Omloop Het Nieuwsblad Archives - Sykkel

Dette mener Kristoff Uno-X er bedre enn Wanty på

(Sykkelmagasinet Gruppetto): I morgen ringer klokkene på toppen av ikoniske Muur van Geraardsbergen, og da det betyr én ting: Vårklassikerne er i full gang. Noe tidligere samme dag braker det løs med lagpresentasjon inne på t’Kuipke-velodromen i Gent, før rytterne slippes løs på kryss og tvers i Flandern og målgang 207,3 kilometer senere. I Ninove.

I fjor var Intermarché-Circus Wanty – med Alexander Kristoff på laget – blant konseptene som startet sesongen aller best. Den historien har gjentatt seg i år, men etter Tadej Pogacars herjinger den siste uka har nå UAE-Team Emirates dyttet Intermarché ned fra toppen av WorldTour-rankingen.

Det belgiske laget har erfaring fra klassikerne helt tilbake til 2009 da de het Willems Verandas. Stavanger-mannen har syklet for både Wanty og UAE, og mener det finnes større og mindre forskjeller i det respektive konseptene.

– Noen av rytterne jeg syklet med på Intermarché, som Biniam Girmay, Sven Erik Bystrøm og Andrea Pasqualon, er veldig sterke ryttere. Jeg synes fortsatt Intermarché har et godt lag i klassikerne. Vi er nok litt svakere både der og generelt. De har jo ligget helt i toppen på WorldTour-rankingen, også. Det er ikke sånn at jeg ikke tror vi kan bite fra oss som lag på dette nivået, men vi skal også være fornøyd med de seierne vi klarer å hente hjem, sier Kristoff til Sykkelmagasinet Gruppetto.

– Spår et åpent ritt

Selv vant han åpningsetappen i 2.Pro-rittet Volta ao Algarve og Søren Wærenskjold tok én av etappene under 2.1-rittet Saudi Tour.

Lørdag triller stort det hele den internasjonale klassikereliten til streken under WorldTour-rittet Omloop Het Nieuwsblad. Det er dog et par digre fravær med uteblivelsen til både fjorårsvinner Wout van Aert og Mathieu van der Poel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

GOD START: Alexander Kristoff var syk foran Valenciana, men har likevel fått en god start på 2023-sesongen. FOTO: Szymon Gruchalski/Uno-X

– Jeg tror nivået kan bli litt jevnere uten de to, men du har også Tom Pidcock der og andre ryttere som er sterke. Det blir nok litt mer åpent enn i fjor, spår han.

– Du har sikkert lekt lenge med tanken om å innta vårklassikerne for et norsk konsept ”mot tampen av karrieren”, og nå er du der. Hvordan blir det?

– Jeg tror ikke det blir så veldig annerledes. Vi har nok litt mer å snakke om ettersom vi får med oss omtrent de samme nyhetssakene, så vi blir kanskje sittende litt lenger rundt matbordet. Det er ikke noen stor forskjell underveis i rittene. Det er mye av de samme jobbene som skal gjøres og mye av den samme taktikken som skal settes ut i live, forklarer han.

Sier seg fornøyd med utstyret

Én ting han dog mener er bedre enn i Hilaire Van der Schuerens mannskap, er organisasjonen rundt rytterne.

– Jeg tenker vel at Uno-X ligger godt an på de fleste områder. De er nok ikke lengst framme, men et godt stykke på vei det meste. Jeg har merket meg at organiseringen bak rytterne på laget er bedre. Det er solid fundamentert rundt staff og andre folk rundt. I Intermarché opplevde jeg at det stadig kom inn freelancere og at det var nye folk med på hvert løp i perioder. Her blir du bedre kjent med de ansatte fordi de er faste. Men det var jo også litt sånn jeg var vant til fra dagene i UAE og Katusha.

– Hvordan er det med utstyret? Det legges kanskje litt mer opp rundt dine behov her, enn tilfellet var da du syklet rundt med Tadej Pogacar i UAE-laget?

– Utstyret fungerer fint. Jeg liker i hvert fall Dare-sykkelen mye bedre enn Colnago’en jeg kjørte rundt på. Samtidig er den nokså lik sykkelen jeg hadde i fjor (CUBE, vår anm.). Vi har gjort noen tester og ser at for eksempel Cervélo-sykkelen er hakket bedre. Så vi er nok ikke lengst fremme på utstyret heller, men det fungerer bra. I tillegg har vi veldig trygge og stabile dekk fra DT Suisse som også kjennes raske ut.

Motvind kan bli en fordel

Tross seieren i Algarve ser Kristoff tradisjonelt på seg selv som en slow starter. Han har stått tre ganger på podiet i Kuurne og har en 11.-plass fra 2011 som bestenotering fra Omloop Het Nieuwsblad.

