SJOKKSTART. Allerede er to tredeler av Vueltaen er over, og drømmen om Madrid i det fjerne virker endelig ikke så alt for fjernt lenger. Spesielt ikke når du slutter å telle ned etappene hvor det ikke er en fare for tidslimiten og innser at det kanskje bare er en eller to etapper igjen hvor du faktisk virkelig ikke må ha en dårlig dag.
Heldigvis virker det som mine dårlige dager ikke lenger hindrer meg så mye, siden det ser ut til at det alltid er flere som har enda dårligere dager nå den siste uka. Det var det derimot ikke første uka i Baskerland.
Andreas Leknessund hadde allerede advart meg mot at Baskerland er mye hardere enn man skulle tro, og selv om jeg ikke tok lett på den første uka, var den fortsatt mye hardere enn jeg hadde fryktet. Ikke én eneste dag hadde vi en rolig periode eller en vei av god standard. Dette skulle vise seg å bli den hardeste uka i mitt liv.
ADIEU, FELTET. På den siste etappen før første hviledag var jeg så utmattet at en 3 kilometer lang bakke ut fra start, ble for mye for meg og jeg syklet nesten hele den første timen delvis bakerst i feltet og i bilkøen. Siste gang jeg så feltet var med 80 kilometer igjen og jeg hadde kun fire ryttere bak meg på dette tidspunktet.
Etter hvert begynte flere å kjenne at seks etapper i Baskerland koster, og jeg kunne karre meg opp til en gruppetto med ti andre som kom seg trygt inn til tidslimiten. På disse seks dagene forbrant jeg 28 000 kalorier på sykkelen, samlet 1800 TSS og klatret 19 000 høydemeter. Det at jeg overlevde uka i Baskerland er min største inspirasjon på den resterende veien til Madrid.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VAKKERT OG KREVENDE: Møtet med det spanske fastlandet og Baskerland ble uhyre krevende for La Vuelta-debutant Jonas Iversby Hvideberg.
De tre påfølgende dagene var rolige med én hviledag, én tempoetappe og én flat etappe. Det gjorde at kom endelig kroppen i litt balanse igjen og jeg fikk klar tale fra sportsdirektøren; på tide å komme seg i noen brudd.
STRATEGISK SPILL. Kampen om bruddet varierer hver dag, mye basert på løypeprofilen, men også andre faktorer som vind og kommende etapper. Generelt vil ingen i brudd på etapper med motvind, eller dagen før en stor fjelletappe.
Et godt eksempel på dette er etappe 11 og 12. Den første bød på 190 kilometer i flatt terreng og med vinden rett i mot. Dagen etter var det på nye 190 kilometer, men gunstig side-/medvind, og en 20 kilometer lang bakke til mål. Du kan gjette hvilken etappe bruddet talte 31 mann og hvilken dag bare 3 ryttere prøvde seg!
Etappe 11 kunne det for så vidt vært mange flere enn tre mann i brudd på. Sannheten er bare at ingen andre faktisk gidder. Det blir ikke en gang prøvd å sperre veien i front, da de fleste faktisk gjerne vil ha et litt større brudd så farta blir litt høyere gjennom etappen, men ingen er dumme nok til å brenne seg selv i flere timer for å bli hentet med 20 kilometer igjen av spurtlagene.
Etappe 12 derimot var det en desperat kamp om bruddet, hvor vi overraskende nok kjørte ifra allerede etter 25 kilometer. Det har hendt ved et par anledninger tidligere i rittet at kampen om bruddet ikke har vært over før etter 70 kilometer, når de fleste lag ønsker å være med. Men på etappe 12 slet 31 mann seg altså løs etter 25 km, og alle som har syklet rulle i Trondheim-Oslo vet hvor fort 31 som samarbeider kan sykle.
MANET TIL FRONT. Groupama-FDJ, et av få lag som ikke var representert prøvde febrilsk å tette luka, men 31 mot 5 er rett og slett feige lag og de måtte til slutt kaste inn håndkleet. Vi var ganske fornøyd som hadde fått med både meg og klatretalentet vårt Marco Brenner. Min oppgave gikk ut på å gi bruddet så stort forsprang som mulig inn til siste bakke, så sjansen for etappeseier var mulig. Det klarte vi med god margin, og med kun den 20 kilometer lange bakken igjen til mål hadde vi en solid luke på femten minutter til hovedfeltet.
