mamma Unn Hege.
– Selv om han er 17 år, og det er mange som er på, så er det lov å vente likevel og si at jeg ikke er klar for å ta noen avgjørelse. Det er ikke fordi vi sier at vi ikke vil det dere, men det er fordi vi ikke vet hva vi vil.
Mamma Unn Hege mener utøverne blir kontaktet tidlig, men tror også sønnen er klar for å ta et potensielt karriereavgjørende valg allerede nå:
– Jeg skjønner godt at han synes det er overveldende, men han er også ganske reflektert rundt hva han vil. Han har drømt om og sett for seg dette lenge. Jeg hadde vært mer engstelig for en gutt var mindre moden. Det avgjørende valget er det hans som har. Som Finn Vegard også sier: Jørgen skal ikke sitte på gamlehjemmet og fortelle at pappa gjorde et dårlig valg for ham som 17-åring, sier Unn Hege Nordhagen til Sykkelmagasinet.
PS: Sykkelmagasinet har vært i kontakt med Jumbo Visma Academy. De ønsker ikke å uttale seg om saken i forkant av VM i Wollongong. Jørgen Nordhagen skal for øvrig i aksjon på nytt under fellesstarten i juniorklassen natt til fredag, norsk tid.
(Sykkelmagasinet): Joda, det ble til slutt etappeseier til Tadej Pogacar på mektige Peyragudes. Sloveneren gjorde det dog uten å imponere.
De siste fem kilometerne av klatringen lå det an til at UAE-kapteinen skulle levere en uppercut på sin danske rival. Men så skjedde aldri.
Det var ikke før de siste 200 meterne opp til mål der Romain Bardet vant tilbake i 2017, at Pogacar angrep den gule trøya.
Tok småsekunder tilbake
Han spiste noen små bonussekunder tilbake, men fremdeles er det 2 minutter og 18 sekunder i favør dansken med én brutal fjelletappe igjen.
Foranledningen var bortimot perfekt for UAE-laget, der blant andre Mikkel Bjerg og Brandon McNulty imponerte stort og skrellet av alle hjelperne rundt Vingegaard. I tillegg de øvrige sammenlagtfavorittene.
Basert på det, var det skuffende at det ikke kom tøffere skyts fra Pogacar.
– Han kom med noen gode angrep i dag og. Jeg var nødt til å være påskrudd og være klar for å kjempe. Jeg er glad jeg klarte å følge ham. På en avslutning som denne, er han nok litt mer eksplosiv enn meg. Det bør nok være enda hardere i forkant dersom jeg skal klare å utgjøre en forskjell. Jeg tror jeg kan være fornøyd med hvordan ting utviklet seg. Jeg er ganske fornøyd, sier Jonas Vingegaard i et intervju med arrangøren.
– Tenker du nå at det er mer og mer sannsynlig at du kommer til å vinne Tour de France, eller prøver du å unngå å tenke på det?
– Jeg vil ikke tenke på det. Jeg tar det dag for dag, og gjør mitt beste hver dag. Så får vi se i Paris hva det holder til, svarer dansken.
Imponerende av Leknessund
En annen som imponerte stort under den 17. etappen var Andreas Lekneesund. Tromsø-mannen er i sorg etter å ha mistet en nær venn for kort tid siden. Det melder TV 2 Sport. I dag kvitterte nordmannen ut en strålende etappe, og angrep fra spiss av utbrytergruppa på vei opp det nest siste fjellet. Det var bare 25 kilometer igjen av etappen da han ble hentet inn. Da av McNulty, Pogacar og Vingegaard.
Deretter gjorde han en strålende jobb som hjelperytter for Romain Bardet, som igjen klatret noen plasser oppover sammenlagtlista etter en tung dag mot Foix tirsdag.
Slik gikk det til:
Den 17.-etappen i årets tour, og den første av de to rene klatreetappene i Pyreneene. Dagen startet med at Rafal Majka, løytnanten til Tadej Pogacar, dessverre ikke kom til start. Det ble tut og kjør inn til den innlagte spurten der Jasper Philipsen etter om lag fem mil snappet full pott foran Wout van Aert.
Klatrerne forsøkte febrilsk å komme seg med i bruddet. Som ventet skulle ikke det lyktes før feltet var godt inn i Col d’Aspin. Det første angrepet som virkelig festet seg kom fra Aleksei Lutsenko. Astana-kapteinen fikk raskt Thibaut Pinot som selskap på bakhjulet.