De siste to utgavene er det dog velt og teknisk trøbbel som har spilt ham ut i finalen.

– Jeg føler aldri det har vært helt min greie, men et er en fin måte å komme inn i det på. I fjor veltet jeg vekk fra en bedre plassering og året før var det noen som kjørte inn i meg bakfra. Jeg har følt meg OK de siste to gangene, og føler jeg har vært med i løpet. Vanligvis blir det hakket for hardt for meg, men i morgen skal det være motvind mot slutten, så det kan være en fordel for meg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOPPRESULTAT: Rasmus Tiller satt med favorittgruppa inn til mål i Ninove i fjor. Til slutt ble han nummer 6. Wout van Aert vant rittet. FOTO: Anouk Flesch, Uno-X Pro Cycling

– Når de første angrepene starter over Molenberg og Berendries, hvordan ønsker du at laget skal respondere da?

– Vi er nødt til å være med på det som skjer. For min del får jeg håpe at det samler seg på nytt, men føler jeg meg bra nok så skal jeg henge meg på. Vanligvis er jeg ikke god nok til å følge de første som stikker av. En gruppe på 10-15 mann kan slite seg løs i morgen og. Så får vi se om jeg har kapasiteten til å henge med. Men Rasmus Tiller ble med i fjor. Vi skal være fornøyd som lag om vi får med en i kampen der fremme, sier han.

Kjenner finalen godt

På de siste to milene dukker Muur van Geraardsbergen og Bosberg opp. I fjor avgjorde Wout van Aert med et støt på vei inn mot sistnevnte bakke, og holdt solo unna for konkurrentene inn.

I år er det meldt enda kraftigere vind, og det blåser midt i mot fra kilometer 5 til 1. Det var også motvind da Davide Ballerini vant massespurten for to år tilbake. Siden den gang er også målområdet flyttet, noe som gjør at oppløpet nå går slakt oppover.

For nordmannen dreier det seg som alltid å holde seg på skuddhold.

– Jeg synes den finalen er OK. Muuren går jeg rimelig greit i. Jeg er ikke den sterkeste, men taper heller ikke så mye tid der. Det er en bakke jeg kjenner godt etter at jeg bodde i nærheten av den i perioder som junior og syklet ofte opp der.

– Du har alt tatt én seier i år. Er det greit å ha det i banken på vei inn mot klassikerne?

– Jeg vet ikke om det har så veldig mye å si. Algarve er et type ritt som egentlig ikke er så sammenliknbart med klassikerne. Det er greit å få en bekreftelse på at jeg kan prestere og vinne ritt fortsatt, selv om det ikke er Flandern rundt det greier seg om. Alle seirer på pro-nivået er bra, og vi kan heller ikke vente å vinne ritt i WorldTouren med en gang. Vi må starte et sted, og kanskje vinne litt oftere. Da er det lettere å ta steget opp på det øverste nivået. Samtidig kjemper man mot mange av de beste rytterne. En fyr som Fabio Jakobsen har vunnet mye i Tour de France. Kan jeg slå ham i Algarve, kan jeg også ta ham i Tour de France. Det er de samme rytterne vi møter senere i sesongen, så vi får ta med oss selvtilliten fra seieren vi får videre.

PS: Oppladningen til Kristoff har ikke vært helt uproblematisk denne gangen, heller. Han var syk rett i forkant av Valenciana og ble satt på antibiotikakur. Den har nå gitt kroppen hans en allergisk reaksjon, og han har nå fått en kortisonkrem for videre behandling av et utslett.

– Det er utslett nesten over hele kroppen. Det ser ut som den er sprayet med kokende vann og at noen har kastet det på meg. Det kan minne om en 2. gradsforbrenning, men i prikkete form. Jeg har hatt det i to uker nå. Det klør ikke så mye, men mindre jeg har trent mye. De største problemet har vært at det har ødelagt litt av restitusjonen etter ritt. Sånn sett skal det jo da ikke ha noe å si for Het Nieuwsblad, men kanskje merker jeg noe til det når jeg sykler Kuurne dagen etter.

Usikker til klassikeråpningen

(Sykkelmagasinet): Søren Wærenskjold har vært et av sesongens navn hittil med etappeseier i Saudi Tour og noen ville opptrekk for Alexander Kristoff, blant annet under Volta ao Algarve.

Les med Sykkelmagasinet (+): – Begynner å bli en dyr mann for Uno-X

Utgangen på WorldTour-rittet i Portugal ble ikke like bra. Han veltet ut av tempoavslutningen og sto av. Deretter reiste han hjem med forkjølelse. 22-åringen fra Mandal bedyrer at heller ikke gårsdagen ble en nevneverdig stor opplevelse:

– Det går fint, men jeg hadde glemt hvor ille det er å ha spysjuke. To kjeks, det var alt jeg klarte å få i meg i løpet av gårsdagen, sier han til Sykkelmagasinet.