Det hindret ikke meg i å bli passert av de beste klatrerne fra feltet på vei opp mot mål, men min jobb var uansett ferdig i det vi gikk inn i bunn av bakken og Marcos jobb om etappeseieren begynte. Det ble ikke full pott denne dagen, men en femte plass for Marco, som nettopp fylte 20 år, er fortsatt en prestasjon vi skal være fornøyde med.
Dette ble starten på en bedre periode for oss i løpet, og som laget har vist tidligere har vi en tendens til å levere godt siste uka i Grand Tours. Dette bunner nok ut i alle de små detaljene man sparer på hver dag når ting er godt planlagt og har en hensikt.
DETALJER. Alt fra hva kokken vår serverer oss hver dag, til massasjen og behandlingen ”fysioen” kommer med for å holde kroppen i balanse. Egne madrasser og puter har vi også, så søvnen skal være optimal. Til syvende sist kommer du en i slags modus hvor du gjør det samme hver dag uten måtte tenke på så mye annet enn å sykle og huske å ringe familien din.
Thymen Arensmans etappeseier forrige søndag er uansett et tegn på at vi gjør noe riktig her nede. Og selv med noen nye skrubbsår fra gårsdagen etappe håper jeg også at formen min vil stige litt i siste uka og at jeg får en fin reise videre mot Madrid.
Denne teksten er skrevet av DSM-rytter Jonas Iversby Hvideberg for Sykkelmagasinet.
(Sykkelmagasinet): Ufyselige forhold ventet rytterne på den 6. etappen mellom Bilbao og Ascensión al Pico Jano. Med 45 kilometer igjen å sykle for bruddet gikk Dario Cataldo ned så det sang i en våt, såpeglatt høyresving.
Et par minutter senere kom feltet halsende etter i høy hastighet anført av Ineos-Grenadiers. De var på vei inn mot Collada de Brenes (6,3 kilometer á 8,6 prosent) og en frenetisk avslutning.
Også bak i feltet fikk flere ryttere problemer med underlaget. Blant dem Carl Fredrik Hagen (Israel Premier Tech), Rémy Rochas (Cofidis) og Gregor Mühlberger (BORA-hansgrohe).
Av de tre var det dessverre nordmannen som fikk hardest medfart. Han ble liggende en kort stund på siden og skrek ut av smerte.
Heldigvis meldte laget hans, Israel Premier-Tech, via Twitter at Oppegård-mannen hadde kommet seg opp på sykkelen igjen. Han fortsatte etappen, dog et stykke bak feltet.
Unfortunately, @CFHagen crashed in a slippery corner heading into the penultimate climb. Carl is back on his bike again but behind the peloton. Ánimo Carl!
— Israel – Premier Tech / Israel Cycling Academy (@IsraelPremTech) August 25, 2022
Hagens lag er involvert i nedrykksstriden i WorldTour og på desperat poengjakt. Michael Woods har alt veltet ut av rittet, og skulle nordmannen lide samme skjebne, hadde det vært svært uheldig.
Vi husker også alle skaden Oppegård-mannen pådro seg i nettopp den ene skulderen under en treningstur i hjemtraktene i mars i fjor. Foreløpig er omfanget av torsdagens velt uavklart.
Under en helt vanlig treningstur i mars i fjor, på vei rundt Gjersjøen i hjemkommunen Oppegård, hang plutselig eksistensen til Carl Fredrik Hagen i en tynn tråd.
I et intervju med NRK i etterkant gjorde Hagen det klart at han ikke bare fryktet for karrieren etter den voldsomme krasjen og påfølgende stup over autovernet, men:
– Det var mer at jeg var redd for mitt eget liv da jeg krasjet.
Intervjuet ble gitt før det ble klart at skulderskaden, i armen han først trodde var avrevet, krevde en omfattende operasjon. I dragsuget forsvant både Giro d’Italia og OL i Tokyo, to digre, personlige mål – fokus forsvant instinktivt over mot noe enda viktigere:
– Jeg har hele tiden prøvd å gjøre det beste ut av situasjonen. Det har verken vært en dans på roser eller superenkelt å finne full motivasjon hver eneste dag – det skal jeg ærlig innrømme. Men jeg har også prøvd å tenke litt langsiktig. På den ene siden drømmer jeg om å komme tilbake på sykkelen og prestere. Ha det litt gøy og kjøre finaler igjen. Den andre delen av det er at jeg skal ha et liv etter sykkelkarrieren og. Da ønsker jeg å kunne gå på ski, klatre, kjøre randonee, løpe og være aktiv mange år i etterkant. For å få til alt dette, trenger jeg å ha en skulder som fungerer. Selv om jeg ikke har prøvd å klatre ennå, er det mye av dette jeg kan gjøre allerede, sier han til Sykkelmagasinet.
