Katrine Aalerud Archives - Sykkel

– Jeg var hjelperytter i dag med brudd i albuen

(Sykkelmagasinet): – Det var kanskje den vakreste seieren i løpet av karrieren min, uttalte Annemiek van Vleuten til TV 2.

Men før vi kom dit, her følger et referat fra den 164,3 kilometer lange fellesstarten for kvinner elite:

Slik gikk det til:

I juniorklassen var det unike Zoe Bäckstedt som fulgte opp tempotittelen med et nytt VM-gull på landeveien. Da eliteklassen skulle i aksjon noen timer senere valgte storesøster Elynor Bäckstedt bli med i et tidlig bruddet sammen med svenske Caroline Andersson og Julie van de Velde (Belgia).

Den første delen av fellesstarten ble et aldri så lite antiklimaks, da verken Nederland eller Italia virket interessert i å åpne angrepsfesten tidlig. Bortsett fra et par velt, skjedde det ikke veldig mye over Mount Keira – bortsett ifra at et brudd bestående av Gladys Verhulst (Frankrike), Nina Berton (Luxembourg), Daryna Nahuliak (Ukraina) og Rebecca Koerner (Danmark) ble hentet inn.

Inn på de lokale rundene tok Italia og Nederland kontroll og plasserte sine ryttere inn i bakken. Frankrike var igjen på offensiven og angrep via Aude Briannic. Spania hadde også et kortvarig angrep. Litt lengre bak gikk det en velt som blant andre Lotte Kopecky (Belgia) var involvert i.

Aalerud på defensiven

Fra den norske leiren kom det dårlige nyheter da Marthe Berg Edseth ble nødt til å stå av fellesstarten etter at hun var involvert i velten opp til Mount Keira. Dermed var det kun fire igjen: Ingvild Gåskjenn, Katrine Aalerud, Anne Dorthe Ysland og Mari Hole Mohr.

Over Mount Pleasant for andre gang gikk det tungt for svenske Andersson i bruddet. Bak i feltet måtte også Katrine Aalerud la seg sige tilbake til halen.

Inn mot målpassering kunne feltet, anført av Italia, se Briannic og Andersson foran seg. Det var 48 sekunder opp til Bäckstedt og van de Velde.

Italienerne satt med Elisa Longo Borghini (som ønsket seg et hardt ritt) og Elisa Balsamo som trolig hadde gode medaljesjanser i en samlet spurt. Nederland hadde også en rekke sterke ryttere, men kunne også godt tåle en spurt med Marianne Vos. Dermed lå ballen litt på banehalvdelen til Australia, Spania og Frankrike for ikke å havne i den situasjonen mot slutten av dagen.

Bruddet hentet – Aalerud hektet av

På den tredje av seks runder holdt Italia et jevnt, hardt tempo i bakkene. Det gjorde at Katrine Aalerud og Emma Bjerg hang med hodet alt opp til Dumfries Avenue. På vei videre opp Mount Pleasant ble feltet skrellet av ytterligere bakover. Anne Dorthe Ysland fikk problemer, mens Mari Hole Mohr og Ingvild Gaaskjenn fremdeles holdt stand blant favorittene.

Det var i ferd med å samle seg helt ettersom Bäckstedt og van de Velde lå rett foran feltet, noe som selvsagt åpnet opp for nye angrep i teten. Den første ble faktisk Elena Cecchini (Italia) som i en kort periode tok seg opp til de to jentene i brudd. Det samlet seg ikke lenge etter.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Nevnes blant outsiderne til VM-tittelen

Spela Kern (Slovenia) angrep like før feltet la ut på den 4. av totalt 6 runder. Det var dessverre ingen andre som ble med, og med 50 kilometer igjen til mål så det ganske håpløst ut. Ysland kom seg opp til feltet igjen inn mot mål, mens Aalerud var kjørt av og sto av rittet ved neste passering mål.

Det norske håpet ebbet ut

Med litt over fire mil igjen begynte det virkelig å minke i hovedfeltet. Ysland ble kjørt av tidlig, og dessverre hadde også Ingvild Gåskjenn måttet slippe seg ned til baktroppen. Like før toppen av Mount Pleasant sakket også 21 år gamle Mari Hole Mohr akterut. Det gjorde i prinsippet at rittet var kjørt for de norske jentene.

