kvinnesykling Archives - Sykkel

Drømmebeskjed om Tour de France: – Jeg er sjokkert ennå

(Sykkelmagasinet Gruppetto): I fjor var det 24 lag med seks ryttere til start i kvinnenes Tour de France. Invitasjonene ble gitt til AG Insurance-NXTG Team, Arkéa Pro Cycling, Cofidis Women Team, Le Col-Wahoo, Plantura-Pura, Stade Rochelais Charente-Maritime og St. Michel Auber93 WE.

I år er antall ryttere per lag økt til sju, og feltet strammet inn med to lag. Det gjorde sitt til at Karl Lima fryktet at det store høydepunktet – igjen – skulle foregå uten hans jenter.

Lettelsen, og gleden, var derfor enorm da han ble oppringt av arrangør ASO fredag formiddag. Beskjenden var klar: Dere er med!

– Jeg er sjokkert ennå. Jeg holdt på å ramle av stolen, sier teamsjef Karl Lima til Sykkelmagasinet Gruppetto.

Norske ryttere aktuelle

Han rakk så vidt å poste bildet av de inviterte lagene via Whats App-gruppen der lagets ryttere og støttepersonell er med. Reaksjonene lot ikke vente på seg.

– Det har kommet masse, masse kommentarer, bekrefter han.

– Dette er jo ganske nytt, men har du allerede begynt å tenke på hvilke ryttere som er aktuelle til Tour de France mellom 23.- og 31. juli?

– Vi har norske ryttere som vil være høyaktuelle, men det er sju norske jenter i satsingen vår. Så det blir ikke bare norske med på det laget. Magdalena Lind har kommet inn på laget vårt i våres, så jeg er litt spent på henne. Det er ei jente jeg har tru på for framtida. Mari Hole Mohr vil være høyaktuell, og så har vi Sigrid Haugset, som kanskje har vært vår beste i bakkene i år, forteller han.

– Enorm inspirasjon

Hitec-laget åpnet sesongen solid under både Tour Down Under og UAE Tour, men ble rammet voldsomt hardt av skader under vårklassikerne.

Mens de i fjor gikk glipp av en del saftige invitasjoner, er det egentlig Flandern rundt og Paris-Roubaix som står igjen blant unntakene denne gangen. Laget sykler Amstel Gold Race, La Flèche Wallonne og Liège-Bastogne-Liège den neste uka. De to sistnevnte styres av ASO, så det var således kanskje et lite frampek om hva som var under oppseiling.

– Hva betyr Tour de France-invitasjonen for dere?

– Det betyr helt klart veldig mye mer blest og publisitet. I øyeblikket er vi i markedet for å få inn en tredje partner til satsingen sammen med Coop og Hitec. Jeg tror dette vil gjøre den jobben enklere. Og så er det selvsagt en enorm inspirasjon for alle oss som jobber med dette. Vi begynte sesongen bra, men har nå slitt med mye sykdom og skader. Det har gjort at vi har hengt litt med leppa en stund, så dette var fantastiske nyheter, sier han.

Cordon-Ragots-satsing raknet

Det har stormet rundt Zaaf Cycling Team den siste tiden, etter at det ble kjent at det nystartede laget ikke hadde betalt ut lønninger.

Stjernerytteren Audrey Cordon-Ragot har allerede meldt overgang til Human Powered Health, mens de øvrige rytterne også er blitt fristilt av UCI. Følgelig forsvant det trolig også en Tour de France-invitasjon ned i det dragsuget.

– Vi har nok kanskje blitt «litt reddet» av Zaaf-laget, om vi kan si det sånn. De mottok mange invitasjoner inntil det nå viste seg at de ikke hadde betalt rytterne sine. Jeg vil tro de hadde blitt foretrukket foran oss. Sånn sett har vi vært litt heldige. Samtidig er det 50 UCI-lag å velge blant når du skal dele ut 5 wild cards. Tre av dem har gått til franske lag, og så har AG Insurance- Soudal Quick Step fått i tillegg til oss.

– Hvor legger dere lista sportslig sett i forhold til å prestere under Tour de France?

– Vi skal jo ikke prøve å vinne det, men vi har alltid en målsetting om å sanke poeng og gjøre vårt beste. Hvis vi få inn den rette partneren, vil det være naturlig å sikte mot en plass innenfor de 15 beste lagene igjen. I fjor var vi ranket som nummer 18.

– Resultatmessig vil vi prøve å henge med et sted rundt topp 10 og topp 20. Det klarte vi i ritt som Tour of Scandinavia, Women’s Tour og La Vuelta i fjor. Dersom vi får være med, klarer vi som regel å vise oss fram. De siste to sesongene har vi vært blant de 18 høyest rankete lagene, men vi kjører jo bare 1/3 av av rittene som noen av de andre lagene gjør. Dermed er det en ganske god prestasjon, presiserer han.

PS: I kraft av å være en del av World Tour skal også norske Uno-X Pro Cycling til Tour de France. De øvrige inviterte lagene er:

Canyon SRAM Racing, EF Education Tibco, FDJ-Suez, Fenix Deceuninck, Human Powered Health, Israel Premier Tech-Roland, Liv Racing Techfind, Movistar Team Women, Team DSM, Jayco-AlUla, Team Jumbo-Visma, SD Worx, Trek-Segafredo, UAE Team-ADQ, Uno-X Pro Cycling Team.

Wild card via ranking: Ceratizit WNT-Pro Cycling, Lifeplus Wahoo.

Invitasjon: Arkéa Pro Cycling, Cofidis Women Team, St Michel Mavic-Auber93, Team Coop Hitec Products.

Uten invitasjon: Parkhotel Valkenburg (kvalifisert via ranking i fjor) og Stade Rochelais (invitert i fjor).

Tar selvkritikk for rittprogrammet

– EN AV DE BESTE lagvenninne du kan få, skrev Katrine Aalerud på Twitter da nyheten om at Anouska Koster hadde signert for Uno-X ble offentliggjort.

Den norske Movistar-profilen syklet sammen med nederlenderen i 2019.