Var reserve til Omloop

Senere i dag skal han imidlertid opp på landeveissykkelen for å kjøre en liten testrunde. I etterkant vil han få et bedre bilde på om søndagens Kuurne-Brussel-Kuurne er innafor rekkevidde:

– Planen er å reise ned til Belgia i morgen. Jeg var ført opp som reserve til Omloop Het Nieuwsblad, så det endrer egentlig ikke så mye. Jeg får nok noen svar senere i dag på om pulsen er normal og formen er grei. Jeg regner med at jeg drar nedover, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DEN FØRSTE: Alt den 1. februar kunne Søren Wærenskjold notere seg for karrierens første proffseier. Mandalitten har dessverre slitt med sykdom på vei ut av Algarve rundt. FOTO: Luca Bettini /SprintCyclingAgency via Uno-X Pro Cycling

Uno-X Pro Cycling Team har startet sesongen solid med gode prestasjoner fra blant andre Wærenskjold, Alexander Kristoff og danske Louis Bendixen. Mandalitten svarer følgene på spørsmål om hva vi skal forvente oss fra det norske laget under åpningshelga:

– Jeg tror vi kan få til et bra toppresultat. Søndag er kanskje vår beste sjanse, men jeg vet ikke om jeg skal stå for det slik oppladningen min har vært, bedyrer han.

– Er det noen ryttere du tror kan overraske oss?

– Louis Bendixen har vist sterk kjøring så langt i år. Jeg håper også Rasmus Tiller kan vise enda mer. Jeg tror ikke han stresser med det, men han hadde nok håpet å åpne sesongen enda mer sharp.

Wærenskjold: – Har endret mentalitet

Uansett hvordan helgas tandem blir for Wærenskjold, er Paris-Nice den neste store forberedelsen inn mot raden av vårklassikere.

– Jeg har de fleste store klassikerne på programmet mitt. Jeg er oppført som reserve til E3, men ellers skal jeg sykle alt fra De Panne og ut mot Roubaix, bekrefter han.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

– Han begynner å bli en dyr mann for Uno-X

– Seieren i Saudi Tour var din aller første proffseier. Var det deilig å få det på plass?

– Ja, det var var ikke noen enkel etappe å vinne. Jeg følte det var litt som å være tilbake i juniorklassen, for da var jeg også i stand til å kunne vinne i en slik avslutning. Jeg håper at jeg kan få flere slike opplevelser utover sesongen.

– Det har blitt snakket litt om at inntredenen til Alexander Kristoff alt har fått en positivt effektiv på din utvikling. Er du enig i det selv eller skyldes stegene du har tatt det siste halvåret andre ting?

– Sesongstarten har vært veldig bra, det har den. Jeg vet ikke om det er på grunn av han, men jeg tror nok det har litt å si at jeg har endre mentaliten litt.

– På hvilken måte?

– Jeg har nok kommet litt tilbake til tankegangen jeg hadde som junior. Jeg har lyst til å prestere i hvert løp og jager litt mer utvikling og resultater. I perioder har jeg vært litt defensiv og blitt litt redd for å feile. Nå har jeg fått litt troa tilbake på at jeg kan gjøre det bra. Jeg visste jo at kyssesyken kom til å sette meg litt tilbake. Uansett om du er motivert for å trene eller ikke, så er det ikke det samme som å trene når du har bygd opp formen og kan gjøre det skikkelig bra. Det blir mye lettere å motivere seg for treninga når du har mer å kjøre med ritt, sier Wærenskjold.

Anbefalt lesestoff: Brosteinsåpningen

8 artikler om brostein, bière og brutalitet.

Continue reading «Anbefalt lesestoff: Brosteinsåpningen»

Anbefalt lesning: Flandern

5 saker fra syklingens vugge.

Obskure berg og legendariske veier

Det finnes mange utrolige og heroiske historier om Flandern rundt. Men også mange prosaiske og finurlige.

Foruten den ene magiske søndagen i året når hele nasjonen samles til fest, ligger disse anekdotene spredt rundt i hele regionen – dog være det seg gjemt under et tykt lag av gjørme, svette og støv.

Oude Kwaremont

Eddy Merckx vant Flandern rundt «bare» to ganger, i 1969 og 1975. I sistnevnte tilfelle gjorde han det ved å angripe ved Oude Kwaremont, 104 km fra mål.

Frans Verbeeck var den eneste som klarte å følge, men med 6 km igjen måtte til og med han slippe. Merckx befant seg på et helt annet nivå enn resten av feltet, hvilket inspirerte Verbeeck til å lire fra seg et nå legendarisk sitat i intervju med den belgiske TV-reporteren Fred Debruyne:

– Fred, han syklet fem kilometer i timen raskere enn oss andre.