De var dog i godt selskap. På de siste 100 meterne måtte store navn som hjemmefavoritten Grace Brown og regjerende verdensmester Elisa Balsamo (Italia) også gi noen meter. Feltet var altså godt mørnet etter over 120 kilometer på sykkelen.

UTROLIG DAME: For tredje gang i karrieren skulle Annemiek Van Vleuten oppleve å bli verdensmester.

På vei ned mot mål begynte angrepene å komme. Australia angrep først ved Amanda Spratt og siden ved Grace Brown. Italia og Nederland parerte situasjonen. Deretter klarte Sarah Roy å slite seg løs for vertsnasjonen.

Ved vending hadde Hole Mohr for øvrig innpass i hovedfeltet som eneste, norske jente.

Nederland tatt på senga

Den neste passeringen av bakkene ble fartsfylt. Kasia Niewiadoma gjorde slik hun hadde varslet, og angrep. Utrolig nok var ingen av de nederlandske jentene med i gruppa som slet seg løs. Hun fikk med seg Liane Lippert, Elisa Longo Borghini, Silvia Persico, Fischer-Black, Asleigh Moolman-Pasio, Elise Chabbey og Cecilie Uttrup.

Da det så ut til at Annemiek van Vleuten skulle få kontakt, dro Lippert til igjen – og bidro til å åpne en luke bakover til Persico og van Vleuten. Bak hadde Elisa Balsamo omtrent stanset helt opp og bar synlig preg av hardkjøret. Hole Mohr slapp for øvrig inn mot Dumfries Road i forkant av rundens bratteste bakke.

Lippert og Longo Borghini slet seg løs fra resten. Deretter fulgte Uttrup, Niewiadoma og Moolman-Pasio. Bak var det dog flere jenter som jaget for å komme i kapp, blant dem van Vleuten og U23-rytterne Chabbey og Fischer-Balck.

De beste klatrerne utkrystalliserte seg

Niewiadoma tok en kjempeføring og tok med seg Moolman-Pasio og Uttrup opp til Lippert og Longo-Borghini. Altså var de fem jenter som inntok den siste runden i front.

Bak var Nederland og Australia nå nødt til å jobbe i feltet. De hadde blitt tatt på bakfoten.

Med 13 kilometer igjen samlet det seg på nytt. Temposterke Marlen Reusser (Sveits) tok sjansen og angrep rett etterpå. Hun hadde også Elise Chabbey å spille på i finalen. Italia lot seg ikke stresse, og gjorde som tidligere under fellesstarten: Jevnt, hardt kjørt. Opp Dumfries Avenue fikk de hjelp fra både Nederland og Australia for å holde Reussers luke under kontroll.

Over ryggen av Mount Pleasant var det Uttrup, Lippert, Lonog-Borghini, Niewiadoma og Moolman-Pasio på nytt som viste seg å være de sterkeste. De tok igjen Reusser og kjørte ifra gode avsluttere som Marianne Vos og Lotte Kopecky. Van Vleuten gjorde faktisk en jobb som hjelperytter for Vos opp bakken.

Van Vleuten klarte det utrolig nok

På vei ned mot mål var det ikke mer enn 15 sekunder bakover til Van Vleuten, Persico, Kopecky med flere. Marianne Vos orket akkurat ikke henge med.

Les mer innhold med Sykkelmagasinet (+):

Profflagene kniver om norsk supertalent

Med 2,5 kilometer igjen skilte det kun noen småsekunder mellom gruppene. Dette kunne fremdeles ende med hva som helst.

Det samlet seg ved kilometersmerket da Chabbey tok en føring, og faktisk endte opp med å dra Lotte Kopecky opp i medaljestriden. Med 700 meter igjen kom så Van Vleuten med en «flyer» ute til høyre. Utrolig nok klarte ikke de 11 andre jentene i gruppa å svare.

Dermed ble det et bittert sølv for Kopecky, mens Silvio Persico tok bronse. U23-tittelen gikk til Niamh Fischer-Black!

– Jeg følte at jeg ikke kunne spurte med albuen, så jeg visste at jeg måtte komme i høy hastighet bakfra. Jeg kunne omtrent ikke reise meg fra sykkelen, så jeg måtte bli sittende hele veien. I hvert fall inntil partiene der jeg bare måtte gi alt. Det var et lite (smerte) helvete, innrømmet hun.