– Vi ble ganske gode venner. Hun er god på sykkelen og profesjonell, men også god å ha i laget. En person som bryr seg om andre og skaper mye godt humør. I løp skaper hun trygghet og går 100 prosent inn for jobben sin, enten det er å kjøre for andre eller om hun er kaptein (de få gangene hun har fått muligheten). Hun går bokstavelig talt i kjelleren. Flere ganger om mulig. Det er veldig inspirerende, sier Vestby-jenta til Sykkelmagasinet.

29-åringen fra Zwaagwesteinde i Friesland nord i Nederland, kan fort bli en nøkkelsignering foran den kommende sesongen. Hun bringer med seg stor rutine, godt humør og kjørestyrke i monn.

Et flatt land med sterk sykkelkultur. Det var nok også grunnen til at Koster selv fant fram til idretten, selv om innfallsporten var ganske langt unna Amstel Gold Race og Ronde van Limburg.

– Jeg har vært syklist lenge, sier hun med et smil og mimrer tilbake som om hun skulle vært godt oppe i 30-åra.

Startpunktet var imidlertid ikke før hun hadde fylt 13:

– Jeg visste ingenting om konkurranseaspektet den gangen. Det var mer at min mor brukte sykkel for å komme seg rundt. Jeg følte et behov for å komme meg ut på sykkelen og jeg ville være sammen med henne. Det var slik det hele startet, forteller hun.

Det høres kanskje litt rart ut i dag, men for lille Anouska åpnet dette en ny verden. Hun fant ut at det var egne klubber der hun kunne sykle sammen med andre, og at de igjen konkurrerte mot andre lag.

– Jeg ble med på noen løp nord i landet, der jeg kommer fra. Så fant jeg ut at jeg likte å konkurrere, og vokste mer og mer inn i sykkelsporten derfra.

ALT FOR VOS: Hun har syklet på lag med Marianne Vos i seks sesonger. Men nå var det på tide med noen nytt, synes Anouska Koster (til venstre). FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Tok stadig steg

I årene som fulgte falt hun pladask for sykkelsporten, og skled gjennom de neste utviklingstrinnene på ren automatikk. Som 18-åring ble hun sendt til Junior-VM i København, der Lucy van der Haar tok gullet for Storbritannia, belgiske Jessy Druyts tok sølvet og danske Christina Siggaard hentet hjem bronsen for vertsnasjonen.

– I etterkant av det fikk jeg muligheten på et profflag, sier hun og snakker at på til om legendariske Dolmans – Boels Cycling Team.

Hun har nå 11 sesonger på landeveien bak seg. For lag som Rabobank-Liv, WaowDeals, Team Virtu, Parkhotel Valkenburg og Team Jumbo-Visma. I seks sesonger har syklet med superstjernen Marianne Vos.

– Marianne er en av de aller største sykkelrytterne noen sinne. Det hun gjør er helt spesielt. Hun har fortsatt masse krefter og er veldig smart i valgene hun tar underveis. Det er veldig fint å jobbe for henne, fordi du vet at hun kan vinne til slutt, sier hun.

Med overgangen til Uno-X Pro Cycling i 2023 og 2024 gjør hun et markant skifte i egen karriere. Fra å være trofast brikke rundt Vos i klassikerne og etapperitt, vil hun kjøre rundt med langt større ansvar i den norskedanske satsingen.

I et ungt, nystartet lag vil rutinen hennes være uvurderlig.

– Hvis du ser på Anouska så er hun god i alle terreng og presterer jevnt på et høyt nivå. Hun har veldig mye erfaring og har vært med i mange år. Du ser kvaliteten hennes i Ardennerklassikerne. Generelt er hun en god og stabil rytter. En topprytter, lyder skussmålet fra Lars Ytting Bak.

Søker bredde

Sammen med sjefen for satsingen, Jens Haugland, sportsdirektør Alex Greenfield og trener Jelle de Jong, har dansken bidratt til å utvikle lagets strategi på overgangsmarkedet. Fremdeles er det slik at bredden ikke er stor nok på kvinnesiden av idretten, og da har man også funnet ut at et lag kun bestående av skandinaviske innslag ikke er bærekraftig nok. På den andre siden har det åpnet opp for å lete i flere nord-europeiske nasjoner. At man nå har begynt å plukke ryttere fra storlag som Jumbo-Visma og Trek-Segafredo er et statement i seg selv.

Foruten Koster er det klart at også den tidligere juniorverdensmesteren Amalie Dideriksen slutter seg til laget foran neste sesong.

Etter vueltaen ble Maria Giulia Confalieri, nummer tre i årets Gent-Wevelgem, og med en rekke andre topplasseringer denne sesongen, også bekreftet.

– Vi var alle enige om at vi trenger noen med erfaring som kan forsterke laget vårt. Vi har en bredde med unge ryttere og noen talenter, nå skulle vi ha inn noen som vi kan stole på og som har erfaringen som trengs. Det er viktig at de kan dele den videre med unge, sier Ytting Bak.

Uno-X er et fremadstormende, appellerende prosjekt. De er ikke kjent for å gjøre ting halvveis, men snarere være gjennomført, offensive og uredde. Du trenger likevel ikke være Albert Einstein for å se at den første sesongen ikke har levert helt etter forventningene. Susanne Andersen benyttet seg av klassikerne til å kjøre inn størsteparten av UCI-poengene i satsingen. Selv om man har vært innom store ritt som Women’s Tour, Giro Donne og Tour de France Femmes, har man ikke klart å sette dype avtrykk etter seg sportslig sett.

– Uhell, sykdom, COVID og skader, ramser Ytting Bak opp som delforklaringer.

