Stikkord: Odd Christian Eiking

Debuten i Tour de France var han ikke fornøyd med, men i det belgiske laget Wanty-Gobert har den rastløse og ukuelige Odd Christian Eiking endelig funnet roen.

Han fryktet historien skulle gjenta seg. I fjor førte sykdom under Critérium du Dauphiné til at Odd Christian Eiking ble vraket til Tour de France. Like velkommen som en brunsnegle i blomsterbedet slo sykdommen til igjen i årets utgave av det viktige oppkjøringsrittet. Lagledelsen i Wanty-Gobert truet med at nordmannen måtte stålsette seg på å fullføre rittet, for å kunne kjempe om en startplass i Touren. Og da en febersyk Eiking brøt dagen etter, på en etappe preget av voldsomt uvær, så det ut til at 24-åringens karriere skulle få seg enda et skudd for baugen.

«Jeg ser ikke helt hvem de skal velge fremfor meg,» sa Eiking i velkjent, selvsikker stil.

Selvtilliten var endog for en gangs skyld velbegrunnet. For etter en sterk vårsesong hadde askøyværingen vist nok til bli funnet en Tour-plass verdig. Etter regnet kom det solskinn for vestlendingen; hans første opptreden i verdens største sykkelritt skulle bli et faktum. Eiking ankom et storslått Grand Départ i Brüssel og en milepæl var nådd.

Sykkelmagasinet var nede i Frankrike og møtte Eiking på den siste hviledagen av rittet. Intervjuet finner sted like etter at han hadde tatt seg en forfriskende dukkert. Mens de fleste andre lagene var stasjonert i Nîmes, var Eiking og Wanty-Gobert plassert på et lite hotell like ved den kjente akvedukten Pont du Gard, hvor starten gikk på den 17. etappen. Dog var det ikke i Gard-elven Eiking så sitt snitt til å kjøle seg ned, men i det lille hotellbassenget rytterne hadde til disposisjon i den stekende heten.

Kanskje var det også et tegn på både Wanty-Goberts posisjon i sykkelsporten og den lille livsnyteren Eiking, som ikke virket til å ha registrert at laget hadde satt opp et pressemøte og en smule overrasket hørte en norsk stemme som prøvde å få kontakt på vei opp av bassenget.

Etter en dusj, lunsj og en prat med familien som hadde ankommet sør-Frankrike for å overvære den siste uka av Tour de France, fikk også Eiking startet på sin del av det noe uformelle pressemøtet. Hadde Tour de France som ritt innfridd til forventningene?

«Ja, det er jo det største sykkelrittet og det merker jeg,» sier Eiking «Men jeg skulle sett mer av fronten på slutten – det man ser på TV. Men sånn ble det ikke denne gangen. Slik er det med idrett, noen ganger går det og andre ganger ikke,» sier han.

«Bruddpolitiet»

Sykdommen i Dauphiné gjorde nemlig sitt til at Tour de France ikke ble det helt store for Eiking. Da han skulle oppsummere det hele på toppen av Val Thorens etter å ha kommet i mål på den 20. etappen, var svaret enkelt og greit «nei» på spørsmål om han var fornøyd med egen innsats.

Mentalt ble det også utfordrende, men han kom seg til slutt gjennom Alpene på en grei måte og fikk fullført sin første Grand Tour siden 2016.

Formen kom aldri opp på ønsket nivå, og dermed forlot han rittet med to personlige høydepunkter: En opptreden i bruddet på den tiende etappen og 16. plass på den niende etappen, da han «vant» spurten i favorittgruppa. 

«Jeg tar dag for dag og ser hvordan jeg føler meg. Enten er du i fronten blant topp 30, eller så er du i en slags gruppetto. Å kjempe i ingenmannsland har ikke så mye for seg i et ritt som Tour de France, har jeg funnet ut,» sier Eiking.

Flere dager i første halvdel av rittet prøvde han også å komme av gårde i brudd, men det ble med bruddet på den tiende etappen, hvor hovedfeltet hadde god kontroll før sidevinden splittet feltet på vei inn mot Albi, der Wout van Aert spurtet inn til etappeseier. Eiking virket noe overrasket over hvor vanskelig det har vært å komme i brudd.

«Det er veldig annerledes enn hva du møter i de fleste andre ritt. Det at du blir fysisk sperret er noe nytt for meg,» vedgår 24-åringen, som etter hvert fikk nær kjennskap med det mye omtalte «bruddpolitiet» i årets utgave av Tour de France. Utover i rittet ble det også delt ut bøter, tidsstraff og minuspoeng til tre ryttere som ble litt for ivrig i å sperre ryttere som ønsket å komme seg med i brudd.

FDJ versus Wanty

Eiking har i lang tid vært regnet som ett av de største klatretalentene i norsk sykkelsport, men har ikke nødvendigvis hatt en karriere hvor alt har gått på skinner ute i proffverdenen. Etter to år i Joker, gikk han til franske FDJ etter 2015-sesongen. Der huskes han best for å være rytteren som ble kastet ut av Vuelta a España i 2017 før den siste etappen inn til Madrid, etter å ha «tatt to øl» med andre ryttere kvelden før.

Denne gang ventet Eiking til målstreken var passert på Champs-Élysées, før den første av trolig flere bokser med Leffe ble åpnet, for så å bli dunket inn i kameralinsen til TV 2.