– Jeg var en hjelperytter i dag med brudd i albuen, og nå er jeg verdensmester. Det var faktisk bare før innenfor den siste kilometer, da jeg skjønte at Marianne (Vos) ikke ville komme seg opp igjen at jeg tenkte at jeg kanskje burde angripe, sa Van Vleuten i seiersintervjuet etterpå.

Liane Lippert ble for øvrig nummer fire, mens Cecilie Uttrup ble nummer fem.

PS: Mari Hole Mohr ble til slutt nummer 39 (+4.57 bak) på fellesstarten, og ble dermed best av de norske. Hun ble også nummer 9 i U23-klassen. Anne Dorthe Ysland ble nummer 55 i eliteklassen.

Slik blir VM-kvotene

(Sykkelmagasinet): Søndag kunngjorde Norges Cykleforbund at Jørgen Nordhagen, Johannes Kulset, Kasper Haugland, Mikal Grimstad Uglehus og Jesper Stiansen skal til VM i Australia for å sykle fellesstart den 23. september.

Nordhagen skal for øvrig også i aksjon på tempo tre dager i forveien.

Det har også kommet fram at det ikke blir sendt noen juniorer fra jenteklassen, da forbundet ikke mener sportslige kriterier er oppfylt. Dette reagerte blant andre Camilla Rånes Bye på.

(Les saken her – krever abonnement)

Smadret seniorfeltet i spurten – deretter luftet hun VM-skuffelse

Kvotene til eliteklassene klare

I eliteklassene er det plasseringen på den internasjonale rankingen som bestemmer antall plasser. Kvinner elite har ligget og vippet litt rundt de 20 beste lagene.

Da UCI satte sluttstrek for rankingen den 16. august, lå de norske jentene på 19.-plass. Det betyr en kvote på fem jenter til fellesstarten den 24. september.

Nederland, Italia, Frankrike, USA og Sveits har fått full kvote med sju plasser.

I herreklassen har de norske guttene holdt seg utenfor topp 10. Her skiller det lite fra fjoråret, for det er faktisk de samme nasjonene i år – som i fjor – som har kvalifisert inn 8 ryttere. Belgia, Slovenia, Frankrike (9 hvis Julian Alaphilippe blir med), Nederland, Spania, Storbritannia, Italia, vertsnasjonen Australia og Colombia.

På 12.-plass får Alexander Kristoff med seg fem hjelpere til Wollongong.

Kvoten til junior herre er ikke 100 prosent klar, men forbundet har alt tatt ut fem utøvere. Det er det maksimale antallet man kan ha med. I u23-klassen har Norge fått tildelt fem plasser.

I tempo kan alle nasjoner som ønsker stille med to utøvere hver. Det er foreløpig ikke avklart om Norge benytter seg av disse kvotene. Det er også en «mixed stafett» på tempo, der Norge ikke stiller lag.

Småkupert løype venter

I Australia er det en småkupert løype som venter. Menn elite skal bryne seg på hele 266,9 kilometer med en sløyfe inn fra Helensburg først, og en rundtur over blant annet Mount Keira (8,7 kilometer á 5 prosent). Deretter ankommer de rundløypa i Wollongong som de skal gjennom hele 12 ganger. Totalt dreier det seg om 3945 høydemeter.

Løypa for jentene har samme oppsett, men kvinner elite slipper unna med seks runder i Wollongong og totalt 164,3 kilometer.

På de siste rundene skal feltet over Mount Ousley og Mount Pleasant. Den siste av dem er mest krevende med 7,7 prosent i snitt over 1,1 kilometer. I korte deler skyter stigningsgraden opp i 14 prosent.

U23 og junior skal kun i aksjon i rundløypa. Junior jenter har fire runder og 67,2 kilometer, junior gutter har åtte runder og 135 kilometer – mens U23-klassen skal igjennom 10 runder og totalt 169,8 kilometer.

VM i Wollongong starter 18. september og konkluderes med herrenes fellesstart den 25. september.