Han medgir at laget tidvis har ”fått bank” denne sesongen og merket seg noen ting han vil endre på:

– Det har vært noen ritt som vi burde ha droppet, og så er det andre vi kanskje burde ha vurdert. Vi har kjørt nesten alle de største rittene, men kanskje hadde det vært lurt å kjøre noen av de mindre i stedet. I og med at vi er WorldTour-lag skal vi også sikte mot WorldTour-ritt. Blant herrene er det kanskje bare ti prosent av rittene du kan velge bort, mens vi kan velge oss ut hvem av dem vi ønsker å sykle. Vi skulle kanskje ha kjørt mindre ritt innimellom, og heller prioritert å få noen gode opplevelser inn i gruppa, sier han.

Det har nemlig vist seg at å ha 11 konkurransedyktige ryttere i et så tøft program, har vært for lite.

MELLOMFORNYØD: Uno-X Pro Cycling har brukt året på å etablere seg i WorldTour, og det har ikke bare vært enkelt. FOTO: Wordup Projects

Ovebevisende debut

Etter NM i Levanger ble Marthe Berg Edseth signert og ble deretter dyttet rett ut på dypt vann under Giro d’Italia. En utfordring hun for øvrig løste på mesterlig vis, innen også hun ble nødt til å melde avbud foran de siste etappene.

Underveis i sesongen har Mie Bjørndal Ottestad tatt store steg, og gjorde blant annet en god figur under Tour de France Femmes sammen med Anne Dorthe Ysland.

Foran neste sesong har managementet tatt beslutningen om å rekruttere ytterligere for å stå bredere rustet. Dermed vil antall ryttere økes til 16.

– Det er noe jeg personlig gleder meg veldig til, innleder Ytting Bak.

– Vi vil ha litt flere strenger å spille på med nye forsterkninger inn. I år har vi blitt bedre kjent etter å ha kjørt mange løp sammen. Vi har lært mye og sett mange forskjellige sider av rytterne. Vi vet nå mer foran den kommende sesongen hva rytterne er i stand til og ikke. Vi har sett hvor mange steg Mie (Bjørndal Ottestad) har tatt. Anne-Dorthe (Ysland) har også vist kjempepotensial. Det var synd at hun skadet seg dagen etter Het Nieuwsblad, der hun kjørte flott. Hun startet godt for oss, og gjorde det også bra i Tour de France. Det er veldig mye potensial hos flere av jentene som fremdeles er veldig unge. De trenger mer erfaring, og den jobben har startet alt i år. De har kjørt de største rittene i verden.

Ytting Bak kjenner naturligvis godt til Amalie Dideriksen som de siste årene har satset tungt på bane sammen med Juli Leth.

Uno-X-lederen håper de skal klare å kickstarte Dideriksens karriere på nytt. Under Tour of Scandinavia valgte Trek-Segafredo å legge strategien opp rundt henne under de første to massespurtene. Før hun, symptomatisk nok, hoppet av rittet for å igjen å skifte fokus inn mot banesykling under EM i München.

– Hun har alltid kjørt for store lag. Boels- Dolmans tidligere og nå for Trek-Segafredo. Hun har veldig mye erfaring og vet hva som skal til. Hun har en veldig god personlighet, og jeg liker henne godt.

Bringer energi

Sports managementet i Uno-X har kikket nøye på typer under prosessen med å hente inn de rette elementene til en stadig voksende ryttergruppe.

Ytting Bak forteller at han snakket daglig med Koster under Tour of Scandinavia, og at det gode inntrykket han hadde av henne bare ble forsterket:

– Hun sto der hver dag og smilte over hele femøringen. At hun bringer energi og positivitet inn i satsingen er noe vi setter pris på, sier han.

Koster forteller at hun også fikk en god magefølelse i samtalene med Uno-X, og da var det en grei avgjørelse å hoppe på et miljøskifte.

– Jeg likte meg veldig godt på et skandinavisk lag og hadde et fint år i Virtu, så det var synd at de bestemte seg for å legge ned satsingen. Nå får jeg en ny mulighet. Jeg tok den med begge armer. Jeg tenkte at dette var en stor utfordring for meg. Noe nytt. Jeg mener at man bør utfordre seg selv innimellom.

– Hvordan ser du og andre ryttere på Uno- X-prosjektet fra utsiden?

– Både inntrykket jeg hadde av dem sett utenifra og etter at jeg hadde den første samtalen med dem, virket veldig profesjonelt. De har en god struktur, og det er noe jeg trenger. Det er et prosjekt som er bra for kvinnesykling, men jeg mener det er et lag med god standing både for gutter og jenter. Kvinnelaget har bare holdt på i ett år, men de har allerede kommet langt. Du ser at det er en profesjonell struktur rundt det, og det er godt å se at det vokser såpass fort, sier Koster.

29-åringen har også gode minner fra Ladies Tour of Norway (nå Tour of Scandinavia) fra tidligere. Tilbake i 2016 opplevde hun både å vinne etappen mot Halden og ta steget opp på sammenlagtpodiet, sammen med lagvenninnene Lucinda Brand og Thalita De Jong for Rabobank-Liv Woman Cycling Team.

SPRER GLEDE: Anouska Koster er en dyktig syklist og gledesspreder ute på landeveien. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

I takt med at etapperittet har vokst seg større de siste årene, har hun framfor alt vært opptatt med å hjelpe Marianne Vos til nye etappeseirer. Vos har syklet rittet fem ganger, har tre sammenlagtseirer, én andreplass og totalt 12 etappeseirer.

– Og nå sa hun: Nei, Anouska ikke dra til Uno-X, bli her og hjelp meg i stedet?

– Hun har ikke sagt noe om det til meg, så det var nytt for min del. Vi snakker godt sammen, sier Koster og viser igjen fram det varme smilet.

Neste gang hun kommer tilbake vil det være for et norsk lag.

Andersen tok kragebeinet på nytt

(Sykkelmagasinet): Under NM-fellesstarten i Levanger gikk Susanne Andersen i bakken og sto av rittet. Etterpå ble det konstatert brudd i kragebeinet. Tre uker senere ble det tatt en avgjørelse om at kragebeinet ikke var sterkt nok til å starte Le Tour de France Femmes.