Deretter gikk det en større gruppe som blant annet besto av Bob Jungels, Dylan Teuns, Simon Geshke, Rigoberto Uran, Gregor Muhlberger, Giulio Ciccone, Pierre Latour og Jonathan Castroviejo. Dit tok også Andreas Leknessund og Chris Hamilton seg. Bak i feltet angrep etter hvert også Romain Bardet som falt nedover topp 10-lista etter en dårlig dag mot Foix etter hviledagen. Tiesj Benoot reagerte først som fartsholder i feltet, men på andre forsøk fikk niendemann i sammendraget lov til å gå.
For tøft for Yates og Gaudu
I starten av La Hourquette d’Anzian gikk Mikkel Bjerg i spiss av feltet, og dro opp tempoet i tet. Det gjorde at Christophe Laporte (Jumbo-Visma) måtte slippe.
Hardkjøret fikk deretter et langt større navn, Adam Yates og Tom Pidcock også slippe. Fremdeles var det seks kilometer til toppen av 2. kategorien. Og alt var Geraint Thomas isolert i den gruppa, men hadde fremdeles både Castroviejo og Van Baarle i bruddet.
David Gaudu, femtemann sammenlagt, var det neste store navnet som ikke orket mer. I bruddet var Simon Geshke naturlig nok besatt av å forsvare polkadotten. Tyskeren ble utfordret av Giulio Ciccone. Cofidis-rytteren måtte stanse opp på grunn av mekaniske problemer like før toppen av La Horquette d’Anzian, og falt dermed ned til gruppa med sammenlagtfavoritten. Der satte Bjerg tempoet over toppen uten at nye toppnavn måtte gi tapt.
Pierre-Luc Perichon valgte å slippe seg ned fra bruddet i et forsøk på å hente Geshke opp igjen på flaten mellom La Horquetta d’Anzian og Col de Val Louroun-Azet. Det var absolutt en risikabel strategi da faren for et angrep fra Tadej Pogacar fra feltet var overveldende sannsynlig over ryggen av 1. kategorien.
Offensiv Leknessund
Etter utforkjøringen ble Thibaut Pinot og Aleksei Lutsenko del av den større gruppa bak. Selv med kaptein Bardet i bruddet, fikk Andreas Leknessund lov til å angripe fra tet av gruppa. 23-åringen fortalte TV 2 før etappen om vanskelige dager på grunn av en god venn som hadde gått bort nylig.
Tromsø-mannen var svært frisk under onsdagens etappe, og virker så langt ikke til å være voldsomt plaget av hverken varme eller 17 etapper i beina under Grand Tour-debuten. Med 25 kilometer igjen av etappen lå nordmannen aller først i løypa.
Sju kilometer unna toppen av den nest siste stigningen var det kun Brandon McNulty, Tadej Pogacar, Jonas Vingegaard, Sepp Kuss, Geraint Thomas og Nairo Quintana som satt igjen bak. De tok igjen Geshke, som måtte gi opp flere klatrepoeng.
McNulty holdt høyt tempo og tok igjen Romain Bardet og Aleksei Lutsenko. Foran i løypa var nå kun Rigoberto Uran og Leknessund. Pogacar kikket og kikket bakover på Vingegaard, som om han planla det endelige angrepet.
Vingegaard isolert
Litt over fire kilometer før toppen ble også Sepp Kuss nødt til å slippe, noe som gjorde at dansken var isolert fra alle lagkameratene sine. Samme skjebne led også Geraint Thomas og Nairo Quintana.
IMPONERTE: Da Andreas Leknessund først ble hentet inn var det av Brandon McNulty, Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard. FOTO: Skjermdump fra Eurosport
Tre kilometer fra toppen tok favorittgruppa igjen Leknessund. Eller, det som var igjen av den: McNulty, Pogacar og Vingegaard. DSM-rytteren forsøkte ikke henge på, men la i stedet fokus bakover mot lagkaptein Bardet.
– Dette er de to beste syklistene i Tour de France 2022: Den gule trøyen og den hvite trøyen. Brandon McNulty har én dag der han kan henge på, men han har ingen mulighet til å henge på over en periode på tre uker, sa svenske Anders Adamsson i kommentatorboksen for Eurosport.
UAE-laget slo kraftig tilbake
Pogacar tillot seg et lite stunt over toppen for å innkassere klatrepoeng. Bak dem var Aleksei Lutsenko, Sepp Kuss og Geraint Thomas de neste over. Deretter ble Romain Bardet ført opp på bakhjulet til Leknessund.
På vei nedover bidro han til å kjøre inn trioen foran med Lutsenko, Kuss og Thomas.
McNulty tok igjen Pogacar og ledet sin kaptein på flatene inn mot dagens siste, klassifiserte stigning: Mektige Peyragudes. UAE-Team Emirates hadde truffet med taktikken sin og lagt grunnlaget for å ta tid tilbake fra Jonas Vingegaard. Nå var det opp til sloveneren å sluttføre det gode lagarbeidet, at på til på dagen Majka forlot rittet med skade.