Ned fra Kwaremont

I 1951 gikk det gale med den regjerende verdensmesteren. Briek Schotte punktere på vei ned fra Kwaremont.

I tillegg var det så isende kaldt vær, at Schottes forfrosne fingre ikke klarte å skifte dekk.

– Jeg var riktig nok laget av stål og kunne håndtere det meste, men den dagen måtte jeg gi opp, sa Schotte senere.

I perioden 1940 til 1959 deltok «IJzeren Briek» (Jernmannen Briek) i 20 utgaver av Flandern rundt på rad. Han vant to ganger og sto ytterligere seks ganger på podiet. Han klagde om sine anstrengelser 0 ganger.

Paterberg

Paterberg er trolig den bratteste og nyeste bakken i Flandern rundt. 380 meter lang og med en gjennomsnittlig stigning på 13.7 %.

Brosteinen på denne smale veistripen ble lagt i 1983, men ser ut som den har vært der i all tid. Bare tre år etter at grusveien mellom markene ble lagt ned, var Paterberg tatt i bruk i Flandern rundt. Og siden har den alltid vært der.

Sagan leder an på Paterberg

Taaienberg

Blant ryttere og fans har Taaienberg tilegnet seg kallenavnet Boonenberg, etter den legendariske Tom Boonen. Den tredoble Flandern-rundt vinneren likte å teste beina sine her i Omloop Het Niuewsblad og E3 Harelbeke.

Gode bein her, betydde som regel gode bein i Flandern rundt. I 2012 prøvde Lars Boom å yppe seg, men konsekvensene ble brutale. Ved foten av Taaienberg velger Boom feil linje og havnet i grøfta da han prøvde seg skulder til skulder mot verdensmesteren fra 2005.

Noen uker senere tok Boonen sin tredje seier i Flandern rundt.

Foten av Berendries

Etter å ha blitt verdensmester i 1996 i Lugano, ønsket Johan Museeuw å vinne sin tredje tittel i Flandern rundt iført regnbuetrøya.

Med seier i Kurrne-Brussel-Kuurne og De Panne Tredagers, siste forberedelse før Flandern rundt, bar Museeuw alle solemerker av en troverdig vinner.

Men i bunn av Berendries skulle den flamske løven temmes på råttent vis. Den uvørne og nådeløse sveitseren, Bruno Boscardin, syklet Museeuw av veien og ut i grøften.

Her tapte Museeuw Flandern rundt det året, i en sesong ellers preget av sviktende form og svake resultater. Regnbuetrøyens forbannelse eksisterer kanskje likevel?

Rik Van Steenbergen og resten av feltet på Muur i 1942.

Berendries

Lance Armstrong deltok i Flandern rundt fem ganger i løpet av sin karriere, men hadde aldri stor suksess her.

Høydepunktet kom i 2005 da texaneren viste seg frem på Berendries og ledet hovedfeltet opp bakken. Dette var kanskje den eneste gangen Lance klarte å bli sett i front i Flandern rundt.

Dagen endte med 28.plass. Hans beste resultat noen gang i brosteinsmonumentet.

Kortendries

Kortendries har ikke altfor ofte figurert på Flandern rundt-kartet, men den semi-obskure veien spilte en avgjørende rolle i 1990.

Verdensmester Moreno Argentin så sitt snitt til å angripe rytterne i det sterke bruddet han satt i, mens resten så på hverandre og nølte. Fortsatt var det 35 km til mål.

Rudy Dhaenens var den eneste som ikke ventet og lå klistret på italienerens bakhjul. Men i spurten var Dhaenens ingen match til Argentin som tok seieren ganske enkelt.

Åtte år senere blir Dhaenens drept i en bilulykke samme dag som Flandern rundt. Belgieren var på vei mot Meerbeke der han skulle kommentere for Eurosport.

Paddestraat

Frank Vandenbroucke tok sikte på å vinne Flandern rundt i 1999. Men han ville ikke bare vinne. Han ønsket å levere en prestasjon av historiske proposisjoner.

Derfor var han innstilt på et tidlig angrep, i tospann med sin medsammensvorne i Cofidis-drakta, Philippe Gaumont.

Men Gaumont deiste i bakken og brakk håndleddet da de svingte inn på Paddestraat. Feltet klarte følgelig å innhente VDB som endte på andreplass, bak Peter Van Petegem.

Så svermet ryktene om at Gaumont hadde hatt en lang aften i forkant, ute på vift i Brugges kokende nattliv. Stikkord var champagne, kvinner, ymse sentralstimulerende. Pluss en ubetalt regning som VDB måtte ta hånd om.

Alt dette slo gnist i spekulasjonen rundt den virkelige årsaken til Gaumonts krasj.