Onsdag var uhellet ute igjen for Stavanger-jenta. Hun var involvert i en velt sammen med svenske Emilia Fahlin underveis på den 2. etappen av Simac Ladies Tour i Ede. Den svenske jenta fullførte etappen siste kvinne, men fikk i etterkant konstatert brudd i håndleddet. Andersen ble trukket ut av rittet rett etter velten.

– Det er den samme siden som sist, men det er på et nytt sted, så i det minste var det forrige bruddet sterkt nok, sier Andersen til Sykkelmagasinet.

Går glipp av VM

Hun forteller at hun fikk ambulansepersonellet til å gjøre brudd-undersøkelse to ganger, og at hun ikke hadde spesielt vondt.

– Jeg prøvde å sykle litt, men jeg merket fort at det ikke var bra, så jeg sto av. Det er et fint brudd denne gangen, så operasjon var ikke nødvendig med mindre jeg ville tilbake på sykkelen med en gang, sier hun.

Det betyr at nok et stort sykkelritt vil foregå uten Andersens deltakelse. Den 24. september det nemlig klart for fellesstarten for kvinner elite i australske Wollongong. Den norske troppen er ikke formelt tatt ut ennå, men 24-åringen fra Stavanger var blant rytterne som ble vurdert.

– Vi bestemte oss for at det var best å la det gro konservativt, og å fokusere på å være tilbake 100 prosent og enda sterkere neste år. Det ville vært mye risiko å ta om jeg skulle vært klar til VM, og jeg føler ikke at jeg hadde vært i nødvendig form til det lengre for at det skulle være verdt det, avslutter Andersen.

Denne egenskapen mener lagsjefen holder verdensklasse

(Sykkelmagasinet): – Vi burde nok både vært smartere og tidligere ute, sier Karl Lima i Team Coop-Hitec Products.

Foran NM i Levanger avventet teamsjefen svar på om Ingvild Gåskjenn ville skrive under ny kontrakt med satsingen hans.

Vestfoldingen kom ut av Tour de Suisse med sykdom i kroppen, noe som satte henne utenfor norgesmesterskapet. Før hun kom så langt, hadde hun rukket å overraske både seg selv – og andre – med å holde seg blant de første rytterne opp førstekategorien til Lantsch/Lenz på den siste etappen av WorldTour-rittet.

– Jeg fortalte treneren min (Reidar Borgersen) på telefon at jeg ikke trodde jeg var god nok til en såpass lang bakke som det der (5,6 kilometer á 8,3 prosent). Han svarte at jeg egentlig var mye bedre enn jeg trodde i lange klatringer, og så klarte jeg få med meg en topp 10-plassering der også, sier Ingvild Gåskjenn til Sykkelmagasinet.

Lengre vei mot toppen

24-åringen er inne i sin 6. sesong for Coop-Hitec Products etter at hun ble signert året etter Susanne Andersen, foran 2017-sesongen.

De to hadde pekt seg ut i juniorklassen, men med sin hvasse avslutning var det helt klart Stavanger-jenta som pådro seg mest oppmerksomhet av de to. Kanskje heller ikke så rart med bronse fra junior-VM i Qatar i 2016 og en vill 7.-plass i eliteklassen som førsteårs senior i Bergen året etter. Dog etter solide bidrag fra Gåskjenn underveis.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PROMINENT JUNIOR: Ingvild Gåskjenn fikk mye oppmerksomhet under VM i Richmond i 2016, der hun syklet i juniorklassen. Her intervjues hun av Espen J. Lee fra Sykkelmagasinet. Foto: NCF

Andersen ble hentet av talentfabrikken Team DSM, og har alt flere sesonger i WorldTour’en for dem og siden norske Uno-X Pro Cycling.

Gåskjenn har gått en litt annen vei. Karrieren hennes har til tider svingt og spesielt 2020-sesongen var krevende, men samtidig har hun klart å stabilisere seg på et høyt nivå. Siden 2019 har det blitt mange topp 10-plasseringer fra forskjellig terreng. Underveis i Tour of Scandinavia sprakk TV 2 nyheten om hun vill gjøre et skifte til Team BikeExchange-Jayco fra og med 2023.

Dialogen mellom agenten hennes og flere WorldTour-konsepter intensiverte seg i etterkant av den gode innsatsen i Sveits. Det var derfor også – i innledningen av denne artikkelen – teamsjef Lima uffet seg over at de ikke ble enige med formalitetene i en ny kontrakt tidligere.

– Prestasjonen i Sveits, tror du den var utløsende for at det kom tilbud fra WorldTour’en akkurat nå?

– Jeg tror nok det kommer som en følge av at jeg har prestert jevnt over en lengre periode. Jeg har ingen seier ennå, eller et resultat helt i toppen, sier hun.

– No hard feelings

Sykkelsporten er en ekstremt krevende idrett. Det er mye hard jobbing som skal til, og det er slett ikke uvanlig at utøverne bruker litt tid på å finne seg til rette i lagene, og deretter begynner å mane fram spissferdighetene.

Gåskjenn er vant til å bo hjemme hos mor og far i Horten, og er en utøver som trenger litt trygghet rundt seg.

– Jeg tenker det kan være et moment for Ingvild, når hun først flytter på seg, at hun har en norsk sportsdirektør der, påpeker Lima og sikter til Martin Vestby.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LYKKE TIL OG VELKOMMEN TILBAKE: Ingvild Gåskjenn har ikke brent noen broer i Team Coop-Hitec. Her skriver hun seg inn foran etappe 4 av Tour of Scandinavia. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

Den hender sykkelbossen fra Stavanger blir muggen når han mister ryttere til andre lag. Men det gjelder definitivt ikke Ingvild Gåskjenn:

– Nei, dette er veldig fortjent. Det er no hard feelings her. Hun har vært i seks år, og jeg håper hun får det bra i det nye laget. Hvis ikke er hun velkommen tilbake hit ved en senere anledning, presiserer Lima.

– Jeg kan jo ikke spurte!

Innenfor BikeExchange-systemet havner hun innenfor en satsing som har vært del av kvinnesykling helt siden 2012.