To tøffe sesonger
30-åringen fikk et solid gjennombrudd som førsteårsproff i Lotto Soudal med 8.-plass i La Vuelta i etterkant av nok en brutal virkelighetssjekk: Polen rundt der lagkamerat Björg Lambrecht måtte bøte med livet etter velt.
Gruppo Compatto Podcast: Hvem blir Norges første Grand Tour-vinner?
De to siste sesongene har vært kronglete. I 2020 torpederte den globale pandemien et gryteklart opplegg som opprinnelig skulle ta han til både Giro d’Italia og La Vuelta med støtte rundt seg.
Han syklet giroen det året, men hadde mye trøbbel med magen underveis. Pandemien flyttet også OL i Tokyo – et annet stort mål – ett år fram i tid.
2021 åpnet som vanlig med opptredener i Faun Ardèche og La Drôme Classic i slutten av februar, før treningsulykken holdt ham utenfor konkurranse helt fram til Tyskland rundt i august.
– Et viktig spørsmål er: All denne motgangen, hvor mye har det satt deg tilbake rent fysisk?
– Ser man på kapasiteten min og treningsdataene mine, selv om det kan være litt forskjell på hva man gjør på trening og i ritt, så kan man sammenlikne økter jeg har gjort i år, mot de i fjor, og se at jeg har betydelig høyere wattverdi nå. Jeg tror enkelte tenker at jeg har «tatt ferie» i denne perioden, men jeg hadde ikke en eneste ferieuke i 2021. Den som var satt opp som det, tilbrakte jeg på samling med Israel-Premier Tech. Jeg har trent hver eneste dag, hver eneste uke – for å få skulderen på rett kjøl. Kapasiteten min har blitt vedlikeholdt og forbedret, men jeg trenger litt ritt for å få fart på beina. Slik har det imidlertid alltid vært. Jeg har aldri vært noen vårstjerne. Jeg pleier å være på mitt beste i april-mai, både som rytter på kontinentalnivå og i Lotto Soudal, påpeker han.
To Grand Tours tilbake på planen
Det er heller ikke små planer han har lagt opp foran «comeback-sesongen» sin. På sesongopplegget er Giro d’Italia blinket ut som hovedmålet.
I mai ankommer han støvellandet med mål om levere en god sammenlagtprestasjon. Han stopper imidlertid ikke der.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
INGEN FERIETUR: Carl Fredrik Hagen har jobbet knallhardt for å komme seg tilbake på sykkelsetet. Her er han avbildet under lagsamling i Israel med nye lagkamerater i 2021-sesongen. FOTO: Israel-Premier Tech.
Som tilbake i 2019 er målet nemlig å fullføre to Grand Tours før sesongen er omme.
– Jeg vet at jeg takler to Grand Tours. Hvis jeg fortsetter i den retningen jeg har holdt gjennom hele vinteren, og slipper unna sykdom: Så er det null problem.
– Hvilke ritt er det snakk om, og hva slags rolle ser du for deg å få?
– I giroen blir det en fri rolle. Utgangspunktet er at jeg kjører for sammendraget. Jeg regner med Giacomo Nizzolo skal spurte og at det blir et opptrekkstog rundt ham. I tillegg vil det være et par ryttere rundt meg som går bra i bakker og kan hjelpe meg med posisjoneringen. Mest sannsynlig skal jeg ikke til Tour de France, men det er ikke 100 prosent bestemt. Jeg tror det er mest aktuelt at jeg er med i vueltaen, og en støtterolle rundt Michael Woods. Jeg håper at det åpner seg en mulighet for meg på enkeltetapper.
