Søren Wærenskjold Archives - Sykkel
Close Form Button

SØK

Stikkord: Søren Wærenskjold

– I fjor var formen absolutt dårligst til Flandern

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): I fjor var den første sesongen Uno-X Pro Cycling klarte å oppnå invitasjoner til Omloop Het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem, Dwars door Vlaanderen, Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Det ga eksepsjonelle muligheter til å bryne seg mot klassikereliten utover våren, men samtidig begynte slitasjen å melde seg mot slutten av perioden. Da hjalp det kanskje heller ikke at Paris-Roubaix ble avviklet så sent som den 17. april.

– I fjor merket vi, det var første gang vi kjørte hele perioden, at det gikk nedover. Rytterne ble slitne, småsyke og slike ting. Vi har gjort en del tiltak i forkant som gjør at det faktisk går motsatt vei. Rasmus blir bare bedre og bedre. Det samme gjelder for Alex. Jeg er optimistisk og synes det ser veldig bra ut, uttalte sportsdirektør Gino Van Oudenhove i et intervju med TV 2 Sykkelpodden.

Ungguttene sendt til Frankrike

Endringene belgieren snakker om startet allerede i planleggingen inn mot en ny sesong. Det går på hvordan treningen struktureres, hvordan rittprogrammet bygges opp – men også hvilke perioder som egner seg godt til å restituere.

I år ble laget for aller første gang invitert til WorldTour-rittet Paris-Nice, som fungerer som kjempegode forberedelser inn mot den avgjørende delen av klassikerne.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– FLANDERN ER FORELØPIG FOR LANGT OG HARDT: Det mener Søren Wærenskjold. FOTO: J Viken/Wordup Projects

Det ga samtidig ryttere som Fredrik Dversnes, Tord Gudmestad og Stian Fredheim muligheten til å sikre seg verdifull erfaring fra klassikerne. Trioen fikk sjansen til å vise seg fram under noen av de – på papiret i hvert fall – enklere rittene som Nokere Koerse, Bredene Koksijde Classic og Classic Brugge-De Panne.

Og selv om spesielt Fredheim viste seg å være råsterk under den forblåste utgaven av De Panne, bar det likevel ubarmhjertig hjemover til Sørlandet den påfølgende dagen. Det var allerede planlagt at 20-åringen skulle hjem og i stedet fokusere mot La Roue Tourangelle og etapperittet Pays de la Loiure Tour i starten av april.

Selv ikke den brutale skaden til road captain Anders Skaarseth gjorde at den sportslige ledelsen i Uno-X fant det fornuftig å kalle tilbake noen av ungguttene. I stedet hentet Dversnes fredag hjem karrierens aller første proffseier under Route Adélie de Vitré. Noe som bekrefter at opplegget de har kjørt fungerte ganske bra.

Også de største profilene hviler

Ser man på programmet også de mer etablerte rytterne innenfor konseptet sykler, finner man også endringer der. Både Alexander Kristoff og Rasmus Tiller sto for eksempel over Classic Brugge-De Panne.

Historisk sett var det et av favoritt-løpene til Stavanger-mannen, men mest da det gikk over tre dager og lå posisjonert i samme uke som Flandern rundt.

Kristoff takker sjelden nei til ritt, så det er likevel en endring man kan merke seg etter at også Milano-Sanremo forsvant ut av planen hans denne sesongen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BEGYNNER Å VISE FORM: Alexander Kristoff er blant rytterne med god formutvikling opp mot Flandern rundt på søndag. FOTO: WordUP-Projects

Også i den delen som gjenstår av den flatere delen av brosteinsrittene blir det endringer hos Uno-X. Søren Wærenskjold står for eksempel over Flandern rundt, mens Erik Nordsæter Resell og Tiller får en pustepause under onsdagens GP Scheldeprijs:

– Vi har store forhåpninger for Søren i både Scheldeprijs og Paris-Roubaix, som passer ham bedre enn E3 Harelbeke og Flandern rundt, så fokus ligger på de andre løpene. Vi har rett og slett tatt avgjørelsen med å ikke la ham starte i Flandern rundt. Fokuset var på Brügge-De Panne, Gent-Wevelgem, GP Scheldeprijs og Paris-Roubaix, sier Van Oudenhove i podcasten.

Tiller tåler mer slitasje

Mens opplegget Kristoff har syklet, fremdeles er ganske likt hva han hadde i begynnelsen av sesongen i fjor, er rittfrekvensen trappet betydelig opp for Tiller.

I fjor var den franske sesongåpningen i GP La Marseillaise og fire etapper av Etoile de Besseèges det han hadde i beina, før han syklet sju éndagersritt på veien inn mot Paris-Roubaix.

I år kopierte han den franske åpningen, men har i tillegg syklet fem dager under Volta ao Algarve og fullført åtte etapper under Paris-Nice.

– Hvor viktig var det for oppladningen hans til de to monumentene som gjenstår av denne perioden, at han fikk flere etapperitt i beina inn mot årets sesong?

– Det er en del av planen å få Rasmus enda ett hakk opp. Man må prøve det for å finne ut av om det fungerer. Han ble litt syk etter Paris-Nice, så det gikk litt tungt i de første løpene etterpå. Det blir spennende å se hvordan oppkjøringen han har gjort fungerer under Flandern rundt og Paris-Roubaix, sier Van Oudenhove til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Wærenskjold: – Har fungert mye bedre

Selv om Wærenskjold ble nødt til å stå av den nest siste etappen av Paris-Nice på grunn av på begynnende forkjølelse, merker 23-åringen stor forskjell på hvordan kroppen føles nå.

Han er for øvrig hjemme og trener i Mandal, etter at avgjørelsen ble tatt om at han skulle svinge utenom Flandern rundt.

– Den opprinnelige planen var at jeg ikke skulle sykle, og heller ta noen dager hjemme for så å reise ned til Scheldeprijs. De hadde lyst til at jeg skulle bli igjen, siden man ikke helt hva som skjer i forhold til eventuelle velt, men vi fant ut det var best å forholde seg til den opprinnelige planen. Flandern rundt er et løp jeg kan gjøre det bra i på sikt, men foreløpig er det hakket for langt og for hardt.

– Du har også hatt en litt annen inngang med flere etapperitt i beina inn i årets klassikere, hvordan har det slått ut for deg?

– Det har fungert mye bede. I fjor hadde jeg vel ikke etapperitt, nå har jeg tatt Saudi Tour, Algarve og Paris-Nice, selv om jeg ikke fullførte det siste. Det er faktisk greit å slippe noen av de mindre løpene. Man kan få god form av å kjøre to-tre av dem, men så føler jeg formen begynner å dabbe litt av – og så kommer du fram til de største av dem. I fjor følte jeg at jeg absolutt var i dårligst form under Flandern rundt. Det var også noen ryttere som begynte å bli forkjølet, så jeg synes det ga et litt feil bilde av laget. Vi var i Belgia i én måned i strekk, og da blir du litt drittlei mot slutten. Men det er jo også da de viktigste løpene kommer, påpeker han.

Viser positive tegn til formstigning

Under Dwars door Vlaanderen valgte Alexander Kristoff å kaste seg ut i morgenbruddet, og havnet dypt inne i finalen med blant andre spanske Oier Lazkano.

Rasmus Tiller var tung under åpningshelgen i slutten av februar, men har vist stigende form også, han. 15.-plassen i Gent-Wevelgem var sånn sett veldig oppløftende.

Når det gjelder Wærenskjold var han kun noen få meter unna å bli med i den avgjørende utskillelsen i De Panne, og har også vist positive takter i Wevelgem og Waregem.

– De Panne visste jeg kunne gå litt begge veier. Jeg lå syk noen dager etter Paris-Nice, men fikk trent greit. Jeg hadde ikke helt det som skulle til den dagene. Hadde jeg hatt beina jeg hadde i Dwars og Wevelgem, hadde jeg fort vært oppe med Fredheim og vi kunne utnyttet hverandre mot slutten. I Wevelgem var det nærme. Det ble en splitt før siste gang opp Kemmelberg, så det ble en taktisk feil. Jeg kunne ikke bruke masse krefter inn mot den siste bakken, for da hadde jeg blitt kjørt av når vi kom dit. I Dwars (Waregem) hang med første gruppe inn, og ble vel til slutt nummer 14. Så det har bare blitt bedre.