Med fem kilometer til toppen holdt hele sykkelverdenen pusten. Vi trodde vi skulle se McNulty ta de siste føringene, og spille opp til det store angrepet.
Men det angrepet skulle fisle ut. Jo nærmere målgang på Peyragudes kom, jo mindre var sjansen for at Pogacar ville angripe. Den svakheten luktet trolig Vingegaard også, men heller ikke han hadde beina til å mane til kamp denne dagen.
UAE-kapteinen vant spurten opp mot mål og tok sin tredje etappeseier i årets Tour de France. Vingegaard kunne likevel smile for han har fremdeles 2 minutter og 18 sekunder å gå på i sammendraget.
(Sykkelmagasinet): To taktiske momenter var Team Jumbo-Visma spesielt opptatt av på den første av de to brutale etappene i Alpene:
Det ene var å plassere Wout van Aert i bruddet. Den andre nøkkelen satt Primoz Roglic med.
Ved å kombinere disse to faktorene, håpet nederlenderne å sette opp Jonas Vingegaard i duell mot Tadej Pogacar på dagens siste fjell. De endte opp med langt mer enn de hadde drømt om: Suveren etappeseier og gul trøye.
Det er ikke alt det nederlandske storlaget treffer med rent taktisk, og det var det heller ikke på den 11. etappen mot Col de Granon.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORVARSEL: Benoot tok fronten på Télégraphe med Roglic på hjul. Bak ser vi Pogacar reagere. FOTO: Discovery/GCN
Et nøkkeløyeblikk kom rett før toppen av Col de Télégraphe. Det var 68 kilometer igjen av etappen. At på til skulle det foregå i mer enn 1500 meters høyde.
Angriper når han er presset
Rett i forkant lå det en langesone. På tross av at UAE-laget satte tempoet, gikk Tiesj Benoot likevel opp i front og økte marsjfarten. Når TV-bildene viser favorittgruppa igjen er Benoot fremdeles på offensiven med Marc Solér på bakhjulet sitt. Bak har det begynt å sprekke opp. Fra dypet, plassert ved siden av Nairo Quintana, er Primoz Roglic i ferd med å sette inn sitt angrep.
Det finnes ingen fasit på dette, men hvorfor gå etter Roglic som før etappen lå 2 minutter og 52 sekunder bak deg? Åpenbart på grunn av frykt og respekt. Jumbo-Visma-rytteren er ikke en mann du inviterer tilbake i det gode selskap, med mindre du må.
I stedet for å ta et pust i bakken og satse på at lagkameratene tauer det hele inn, velger Pogacar å gå kontra.
Jeg tror dette var akkurat det Jumbo-Visma håpet at han kom til å gjøre. Ved tidligere anledninger, hver gang Pogacar har blitt presset – har han svart med å gå på offensiven. Alt med litt over 60 kilometer igjen av etappen får Jumbo-Visma det slik de ønsker: Sammenlagtlederen blir sittende isolert mot både Roglic og Vingegaard.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ELITE GRUPPA: Har skilt seg ut. FOTO: Discovery/GCN
Rundt svingen har Christophe Laporte stanset opp i bruddet for å gi gruppa ekstra kjørestyrke på vei nedover Valloire-dalen. Inn mot Galibier.
Angrep annenhver gang
Av TV-bildene ser vi at Enric Mas og Marc Solér opprinnelig har kontakt. Det samme har en årvåken Geraint Thomas. Der de to spanjolene begynner å vispe med beina og se seg rundt, går waliseren i stedet til og kjører seg opp til gruppa med Roglic. De to andre ender opp med å vente inn lagkameratene.
Egentlig er det det rette valget.
Ute på flatene blir Pogacar sittende å tette angrep fra Roglic og Vingegaard. De angriper annenhver gang, men egentlig fisler dette ut uten den helt store skaden for UAE-kapteinen.
Bak blir det derimot et heseblesende kjør. Stresset bobler til overflaten da Solér angriper for å kjøre seg opp til Pogacar igjen. Gjennom det lille tettstedet før den reelle klatringen opp Galibier starter, får også gruppa som inneholder blant annet Adam Yates, Enric Mas, Nairo Quintana og en del andre navn kontakt.
Roglic som lokkedue
Jeg tror taktikken til Jumbo-Visma dreide seg om å bruke Roglic til å sette Pogacar og UAE-laget under press. De hadde plassert både Christophe Laporte og Wout van Aert i det tidligere bruddet. Laporte gjorde jobben overraskende tidlig – ved toppen av Télégraphe – mens van Aert nok skulle i aksjon etter toppen av Galibier.
Det opprinnelige målet var nok at Roglic skulle stikke av, og at van Aert skulle bidra til å øke forspranget på vei inn mot Granon.