Wilmann best i TDF-sammenheng
Etter at Norge var en lilleputtnasjon i Grand Tour-sammenheng i flere tiår, har det begynt å løsne takket være Hagen, Tobias Foss, Odd Christian Eiking – og etter hvert kommer Andreas Leknessund og brødreparet Tobias og Anders Halland Johannessen.
Fremdeles står 14.-plassen til Jostein Wilmann fra Tour de France igjen som vår beste sammenlagtplassering.
At utøvere kombinerer to Grand Tours i løpet av samme sesong, er likevel ikke så uvanlig. I norsk sammenheng er det mer uvanlig at man benytter seg av treukersrittet for å kjempe om en plassering i sammendraget.
Man må likevel helt tilbake til slutten av 70-tallet for å finne rytteren som kanskje mest minner i kraft av ambisjoner og gjennomføringsevne for det Carl Fredrik Hagen skal prøve seg på nå.
Knut Knudsen prøvde seg på den vanskelige Giro d’Italia-Tour de France-kombinasjonen ved tre anledninger. Dog var det italienske rittet hovedfokus gjennom karrieren. Trønderen debuterte i Giro d’Italia i 1975 ved å kjøre seg inn i rosa ledertrøye etter angrep på de siste kilometerne. I 1976 startet han touren med mål om å fullføre.
Avsluttet Bianchi-eventyret med et smell
I 1979 var han med og kjempet om ledertrøya i giroen, men drømmen om rosa brast på etappe 16 av rittet – med overkommelig avstand opp til sammenlagtleder Giuseppe Saronni, ble han sendt i bakken av en følgebil på ville veier.
I Tour de France samme år var etappeseier det store målet. Da lagkaptein Johan De Muynck veltet ut av rittet, åpnet det seg likevel muligheter i sammendraget. Drømmen om etappeseier ble knust av Bernard Hinault og åtte sekunder på den individuelle tempoetappen i Brüssel, mens «Lokomotivet fra Levanger» til slutt endte på en respektabel 27.-plass etter fullført tour.
Giro d’Italia var opplagt rittet som fikk mest fokus. I karriens siste GrandTour-opptreden vant han tre etappeseirer i jakten på La Maglia Rosa. Bianchi-rytteren var ikke alene om å briljere. Lagkamerat Tommy Prim manglet 38 sekunder på å slå Giovanni Battaglin sammenlagt.
Dag Otto Lauritzen, Atle Kvålsvoll, Lars Kristian Johnsen, Jaanus Kuum, Gabriel Rasch, Edvald Boasson-Hagen og Vegard Stake Laengen er andre ryttere med to Grand Tours i beltet.
Det gjelder selvsagt også Kurt Asle Arvesen og Thor Hushovd som på midten av 2000-tallet tok med seg Giro d’Italia som ledd i Tour de France-forberedelsene. I 2007 sto Hushovd av den 12.-etappen, da giroen praktisk nok gjorde et krumspring inn til franske Briançon. Arvesen fullførte rittet som hjelper for Andy Schleck, og stakk av med etappeseier på den 8. dagen etter å ha spurtslått Paolo Bettini i Fiorano Modense. Målby var samme sted Knut Knudsen tok sin første etappeseier tilbake i 1975 – noe som gjorde at to blide nordmenn møttes på podiet den dagen.
Anvendelige Stake Laengen
En annen rytter som har testet ut å sykle to Grand Tours i sesongen, er Vegard Stake Laengen.
Som IAM Cycling-rytter i 2016 slo han til med tredjeplass på den individuelle tempoen i Chianti-distriktet under Giro d’Italia. I forkant gjorde han unna fullt brosteinsprogram med blant annet Omloop Het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem og Flandern rundt, før turen gikk innom Ardenner-trippelen.
På høsten syklet han La Vuelta og ble femtemann på en småkupert etappe i Baskerland, etter at hans kommende lagkamerat Valerio Conti vant.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
ANVENDELIG SOM FÅ: Her er Vegard Stake Laengen i brudd under Tour de France. FOTO: ASO, Pauline Ballet
To år senere var han tilbake i giroen, men da i en litt annen rolle. Stake Laengen ble dyrket som en hjelper i bratt terreng i entouraget rundt Fabio Aru. Det sendte ham blant annet til sesongoppkjøring ved Teide på Tenerife i månedsskiftet januar/februar.
Algarve, Katalonia og Tour of the Alps ble deretter veien inn til treukersrittet for den svært anvendelige nordmannen.