«Hvis jeg skulle bli god, måtte jeg ha gode jenter rundt meg»

Katrine Aalerud tar fram mobilen, går inn på Google Maps og viser fram: ”Her er Gorraiz. Her bor jeg (peker). Og her borte ligger Pamplona. Jeg er veldig glad for at jeg ikke bor midt i byen. Med tanke på å sykle, er det litt enklere. Her er Pyreneene. Jeg sykler ofte opp der. To-timers bakker. De er sååå bratte.”

I mars 2020 var det ikke like hyggelig i den lille byen hun omtaler som ”et rolig og grønt sted”. COVID-19-viruset herjet i Spania. Baskisk politi håndhevet regelverket med hard hånd. Patruljeringen i gatene var intens.

Etter nesten to måneder i omtrent full isolasjon, fikk man igjen trekke frisk luft og ta en liten spasertur. I helgene var det fremdeles restriksjoner. Blant annet om å holde seg innenfor nabolaget sitt. Noe som gjorde at man syklet én kilometer vekk fra hjemmet i den ene eller andre retningen.

Aalerud brukte også perioden til noe positivt. Hun studerte spansk. Den nyvunne kunnskapen kom også til sin rett da samfunnet gradvis ble åpnet opp igjen. På mobilen dukket det nemlig opp en fristende tilbud for en sosialt anlagt jente fra Vestby:

”Nå har du vært her nede alene i to måneder. Det hadde vært hyggelig om du kom over på middag.”

Det var Eusebio Unzue, gudfaren i Movistar-systemet, som inviterte. Hun og kona synes så synd på den nye, norske syklisten som hadde levd isolert i et nytt land i over to måneder.

”Det var en stor og fin leilighet i sentrum av Pamplona. Kona hans laget middag til oss. Eusebio bryr seg veldig mye om rytterne sine,” forteller Aalerud til Sykkelmagasinet.

Movistar har blitt en institusjon i sykkelfeltet. Det samme har señor Unzue. I 2018 bestemte laget seg også for å sette opp en struktur for jentene. Movistar-familien var på mange måter komplett.

Hatet å sykle

Continue reading ««Hvis jeg skulle bli god, måtte jeg ha gode jenter rundt meg»»

Van Vleuten om Katrine Aalerud: – Hun overrasket meg

VM-gull, OL-gull, Flandern rundt, Strade Bianche, Liège-Bastogne-Liége, Giro d’Italia Donne. 11 individuelle etappeseirer i det aller største etapperittet på kvinnesiden.

38 år gamle Annemiek van Vleuten har vunnet det aller meste. Spør du henne er alder kun et tall. Det er ingen vits i å spørre når hun kommer til å legge opp. Hun kommer til å holde på så lenge hun synes det er gøy.

Foran dronningetappen under Ladies Tour of Norway, var det henne alt ble bygget opp imot. Iført den rosa trøye som markerer at hun har plukket mest poeng i WorldTour denne sesongen, inntok hun podiet med lagvenninnene helt sist i køen.

Da speaker Kjell-Erik Kristiansen fikk problemer med mikrofonfestet foran intervjuet, marsjerte hun rett av podiet. Litt senere holdt hun en advarende hånd mot fotografene, og sa:

– Slutt å ta bilder av meg mens jeg spiser!

Van Vleuten under Liege-Bastogne-Liege.

Lagvenninne og mentor

Gallionsfigur og sjef. Proff til fingerspissene. Og sannsynligvis tent foran avslutningen opp til Norefjell der Movistar-rytteren var den aller største favoritten.

På grunn av dårlig form i juli måned valgte Katrine Aalerud å stå over rittet. Hadde hun vært på Bragernes Torg i Drammen denne dagen, hadde det bare vært å ta fram notisboka og lære av de aller beste. 

De to er lagkamerater til vanlig. Men også noe mer. Slik Aalerud omtaler lagvenninnen kunne man bli fristet til å tenke at dette var hennes mentor og manager.

– Hører hun alltid på rådene du gir henne?

– Noen ganger. Andre ganger ikke. Men jeg tror det er en bra egenskap at hun plukker med seg ting hun har nytte av fra det jeg forteller og bruker det til sitt eget beste, sier Van Vleuten til Sykkelmagasinet.

”A happy cyclist peforms better”

Når en superstjerne ankommer en satsing, rister det gjerne opp i det interne hierarkiet. Aalerud så det hele veien som en mulighet. Ingen trussel.