PS: Søren Wærenskjold gjorde unna debuten i både Flandern rundt og Paris-Roubaix i fjor. I sistnevnte ritt veltet han alt før det første brosteinsstrekket, noe som satte en effektiv stopper for mandalittens ambisjoner. Flandern rundt kan du følge via TV 2 eller Eurosport Norge/Discovery (+) fra 10:00, søndag.

– Når man står der med de største stjernene, må man krige seg gjennom det

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet Gruppetto): Som vinner av juniorutgaven av Paris-Roubaix, vil det alltids knyttes en viss forventning til navnet ditt. At Stian Fredheim likevel skulle klare seg så godt under det som faktisk var debuten hans i WorldTour, hadde nok de færreste spådd.

Et startfelt spekket med store navn fra klassikerne og en solid gjeng spurtnavn møttes onsdag til duell rundt paddeflate Koksijde, helt ute ved vestkysten av Belgia. Rundt ti sekundmeter vind fra sørvest, og tre passeringer av det beryktede, åpne strekket ved De Moeren, var ingredienser nok til å skille klinten fra hveten.

Arrangøren hadde snudd på kjøreretningen på den avsluttende runden inn mot De Panne, slik at vinden skulle treffe perfekt. Ved første gangs passering av De Moeren ble feltet splittet flere vifter, og inn mot De Panne var feltet delt i to større fraksjoner. I den fremre delen hadde Uno-X god kontroll med Fredheim, Wærenskjold, Gudmestad, Bendixen og Resell intakt.

Avstanden var oppe i rundt 40 sekunder, på vei inn mot neste passeringer av sidevindsstrekket ble det regruppering og samling. Da var det 68 kilometer igjen av rittet.

Idyllen varte imidlertid ikke lenge.

Den avgjørende utskillelsen

Det var vill posisjoneringskamp inn mot en krapp høyresving, og storlagene Alpecin-Deceuninck, Lotto Dstny, Jayco-AlUla, UAE-Team Emirates og Soudal-Quick Step jobbet alle iherdig for å plassere sin spurter i den første vifta.

På vei ut av Vinkem røk den berømte strikken. Fredheim lå da plassert i nærheten av Dylan Groenewegen og hans hjelpere, mens Tord Gudmestad og Søren Wærenskjold befant seg rett bak.

Inn mot andre passering av De Moeren klarte akkurat Fredheim, Groenewegen, Démare og et par andre ryttere å krige seg inn i den første vifta – og ved siste passering av målområdet i De Panne – før spurten – hadde den avgjørende seleksjonen med 20 navn i gruppa foran slitt seg løs.

– Man får ikke meg seg så sykt mye når man sitter inne i bobla der. Man prøver å sitte langt framme med de store stjernene. Jeg kan ikke si det handler så mye om kontroll når det er fullt bajas, full spurt, skriking og roping, høyre og venstre. Splitten gikk vel egentlig rett foran meg, men jeg klarte å hive meg med. Det var litt synd at Søren ikke helt hadde dagen og vi hadde litt dårlig kommunikasjon. Samtidig er det ikke bare-bare å sitte rett posisjonert i vinden og det har nok også litt med flaks å gjøre, sier Fredheim til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Hjelper ikke mye å stresse

I den avgjørende utskillelsen klarte spurtraske karer som Jasper Philipsen, Dylan Groenewegen, Arnaud Démare, Pascal Ackermann, Juan Sebastion Molano, Fabio Jakobsen, Olav Kooij, med flere, å hive seg med.

En av de minst meritterte der framme var nok Fredheim, men det så heller ikke slik ut. Kristiansanderen valgte en offensiv taktikk og lå – tilsynelatende – uanfektet plassert i gruppa nesten hele veien inn til mål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KASTET SYKKELEN FRAM: Etter fire og en halv times blodslit, var Stian Fredheim sulten på en god plassering til laget. 19-åringen (som fyller 20 i dag) tok 8.-plassen i WorldTour-klassikeren, Brugge-De Panne. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

– Hvordan tenkte du da plutselig befant deg som en aktiv del av finalen i rittet, du så i hvert fall ikke stressa ut?

– Det hjelper vel ikke så mye å stresse, så jeg prøvde heller å finne roen. Spise og drikke, tenke på arbeidsoppgavene mine. Jeg lå ganske mye langt framme i gruppa og jeg brukte kanskje litt mye energi på det. Jeg følte likevel det var verdt det, enn at det plutselig skulle gå en velt eller at noen støtet og man ikke fikk det med seg. Jeg tenkte vel at jeg ikke klarer en spurt mot Jakobsen, Philipsen og Kooij likevel, og at dersom jeg holder meg langt fremme blir det bra, uansett.

– Nærmest ferdigkjørt etter 100 kilometer

Til slutt var det Philipsen som spurtslo Kooij med Yves Lampaert og Frederik Frison som de to siste i kvartetten. De slet seg løs i sidevinden på den siste runden, men etterpå forsøkte febrilsk Bert van Lerberghe og Davide Ballerini å tette den luka på Fabio Jakobsens vegne.

Selv med fire mann i gruppa endte Soudal-Quick Step opp med å falle litt for eget grep.

Fredheim ble til slutt nummer åtte, og avslutter faktisk nå klassikerperioden for denne gang.

– Ja, jeg er ferdig med Belgia-oppholdet for denne gang, og reiser hjem til Kristiansand i dag, bekrefter han.

Alt i morgen reiser han ut på nytt for å erstatte Erlend Blikra i La Roue Tourangelle, før et etapperitt i Frankrike og Paris-Camembert blir hans neste to oppgaver.

– Hva tar du med deg av lærdom etter perioden i Belgia?

– Det viktigste er vel at selv om du står på startstreken sammen med de største stjernene, så må du bare krige deg igjennom det og ta posisjonen du trenger for å prestere. Tar du ikke den, har du ikke noe der å gjøre. Det er mye bedre å sitte fremme og være med å preget løpet i stedet for bare å sitte i bakleksa.

– Hva tenker du om det du opplevde i går – i dag?

– Det var gøy. Det var hardt. Jeg følte jeg nærmest var ferdigkjørt med 100 kilometer igjen, men så var det bare å grave etter det. Det var ikke så sykt store utslag på watten, egentlig. Det er mer jevnt gnag i 220 kilometer.

Snoeks: – Stor idrett

Fra Uno-X-leiren vanket det naturligvis også ord i etterkant av De Panne. Fredheim tilhører en gruppe yngre talenter i laget som har fått en forsmak på klassiker-livet fram til nå:

– Han har først og fremst vist seg fram som en ung, sulten rytter med god sykkelforståelse. Fra debuten i år i Saudi hvor han var en viktig brikke for Søren, til Le Samyn hvor han viser fram fighterviljen og nå i De Panne hvor han ligger godt plassert på de rette stegene. Vi snakket mye om å treffe på key points, men du merket under løpet at han aldri senket guarden og uansett hvor godt plassert man ligger så vil det sprekke selv om du ligger blant de ti fremste, sier sportsdirektør Leonard Snoeks.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VERDIFULL ERFARING: Uno-X Pro Cycling har hatt flere unggutter i aksjon i den første delen av vårklassikerne. Her blir laget presentert foran starten av Le Samyn. FOTO: Harry Talbot/Uno-X Pro Cycling

Han mener prestasjonen til Fredheim onsdag vil inspirere andre unggutter i laget hans til å gripe sjansen og ta nye steg innafor stasinga:

– Å hente hjem en topp ti med en rytter som Stian er stor idrett i dette selskapet. Det viser selvsagt at vi har noen spennende ryttere vi prøver ikke å hoppe over noen steg med, men samtidig holde sultne.  Det viser også at man komme utrolig langt med rett innstilling, sykkelforståelse, og at det er mulig for flere andre som har den, men som mangler litt på det fysiske, at det fortsatt er mulig å henge med. Det betyr mye for oss at vi kan være i finalen med generasjon 2.0 – fordi vi ønsker jo en dag i relativt nær framtid å stå enda høyere opp på listene med flere navn, sier Snoeks.