Nylig ble det klart at veteranen Amanda Spratt forsvinner til Trek-Segafredo. De siste årene har australienerne vært igjennom et generasjonsskifte. Nå er Kirsten Faulkner og Alexandra Manley de nye toppnavnene, mens Teniel Campbell og Urska Zigart er på vei oppover i systemet.

– Vi har gjort noen store forandringer i oppstillingen de siste to sesongene. Nå har vi et ganske ungt og fresht lag. Det ser veldig spennende ut. Vi fortsetter på det sporet med tanke på rytterne som er på vei inn neste år, sier Martin Vestby til Sykkelmagasinet.

Som WorldTour-rytter skal nå også Gåskjenn kunne fråtse i rittene på det øverste nivået, men det betyr samtidig at det blir hard kamp om beinet hele veien når hun inntar landeveien neste sesong.

Hun har etter hvert opparbeidet seg ry som en meget anvendelig allrounder. Det tok litt tid før hun oppdaget det selv, men hun besitter gode klatreegenskaper og en god avslutning, noe som gjør henne til et verdifullt innslag i mangt et sykkelkonsept.

Når hun blir spurt om hun kommer på noen aha-opplevelser fra egen karriere så langt, svarer hun følgende:

– Jeg husker et år jeg var med i U23-EM i Tsjekkia. Jeg tror det var i 2018. Der hang jeg med i en litt mindre gruppe underveis. Jeg husker jeg snakket med treneren min i forkant, og da sa jeg: ”Hva skal jeg gjøre dersom jeg sitter i en mindre gruppe mot slutten? Jeg kan jo ikke spurte!” Jeg var så spent på det der. Og så endte jeg selvsagt opp i en mindre gruppe mot slutten og prøvde å støte meg vekk fra de andre. I dag føler jeg jo at en av mine sterke sider er nettopp spurt fra mindre grupper, sier hun og ler.

– Så tendensene i fjor

Den ledende sportsdirektøren i hennes nye arbeidsgiver er norsk. Når Vestby blir spurt om hvilken retning han tror karrieren hennes vil ta på litt lengre sikt, svarer han følgende:

– Ingvild har klatret ganske bra i år. Det er et interessant område for laget vårt, selv om det også tar litt tid å utvikle de egenskapene. Jeg ser for meg at hun kan trives godt i litt mer kupert klassikerterreng. Ikke nødvendigvis i brosteinsklassikerne, men ritt i Ardennene eller en del av de spanske rittene vi sykling. Jeg opplever også Ingvild som en rytter som er litt på søken etter hva slags type rytter hun er. For ryttere i en slik situasjon mener vi det er viktig at de får prøve seg i mange forskjellige typer konkurranser, også kjøre ritt som i utgangspunktet ikke passer så godt.

Vestby er blant annet ansvarlig for rekrutteringen inn i laget, og forteller at han fulgt med på Gåskjenn over tid. Det var først i år han følte hun begynte å etablere seg på høyt nivå.

– Vi så tendenser i fjor også, men det er kanskje først i år at prestasjonene i litt større ritt begynte å bli synlig. Det var kanskje spesielt kjøringen i Sveits rundt som utmerket seg. I tillegg gjorde hun det godt i Women’s Tour. Jeg synes egentlig Ingvild har hatt en fin sesong i år og bevist at hun hører hjemme på et høyere nivå. Det begynner å bli mange gode topp 10-prestasjoner etter hvert, sier Vestby.

God posisjonering er nøkkelen

Som Coop-Hitec-rytter har hun blitt sittende en hel del alene når rittene skal avgjøres. Da er det jo heller ikke alltid like lett å reise hjem med et godt resultat, men egentlig har det vært en veldig god skole.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

VISTE SEG FRAM: Alexandra Manly var den første som klarte å bryte Marianne Vos-dominansen under Tour of Scandinavia. Neste år blir Ingvild Gåskjenn hennes lagvenninne i Team BikeExchange. FOTO: Kenneth Asbjørnsen / Eventfotografene

Resultatet har nemlig blitt at Gåskjenn har blitt helt rå til å posisjonere seg. Med det har det også blitt noen fine plasseringer blant de ti beste, blant annet under Women’s Tour, Kreiz Breihz Elites Dames og Ladies Tour.

– Jeg har gjort det bra i en del tekniske avslutninger fordi jeg har vært i gode posisjoner. Jeg er ikke treg, men jeg er ingen ren spurter heller. I flere ritt har jeg gjort mye av jobben selv, i hvert fall i finalen. Men jeg synes også det har gått ganske bra. Jeg føler jeg har blitt ganske god til å posisjonere meg i feltet. Det handler mye om hvor du plasserer deg idet spurten åpner. Jeg har opplevd at jeg ikke tar så mange plasseringer underveis, men at om jeg er rask nok til å holde posisjonen, kan det likevel bli et godt resultat.

Hitec-boss Lima mener BikeExchange nå har sikret seg en svært nyttig brikke:

– Ingvild er en allrounder som er en av de beste rytterne i verden når det gjelder å manøvrere seg i felt, mener han og fortsetter:

– Hun kan klatre med de beste når hun har dagen og besitter også en giftig spurt, spesielt i liten gruppe. Kanskje kan BikeExchange gi henne utstyr som gjør at hun blir enda litt bedre på tempo. Hun har et uforløst potensial der. Ellers mener jeg hun har vist fram at hun både takler motbakker og flate avslutninger.

– Økonomisk er det natt og dag

Utover bedre kvalitet på sesongplanen og enda råere utstyr, bærer det også mot en ny, økonomisk hverdag for hortenseren.

– Hvis du sammenlikner med hva jeg hadde for fem år siden, er det som dag og natt. Generelt vil jeg også si at damesykling har endre seg mye de siste fem årene. Jeg har hatt det fint hos Coop-Hitec. De har betalt alle mine utlegg når det gjelder reising og utstyr. Når jeg nå likevel signerer for Team BikeExchange, betyr det at jeg leve av syklingen på en helt annen måte. Før har jeg vært nødt til å bo hjemme for å ha råd til å holde på med det jeg gjør. Nå blir det jobben min, sier hun.