En mulighet til å lære av de aller beste.

Mellom de to klaffet det også med en gang under høydeleiren på Tenerife. Nå prøver Van Vleuten etter beste evne å få med seg sin norske lagvenninne på tur når det er tid for å bunkre røde blodceller.

– Kan du fortelle litt om hvordan du prøver å hjelpe henne videre i karrieren?

– Det viktigste budskapet jeg har til henne er å vise at man kan ha det morsomt sammen samtidig som man trener hardt. En glad syklist presterer bedre. Man skal ikke være overfokusert, men hemmeligheten min er at man fremdeles skal nyte det harde arbeidet.

Under de tøffe øktene er det gjerne 8 x 4 minutters intervaller som gjelder. Det er såkalt ’all out’, men det er fremdeles visse regler som gjelder.

– Du er nødt til å kontrollere farten og du skal i tillegg kjenne etter. Det er ikke sånn at du setter deg et bestemt mål for tid eller watt. I stedet lytter man til kroppen. Ved 8×4 skal det siste draget være like hardt som det første. Så hvis du går all out på det første, så klarer du ikke å holde det oppe.

I høyden ender de to jentene opp med stadig å pushe hverandres grenser.

– Katrine overrasket meg. Hun kjenner kroppen sin godt. Hun var i stand til å grave dypt på den første, men også på den siste så prøvde hun å kjøre forbi meg. Kanskje sparte hun litt på sitte på hjul, men det er morsomt å trene sammen. Da hun kom opp siden av meg, ville jeg gi litt ekstra. Og slik fortsatte det. Etterpå pleier vi å ta en god lunsj sammen på en café. Det er en belønning for den gode innsatsen, forteller Van Vleuten.

Van Vleuten på podiet i Liege-Bastogne-Liege, med Demi Vollering og Elisa Longo Borghini.

– Kan også vinne etapperitt

Mens Van Vleuten har vunnet det meste som vinnes kan, er det fremdeles mulig å teller Aaleruds seiersrekke på én hånd.

Nederlenderen har utfordret 26-åringen til å sette seg noen hårete mål, men først var hun tilbakeholden med å si det høyt. Overfor Sykkelmagasinet innrømmet hun så at seier i Liège-Bastogne-Liège er noe hun har drømt om lenge.

Konfrontert med dette svarer Van Vleuten følgende:

– Jeg tror det starter med dine egne ambisjoner. Hvis du tør å si det høyt, er du allerede i gang. Jeg tror hun er i stand til å vinne i Liège. Hun er en rytter som startet å sykle litt senere, så hun har fremdeles områder hun kan forbedre seg på. Hun ønsker å forbedre seg, og det er en nøkkelfaktor. Hun har også egenskapene hun trenger. Så, ja: Hvorfor ikke? Jeg tror hun også kan vinne et større etapperitt, for hun er også en god temposyklist.

– Kan det være et problem for henne hvis hun blir syklende rundt som superdomestique for lenge? Trenger hun også å være en kaptein som forteller andre hva de skal gjøre?

– Jeg tror ved å sykle sammen med meg i ritt, så lærer hun av hvordan jeg styrer laget. Og så gjøre det samme selv.

Deretter syklet Van Vleuten videre og tok oppstilling helt bakerst i hovedfeltet foran kraftanstrengelsen mot Norefjell. En etappe hun selvsagt endte opp med å vinne.

Stor oversikt: Disse sykler OL for Norge

Allerede i morgen lørdag er de første norske OL-deltakerne i aksjon.

LANDEVEI

Norge har fire herrer med på fellestarten, som alle er debutanter i OL-sammenheng.

Tobias Foss er 24 år og fra Vingrom i Innlandet. Foss kjører for Lillehammer CK og WordlTour-laget Team Jumbo-Visma.

Proffen har hatt en strålende sesong så langt med 9. plass sammenlagt i Giro d’Italia. Han ble også Norgesmester både på tempo og fellesstart i juni. Han vil være kapteinen på laget og den det skal kjøres for. Foss skal også stille på tempoen onsdag 28. juli.

Andreas Leknessund er 22 år og bor i Oslo. Han er opprinnelig fra Tromsø og har aner fra Stokmarknes, og kjører nå for Ringerike SK og profflaget Team DMC. Nordlendingen har utpreget seg spesielt på tempo, og ble både Norgesmester og Europamester i denne øvelsen sesongen 2020.