Twitter-bruker: – Merk deg navnet

Sørlendingen forteller at han har fått en del meldinger i etterkant av De Panne-debuten, men at han «nå må se fremover, og ikke slå seg til ro med det».

Via Twitter var det også flere som ytret beundring for 19-åringens prestasjon.

– En utrolig imponerende 8.-plass i Brugge-De Panne for Uno-X Team i apokalyptiske forhold. Merk deg navnet, skrev Joe Timms fra GCN Racing og la ut et bilde av nordmannen.

– Det som Stian Fredheim presterte i dag i De Panne, er helt eksepsjonelt. Det krevde både styrke og løpsintelligens å sitte med i dag, og han viste i den grad at han besitter hele pakken. En stjerne i støpeskjeen, skrev Ekstra Bladets Rasmus Nowak.

I dag blir det en rolig feiring av 20-årsdagen med familien før det altså bærer ut på oppdrag igjen:

– Det blir ikke rare feiringa, men vi skal i hvert fall ut og spise. Jeg skal legge meg tidlig, slik at jeg rekker å trene før avreise til Frankrike i morgen.

– Er det så viktig å få med seg den økta?

– Jeg skal ha en styrkeøkt, så det ikke går for lang tid mellom dem. Det er så mye løp at man ikke får tatt så mye steg på andre områder. Derfor synes jeg den er viktig å få med seg, lyder svaret.

Han vet tydeligvis hva som kreves for å henge med på øverste nivå.

For et halvt år siden lurte han på om han kunne sykle igjen

Posted on by Jarle

– Jeg visste at jeg var i god form og slike ting. Men tre seirer på rappen og andreplass fra det første løpet, der jeg tapte spurten. Det har vært i overkant. Jeg har kjent på en god følelse gjennom vinteren, og det er en stund siden jeg har kjent på det. Endelig var kroppen tilbake etter at jeg har fått trent godt over tid, sier Daniel Årnes til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Det ligger mye motgang og visdom i de ordene der. For fem år siden gjorde Årnes som i helga: Han angrep fra spiss av feltet og holdt unna for den jagende bølingen hele veien inn under juniorutgaven av Flandern rundt.

Da var han 17 år gammel. I juni fyller han 23 år. Det er snart seks år siden, og i sykkelverdenen utgjør de årene en enorm forskjell:

– Hadde jeg vært førsteårs eller andreårs i U23-klassen, hadde folk vært på med en gang. Det er bare sånn det er. Det er slik det fungerer. For meg i realiteten at jeg sykler et par ritt i utlandet i året. Ellers blir det stort sett å konkurrere i Norge. Jeg føler meg ung selv, men føler samtidig kanskje at andre tenker at «han er ikke en gang innenfor U23-klassen lengre», og at lagene dermed setter enda høyere krav. Det er jo også forståelig, sier han.

«Catch me if you can»

Søndag gikk han solo inn til seier i Ichtegem i et ritt med kategorisering 1.12A. Det betyr at kontinentalryttere kunne starte, og at det dermed var bedre startfelt enn de to rittene gutten fra Sandnessjøen vant i Haringe og Templeuve dagene i forkant. Belgia er en av verdens aller beste sykkelnasjoner, og det er massevis av ritt man kan slenge seg med i. Det er aldri enkelt å vinne sykkelritt, og Årnes er i tillegg nødt til å gjøre det på den ’harde måten’:

– Det var soloseirer alle tre, bekrefter Årnes overfor Sykkelmagasinet Gruppetto.

– På onsdag kjørte jeg av gårde i et brudd med en annen belgier og Øyvind Brekke Fløtten og Magnus Sørbø fra Ringerike. Jeg klarte å støte meg unna på den siste runden og holdt unna alene til mål. På lørdag var det seks stykker i bruddet og kjørte ifra med halvannen kilometer igjen. I går var det jeg og en annen (Kenneth Verstegen – EFC – L&R Van Mossel) som kjørte unna. Det var han som ble nummer to dagen i forveien og, så jeg visste han var en bra rytter. Han sa tidlig ifra at han ville være fornøyd med andreplassen, så det ble litt sånn at jeg tok de tyngste føringene i motvindspartiene og så hjalp han til der det gikk litt lettere. De sprakk opp bak også, så det var ingen som klarte å kjøre oss. Og han holdt sitt ord mot slutten, så det var helt greit det, forteller han.

Korona og sykdomsopphold

22-åringen fra Sandnessjøen har base i Koekelaere i West-Flandern, og han investerer nå i et månedslagt opphold for å sikre seg gode forberedelser inn mot den kommende sesongen.

At han skulle åpne 2023 såpass forrykende, var det ikke mange enn ham selv som kunne spå. Etter triumfen i Flandern rundt som junior, har karrieren til KCK-rytteren vært en lang berg- og dalbane-reise. I to sesonger slet han med en skade bak i låret.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SEIER: Det har blitt tre av dem på fem dager for Daniel Årnes, som gjorde unna en uvanlig tung høstsesong – selv til ham å være. FOTO: Martine Verfaillie

På sensommeren i fjor pådro han seg korona-virus, noe som til slutt gjorde at kroppen gikk i fullt forsvarsmodus og han ble lagt inn på smittvernsavdelinga på Ahus.

– De trodde først det kunne dreie seg om apekopper, sier han.

– Det startet som et vanlig korona-forløp, og det kjentes ut som det var i ferd med å gå over. Så bråvåknet jeg en morgen og var helt hoven i leppa. Den vokste seg enda større og hadde store vannblemmer. Det klødde i øynene og jeg fikk utslett på kroppen.

Med førti graders kroppstemperatur ble han tatt med til legevakta og deretter sendt rett til akuttmottaket på Ahus:

– Det var rett og slett en immunreaksjon i etterkant av korona-sykdom. Vi har vel ikke helt kommet til bunns i det, men trolig er det kombinasjonen av at kroppen blir nedbrutt av all treningen og så kommer en kraftig motreaksjon selv om viruset egentlig var på vei ut av kroppen.

Årnes: – Var veldig i tvil

Først i desember var han tilbake i full trening, og gjorde nok noe med forventningene inn mot årets sesong.

– Jeg var veldig i tvil, og tenkte vel at starten av sesongen alt var kjørt. Jeg innså at dette kom til å ta en del tid. Alt var tungt. Bare å reise seg fra senga og stå opp var tungt. I starten var det ekstremt vondt, og jeg fikk i meg intravenøs næring fordi jeg ikke orket å spise noe. Du er så sliten av du ikke får sove og det er bare vondt. Men så kommer du deg igjennom dag for dag og håper at det snart skal bli litt bedre. Etter hvert merket jeg at kroppen jobbet i riktig retning. Da jeg ble skrevet ut og kunne reise hjem, var det godt bare å sitte og se på TV. Det er sånn små ting man glemmer litt av. I den perioden tenkte jeg veldig lite på sykling. Jeg visste jo egentlig ikke om kunne fortsette karrieren min.

Han tror det faktum at han faktisk klarte å holde seg i ro i den perioden, er noe han høster frukter av nå.

– Jeg måtte rett og slett bruke litt tid på å se hvordan kroppen reagerte, ellers hadde jeg blitt helt knekt. Men jeg tror det bidra til å gjøre meg enda mer sulten. Jeg hadde ekstremt lyst til å komme tilbake igjen, men jeg måtte ta det steg for steg. I starten gikk jeg turer med hunden vår. Det var en periode der jeg jobbet mye med det mentale, og da jeg endelig kunne begynne å trene igjen var hodet på rett plass, forteller han.

Håper å vekke interessen

Sammen med to kompiser skal ha nå bli værende i Koekelaere til KCK kommer ned til sitt andre treningsopphold i Belgia for året. Totalt blir han værende i fire uker. Deretter er målet å vise seg fram i de få mulighetene som er for en overårig rytter på den norske rittkalenderen.