Men tilbake til de to ølene i 2017. Da hadde Eiking allerede signert en kontrakt med Wanty-Groupe Gobert, nå bare kjent som Wanty-Gobert. Utover 2017-sesongen ble det klart at Eiking og FDJ var en dårlig match. Nordmannen fant seg ikke helt til rette i det franske systemet og var ikke alltid så enig med taktikken laget la til grunn og hvem laget skulle kjøre for. Kommunikasjonsproblemer og et fraværende lingua franca med de faktiske kapteinene, gjorde nok ikke tingene enklere for Eiking heller. FDJ-sjef Marc Madiot omtalte nordmannen som «talentfull», men også «svært upolert med mye å lære om lagspill». Misforståelser og små-tumulter oppsto litt for ofte.

«FDJ og Wanty er to forskjellige verdener,» slår Eiking fast «Jeg føler meg veldig godt hjemme i Wanty. Jeg har den roen jeg trenger for å utvikle meg videre, så jeg er ikke bekymret for det. Jeg har lært mye disse to årene. Jeg ser at det er noe jeg kan gjøre annerledes, men jeg har også gjort mye riktig i år. Frem mot Ardennene kunne det riktignok vært noen ting som kunne vært litt mer ideelt for å prestere i Tour de France,» sier nordmannen.

I sommer ble Eiking belønnet med en kontraktsforlengelse som holder ham i Wanty ut 2021. Re-signeringen er et utvetydig tegn på lagledelsen er fornøyd med sin nordmann, selv om han ikke alltid følger rådene deres til det fulle. Oppmodingen om å flytte til enten Belgia eller Spania, for eksempel, har Eiking glatt ignorert. Den hjemkjære askøyværingen prøvde seg riktignok noen måneder i Nice, da han syklet for FDJ, men livet på den franske rivieraen besto trolig av for mange distraksjoner for den eventyrlystne, unge mannen i 20-årene.

Nye steg

Selv om det verken ble fullklaff i Tour de France eller Ardennerklassikerne, hvor pollenallergi skapte problemer for Eiking, kan han se tilbake på flere gode resultater denne sesongen, som han også har kunnet gjort i sine tidligere år som proff. Men det å få stabile toppresultater over tid, har alltid vært et lite ankepunkt for Eiking. Selv føler han utviklingen peker i riktig retning, selv om den positive trenden ikke nødvendigvis skinner i gjennom på resultatlistene.

«Hvis du skal se på Grand Tour-statistikken min, så kan du fort tenke ’oi, han har stagnert’. Men jeg føler selv det ikke er tilfellet. Jeg hadde et dårlig år i fjor, hvor jeg ikke fikk sykle Tour de France. Samtidig vant jeg et ritt på det, så jeg presterte i mange ritt.»

Eiking syklet Vuelta a España i både 2016 og 2017. Samme år tok han også sin første proffseier da han vant Boucles de l’Aulne-Chateaulin i Frankrike. Da Eiking så ble vraket til Tour de France i fjor, var han topp fem tre ganger på etappene i Østerrike rundt, før han vartet opp med sin andre proffseier da han vant den tredje etappen i Tour de Wallonie, solo etter å ha angrepet over toppen av den siste bakken.

«I år begynte jeg bra, og jeg har vært på podiet flere ganger. Jeg ble nummer 15 i Catalonia rundt og var egentlig bra helt frem til Ardennene,» sier Eiking, som også kan vise til to tredjeplasser fra franske éndagsritt og andreplassen på den tredje etappen i Giro di Sicilia. Sistnevnte etter å ha jublet febrilsk i regnværet, før han senere forstod at Brandon McNulty (Rally UHC Cycling) hadde krysset målstreken 55 sekunder tidligere.

I Ardennerklassikerne ble 37. plassen i Liège-Bastogne-Liège det klart beste resultatet, uten at det ga noen grunn til jubel for Eiking, som alltid har siktet høyt. 

«Jeg føler jeg har tatt steg, men det vises ikke så godt på resultatlistene på grunn av litt sykdom og lignende. Jeg vet selv at jeg har tatt steg, men når du ikke er helt på topp, er det vanskelig å få til noe i et ritt som Tour de France.»

Erfaringer rikere

Tour de France ble til slutt et ganske bra ritt for Wanty-Gobert. Der norske sykkelfans håpet Eiking skulle være rytteren som skulle bringe litt x-faktor inn i laget på de kuperte etappene, var det i realiteten Xandro Meurisse som på flere etapper vartet opp med god kjøring fra brudd og en sterk tredjeplass på La Planche des Belles Filles. Lagets sammenlagtkaptein, Guillaume Martin, slet kanskje i fjellene, men flere smarte brudd gjorde at også han kunne si seg fornøyd, etter å ha kjørt inn til en tolvteplass sammenlagt i rittet.

Eiking endte til slutt nede på 111. plass. Et resultat som de færreste nok vil huske om noen år, og hvor 24-åringen selv ikke kan dra stort mer enn et fullført Tour de France ut som det positive.

«Det er mange erfaringer å ta med seg. Sånn sett er jeg fornøyd med å ha vært her og jeg har nytt Touren,» sier askøyværingen, som ønsker å vise seg fra en enda bedre side når Tour de France starter i Nice neste år.

Da enda et år sterkere, enda et år klokere.