Markus Hoelgaard er 26 år og fra Ålgård i Rogaland. Han kjører for Sandnes SK og er tidligere lagkamerat med Leknessund på Uno-X laget. Han har hatt mange gode resultater de siste årene og har gode klatreben.

Tobias H. Johannessen er yngstemann på laget med sine 21 år, og kom inn for Sven Erik Bystrøm som ble skadet.

Johannessen er fra Drøbak og kjører for Drøbak-Frogn IL Sykkel og er på utviklingslaget til Uno-X (Uno-X Dare Development) i år, men går over til profflaget fra neste sesong. Han ble andremann i U23-utgaven av Giro d’Italia i år og viser at han er i form denne sesongen, etter at fjoråret ble ødelagt av kyssesyke og kneproblemer.

Våre to damer skal i ilden søndag 25. juli, og heller ikke disse har deltatt i OL tidligere. De skal sykle 137 km og slipper de tyngste stigningene som er i herrenes ritt.

Katrine Aalerud er 26 år og fra Vestby. Hun kjører for Vestby SK og Movistar Team Women. Hun har stor fysisk kapasitet og får hun ut dette i Tokyo, kan det bli et spennende ritt. Hun skal også kjøre tempoen.

Stine Borgli er 31 år og fra Sandnes. Hun sykler for Sandnes SK og FDJ Nouvelle Acquitaine Fururoscope. Borgli fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 2019 i Vuelta a Burgos hvor hun vant sammenlagt for landslaget. Hun har vært med en stund, men hadde en pause fra syklingen mellom 2011 og 2015 for å jobbe i Nordsjøen.

TERRENG

Vi har en utøver i terreng rundbane mandag 26. juli. Det er 24 år gamle Erik Hægstad fra Lillehammer.

Hægstad har i likhet med landeveisrytterne forberedt seg godt med tanke på OL, og benyttet klimarom for å bedre kunne takle den høye varmen og luftfuktigheten i Tokyo.

Lillehammer-gutten har ikke fått kjørt mye de siste sesongene pga. pandemien, men er vår klart beste terrengsyklist og har prestert rimelig godt så langt i år. Det er over 20 år siden vi hadde en utøver på herresiden i OL på terreng, da med Rune Høydahl og Tom Larsen.

BMX

Tore Navrestad er 25 år og kjører for Sviland BMX i Rogaland. Han er den eneste av de norske syklistene i Tokyo, som også var med i OL i Rio 2016. Han skal i ilden fredag 30. juli.

BANE

Anita Yvonne Stenberg er 29 år og kommer fra Drammen. Hun kjører for Osloklubben IK Hero. Anita har bodd i Danmark de siste 8 årene for å kunne satse på banesykling. Som kjent har vi ikke hatt noen velodrom i Norge, men nå står velodromen på Sola klar, og velodromen i Asker følger etter i 2022/23. Anita har forberedt seg på Mallorca de 10 siste månedene. Hun tok bronse i VM i poengløp i 2020. Det er første gang på 25 år at vi har en banesyklist i OL, sist gang i 1996 med May Britt Våland. Anita kjører sine løp (Omnium) på OL’s siste dag 8. august.

PARALYMPICS

Norges har med Suzanna Tangen til Paralympics i Tokyo. Hun er 32 år og bor i Canada, men kjører for Grenland SK. Tangen har kjørt gode ritt denne sesongen og er klar for OL med håndsykkel i klasse WH4. Hun kjører tempo tirsdag 31. august og fellesstart 1. september.

SENDESKJEMA (TV Norge og Eurosport)

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Norges håp er alle OL-debutanter: – Vi er ikke her bare for å lære

De norske OL-syklistene på landevei vil ikke spille seg selv for mye opp tross gode sesonger for sine lag. Lagleder Hans Falk sier at de har gode sjanser.

Den norske troppen til landeveissyklingen i OL består av Katrine Aalerud (26), Stine Borgli (31), Tobias Foss (24), Markus Hoelgaard (26), Andreas Leknessund (22) og Tobias Halland Johannessen (21).