Dette fikk vi ikke se utspille seg på grunn av Pogacars offensive vesen. Jeg tror likevel ikke at Jumbo-Visma kalkulerte med at de kom til å isolere UAE-kapteinen såpass tidlig ut på etappen.
Den andre opplagte feilen jeg mener Pogacar gjør, skjer på vei oppover Galibier. Der sykler han litt som et såret villdyr.
Fortsatte offensiven
«Klok av skade» ønsker han ikke å havne i en ny situasjon der han blir angrepet fra alle kanter. Det kan jeg også forstå, og jeg skjønner at dette er en vanskelig og krevende situasjon å befinne seg i.
Det kommer et nytt angrep fra Roglic i favorittgruppen oppover Galibier. Taktisk sett er dette veldig klokt. Det ga ingen mening for Jumbo-Visma å roe seg ned der, etter kaoset de skapte i utforkjøringen ned fra Télégraphe. Selv om situasjonen roet seg igjen midlertidig.
Igjen lokkes Pogacar ut av skallet sitt. Igjen blir han isolert.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TAR SAKEN I EGNE HENDER: Pogacar angriper mot tre Jumbo-Visma-hjelpere, og kjører av Roglic. (Discovery/GCN)
Han kjører inn Roglic selv og fortsetter å holde trykket oppe med Vingegaard på bakhjulet sitt. Når det samler seg på nytt sitter han alene mot fire Jumbo-Visma-ryttere, samt Nairo Quintana, Romain Bardet og Geraint Thomas.
Med litt over fem kilometer igjen til toppen velger Pogacar å angripe selv med Kruijswjik og Vingegaard foran seg, og Sepp Kuss i gruppa bak.
Bak har nemlig Roglic havnet i problemer, og det oppstår dermed tilsynelatende en mulighet til å kjøre av Jumbo-Visma-rytteren i sammendraget for godt.
Bruker energien på feil mann
Det er litt over fire kilometer igjen til toppen når dette skjer, og Pogacar velger å holde et frenetisk tempo helt opp til den siste kilometeren.
Det han gjør her, holder høy, internasjonal klasse. Problemet er bare det: Etter Galibier venter et nytt fjell, massive Col du Granon som stiger over 9 prosent i snitt over 11 kilometer. Etter Galibier er det også stor sjanse for at det hele vil samle seg på nytt. Så hvorfor kjøre «full gass» opp mot toppen?
Hovedproblemet med Pogacar og UAE-lagets strategi, er at hovedpersonen selv bruker altfor mye krefter. Det er det han for svi for når Vingegaard angriper med fem kilometer igjen til toppen av Granon.
Kardinalsynden er at Pogacar bruker altfor mye krefter og energi på feil mann. Lokkeduen Roglic skal for enhver pris ikke komme seg tilbake i sammendraget, mens han helt ser ut til å glemme hvem den reelle trusselen hans i sammendraget var.
Jonas Vingegaard hadde tydeligvis fått stallordre om å komme seg inn på bakhjulet til Pogacar så fort som overhodet mulig hver gang Roglic angrep. Og bli der.
Da det dukket opp en sjanse på vei oppover Col du Granon benyttet han selvsagt sjansen til å stikke kniven inn i siden på konkurrenten.
Jackpot for Jumbo-Visma
Det endte opp med full jackpot og hele 2 minutter og 22 sekunder i sammendraget. Foran etappen lå dansken 39 sekunder bak.
Man sitter ikke med alle svarene etter en slik etappe, men i min verden var dette omtrent worst case for Pogacar. Hadde han valgt å stolt mer på egne lagkamerater og brukt laget sitt tidlig, så hadde avveiningen vært mye klokere om Roglic ble gitt frihet til å hente inn noe av det tapte – ikke invitere Vingegaard inn i varmen.
Jeg mener Jumbo-Visma leste situasjonen helt rett ved å egge til krig med Pogacars voldsomme vinnerinstinkt underveis, men tror de satt igjen med langt mer enn de hadde håpet.
Så skal man også huske på at i dag er det en ny dag, og en ny etappe. De samme egenskapene som spilte i Pogacars disfavør dagen i forveien kan føre ham tilbake i kampen om den gule trøya på nytt.
Sånn er nemlig sykkelsporten.
PS: I stedet for å avvente hovedfeltet over toppen av Galibier, gjorde van Aert en mellomting. Da han først ventet inn gruppa med Vingegaard og de andre, valgte han å slippe seg ned til gruppa til Roglic enda lengre bak. Resultatet ble å trekke Rafal Majka (UAE) inn til teten foran Granon. Det var nok et merkelig, taktisk grep fra Jumbo-Visma denne dagen.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