Boonen og Cancellara i 2011

Molenberg

Molenberg var lenge det mest avgjørende punktet i Flandern rundt. Mye takket være brosteinens elendige befatning og flaskehalsen ved inngangen til bakken.

Dobbeltvinner Peter Van Petegem sa alltid:

– Er du ikke blant de ti første inn i Molenberg, tar det deg minst en halvtime å komme tilbake til fronten igjen.

Molenberg var også der Tom Boonen og Fabian Cancellara kom seg løs fra feltet i 2010. Cancellara gikk hen og vant Flandern rundt det året.

De Edelare

Denne bakken er riktignok dekket med asfalt i dag, men De Edelare var før en bred brosteinsvei og en av de mest berømte i Flandern rundt.

I sin første deltakelse i 1940, var den legendariske Briek Schotte den første til å nå toppen. En ikke ubetydelig bragd som tjente ham 500 francs – ca 150 NOK etter dagens beregninger.

En gjennomsnittlig timelønn var på den tiden bare 4 francs.

Helvetes forkammer

Omloop Het Nieuwsblad åpner den belgiske kalenderen og trigger forventingene foran en ny brosteinssesong.

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Pressesport

 

Regnet pisker ned fra en grå, tung himmel. Vindmøllen sett fra vinduet jobber driftig idet en iskald vind pisker bakketoppene langs slettene i Flandern. De unge rytterne som våkner opp på sine hotellrom i Gent-området lørdag morgen, vil fordømme disse nådeløse værgudene. De må stille om mentalt.

Gjesdalbuen Daniel Hoelgaard får hjemlengsel, Grøndahl Jansen noterer seg ny PSI, mens Truls Korsæth oppdager til sin store forskrekkelse at regnjakken ikke ble pakket før avreise. Boasson Hagen virker uberørt og tar seg en espresso, Susanne Andersen tenker «Søren heller, dette er fordel for Hulken fra Storhaug».

Sykkelsporten har mange tradisjoner og langt ifra alle er enkle å forstå seg på. Men at Omloop Het Nieuwsblad løfter sceneteppet for den europeiske landeveissesongen er det ingen som helst tvil om. Rittet som tidligere ble kalt Het Volk er årets første test av betydning for rytterne som peiler inn storformen til Flandern rundt og Paris-Roubaix. Omloop er starten på vårklassikerne og en brutal overgang fra de mange oppkjøringsritt i varmere strøk. Er du ikke klar til å krige, ligger det en frossen grøft å venter på deg.

Het Volk var en venstrevridd avis skrevet på nederlandsk og publisert som en rival til Het Nieuwsblad, avisen som promoterer Flandern rundt. Rivaliseringen var tuftet på både kommersielle og politiske hensyn. Eierne av Het Volk ble nemlig rystet da Flandern rundt under den annen verdenskrig ble driftet av tyskerne, på nazi-okkupert territorium. Koplingen mellom arrangøren og nazistene ble for tett, mente de radikale eierne av Het Volk.

Derfor ble det opprettet et rivaliserende ritt: Omloop Van Vlaanderen så dagens lys i 1945. Flandern rundt-arrangøren likte ikke det de så og protesterte mot navnet som de mente var altfor likt sitt eget. Det belgiske forbundet tok protestene til følge og instruerte Omloop om å bytte navn. Het Volk ble rittets nye navn.

Tidens tann skulle imidlertid tære bort den ideologisk rivaliseringen dem imellom. Den økonomiske situasjonen sørget for at Het Volk måtte la seg fusjonere med Het Nieuwsblad, og rittet skulle etter hvert gå under navnet det har nå. Drøye 70 år senere er det nok bare noe få gjenværende fra den belgiske motstandsbevegelsen som ser ironien ved at rittet er oppkalt etter avisen som det opprinnelig skulle motkjempe.

Like ironisk er det at Omloop har etablert seg som et mini-utgave av Flandern rundt. Taaienberg, Muur, Haaghoek. Mange av bakkene og brosteinsveiene vi alle kjenner er felles for dem begge. Omloop er dog drøye 70 km kortere, mer intenst og ofte gjennomført i langt tøffere værforhold.

I år har arrangøren gjort en nostalgisk tvist. De siste 60 km er identiske med Flandern rundt-løypa fra da rittet gikk i mål i Ninove. Det vil si Muur van Geraardsbergen 15 km fra mål, tett etterfulgt av Bosberg og 12 hektiske km til mållinjen på det lumske oppløpet på Halsesteenweg.

– Dette blir en lykkelig gjenforening for mange, sier Peter Van Petegem – rittdirektøren som vant Flandern rundt to ganger i denne finalen.

– Muur og Bosberg er drømmen for mange. En helt ny generasjon som aldri har kjempet på denne løypen gleder seg.