Den sesongen ble det nok en opptreden i La Vuelta, nok en gang som støtte for Aru i fjellene.
– Fikk fantastisk respons
For Carl Fredrik Hagens del klør det nå skikkelig i bein og lår for å komme i gang med den nye sesongen:
– Det jeg gleder meg til er å innta ritt med en offensiv innstilling. Jeg skal ta muligheten hvis den dukker opp, og jeg skal ikke være redd for å gå på en smell, sier han.
– Din egenmotivasjon for å gyve løs med to Grand Tours i comebacket, hvordan vil du beskrive den?
– Jeg vet jo at jeg kan kjøre én Grand Tour i løpet av sesongen, samtidig er det man som kjører to. Jeg har lenge hatt lyst til å gjøre det mens jeg fremdeles er aktiv. Det er noe med å ha det på CV’en sin. Jeg har lyst til å finne ut hvordan kroppen responderer på det og hva som er mulig for meg å oppnå i Grand Tours. Hvis man sammenlikner det med belgiske endagsritt er Grand Tours som en helt annen verden, en annen idrett. Jeg har sansen for etapperitt, og du finner ikke noe mer ekstremt enn treukersrittene. Det er hard påkjenning over lang tid som gjelder. Man kan føle seg helt elendig i starten, og så begynner plutselig tingene å falle mer på plass. Jeg husker jeg fikk vanvittig god respons fra kroppen den siste uka av La Vuelta, og den følelsen har jeg lyst til å kopiere. Jeg kan ikke gjøre annet enn prøve det en gang til for å se hvordan det føles, avslutter han.
Andre nordmenn som har syklet mer enn én Grand Tour i løpet av en sesong:
Giro-Tour-dobbel: Knut Knutsen ’75, ’76 & ’79
Dag Otto Lauritzen ’88 & ’89
Atle Kvålsvoll ’91
Kurt Asle Arvesen ’07
Thor Hushovd ’07
Tour-Vuelta-dobbel: Jaanus Kuum ’89
Dag Otto Lauritzen ’93 & ’94
Thor Hushovd ’05, ’06 & ’10
Edvald Boasson-Hagen ’13 & ’19
Giro-vuelta-dobbel: Lars Kristian Johnsen ’96
Vegard Stake Laengen ’16 & ’18
Gabriel Rasch ’12
Tim Wellens var overlegen i spurten da han tok sin første etappeseier i Vuelta a España lørdag. En velt preget hovedfeltet like før mål.
Tre ryttere gjorde opp om seieren på Vueltaens 5. etappe, men på oppløpet greide verken Guillaume Martin eller Thymen Arensman å svare på Wellens’ avgjørende rykk. Den belgiske Lotto Soudal-profilen fikk en luke og slo konkurrentene med fire sekunder.
Med det tok Wellens sin 29. proffseier og sin aller første i Vueltaen. Fra før har han to etappetriumfer i Giro d’Italia, og nå mangler kun en seier i Tour de France før Grand Tour-samlingen er komplett.
Hovedfeltet var i mål et par minutter bak fronttrioen. En velt i gatene i Sabiñanigo gjorde at flere ryttere deiset i bakken, deriblant Dan Martin. Iren vant torsdagens etappe og var nummer to i sammendraget.
Vuelta-leder Primoz Roglic slapp unna velten og var førstemann fra hovedfeltet som krysset målstreken. Sloveneren var 2.13 minutter bak Wellens, og han kunne glede seg over å ta et par sekunder på sammenlagtrival Richard Carapaz.
Lørdagens 184,4 kilometer lange etappe var av det kuperte slaget. Den gikk mellom Huesca og Sabiñanigo.
Vuelta a España lørdag, verdenstouren (20 av 21):5. etappe (kupert), 184,4 km Huesca – Sabiñanigo:
1) Tim Wellens, Belgia (Lotto Soudal) 4.19.25, 2) Guillaume Martin, Frankrike (Cofidis) 0.04 min. bak, 3) Thymen Arensman, Nederland (Sunweb) 0.12, 4) Primoz Roglic, Slovenia (Jumbo-Visma) 2.13, 5) Felix Grossschartner, Østerrike (Bora) 2.14, 6) Alex Aranburu, Spania (Astana) 2.17, 7) George Bennett, New Zealand (Jumbo-Visma) samme tid, 8) Julien Simon, Frankrike (Total) s.t., 9) Richard Carapaz, Ecuador (Ineos) s.t., 10) Dorian Godon, Frankrike (AG2R) s.t.