– Hva tror du at du hadde jobbet med nå om du ikke hadde blitt syklist?

– Vet du hva? Det aner jeg faktisk ikke. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle begynne å studere etter mine år hos WANG Toppidrett heller, sier hun og ler.

Base i Spania

Foran den nye sesongen kommer hun i perioder til å bytte ut Horten med spanske Girona.

– Det er jo veldig praktisk i og med at de australske jentene på Team BikeExchange bruker Girona som base når de oppholder seg i Europa. Det er jo også mange norske syklister som har bosatt seg i det området fra før, påpeker hun.

– Hvordan ser du på framtida til Coop-Hitec uten deg på laget?

– Jeg har troen, jeg. Vi har hatt et veldig bra år i år. Vi har kjørt inn resultater med flere forskjellige ryttere og har kjørt bra sammen. Jeg har troen på at den trenden fortsetter neste år, sier Gåskjenn.

Coop-Hitec-jentene har i skrivende stund innkassert hele 1186 UCI-poeng. Brorparten har Nicole Steigenga (482), Mari Hole Mohr (209), Gåskjenn (189) og Nora Tveit (105) stått for.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FLERE HAR LEVERT: Ingvild Gåskjenn har vært solid for Team Coop-Hitec Products denne sesongen, men også flere av hennes lagvenninner har vist god utvikling. FOTO: Jarle Fredagsvik, Sykkelmagasinet

– Karl Lima, hva mister dere når Ingvild forlater dere?

– Hun har vært en veldig kjekk person å ha i laget. Det er veldig mye humor rundt henne. Hun lager veldig god stemning, for å si det sånn. En veldig hyggelig jente vi kommer til å savne.

– Hvordan skal dere erstatte henne?

– Det blir vanskelig å erstatte alt Ingvild har bidratt med hos oss. Vi får bare fortsette med å gjøre gull ut av gråstein, og lage noen «nye Ingvild’er». Jeg tror vi kommer til å klare oss greit også uten henne.

– Ser du noe risiko forbundet til steget hun tar nå?

– Det første som slår meg er at Team BikeExchange er et lag med godt miljø internt. Sett utenfra virker det ikke som det er mye bråk og støy der. Det tror jeg er betryggende for Ingvild. Et godt miljø er viktig for henne. Når det gjelder risikoen kan jo det dreie seg om hun får ting så godt tilrettelagt rundt henne, som hun har hatt det hos oss. Her har hun vært en stor fisk og vi har virkelig tatt hensyn til hennes ønsker. I BikeExchange blir hun en mindre fisk i en større dam. Før eller siden er hun uansett nødt til å ta den risikoen, og jeg tror Ingvild kommer til å fikse dette greit, avslutter Lima.

PS: Neste ritt for Ingvild Gåskjenn bli EM-fellesstarten i München søndag.

Kvinneløftets utfordring: – Mange opplever det som håpløst

Denne langhelgen er det for sjuende gang duket for et celebert startfelt når WorldTour-rittet Ladies Tour of Norway går av stabelen.

Team Jumbo-Visma, FDJ, Movistar og Trek-Segafredo er bare noen av stjernelagene som skal i aksjon over de fire etappene.

Til start er også 19-åringen hos Team Coop-Hitec Products, Anne Dorthe Ysland, som nylig imponerte med en femteplass i Tour de Feminin. Ladies Tour blir ungtalentets første etapperitt på WorldTour-nivå.

World Tour, Giro d’Italia Donne og Paris-Roubaix er kremen. Alle vil dit. Men det er ikke der det viktigste utviklingsarbeidet skjer. Det foregår via klubb, forbund og ved å flytte grenser i belgiske gateritt.

Talentene trenger ritt som passer nivået deres. Fremdeles preger fraværet av egen U23-klasse kvinnesykling, noe som gjør at en isolert sett svært uerfaren utøver som Dorthe Ysland, blir kastet rett ut i tvekamp mot verdenseliten under både Dwars door Vlaanderen og Flandern rundt i sin første sesong på elitenivået.

Det er selvsagt både veldig kult og sabla skremmende:

– Jeg tror det er mange som opplever det som håpløst. Man skjønner ikke hvordan man skal klare å kjempe mot de beste. Hvis man ikke har troen på det, er det jo egentlig ingen vits i å prøve. Det er vanskelig å takle at nivåforskjellene er så store, sier Dorthe Ysland til Sykkelmagasinet.

19-åringen fra Korsvegen ved Melhus, som skal sykle for Uno-X sitt damelag neste sesong, har en svært allsidig idrettsbakgrunn fra blant annet fotball, håndball, langrenn, ishockey og sykling.

Etter at hun bestemte seg for å satse på landeveissykling og fokuserte inn mot en plass på juniorlandslaget, opplevde hun å vinne 14 av de 17 individuelle rittene hun stilte opp i for to år siden. Fra å oppleve det og til å sikte seg inn på de 50 beste i klassikerne, er forskjellen stor.

– Vi mangler fremdeles en egen U23-klasse, slik guttene har. Jeg tror alle kjenner på den sinnssyke overgangen fra junior til senior. For meg ble det ekstra krevende ettersom vi heller ikke syklet internasjonale ritt i den perioden.

 

– Det er en god boom rundt internasjonal kvinnesykling i øyeblikket; sånn sett er vel din karriere timet ganske så bra?

– Jeg føler jo at jeg er født i det perfekte årskullet. Vi er midt inne i tidenes utvikling på damesiden. Det er helt rått å tenke på.

– Det var vel ingen vanskelig avgjørelse da tilbudet fra Uno-X dukket opp?

– Det virker på meg som alt de gjør er så gjennomtenkt. De har et veldig bra opplegg og en god plan på det de gjør. De annonserte planene for å bygge opp et damelag, og så signerte de Lars Bak ett år i forkant, slik at han kan være med herrene og lære av dem. Det satses skikkelig og de har virkelig lyst til å gjøre det ordentlig. Jeg tror mange kommer til å få øynene opp for sporten vår når Uno-X utvikler et lag på damesiden også.