Det er to, svært ulike scenario som ligger foran oss. Skulle været bli pent på søndag, vil TV-skjermene våre lyse opp med frodige, grønne enger, glitre med fargene av feltets nye drakter og rittet rase av gårde i forrykende fart, løftet frem med optimismen om at vinterens kalde gufs ligger bak dem.

Skulle været derimot bli dårlig, forsvinner draktene under gjennomvåte og tilgrisede regnjakker. Rytternes røde øyne vil synke ned i ansiktet, og deres hvite tenner gnistre i en gul flom fra motorsyklenes sterke lykter. Følelsen av desember vil være umulig å riste av seg.

Herrenes 73. Omloop Het Nieuwsblad (lørdag)
Start: 11:35 
Målgang: 16:19 – 16:57
Distanse: 196.2km

Damenes 13. Omloop Het Nieuwsblad (lørdag)
Start: 11:43am (CEST)
Målgang: 15:07 – 15:29 
Distanse: 121.2km

Vil du vinne Flandern rundt, bør du ikke vinne dette rittet

Visste du at majoriteten av rytterne som har vunnet Tour de France har hatt startnummer 51? Eller at den regjerende verdensmesteren alltid har en dårlig sesong, det påfølgende året etter å ha tatt tittelen?

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: Pressesport

 

Neida, dette stemmer så klart ikke, men sykkelsporten er spekket med slike myter og legender, overtroisk symbolikk og ritualer. En av de kanskje mindre omtalte er forbannelsen fra Omloop Het Nieuwsblad, eller Het Volk – som det het tidligere. Den belgiske klassikeren markerer sent i februar starten på brosteinsrittene og de viktige forberedelsene til monumentene Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Til tross for rittets betydning, og at det kjøres på mange av de samme veiene, er det ingen som har vunnet både Omloop og Flandern rundt i samme sesong. Selv om belgierne har dominert rittet, med 56 seire siden den første utgaven i 1945, har likevel aldri noen vunnet rittet i samme sesong som Flandern rundt – som har blitt vunnet av en belgier ved 69 anledninger.

Samtidig har mange ryttere stått for en rekke andre dobler, tripler og firedobler i brosteinsklassikerne, i samme sesong.

Denne oversikten fra IrishPeloton.com viser de forskjellige doblene, triplene og firedoblene blant brosteinsrittene. Het Volk/Nieuwsblad og Flandern rundt er den eneste tomme rubrikken.

Mange skjebner

Tom Boonen, av mange regnet som Belgias klassikerkonge, maktet aldri å vinne klassikernes åpningsritt i løpet av sine 15 deltakelser. Dog kan ha vise til fire seire i Paris-Roubaix og tre i Flandern rundt. I Omloop derimot var «Tommeke» alltid først opp Taaienberg, men aldri først i mål. Nærmest var han i 2005 og 2012.

I førstnevnte gikk lagkamerat Nick Nuyens solo, mens Boonen vant spurten i feltet, 14 sekunder i bak. I ’12 kom han inn på oppløpet i Gent sammen med Sep Vanmarcke og Juan Antonio Flecha, to ryttere han normalt sett er overlegen i en spurt. Kanskje litt høy på egne ferdigheter ble han dog utmanøvrert av en uredd og viril Vanmarcke.

Begge de to årene gikk Boonen imidlertid hen og vant Flandern rundt en drøy måned senere. Vi trenger vel ikke påpeke hva som ville skjedd om Boonen hadde vunnet Omloop de to årene.

De to foregående årene er det Greg Van Avermaet som har lidd under Omloops forbannelse. Etter å ha slått Peter Sagan i spurten om seieren i ’16 veltet han og brakk kragebeinet i Flandern rundt.

I fjor BMC-rytteren tuktet for andre år på rad Peter Sagan i spurten. I Flandern satt samme duo sammen med Oliver Naesen på vei opp Oude Kwaremont, i febrilsk jakt på Philippe Gilbert, da Sagan hektet styret i en tilskuers jakke og dro med seg de to andre ned i brosteinen.

Peter Van Petegem er sammen med Joseph Bruyère og Ernest Sterckx rittets mestvinnende, med tre seire, i ’97, ’98 og ’02. Men heller ikke han maktet Omloop/Flandern-dobbelen.

I ’97 var det han som initierte finalen på Oude Kwaremont. Da forhåndsfavoritt Johan Museeuw veltet ut av rittet ved bunnen av Berendries lå alt til rette for ham, men han ble taktisk utspilt i finalen og danske Rolf Sørensen stakk av med seiren.

I ’98 slo Museeuw tilbake, godt hjulpet av dragsuget til en motorsykkel, da han gikk løs på Tenbosse med et forrykende angrep. Bak holdt hans dominante Mapei-lag konkurrentene i tøylene og Den flamske løven tok sin tredje seier i rittet.