Sammenlagt:
1) Roglic 20.52.31, 2) Dan Martin, Irland (Israel SU) 0.05 min. bak, 3) Carapaz 0.13, 4) Enric Mas, Spania (Movistar) 0.32, 5) Hugh Carthy, Storbritannia (EF Pro) 0.38, 6) Sepp Kuss, USA (Jumbo-Visma) 0.44, 7) Grossschartner 1.17, 8) Esteban Chaves, Colombia (Mitchelton-Scott) 1.29, 9) Marc Solér, Spania (Movistar) 1.55, 10) Bennett 1.57.
Thibaut Pinot ordnet fransk seier på fredagens tøffe Vuelta a España-etappe til Andorra. Naturlandia. Simon Yates i den røde ledertrøya ble nummer to og distanserte rivalene sammenlagt.
FDJ-rytter Pinot fikk stikke fra den britiske Mitchelton-rytteren på de siste meterne opp den bratte stigningen til mål i Andorra, men Yates hadde gjort jobben i kampen mot sine tøffeste rivaler i sammendraget. De tapte alle terreng.
Alejandro Valverde var bare 25 sekunder bak Yates før fredagens etappe, men han fikk det veldig tungt mot slutten og tapte kraftig opp den stupbratte stigningen til mål i 2025 meters høyde. Han slet seg inn til 8.-plass, men tapte 1.13 minutt til Yates (inkludert bonussekunder) og er nå 1.38 bak.
Den spanske Movistar-rytteren greide så vidt å forsvare 2.-plassen. Steven Kruijswijk fra Nederland og LottoNL-laget ble treer på fredagens etappe, 13 sekunder bak Pinot, og klatret til 3.-plass også i sammendraget. Han er 1.58 bak Yates før de to siste etappene.
Movistar dominerte lenge fredagens etappe i et forsøk på å utfordre Yates i den røde trøya, men endte som dagens taper da både Valverde og Nairo Quintana fikk trøbbel mot slutten og tapte mye.
Lørdag venter en brutal fjelletappe i Andorra som blir rivalenes siste sjanse til å plukke trøya av Yates. Søndagens avsluttende etappe til Madrid blir ventelig en parademarsj for den som har ledertrøya.
Vuelta a España fredag, verdenstouren (31 av 37):
19. etappe (kupert), 154,4 km Lleida – Naturlandia (i Andorra):
1) Thibaut Pinot, Frankrike (FDJ) 3.42.05, 2) Simon Yates, Storbritannia (Mitchelton) 0.05 min. bak, 3) Steven Kruijswijk, Nederland (LottoNL) 0.13, 4) Rigoberto Urán, Colombia (Cannondale) 0.52, 5) Miguel Ángel López, Colombia (Astana) samme tid, 6) Enric Mas, Spania (Quick-Step) s.t., 7) Wilco Kelderman, Nederland (Sunweb) 1.03, 8) Alejandro Valverde, Spania (Movistar) 1.12, 9) Tony Gallopin, Frankrike (AG2R) 1.15, 10) Nairo Quintana, Colombia (Movistar) 1.49.
Sammenlagt:
1) Yates 76.44.41, 2) Valverde 1.38 min. bak, 3) Kruijswijk 1.58, 4) Mas 2.15, 5) López 2.29, 6) Quintana 4.01, 7) Pinot 5.22, 8) Urán 5.29, 9) Jon Izagirre, Spania (Bahrain) 6.30, 10) Gallopin 7.21.
Fabio Aru seiler opp som én av favorittene til å vinne Vuelta a España. Vegard Stake Laengen (avbildet i midten) og Sven Erik Bystrøm skal hjelpe italieneren gjennom brasene.
This website uses cookies so that we can provide you with the best user experience possible. Cookie information is stored in your browser and performs functions such as recognising you when you return to our website and helping our team to understand which sections of the website you find most interesting and useful.
Strictly Necessary Cookies
Strictly Necessary Cookie should be enabled at all times so that we can save your preferences for cookie settings.
If you disable this cookie, we will not be able to save your preferences. This means that every time you visit this website you will need to enable or disable cookies again.