– Norske jenter kan ta den gjeve medaljen, men det handler om hvordan de veiledes

I en periode på ti år plukket norske kvinner to medaljer i VM og var en selvfølge i toppen av resultatlistene. Hvorfor er det ikke slik lenger?

Continue reading «– Norske jenter kan ta den gjeve medaljen, men det handler om hvordan de veiledes»

Portrett: Vita Heine

Det var aldri planen å bli syklist, men en barndom som stilte store krav og som tidvis var preget av rampestreker og håndgemeng med det motsatte kjønn, har ført Vita Heines kloke hode til suksess både på og utenfor sykkelarenaen.

Vita Heine har alltid hatt lyst til å lykkes med noe. Som barn var konkurranseinstinktet så stort at hun til tider kunne kaste fra seg både sjakkbrikker og kort da hun spilte sammen med moren. Skremt av datterens raseri, spilte heller Vitas største supporter litt dårligere for å la datteren vinne, noe som trigget det unge temperamentet ytterligere.

Om det ikke var syklist hun ville bli, skulle hvertfall Vita Heine (født Vita Petersone) gjøre det godt på ett eller annet område. Med mamma som lærer skjønte hun tidlig viktigheten av å lykkes på skolen, og med matematikken som favorittfag, strålte den unge latvieren fra skolebenken.

Karakterboken bar preg av en seriøs student som mestret sine oppgaver godt. Men selv om skolehverdagen tegnet et bilde av en ordentlig jente, hadde Vita sine utfordringer som ung. Mamma måtte flere ganger tilkalles av lærere for å prate om datteren rampete oppførelsen.

– Jeg var nesten litt hyperaktiv. Mor var flau, minnes Vita i dag.

For å vokse opp i en liten bygd i Latvia, byr ikke på særlig mange fritidsaktiviteter. Derfor brukte hun mye av tiden utenfor skolen på å leke sammen med sine venner, klatre i trær, løpe rundt og…knuse ting.

– Jeg var full av energi. Jeg sloss ofte med gutter, og vant, men så var jeg jente også, da, smiler 32-åringen.

Heine etter Flandern rundt 2017

Oppførselen prellet etter hvert av. Som tenåring begynte unge Vita å drømme om et opphold i utlandet, og på et tidspunkt sto valget mellom Norge og USA.

Valget falt på Vest-Agder og Kvås folkehøgskole. En kristen skole som ble nedlagt i 2006, men hvor hun rakk å forelske seg i både landet og en gutt.

Carl Fredrick Heine fant tonen med jenten fra Latvia. Og etter hvert som året var omme, bestemte Vita seg for å bli værende i Norge i stedet for å dra tilbake til Latvia hvor hun hadde universitetsplass.

Ferden gikk til Carl Fredricks hjemby, Bergen. Her begynte Vita sin utdanning som aktuar. Det vil si forsikringsmatematiker, som går ut på å analysere finansiell risiko for forsikringsselskaper. Heine skal med andre ord få god bruk for matematikk-kunnskapene.

Kulturforskjellene

Som sykkelrytter beskrives Vita Heine som en fighter av de sjeldne. Frem til 2017 ble hun trent av Knut Bøe, bergenseren som også styrte spakene i arbeidet rundt det eminente talentet, Bjørn Stenersen. Og Bøe trekker faktisk paralleller mellom de to ”bergenserne”.

Treningsviljen og disiplinen er noe veteranen kjenner igjen hos norgesmesteren fra 2016 og 2017. Også tidligere trener Marit Sælemyr, og nåværende Morten Mørland, mener Heine skiller seg ut med sin ekstreme råskap og seriøsitet i treningsarbeidet – ingen snarveier tas. Egenskaper Heine drar meg seg fra sin bakgrunn i Latvia.

For på samme måte som hun fikk kultursjokk da hun kom til Norge for første gang, har hun også lagt merke til kulturelle forskjeller innen treningen hvis hun sammenligner seg selv med enkelte norske utøvere.

– Når man er yngre, tror jeg man må jobbe hardere i Latvia enn i Norge. Bare det å jobbe hardt på skolen for eksempel. I tillegg er det flere i Latvia som må begynne å jobbe tidlig for å ha råd til å kjøpe seg PC og mobiltelefon.

På den måten tror hun dette kan vises igjen på sykkelsetet.

– Du ser jo blant noen av kontinentalguttene i Norge som er fulltidssyklister, at de gjerne ikke er superseriøse. Det er en grunn til at de ikke kommer seg videre. Når jeg er på treningsleir og skal ha en økt på fem timer, så sykler jeg fem timer. Andre skal kanskje ha en 40 minutters kaffepause. Slike ting tror jeg betyr mye.

Samtidig understreker hun at ikke hele den norske kulturen er slik. Hun har mang en gang latt seg imponere over norske råtasser som prioriterer syklingen først – det med enkle, men effektive kår.

– Ta Kristoff for eksempel. Selv om han er en av verdens beste, sitter han i en mørk garasje på rulle han også. Det er ikke noe fancy greier, sier Heine.

Heine på toppen av podiet under NM 2017.

En krevende utøver å trene

Og det er med enkle kår Heine har kjempet seg til toppen også. Nå har riktignok Kristoff fått seg nytt hus med eget treningsrom – langt mer eksklusivt enn fra tidligere år. Men Heine kan foreløpig ikke sammenlignes med Kristoffs målestokk i internasjonal skala. Ikke ennå.

Hennes første møte med verdenseliten kom 2013 da hun for egen regning dro til VM i Toscana i 2013. På tidspunktet var hun fortsatt ikke norsk statsborger, men i hjemlandet satset man ikke særlig på kvinnesykling.

Den håpefulle ringte likevel til det latviske forbundet med et tilbud om å dra for egen regning, og fikk sitt ja. Bergen Cykleklubb var behjelpelige og stilte med støtteapparat, deriblant Sælemyr.