Fire år senere var det en utrettelig Andrea Tafi som på nådeløst vis slet ut konkurrentene. Da italieneren angrep med fire kilometer til mål kikket Van Petegem på Museeuw og George Hincapie. Ingen av de tre gav et helhjertet forsøk i jakten og Tafi tok til slutt en klar seier.

Forbannelsens skrekkeksempel

Og så har vi vår egen Thor Hushovd, som vant rittet i 2009 og inntil videre er eneste nordmann som har vunnet rittet. Oksen fra Grimstad var på toppen av karrieren som klassikerrytter, og i kjent Hushovd-stil tok han en dominant seier i slak motbakke, på oppløpet i Gent.

Forbannelsen viste seg imidlertid fra sin verste side, både under Flandern rundt og Paris-Roubaix, noen uker senere.

I Flandern rundt hadde Stijn Devolder gått solo for andre år på rad og vunnet, mens bak skulle det spurtes om pallplassene. Inne ved gjerdet kjempes det om lukene og Hushovd prøver å smette igjennom. På innsiden kommer en Astan-rytter og treffer Hushovd bakfra og går ned, samtidig som Hushovd presses inn i en FDJ-rytter og også han smeller i bakken.

Skjebnen fra Paris-Roubaix er langt mer sagnomsust. Hushovd ligger limt til Tom Boonens hjul inn på Carrefour de l’Arbre, men feilberegner venstresvingen inn på brosteinspartiets lange rettstrekk og faller fra en potensiell seier.

Kopierer den gamle rivalen

Forbannelse, fysisk eller mentalt? Det er vanskelig å gi en generell forklaring, den er nok svært varierende.

Mange lener seg på at om man er i form til å vinne Omloop, så er man i form for tidlig. Forklaringen er nok valid i mange tilfeller, men samtidig har vi også sett eksempler på ryttere som vinner Omloop og Paris-Roubaix.

Likefullt kan forbannelsen være skapt om omgivelsene, gjennom at dette settes fokus på og at det blir et mentalt press på rytterne.

Men kanskje 2018 blir året hvor forbannelsen brytes?

Siden 1945 har Omloop og Flandern rundt vært rivaler. Flandern rundt ble avholdt under hele 2. verdenskrig, men var avhengig av militærpoliti for å kunne arrangeres. Den gang var det Het Nieuwsblad som arrangerte rittet, og i et tysk-okkupert territorium ble man anklaget for å være kollaboratører. I kjølvannet av krigen skapte derfor avisen Het Volk et eget ritt, kalt Omloop van Vlaanderen, som skulle være uten Flandern rundts bagasje.

Avisene kranglet imidlertid om navnet og rittet endte opp som Omloop Het Volk, men rivaleriet det vedvarte. I 2009 endte dog avisene opp med å fusjonere og vi fikk navnebytte på rittet også.

I år, 2018, følger rittet igjen i Flandern rundts fotspor og emulerer monumentet. Den ikoniske Kapelmuur/Bosberg-avslutningen, med påfølgende målgang i Ninove, Meerbeke, ble droppet av Flandern rundt i 2012. Nå har den blitt plukket opp av Het Nieuwsblad som kopierer avslutningen, til glede for den belgiske sykkelfansen.

Kanskje det blir katalysatoren til Omloop Het Nieuwsblads forbannelse?

Kristoff hadde blitt kjeppjaget dersom han var belgisk

27 kilo roastbiff, 2.4 millioner flasker sprudlevin og 3.7 millioner østers. Nå vet du hvordan det flamske folket feiret julen 2017. I høytiden er vi enda mer fråtsende burgundere enn vanlig.

TEKST: Bram Vandecapelle (Sykkeljournalist, Het Nieuwsblad) FOTO: Presse Sports

 

Bram Vandecapelle

Men ikke alle. Greg Van Avermaet, Oliver Naesen, Tiesj Benoot, Jasper Stuyven og 30 andre belgiske proffryttere gjorde noe helt annet på 1. Juledag. De foretok en grundig besiktigelse av den nye løypen i Omloop Het Nieuwsblad. Mer enn to måneder før den belgiske åpningsklassikeren, ville de impregnere den hellige Muur van Geraardsbergen på hjernen.

Omloop Het Nieuwsblad er nesten som en fotnote på den internasjonale sykkelkalenderen. Ritt som E3 Harelbeke og Gent-Wevelgem rager høyere i hierarkiet. Men bak kronjuvelen Flandern rundt, er det faktisk intet annet ritt i Flandern som høster mer oppmerksomhet enn Omloop Het Nieuwsblad.

Avisene fylles opp fem dager i forveien, minst ti sider daglig. Ikke bare for media er dette et viktig ritt, men for de belgiske rytterne også. Han som vinner kan sove trygt resten av året. De som frakjøres må stå skolerette, forklare seg og tåle mye kritikk. Hva har de gjort riv ruskende galt i vinter? Det er idiotisk, men i Flandern trekker man store konklusjoner bare etter to ritt.

