Norgesrekord Archives - Sykkel

– Kanskje er det mulig ta timesrekord?

Lørdag 1. september satt jeg norgesrekord i 30 km tempo på Bispeveien i Vestfold med tiden 38:15 og en snittfart på 47 km/t. Tidligere hadde jeg aldri tenkt på å ta norgesrekord, men i år hadde jeg en dårlig dag på NM-tempoen og det var ikke noen temporitt etter NM der jeg kunne bevise at jeg fortjener en plass til VM.

Snittfarten på rekorden var mer enn jeg hadde drømt om. Målet var tiden under 40:00 og snittfart på minst 45 km/t. Det tenkte jeg var mulig ut ifra hva jeg hadde klart tidligere.

For på NM-tempoen i 2017 hadde jeg snittfart på 43,5 km/t i en kupert løype. I 2016 syklet jeg en flat 21 km tempo i Slovenia, med snittfart på 44,6 km/t. I mine villeste fantasier drømte jeg om 46-47 km/t. 

Droppet radio

På rittdagen bestemte jeg meg for å kjøre forsøket uten radiokommunikasjon og uten å se på tid eller fart underveis. Det for at jeg skulle fokusere kun på best mulig gjennomføring uansett hvor fort det går.

Forholdene i løypen var ok, men kunne vært enda bedre. Temperaturen var bare 12 grader. Det går faktisk fortere jo varmere det er pga. mindre lufttetthet. Det var nokså vindstille på vei ut til vendingen, mens jeg fikk litt motvind på vei tilbake.

Hadde jeg startet 45 min tidligere, hadde jeg fått medvind ut og vindstille tilbake. Jeg vet egentlig ikke om jeg hadde en god dag eller ikke. Det gikk jo fort, men jeg hadde vært veldig slapp i dagene før forsøket. Snittpulsen og makspulsen min var nesten 10 slag lavere enn jeg forventet, og jeg følte at jeg ikke greide å ta ut det siste lille i de siste kilometerne. Det kan jo også være mentalt.

Timesrekord?

Det er ikke akkurat «VM i Bergen» stemning når man tar rekord med mindre man skaffer en heiagjeng selv. Man er ganske alene der ute. For meg var det mannen min og en dommer som kjørte bak meg hele tiden og to dommere som sto på start/mål og vending. Det var også vakter fra det lokale sykkelmiljøet ute i løypen (stor takk til dem!).

Det var gøy, men jeg har lyst til å sykle enda fortere, fordi de beste damene i verden sykler fortere. Jeg håper jeg kan ta noen steg videre til neste år og året etter, så er man kanskje der oppe i toppen. Kanskje det er til å med mulig ta timesrekord på bane? Den regjerende rekorden er på rett under 48 km/t. 

Det er kjekt med framgang, spesielt siden jeg ikke har fått noen internasjonale resultater hittil. NM fellesstart var så klart en opptur.

Norgesmester Vita Heine i brudd under Liege-Bastogne-Liege.

Tøyer grensene

Mange journalister spør om hvorfor vi damene ikke har fått til det store i år. Det er flere som har vært skadet. Jeg kan ikke skylde på det, men det er ikke alltid lett likevel. Det er ganske lett å være ganske god, men når man er ambisiøs og prøver å tøye grenser blir det vanskeligere.

Man kan ende opp med å være dårligere enn de som er moderate i sine valg. Jeg har også nesten ikke vært hjemme i år – vært på samlinger og lengre rittperioder – definitivt noe å tenke på med tanke på neste år.

Flere av oss har prøvd trening i høyde i år, og det er et nytt element som de fleste trenger litt tid til å lære å utnytte. Det er faktisk ikke bare vinn-vinn med høyde. Jeg ønsker å fortsette med det neste år også – gi det flere sjanser før jeg konkluderer noe. 

Jeg har en god trygghet i treneren min Knut Bøe, som jeg begynte å samarbeide igjen med tidligere i år. Han minner meg på å være tålmodig – gjør man jobben så kommer resultater før eller siden! Nå ser jeg fram til de siste ukene av sesongen og så blir det også deilig med noen måneder uten ritt