– Hovedmålet mitt nå er den norske UCI-åpningen på Ringerike, og så får man egentlig bare se hvilke muligheter som dukker opp etter det, sier han.

– Vi har en del norske ryttere som sykler for belgiske klubblag etter hvert. Er det en mulig løsning for din del etter at du har åpnet året såpass bra?

– Målet mitt var å komme ned her og gjøre mitt til at folk følger litt med på meg utover, og i hvert fall har navnet mitt på tunga. Å vinne tre løp på rad er ikke enkelt, i hvert fall ikke på den måten jeg gjorde det på. Samtidig vet man at man må prestere i de litt større løpene som kommer senere. Det er nøkkelen til å få sjansen på et enda høyere nivå. Jeg vet det prates litt rundt omkring allerede, og håper jo jeg får sjansen til å vise hva man er god for. Om det blir for et belgisk lag eller noen annet får man bare se på. Det må være noe som føles riktig. Jeg har lagt en plan med KCK, og så får jeg gjøre det beste ut av det rittprogrammet vi har hjemme i Norge, sier han.

Er nødt til å velge

Hjemme i Kristiansand trener han innimellom med Stian Fredheim og Søren Wærenskjold i Uno-X Pro Cycling Team. De to sørlendingene lever i en helt annen verden enn Årnes, og får ekstremt god matching både i treningshverdagen – men spesielt via et internasjonalt rittprogram.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOE FOLK RUNDT SEG: Daniel Årnes takker familien, treneren og KCK for at han igjen er tilbake på akseptabelt nivå. FOTO: Martine Verfaillie

Rammebetingelsene gjør at Årnes er nødt til å velge bort enkelte deler av sesongen for å gjøre det spesielt godt der det gjelder – slik han blant annet fikk til under NM-tempoen i Evje for halvannet år siden. I den grad sjokk kanskje brukes litt ofte innenfor sportsjournalistikken, var det kanskje passende da han klokken inn kun fire sekunder bak NM-bronsen til Andreas Leknessund. Senere det året fikk han også sykle U23-VM i tempo sammen med Wærenskjold.

– Det var en av de gangene jeg måtte ta et valg. Jeg visste at jeg ikke kom til å kjøre nok ritt til å bygge form i løpet av sesongen, så jeg fant ut at der jeg kunne få til noe var på tempo, så da trente jeg mye på det. Jeg skulle jo ønske at det gikk bedre i VM (Årnes kom på 36.-plass, vår anm.), men grunnlaget var ikke helt der for å takle det slik som Søren gjorde. Han er selvsagt en bedre rytter enn meg, men han har også grunnformen i bunnen hele sesongen, mens jeg svinger mye mer i prestasjonene, sier han.

– Hvor lenge kan du holde på å satse slik ut av egen lomme i samarbeid med KCK?

– Man må nok bare kjenne litt på det selv. Har du ikke motivasjon til å reise ned til Belgia en måned og gjøre jobben som kreves, må man heller tenke på å finne på noe annet. Man lever bare én gang, og jeg tenker at jobb og studier kan man alltids begynne på senere og gi seg bare fordi man føler at man må det. Så lenge man får det til å gå rundt, er det bare å gyve løs, mener han.

I midten av mars 2023 er i hvert fall Daniel Årnes fornøyd med at han fremdeles er landeveissyklist:

– Jeg kunne ha gitt opp mange ganger i løpet av de siste årene om jeg ikke hadde vært skikkelig motivert og virkelig ville dette. Det må bety noe det også, avslutter Årnes.

Usikker til klassikeråpningen

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold har vært et av sesongens navn hittil med etappeseier i Saudi Tour og noen ville opptrekk for Alexander Kristoff, blant annet under Volta ao Algarve.

Les med Sykkelmagasinet (+): – Begynner å bli en dyr mann for Uno-X

Utgangen på WorldTour-rittet i Portugal ble ikke like bra. Han veltet ut av tempoavslutningen og sto av. Deretter reiste han hjem med forkjølelse. 22-åringen fra Mandal bedyrer at heller ikke gårsdagen ble en nevneverdig stor opplevelse:

– Det går fint, men jeg hadde glemt hvor ille det er å ha spysjuke. To kjeks, det var alt jeg klarte å få i meg i løpet av gårsdagen, sier han til Sykkelmagasinet.

Var reserve til Omloop

Senere i dag skal han imidlertid opp på landeveissykkelen for å kjøre en liten testrunde. I etterkant vil han få et bedre bilde på om søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne er innafor rekkevidde:

– Planen er å reise ned til Belgia i morgen. Jeg var ført opp som reserve til Omloop Het Nieuwsblad, så det endrer egentlig ikke så mye. Jeg får nok noen svar senere i dag på om pulsen er normal og formen er grei. Jeg regner med at jeg drar nedover, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN FØRSTE: Alt den 1. februar kunne Søren Wærenskjold notere seg for karrierens første proffseier. Mandalitten har dessverre slitt med sykdom på vei ut av Algarve rundt. FOTO: Luca Bettini /SprintCyclingAgency via Uno-X Pro Cycling

Uno-X Pro Cycling Team har startet sesongen solid med gode prestasjoner fra blant andre Wærenskjold, Alexander Kristoff og danske Louis Bendixen. Mandalitten svarer følgene på spørsmål om hva vi skal forvente oss fra det norske laget under åpningshelga:

– Jeg tror vi kan få til et bra toppresultat. Søndag er kanskje vår beste sjanse, men jeg vet ikke om jeg skal stå for det slik oppladningen min har vært, bedyrer han.

– Er det noen ryttere du tror kan overraske oss?

– Louis Bendixen har vist sterk kjøring så langt i år. Jeg håper også Rasmus Tiller kan vise enda mer. Jeg tror ikke han stresser med det, men han hadde nok håpet å åpne sesongen enda mer sharp.

Wærenskjold: – Har endret mentalitet

Uansett hvordan helgas tandem blir for Wærenskjold, er Paris-Nice den neste store forberedelsen inn mot raden av vårklassikere.

– Jeg har de fleste store klassikerne på programmet mitt. Jeg er oppført som reserve til E3, men ellers skal jeg sykle alt fra De Panne og ut mot Roubaix, bekrefter han.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Han begynner å bli en dyr mann for Uno-X

– Seieren i Saudi Tour var din aller første proffseier. Var det deilig å få det på plass?

– Ja, det var var ikke noen enkel etappe å vinne. Jeg følte det var litt som å være tilbake i juniorklassen, for da var jeg også i stand til å kunne vinne i en slik avslutning. Jeg håper at jeg kan få flere slike opplevelser utover sesongen.

– Det har blitt snakket litt om at inntredenen til Alexander Kristoff alt har fått en positivt effektiv på din utvikling. Er du enig i det selv eller skyldes stegene du har tatt det siste halvåret andre ting?

– Sesongstarten har vært veldig bra, det har den. Jeg vet ikke om det er på grunn av han, men jeg tror nok det har litt å si at jeg har endre mentaliten litt.

– På hvilken måte?

– Jeg har nok kommet litt tilbake til tankegangen jeg hadde som junior. Jeg har lyst til å prestere i hvert løp og jager litt mer utvikling og resultater. I perioder har jeg vært litt defensiv og blitt litt redd for å feile. Nå har jeg fått litt troa tilbake på at jeg kan gjøre det bra. Jeg visste jo at kyssesyken kom til å sette meg litt tilbake. Uansett om du er motivert for å trene eller ikke, så er det ikke det samme som å trene når du har bygd opp formen og kan gjøre det skikkelig bra. Det blir mye lettere å motivere seg for treninga når du har mer å kjøre med ritt, sier Wærenskjold.

– Han begynner å bli en dyr mann for Uno-X

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Det siste halvåret inkluderer en U23-verdensmestertittel i tempo og en bronsemedalje fra fellesstarten i Wollongong. I det nye kalenderåret har Søren Wærenskjold også sprengåpnet, med den flott etappeseier i Saudi Tour samt noen ekstreme opptrekk for Alexander Kristoff.