I år er første gang Alexander Kristoff dropper den belgiske åpningen. Han foretrekker Dubai, Oman og Abu Dhabi, og kaller dette en bedre forberedelse. Ikke tro et ord han sier. Det er nemlig laget som presser ham. Som rytter for Team Emirates er han nødt til å vrake belgiske brostein til fordel for sandkassen i Midtøsten. Kristoff hadde blitt kjeppjaget og stemplet persona non grata dersom han var belgisk. 

Vlaanderens Mooiste

Sep Vanmarcke dristet seg til å gjøre dette i 2016. Valget hans om å droppe den belgiske åpningshelgen, skapte nasjonale sjokkbølger, selv om han etterpå klarte andreplass i Gent-Wevelgem, tredjeplass i Flandern rundt og fire i Paris Roubaix. Likevel er det hasardiøst. For ved å vinne Kuurne-Brussel-Kuurne for eksempel, vil en belgisk rytter høste dobbelt så stor oppmerksomhet og stjernestatus, enn hvis han kjemper seg inn til en femteplass i Paris-Nice for eksempel. Nå skjønner du kanskje hvorfor noen ryttere velger bort julemiddagen?

Emiren Kristoff sanker triumfer i Midtøsten. Foto: Kåre Dehlie Thorstad

Påske er den andre, viktige høytiden. Det er stort sett rundt denne tiden at flamlenderne overbeviser som katolikker. I år faller markeringen av Jesu oppstandelse på 1.april. Og 1. Påskedag er høytiden der det flamske folket tråkker ned kirkedørene.

Men ikke i år. Halvparten av den flamske befolkningen vil nemlig være opptatt med en annen, viktigere høytid: Flandern rundt. Rittet har omtrent to millioner TV-seere, en halv million radiolyttere og 500,000 tilskuere presset inn på smale brosteinsveier i de flamske ardenner. Selv om påske og jul hadde falt på samme dag, er det ingenting som kan måle seg med Flandern rundt-festen.

Denne dagen kalles også Vlaanderens Mooiste: Flanderns vakreste. Pave Francis er nok ikke enig, men brosteinsrittene er faktisk den største religionen i Flandern. Og i år er det ekstra spesielt. Med E3 Harelbeke på fredag, Gent-Wevelgem søndag, Dwaars Doors Vlaanderen onsdag og endelig Flandern rundt på søndag, er det for første gang duket for fire festdager over en intens periode på ti dager.

Flamsk atmosfære i Bergen

Den flamske sykkel-atmosfæren kan umulig beskrives fullkomment med ord. Jeg blir ofte spurt om å gjøre det, men jeg må skuffe dere også. Trass i at jeg i jobben min som journalist lever av å beskrive tingene rundt meg.

I september besøkte jeg Bergen i åtte dager i forbindelse med verdensmesterskapet. Til tross for at det nasjonale forbundet og de norske skattebetalerne får en kraftig økonomisk hangover, så var det et utrolig vellykket VM. De utenlandske journalistene jeg snakket med var høyt oppe i skyene etterpå. Siden vi hadde et temmelig middels VM i USA, og greia i Qatar bare var flask, var det ekstra oppløftende å se et VM med skikkelig stemning.

Hundretusener av nordmenn festet og syklingen inntok Norge på ordentlig. Hele byen deltok og alle rytterne ble heiet frem like mye. Det var helt nydelig – sykling slik den skal være.

Slik er det i Flandern rundt også. Men med en stor forskjell. I VM kan tilskuerne se rytterne runde etter runde, omtrent ti ganger totalt. Men i Flandern rundt er det stort sett bare en gang de suser forbi! Svosj!

Gjenkjenner du mer enn tre ryttere, så er du som ekspert å regne. Men folk elsker det. De camper i en hel uke, bare for å få den beste plassen på Paterberg.

Etter å ha opplevd Bergen, tror jeg nordmenn forstår greia. Derfor syns jeg dere skal droppe weekendturen til Paris og London, heller booke fly til Flandern og føle den ekte stemningen på kroppen.

Og dessuten, en god belgisk øl koster bare en femtedel av det fatølet dere selger i Norge. Da sees vi, til den eneste skikkelige høytiden i Flandern.

 

Bram Vandecapelle er sykkeljournalist for Het Nieuwsblad, den flamske avisen som i 
1939 tok over Sportwereld, avisen som startet Flandern rundt.

🎙️Podkast: Brostein, fortau og grus

Episode 2 av «Musette» oppsummerer klassikeråpningen og ser frem mot helgens ritt.

Continue reading «🎙️Podkast: Brostein, fortau og grus»