Resultatmessig var ikke verdensmesterskapet mye å rope hurra for, men en 39. plass på tempoen og et ikke fullført landeveisritt, ga likevel Heine et bilde på hvor lista lå.

I påfølgende år skal hun jobbe steinhardt for å nå toppen. Det gjerne på egenhånd. Hun er den soleklart beste kvinnelige syklisten i Bergen CK, og i rittene må hun klare seg helt på egenhånd.

Derfor ble det også ekstremt mange angrep, det beste og nesten eneste verktøyet for å tukte etablerte lag som CK Victoria og Team Hitec Products. Fra august 2014 får hun betalt for strevet og skriver kontrakt med sistnevnte etter å blant annet ha kjørt seg til en sterk sjetteplass sammenlagt i Tour de Bretagne Féminin samme sommer.

– Du ser jo blant noen av kontinentalguttene i Norge som er fulltidssyklister, at de gjerne ikke er superseriøse. Det er en grunn til at de ikke kommer seg videre. Når jeg er på treningsleir og skal ha en økt på fem timer, så sykler jeg fem timer. Andre skal kanskje ha en 40 minutters kaffepause. Slike ting tror jeg betyr mye.

Sesongenes løp vitner om en rytter i utvikling. Når vi skriver 2017 er Vita Heine regjerende norsk mester i både fellesstart og temposykling for andre året på rad, og i år tok hun det attpåtil med sykdom i kroppen. Ingen av hennes trenere så langt vil imidlertid karakterisere Heine som noen enkel utøver å trene.

– Hun er komplisert som person og spør gjerne mye i treningsarbeidet, forteller Knut Bøe.

Også Sælemyr og Mørland tegner et bilde av en rytter som er krevende å veilede – en utøver som graver mye og stiller kritiske spørsmål til hvorfor man velger å gjøre ting slik man gjør.

– Jeg tror nok det har med usikkerheten å gjøre, som følge av at hun begynte sent, sier Bøe, og får støtte fra Mørland.

– De fleste gode utøvere kjennetegnes av det: At de er nysgjerrige på hvordan de utvikler seg – de er sjefen i eget prosjekt. Det er de som skal bli gode på sykkel, ikke treneren. Så det er veldig bra med Vita, at hun er nysgjerrig både når det går bra og dårlig, forklarer Mørland.

Et veiskille

Oppskriften har gitt suksess. Beinhardt arbeid over tid, med en råskap i bunn, har ført Vita Heine til toppen av norsk sykkelsport.

Nå gjenstår det hardeste arbeidet for å nå drømmen, nemlig å bli best i verden. Personlige årsaker førte til at Bøe trakk seg ut av treningsarbeidet, men inn kom Mørland til 2017-sesongen.

Det første Heine spurte sin nye trener om var: ”Hva skal til for å vinne VM i Bergen?”

Til nå hadde hun bevist sin kapasitet, men ble frakjørt da bakkene ble for bratte og harde. Bergen-løypa bærer som kjent preg av denne type bakker, og det er nettopp dette som har vært fokusområdet i inneværende sesong. Styrketrening ble implementert i større skala, noe som foreløpig har gitt resultatene man håpet på.

Før NM fortalte Mørland til Sykkelmagasinet at mesterskapet i Stjørdal ville bli en foreløpig pekepinn på om de er i rute. Resultatene taler for seg selv.

Skulle Heine gå hen og vinne VM i Bergen, vil det likevel anses som en sensasjon. Hun har fortsatt kun syklet som proff i litt over tre år, og har fortsatt et stykke opp til heltidsutøverne som vinner de største rittene.

Heine i aksjon under OL i Rio.

Høsten 2017 blir på mange måter en viktig tid for bergenseren. Kvinnesykling er som kjent en lite lukrativ idrett, og som mange andre må Heine jobbe ved siden av.

For øyeblikket er hun ansatt i 50 prosent stilling i Tryg. De resterende 50 har hun permisjon fra jobben for å studere, og etter VM er permisjonen over. Det betyr at hun kan måtte finne seg i å gå tilbake til 100 prosentstillingen i Tryg, men det lar seg ifølge Heine ikke kombinere med all reisingen som syklingen fører med seg.

Derfor står hun nå ved et veiskille. Hun tviler på at hun legger sykkelen på hylla, men vil heller ikke kutte båndene til arbeidslivet. Det kommer strengt tatt en hverdag også etter sykkelkarrieren for 32-åringen (fyller 33 i november 2017).

– Det er vanskelig. Hadde jeg vært yngre kunne jeg gått all in, men det er et økonomisk spørsmål også her. Det går an å leve billigere, men da må også mannen min støtte meg mer økonomisk. På den andre siden er sykling en sårbar karriere. La oss si at jeg sier opp jobben og satser 100 prosent sykkel, men krasjer stygt og ødelegger alt jeg har satset?

Heine blir bekymret i blikket når hun spekulerer på hva høsten skal bringe.

Hun innrømmer at hun må bruke energi på å finne ut hva hun vil før VM går av stabelen. Skal ti års kamp for å nå toppen avbrytes når hun har vært nærmere enn aldri før, eller skal hun trosse det sikre og fortsette sin intense krig med de andre verdensstjernene?

Som hennes tidligere og nåværende trener sier: Vita er smart. Veldig smart. Aller først handler det om å få omsatt alt arbeidet til størst mulig suksess i Bergen.

Deretter skal kommer valget om hun skal være matematiker eller syklist.

Dette intervjuet sto på trykk i Sykkelmagasinets spesialutgave om VM i Bergen.

Trent for verdenstoppen

Susanne Andersen er det største talentet på kvinnesiden på flere tiår. Nå kommer sesongen hvor treningstalentet skal bli vinneren.

Continue reading «Trent for verdenstoppen»

Damesykling i utvikling

De siste årene har det skjedd etterlengtet mye.

Continue reading «Damesykling i utvikling»

Endelig kommer årets første utgave

Vi tar et dypdykk tilbake til den norske gullalderen.

Continue reading «Endelig kommer årets første utgave»