Selv har 22-åring fra Mandal en ganske enkel forklaring på det hele:

– Jeg merket alt under samlingene i vinter at nivået mitt har steget etter en problemfri periode, men det er noe annet å vise det fram i ritt, sier Wærenskjold til Sykkelmagasinet.

Under inngangen til 2022-sesongen var det helt motsatt. I desember fikk han påvist kyssesyke, noe som gjorde at treningsleiren med laget glapp. Etter å ha unnagjort en god januar-leir fikk han korona, og mistet oppkjøringsrittene inn mot klassikerne i februar.

Dermed var det først under andre halvdel av sesongen, fra Tour de l’Avenir og utover – at han begynte å snuse på toppformen.

Bud fra WorldTour alt i 2021

Året i forveien – i april, 2021 – viste han fram de vanvittige kreftene sine som opptrekker for Kristoffer Halvorsen under Tyrkia rundt. Kristiansanderen profitterte godt på det, og dro hjem med 2.-plass, to 3.-plasser og en 4.-plass fra spurtene mot blant andre Mark Cavendish, André Greipel og Jasper Philipsen.

Ikke lenge etter tikket det inn bud fra Intermarché-Wanty Gobert som ville hente inn Wærenskjold som ”understudy” for Alexander Kristoff.

Mandalitten tenkte seg godt om, men falt ned på at han skulle bli der han var de to neste åra. Det var derfor litt skjebnens ironi da det ble klart at Kristoff kom til å trekke på seg 2023-drakta til det norske ProTeamet i stedet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LÆREMESTER: Å være tett på Alexander Kristoff, er noe både Tord Gudmestad (bildet), Søren Wærenskjold og de andre Uno-X-rytterne kan lære mye av. FOTO: WordUP-Projects

Flere sykkelkjennere peker nemlig på påvirkningskraften Stavanger-mannen alt har hatt på den 17 år yngre Wærenskjold. Og det kun et par måneder inn i den nye sesongen.

– Søren har vist fram at han har en stor motor. Det beste beviset på det var under VM (i fjor høst, vår anm.). Det som fortsatt mangler er consistency. For Sørens utvikling vil derfor en rytter som Alexander Kristoff viktig, som er blant rytterne som presterer på et jevnt høyt nivå der ute. Hvis man lærer av Alex, kan man ta det neste steget selv, sier Aike Visbeek – mannen som selv ville signere unggutten for to år tilbake.

Betydelig «Kristoff-effekt» i laget

En annen som følger utviklingen tett, er Lars Holm. Sportssjefen for sykkel ved NTG Bærum har også vært Wærenskjolds trener de siste sju åra.

– Det er ikke sikkert Søren vil si det selv, men jeg kan godt si det: Det er allerede en tydelig effekt å spore på laget med og uten Alexander Kristoff. Og jeg ser det spesielt på Søren. Det er utelukkende positivt, sier Holm. 

– Går det på den typen Alex er eller går det på kunnskapen han besitter og deler med de andre rytterne?

– Begge deler. I tillegg er det jo litt slik at vi ikke ønsker å skuffe ham. Nå har vi et eget lag bestående av norske ryttere, og da hadde det vært skikkelig kjipt om vi ikke orket å sitte med ham inn i finalen og gi ham muligheten til fremdeles å vinne sykkelritt. Når det gjelder Søren spesifikt har han nå begynt å legge inn den ekstra innsatsen. Før var han en som godt kunne velge gruppa som skulle trene én time mindre enn de andre, men nå følger han Kristoffs eksempel konsekvent.

Rom for forbedring

Internasjonalt har man også hevet øyenbrynet etter den gode starten for Uno-X denne sesongen. At Kristoff vant åpningsetappen i Algarve var kanskje ikke så spektakulært, men laginnsatsen fram til de siste 150 meterne holdt høy internasjonal klasse.

Den 200 kilometer lange etappen inneholdt litt over 2300 høydemeter, og arrangøren hadde lagt inn en liten stigning 20 kilometer fra mål. Men løypeendringen var ikke nok til å riste av de raskeste spurterne.

Wærenskjold manøvrerte seg flott i feltet gjennom den nest siste rundkjøringen, og lå akkurat der han skulle ut av den aller siste der det var 800 meter igjen til å plassere Stavanger-mannen i potensiell vinnerposisjon.

Den Sveits-baserte agenten Mattia Galli er blant dem som har latt seg imponere av nordmannens utvikling den siste tida:

– Han er en sterk opptrekker, som også kan vinne ritt selv. Han er fremdeles nødt til å vise det WorldTour-nivå. Trolig har han fremdeles litt rom for forbedring, vurderer Galli.

– Hva tenker du om framtida hans, slik det ser ut nå?

– Han begynner å bli en dyr mann for Uno-X Pro Cycling Team, men de har et bra budsjett, så jeg tror egentlig ikke det blir noe problem. Kanskje er det beste for ham å vokse i laget i ett eller to år til. Siden framgangen er såpass stor i øyeblikket, sier Galli til Sykkelmagasinet.

Visbeek: – Har alt han trenger i Uno-X

I løpet av vårklassikerne begynner man gjerne også å diskutere kontraktsforlengelser internt i laget. Visbeek i Intermarché-Circus Wanty er fremdeles interessert i den norske kraftpakka, men forventer ikke at han umiddelbart kommer til å endre retning i karriereveien han selv har valgt.

– Når man er del av en god struktur og er ute etter å presterte på et jevnt, høyt nivå – er det alltid lurt å bli der man er. Alle andre lagvalg bør gjøres basert på miljø og forpliktelsen fra laget til å hjelpe deg med dette. Så jeg mener han må sette seg ned å tenke igjennom dette, sier Visbeek og legger til:

– Søren kjenner laget vårt og vår måte å jobbe på. Han er en smart fyr. Men jeg respekterer det faktum at han prioriterer Uno-X fordi slik jeg ser det at han har alt han trenger der.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOD FLOW: Det har blitt en veldig god åpning på 2023-sesongen av Uno-X Pro Cycling Team. FOTO: WordUP Projects

Wærenskjold har først og fremst fokus mot å gjøre en god figur i klassikerperioden som starter med Omloop Het Nieuwsblad den 25. februar.

– Klassikerne er det viktigste for min del, så jeg får bare bevise at jeg kan kjøre bra der også, sier Wærenskjold.

– Er det sånn at kroppen bobler over av energi nå, eller føler du at du har mer inne?

– Jeg føler jeg har mer å gå på, og spesielt hvis jeg får kjørt disse etapperittene uten å bli syk eller skadet. Det vil hjelpe bra på med formen.

– Interesse fra store lag

Framtida hans er det finske Joona Laukka som styrer med, men røper likevel:

– Det er en del interesse fra store lag, sier Wærenskjold.

– Hvordan føler du på behovet for å komme deg videre mot å fortsette prosjektet du forlenget via Uno-X?

– Jeg må se an litt hva som kommer av tilbud. Det dreier seg om litt mer interessante lag denne gangen, men jeg er fornøyd i Uno-X. Både med utviklingen som har vært og den som kommer til å være. Jeg føler meg klar for WorldTour. Ulempen er at man kanskje ikke blir prioritert i like høy grad som på et mindre lag. Så man må veie det litt opp mot hverandre, sier han.

Jens Haugland i Uno-X ønsker ikke å kommentere kontraktssituasjonen overfor Sykkelmagasinet.

«Her kommer det en sørlandscowboy»

Uansett hvem han forplikter framtida si til utover vårparten, vil de som får underskriften hans få en rytter med noen egenskaper litt utenom det vanlige. I løpet av det årelange samarbeidet, har nemlig trener Holm fått seg både noen overraskelser og aha-opplevelser underveis:

– Han har noen tekniske ferdigheter som er unike. Jeg tror en del av det stammer fra Gokart-banen. Han holdt på mye med det som ung gutt, og lærte seg blant annet hvordan han skulle kjøre svinger. Jeg husker jeg hadde ham med ned på samling som 15-åring. Da tok jeg ham til side og ba ham skjerpe seg litt. Han kjørte fletta av alle mine elever utfor og jeg tenkte at «her kom det en sørlandscowboy som kom til å kjøre seg i hjel på samling». Det viste seg fort at han var veldig god på sykkelen.