Ingen av dem har tidligere erfaring fra OL. Det bekymrer ikke teamleder Hans Falk.

– Det er et tegn på at vi har mange unge med god kapasitet. OL-erfaringen kan de ta med seg videre, men vi er ikke her bare for å lære. De har prestert bra og er blitt tatt ut på Grand Tour-lag. Det er ikke bare fordi de er unge, sier Falk på et pressemøte foran OL-rittene i helgen.

Uno-X-kaptein Markus Hoelgaard er på samme linje som laglederen.

– Vi er alle på forholdsvis samme alder, og vi kjenner hverandre godt. Det blir litt avslappet stemning, og vi kjører med avslappede skuldre, sier Hoelgaard til NTB.

Han er klar på at de er motiverte til å kjøre bra, men at det er godt å kunne kjøre uten altfor mye press.

– Vi er i utfordrerposisjon. Vi er motiverte for å kjøre bra, men samtidig uten press. Alle er litt på samme linje, fortsetter han.

Leknessund: ”Rytteren jeg ønsker å bli”

Kapteinsrollen

I landeveisrittet stiller Norge med Tobias Foss som mannen de skal kjøre for. Han selv vil imidlertid ikke spille kapteinsrollen så altfor mye opp.

– Jeg føler at det er naturlig. Vi er ikke her for å forsvare en plassering, og jeg håper at jeg kan få styrt gutta greit, og at de også får gått for sine egne muligheter, sier Foss.

Det er tempoen han selv tror blir høydepunktet. Foss tok en imponerende 9.-plass sammenlagt i Giro d’Italia tidligere i år, der han ble nummer tre på åpningsetappen i tempo. Han tråkket dessuten inn til 4.-plass på tempoen i Baskerland rundt og ble norsk mester i øvelsen i juni.

– Jeg kan strekke meg så langt som å si at topp fem er mulig. Løypa passer meg bra, sier han om tempomulighetene.

Debutanter

Tobias Halland Johannesen, som kom inn for en skadd Sven Erik Bystrøm, gleder seg til OL, men er påpasselig med at han ikke skal vise storkanonene for mye respekt. Han peker spesielt mot Tadej Pogacar, som nylig vant Tour de France.

– I frokosthallen spiser man jo frokost med Pogacar. Men når man kommer i feltet så må man ikke vise for mye respekt, sier han og legger til:

– Dette blir vel mitt tredje eller fjerde landeveisritt på seniornivå.

Den eldste utøveren i den norske sykkeltroppen, Stine Borgli (31), vil ikke nødvendigvis peke på seg selv som noen mentor for de unge rytterne.

– Jeg er ikke nødvendigvis den med mest erfaring. Det virker som at alle har sine egne rutiner, sier hun til NTB.

Herrenes fellesstart går av stabelen natt til lørdag norsk tid, mens kvinnenes løp starter tidlig søndag morgen. Begge lags tempoløp går tidlig onsdag morgen, men der er det bare Tobias Foss som skal delta for herrene. Aalerud deltar for kvinnene.

Sendeskjema TV Norge/Eurosport

Lørdag 24. juli kl. 04.00 – Landevei fellesstart menn
Søndag 25. juli kl. 06.00 – Landevei fellesstart kvinner
Mandag 26. juli kl. 09.00 – Terrengsykling
Onsdag 28. juli kl. 05.30 – Landevei Tempo kvinner
Onsdag 28. juli kl. 07.00 – Landevei Tempo menn
Fredag 30. juli kl. 03.00 – BMX Racing
Søndag 8. august kl. 03.00 – Bane Omnium
Tirsdag 31. august – Paralympics, parasykling tempo
Onsdag 1. september – Paralympics, parasykling fellesstart

Andersen og Aalerud til sykehus etter velt

De norske sykkelprofilene Susanne Andersen og Katrine Aalerud måtte bryte av Amstel Gold Race søndag.

Continue reading «Andersen og Aalerud til sykehus etter velt»

– Jeg vet ikke når, men målet er å stå på toppen

Aldri har noen nordmann vunnet én av de tre Ardennerklassikerne. Katrine Aalerud vil gjerne endre på det.

TEKST: Simon Z. Nessler FOTO: T.Maheux, NTB Scanpix.

Continue reading «– Jeg vet ikke når, men målet er å stå på toppen»