– Det er vel noe med de fysiske egenskapene i en slik kraftpakke av en rytter og?

– Ofte får man enten det ene eller det andre når det gjelder hjerte/lunge og det muskulære. Søren har lår og rumpe som en toårs araber (som i hesterasen, vår anm.) og i tillegg hjerte og lungekapasitet som en toårig elg. Det er en helt sinnssyk pumpekapasitet i hjertet hans, bedyrer han.

– Okay, hva skal vi forvente oss av en slik kapasitet i årets vårklassikere. Er han god nok til å få med seg et godt resultat fra dette selskapet?

– Han er i stand til å sitte med i finalen og potensielt vinne en semiklassiker allerede i år. Det er målet hans, også. Aller helst vinne, men i hvert fall kjøre inn et toppresultat fra en eller flere klassikere. Jeg tror også han kommer til å gjøre det betydelig bedre enn han fikk til Flandern rundt og Paris-Roubaix i fjor, avslutter Holm.

Kristoff tok feil av målstreken – knep likevel seieren

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Åpningen av Volta ao Algarve kunne knapt gått særlig bedre for Uno-X Pro Cycling. Nyervervelsen Alexander Kristoff tok nemlig sin aller første seier for de gule og røde etter overgangen fra Intermarché-Circus Wanty.

Følgelig sykler han iført rittets ledertrøye under torsdagens etappe.

Som om ikke det var nok profitterte Kristoff på et fantastisk opptrekk fra Søren Wærenskjold. På tross av at Soudal-Quick Step hadde både Michael Mørkøv og Fabio Jakobsen på plass, havnet begge de to nordmennene foran nederlenderen i massespurten.

– Søren vant allerede i Saudi Tour og i dag vant jeg etter et flott opptrekk fra ham. Hele laget gjorde en veldig god finale. De plasserte meg i en god posisjon, og til slutt endte jeg opp med å spurte i rundt 100 meter. Det ble servert til meg på et sølvfat, sa en smørblid Kristoff til Eurosport etterpå.

«Shit, det er ti meter til!»

Det var dog litt forviklinger på oppløpet, da nordmannen ble usikker på hva som var den reelle målstreken på oppløpet. Med 20 meter igjen dukket nemlig et asfaltert fotgjengerfelt opp:

– Jeg trodde først fotgjengerfeltet var målstreken, men så kikket jeg opp og tenkte: «Shit, det er ti meter til».

På de siste meterne holdt Jordi Meeus langt høyere fart enn nordmannen, som likevel styrte inn til seier. Dermed kunne Uno-X-rytteren slippe løs et seiersbrøl.

Nære på ved tidligere anledninger

I helga var den samme duoen nære på under Clásica de Alméria, nok et ritt Kristoff har gode resultater fra de siste årene (4.-, 1,- og 2.-plass) de siste tre åra.

Da var ikke marginene helt på den norske duoens side.

Onsdag leverte 35-åringen fra Stavanger sin aller beste spurt i Lagos.

– Jeg har kjørt denne avslutningen to ganger tidligere og spurtet ganske bra, men dette er min første seier i Portugal, sier Kristoff og tenker på 3.-plass fra i fjor og en 4.-plass fra 2020.

Med både Kristoff og Wærenskjold i godt slag ser det nå lyst ut for Uno-X foran den kommende perioden med brosteinsklassikerne. Lagkapteinen er selv ikke det minste i tvil om at det blir flere gode resultater fra ham og lagkameratene utover våren.

– Vi har et veldig sterkt lag. De yngre rytterne blir bare bedre og bedre for hvert år som går. Jeg er ikke det minste i tvil om at dere kommer til å få se noen gode resultater av oss utover, sier Kristoff til Eurosport.

PS: Også den tredje etappen mot mellom Faro og Tavira har Kristoff gjort det bra tidligere. Både i 202o og i 2022 ble han nummer fire der.

Podcast: «Veien til Tour de France»

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Gruppo Compatto har åpnet 2023-sesongen minst like sterkt som Søren Wærenskjold! Sykkelmagasinets egen podcast har samlet redaksjonen i anledning Tour de France-invitasjonen til Uno-X Pro Cycling.

Hva er da bedre enn å få selveste Kurt Asle Arvesen med i stolen? Eresfjordingen som selv slo til og vant etappe 11 mot Foix tilbake i 2008.

Du kan lytte til episode #17 av Gruppo Compatto her (eller hos Apple/Google):

Som sportslig leder i det norske laget får 47-åringen en nøkkelrolle med å sette sammen et slagkraftig, formsterkt lag til konseptets aller største utfordring så langt. Lagpresentasjonen er lagt til selveste Guggenheim-museet i Bilbao fredag 30. juni.

Det er naturligvis første gang et norsk lag står på startstreken. «En vill beskjed», sier Arvesen om da han ble oppringt av sykkelsjef Jens Haugland i Uno-X alt den 1. nyttårsdag.

Eresfjordingen forteller at det naturligvis ikke var noe mindre jubel blant rytterne, da nyheten spredte seg til deres samling i Spania.

– Vi har aldri trent bedre enn i år, både før og etter den beskjeden der (om invitasjonen til Tour de France, vår anm.). Det er klart det inspirerer rytterne våre å se at det er mulig å kjøre Tour de France med dette laget. Men det inspirerer også staff, mekanikere, sportsdirektører og trenere. Nå skal vi vise oss fram på den øverste scenen. Det som er så artig er at mange av de som sitter i disse posisjonene var også med oss å kjøre «bakgårds-ritt» i Øst-Europa, sier Arvesen i podcasten.

– Laguttaket gir seg litt selv

Spekulasjonene om hvem som vil utgjøre den endelige oppstillingen til Uno-X-laget er selvsagt i full gang. Det på tross at det nesten er fem måneder igjen til rittet, og at faktorer som form, skader og sykdom garantert vil spille en rolle.

Arvesen presiserer at det ikke er så mange hemmeligheter når det dreier seg om verdens mest prestisjetunge sykkelritt. 

– Vi har mange gode ryttere. Det sier seg litt selv hvem som har prestert tidligere og hva slags nivå de har prestert på tidligere. Vi har ikke gjort noe uttak ennå, selv om vi har en liste oppi hodet. Det er 4-5 måneder før vi skal ta ut og finjustere troppen der. Vi skal sørge for at vi har åtte gutter som er i form og er skadefrie, så skal vi nok få noen artige dager i juli.

– Hvor mange ryttere ser du for deg dere har i Uno-X-stallen per nå som er gode nok til å vinne en etappe under Tour de France?

– Per i dag tipper jeg vi har 5-6 ryttere som kan vinne en etappe i touren. Når vi kommer til juli har vi 8. Neste år så har vi 15. Da kan vi begynne å velge. Når selv jeg klarte å vinne en etappe i Tour de France, så er det mange som kan klare det.

– Skal være med å prege rittet

2023-utgaven av rittet beskrives som en «tøff utgave». Temposterke herrer som Primoz Roglic, Geraint Thomas og Remco Evenepoel vender fokus mot Giro d’Italia, mens det i hovedsak er tøffe klatringer som preger kronjuvelen i ASO-pyramiden.

Vanligvis blir lagene som mottar invitasjon sett mot når det gjelder å gå i utbrudd på en del etappene der det er minst sannsynlig at bruddet går hele veien inn. Den balansegangen, og i tillegg gjøre det meste ut av etappene der etappeseieren deles ut helt der framme, krever en god strategi fra de norskdanske debutantene.

– Det er ikke noe ritt for smågutter. Det er ingen lett utgave, medgir Arvesen og fortsetter:

– Jeg er sikker på at vi skal finne noen dager vi kan være med å prege rittet. Vi skal prøve hver dag – om vi ikke bruker de samme rytterne hver dag, så skal vi være klare og ha en plan for de ulike dagene.

– Jeg regner ikke med at vi får se et Uno-X stiller et lag med opptrekk rundt Kristoff i full bredde, men at dere vil kombinere det med et lag som også trives i mer kupert terreng?

– Når det gjelder Kristoff er svaret: Nei, helt klart ikke. Samtidig vil Alex være en viktig brikke når det kommer til trygghet i ryttergruppa. Å ha med ham vil gjøre at hele gruppa senker skulderne, og det vil åpne opp mulighetene for andre. Alex skal ha sine menn til rådighet og, men vi skal også ha med andre – i form – som vi skal sende avgårde i utbrudd, forsikrer Arvesen.

I podcasten lanserer Jonas Lindstrøm sin helt egen kandidat i Uno-X-leiren han mener har forutsetninger til å kjøre hjem et toppresultat på en god dag i Frankrike. Hvem det er må du nesten sveive i gang «Episode #17 – Veien til Tour de France med Kurt Asle Arvesen», for å finne ut av!

PS: Følg gjerne Gruppo Compatto (@CompattoPod) via Twitter. Lytt gjerne til tidligere episoder hos Spotify, Apple eller Google Podcast og sørg for at du huker av for å abonnere på episodene!

Oppvask etter bronse: – Misforståelse mellom meg og Per

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Med to nordmenn igjen i gruppa, at på til en duggfrisk Søren Wærenskjold, ble vi sittende i en drømmesituasjon mot slutten av U23-fellesstarten.

Gruppa talte ikke mer en 15-16 mann, og i tet hadde Mathias Vacek og Jevgenij Fedorov ikke mer enn cirka 10 sekunder ledelse på toppen av Mount Pleasant for siste gang.

På vei inn i bakken ble Wærenskjold og Per Strand Hagenes filmet mens de la den norske taktikken. Etterpå røpet mandalitten følgende på spørsmål fra TV 2:

– Jeg sa til ham at han måtte sitte langt framme inn i bakken. Han var den antatt sterkeste i bakken. Hvis jeg droppet og han satt foran kunne vi bruke hverandre, slik at jeg kunne skylde på ham bak og han kunne skylde på meg foran, så kunne vi spille på hverandre mot slutten. Vi endte opp i samme gruppe og da ble det litt omrokering på planen, sier Wærenskjold.

Skylder på misforståelse

På de siste kilometerne begynte avstanden til duoen i tet å øke, fordi det ikke var nok trøkk igjen på hjelperytterne i front av gruppa. Wærenskjold lå forholdsvis langt fremme, mens Strand Hagenes ble liggende på halen av feltet.

Det overrasket mange.

– Hvorfor går ikke han opp tidligere og hjelper til med å tette den luka? spurte TV 2s reporter.

– Vi hadde en liten prat der. Jeg hadde lyst til at han skulle fram og dra, men det ble en misforståelse. Han mente det var flere nasjoner der som hadde litt mer ansvar enn oss, og at han kunne spare seg til et opptrekk. Det var ikke noe egoistisk tanke fra ham der, og han gjorde et bra opptrekk for meg, så jeg kan ikke klandre ham for det. Vi får ta en prat, men jeg er ikke sur på ham i hvert fall.

– Jeg var litt forbannet

Foruten Norge hadde både Belgia og Frankrike to hjelpere igjen mot slutten. For franskmennene var det mest aktuelt å spurte for Paul Penhoet, mens Belgia egentlig ikke hadde noe fullgodt alternaivt.

Der satt nemlig også lynraske Olav Kooij (Nederland) og Madis Mikhels (Estland). De var dog begge isolert.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

Dermed ble nok kanskje Norge tillagt mer ansvar i den gruppa enn de selv innså. Strand Hagenes valgte å holde seg bak for å spare kreftene til et opptrekk. Da han først gikk fram like før slutt, var det allerede for sent. Wærenskjold sikret seg likevel bronsemedaljen tre sekunder bak gullvinner Fedorov.

– Akkurat i dag merket jeg at jeg var litt forbannet. Hele mesterskapet sett under ett kan jeg ikke klage. Det er en litt sånn typisk situasjon mot slutten der. Det er flere nasjoner som har hjelperyttere, men for å være helt ærlig så skjønte jeg ikke helt hva de tenkte med. Man følte seg som en tilskuer til at det ikke gikk helt mot slutten der, sier Wærenskjold til TV 2.

Han var imidlertid raskt ute med å gratulere Fedorov og Vacek.

– De to foran der var sterke uansett om man kanskje mener selv at man fortjente å vinne. De gjorde et bra trekk og kjørte bra foran. Må bare gratulere til de.

Landslagssjefen: – Skjønner hvordan de tenker

De to lagkameratene skværet opp etterpå, og alltid sindige Kai Ivan Lexberg var også varsom med å kappe hodet av noen etter Norges tredje medalje i mesterskapet.

– Det kunne like gjerne ha vært et gull med litt andre valg inn mot målgang her?

– Det er lett å si i etterkant. Søren ville vinne og vi ønsker jo gull, men bronse er bra. Vi skal være fornøyd med det.

– Hva tenker du valget Strand Hagenes tar ved ikke å gå fram og tette luka. Var det riktig eller galt?

– Det er ikke så lett for oss å si. De guttene gjør en vurdering underveis. Belgia sitter der med tre mann og de gambler på at de tar luka slik at han kan trekke opp for Søren. Jeg skjønner hvordan Per tenkte, absolutt. Han gjør et godt opptrekk som gjør at vi får en bronse. Det skal litt til å tette den luka. Den var oppe i 18 sekunder, så det skal litt jobb til å tette den og, konkluderte Lexeberg.

PS: I natt syklet Jørgen Nordhagen inn til 13.-plass i juniorenes fellesstart etter å ha sprudlet opp Mount Pleasant i første halvdel av rittet.

VM-bronse til rasende Wærenskjold

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold tok en ny medalje under U23-fellesstarten i Wollongong, men syklet skuffet over målstreken med bronsemedalje. Gullet gikk til Jevgenij Fedorov som holdt unna fra bruddet, mens Mathias Vacek nok var mer enn takkenemlig for sølv.

Norge satt også med Per Strand Hagenes i gruppa, men fjorårets verdensmester valgte å holde seg på halen av gruppa i store deler av de siste kilometerne inn mot mål.

– Hadde vi kjørt litt annerledes på slutten der, kunne det kanskje ha blitt noe annet. Men det er greit med bronse, sa Per Strand Hagenes til TV 2 etterpå.

– Vi la oss bakpå og da tok andre lag over føringen. Vi gamblet litt, men jeg sparte meg til opptrekket. Kanskje burde jeg ha gått fram litt før, men da måtte Søren ha klart seg selv i spurten, forklarte Strand Hagenes som til slutt ble nummer 13.

Slik gikk det til:

Med skade på Stian Fredheim, var det norske laget nede i fire mann på start: U23-verdensmester i tempo, Søren Wærenskjold, fjorårets juniorverdensmester Per Strand Hagenes, Embret Svestad Bårdseng og Tord Gudmestad.

Som da juniorene gjorde unna sin fellesstart, ble det også regn da U23-feltet inntok scenen i Wollongong. Også her endte det med velt, og danskene var blant lagene som var involvert. Både Adam Holm Jørgensen og Jacob Hindsgaul endte opp med å stå av.

Forhåndsfavoritt Mick Van Dijke (Nederland) kom aldri til starten av den nesten 17 mil lange fellesstarten på grunn av positiv COVID-19-test. Leo Hayter (Storbritannia) gikk også ned i en velt, men kom seg tilbake på sykkelen igjen.

Fabio Van den Bossche (Belgia), Hannes Wilksch (Belgia), Petr Kelemen (Tjekkia), Mathias Le Berre (Frankrike), Fabian Weiss (Schweiz) og Fran Milholjevic (Kroatia) utgjorde et sterkt brudd.

Med halvsyklet ritt begynte Italia å sette fart på opp Mount Pleasant for mørne de hvasseste spurterne i feltet. Søren Wærenskjold så lenge uanfektet ut, men på den 7. gangen opp bakken lå både han og Per Strand Hagenes på halen av feltet.

Bruddet tapte terreng

Med fire runder igjen satte USA tempo opp bakken og ble avløst av Tour de l’Avenir-treer, Michel Hessmann. Tyskeren dro med seg sterke navn i Sam Watson, Mathias Vacek, Enekoitz Azparren, Erik Fetter, Casper van Uden og Davide de Pretto.

Hardkjøret gjorde at avstanden opp til bruddet, som på det meste hadde vært på over tre minutter, nesten hadde smuldret bort.

Det roet seg litt i feltet igjen på flatene. Danskene angrep først med Sebastian Changizi. Deretter gikk Tord Gudmestad kontra og fikk med seg en av de andre gjenværende dansken, Tobias Lund. Bak var Embret Svestad Bårdseng involvert i en velt, men kom raskt tilbake på sykkelen.

Med fire mil igjen var det Mathis Le Berre (Frankrike), Hannes Wilksch (Tyskland) og Fabio van den Boscche (Belgia) som pekte seg ut som de sterkeste i bruddet.

De norske hang med

Bak de tre sterkeste i bruddet, ble hovedfeltet splintret opp i mange fraksjoner mens både Tobias Lund og Tord Gudmestad ble kjørt inn, og digre Søren Wærenskjold gledelig klarte å kjøre seg opp i en mindre gruppe bak.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOTO: J Viken/Wordup Projects

Som vi så i juniorenes ritt samler det seg mye på vei nedover til målpassering. Le Berre, Wilksch og van den Boscche la ut på også den nest siste runden i tet. Men det var nå kort avstand bakover.

En sterk kvartett bestående av Scott Watson, Lorenzo Milesi, Nicolo Buratti og Jevgenij Fedorov tok opp jakten på restene av bruddet. To italienere, altså! Også Alexander Balmer (fra det opprinnelige bruddet) hang seg på ut på den nest siste passeringen opp Mount Pleasant.

Favorittgruppa ble delt i to på vei oppover bakken, men gledelig nok klarte både Per Strand Hagenes og Søren Wærenskjold å henge på. Gruppene samlet seg på nytt på vei ned mot målområdet. Der satt også andre sterke avsluttere i Olav Kooij, Madis Mikhels, Sam Watson og Tobias Lund.

Mathias Vacek, Fedorov, Le Berre og Alec Segaert hadde startet runden med syv sekunders ledelse.

Bronse til Norge

Fedorov og Vacek holdt unna over toppen av Mount Pleasant, men det var bare så vidt.

Gruppa bak ledet Frankrike Bastian Tronchon. Hagenes fulgte bak ham sammen med Romain Gregoire. På halen av samme gruppe hadde Wærenskjold klort seg fast, slik at vi hadde to mann i gruppa bak. Med Fedorov og Vacek noen små sekunder foran med fem kilometer igjen.

Det ble ikke samarbeidet godt nok i gruppa bak. Både Norge, Belgia og Frankrike satt igjen med flere ryttere, men de tok ikke inn nok på Fedorov og Vacek i tet – før duoen hadde stukket av med to av medaljene.

Wærenskjold slo sterke Madis Mikhels og Olav Kooij i spurten, og sikret seg noe som må betegnes som en litt sur bronsemedalje. 

 

Sendte spesiell hilsen hjem etter VM-gullet

Posted on by Jarle

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold kjørte inn det andre, norske tempogullet på to dager, etter en maktdemonstrasjon i Wollongong. Mot slutten av seiersintervjuet la han inn en spesiell hilsen:

– Jeg vil sende et stor takk til Hans Falk han er på sykehuset nå. Jeg sender noen tanker til ham, og jeg ønsker ham alt godt, sa Wærenskjold.

Kun dager før avreisen til mesterskapet ble det norske laget rystet av beskjeden om at sportssjefen i Norges Cykleforbund hadde blitt hasteinnlagt med leukemi. Mens mesterskapet i Wollongong pågår, ligger svensken inne på A-hus og kjemper for livet med full cellegiftbehandling.

–  Nå er første cellekur ferdig. Cellegift i 24/7 i en uke. Nå skal jeg ligge tre uker på sykehuset for å komme meg igjen og få påfyll av blod. Siste uken tar man en test av beinmarg og blod, og hvis alt er borte, får jeg komme hjem en kort tur, uttalte Falk selv til TV 2 søndag.

Syklet som en villmann

Den norske troppen har imidlertid svart på best mulig vis med gull til både Tobias Foss og når Søren Wærenskjold.

Mandalitten åpnet svakere enn både Leo Hayter og Alec Segaert underveis, men slo knockout på konkurrentene mellom første og andre passering av Dumfries Road.

Spesielt måten han angrep svingene på underveis var imponerende.

– Jeg har spilt mye Formel 1 på PlayStation, og har kjørt mange svinger der, fortalte Wærenskjold i intervjuet etterpå.

– Jeg visste jeg måtte ta svingene i høy hastighet. Jeg fikk tips fra Tobias Foss om å hvile litt underveis og heller gå hardt inn i svingene. I tillegg sa han at jeg burde spare litt krefter til sisterunden, forteller han.

– Visste jeg måtte gi alt

Wærenskjold hadde en opplagt fordel målt opp mot noen av konkurrentene sine, ettersom han har fylt 22 år og er sisteårs i U23-klassen. Utfordrerne Alec Segaert og Eddy Le Huitoze er for eksempel bare 19 år.

Som del av Uno-X Pro Cycling Team har sørlendingen syklet rundt som proff i flere sesonger. Men det er heller ingen regler som hindrer proffsyklister i å stille i U23-klassen i VM.

Dette var dog en av faktorene som gjorde ham til storfavoritt i en øvelse Danmark har dominert de siste årene.

– For å være helt ærlig er jeg litt skjelven akkurat nå. Det er mitt siste år og jeg visste jeg måtte gi alt jeg hadde. Jeg er veldig fornøyd med å ta denne seieren, sa Wærenskjold.

Arvesens forklaring på suksessen

Deretter mottok han gullmedaljen rundt halsen og fikk utdelt den gjeve trøya med verdensmesterstripene i Wollongong.

Det skjedde foran øynene på et norsk støtteapparat som har opplevd at alt går på skinner i starten av mesterskapet.

– Det er helt utrolig. Det har vært en eventyrlig ”klype deg i armen”-følelse på starten av dette sykkelmesterskapet, sier Kurt Asle Arvesen til TV 2.

– Hele verden lurer på hva som egentlig skjer med Norge etter to gull i tempoklassen, hva er svaret? 

– Det er gutter som har jobbet over lang tid og har hatt flyt med form utførelse. Det er en artig tur å være med på.

Stor stemning hos NTG Bærum

På NTG i Bærum der Wærenskjold har vært elev ved toppidrettslinja var det naturlig nok også høy stemning, mandag formiddag.

Det er Lars Holm som har fungert som 22-åringens trener de siste årene.

– Jeg synes det er ekstremt fortjent. Han har hatt en super oppladning, og gjort jobben i forkant. Stemninga er ekstremt bra i Bærum, sier han.

Da Thor Hushovd ble juniorverdensmester i samme gren for 24 år siden, hadde han også vært elev ved toppidrettslinja i Bærum.

Jubler fra sykesenga

Stemninga – forholdene tatt i betraktning – var nok også stor på rommet til sportssjef Hans Falk på A-hus. Svensken bekreftet via TV 2 søndag, at han følger mesterskapet tett tross den tøffe kampen mot blodkreften.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FÅR HILSENER OG GULL FRA DEN NORSKE LEIREN: Kreftsyke Hans Falk.

– Det føltes som om kreften forsvant, skrev han i en melding til Tobias Foss etter gårsdagens VM-gull. 

Smilet hans ble nok ikke noe mindre etter Wærenskjolds prestasjon.

– Det blir nok et glass champagne, men vi har et ritt til vi skal holde fokus mot, uttalte Wærenskjold og hintet til U23-fellesstarten natt til fredag, norsk tid. Men i dag er det vel fortjent med feiring i den norske leiren.