Emma Archives - Sykkel

3 ruter for frisk vintersykling

Kong Vinter er i full anmarsj, julen banker på døra og vintersyklingen er i gang. Ved siden av god julemat, drikke, selskaper og kvalitetstid med nære og kjære, er det også deilig å komme seg en tur ut i det fri for å sykle av seg det ene og det andre, men det beste av alt; Få frisk luft, suge inn den vakre desembermåneden ute i det fri og sanke noen gode mil i sykkelbanken.

I vinter ble det mye skisnakk fra meg, men grunntreningsperioden mot ny sesong blir litt mer spesifikk i år. Det blir naturligvis noen turer på langrennsski også, men med ny rulle av type taxc flux og en gravel fra Fara med piggdekk, blir sykkel prioritert mer.

Oslo-området byr på mange fine turmuligheter, også om vinteren. Nordmarka er veldig fin, men
ettersom snøen har lagt seg og skisporene satt seg, er det nok ikke der man bør legge sykkelruta nå. Da kan det hende man får noen hissige skiløpere i nakken, og det vil vi vel ikke?! De har tross alt en litt større biceps enn oss syklister.

Derfor kommer noen tips til fine runder man kan sykle selv om Kong-vinter er her. Selv er jeg veldig glad i Romerike og Omegn, hvor trafikken og bilistene heller ikke er av de verste. Her er mine tre favoritter gjennom vinterhalvåret: 

1. Oslo (Nittedal for min del)

Gangveien langs rv4 til Gjelleråsen, Lillestrøm, Frogner, Kløfta og over til Ask og Gjerdrum, Skedsmo, Kjeller, Gjelleråsen og hjem igjen. Her kan man også legge på Jessheim fra Kløfta, Holter og Gjerdrum hjem igjen om man ønsker en lengre tur.

Det fine med å sykle her er at man får landlige omgivelser, fine veier, småkupert og så lenge brøytemannskapet har vært ute kan man holde en jevn fart hele veien.

2. Romerike Rundt

Oslo – gangveien langs rv4 til Gjelleråsen, Lillestrøm, Fetsund, retning Sørum, Asak, Sørumsand, Lørenfallet, Frogner, Skedsmo, Kjeller, Gjelleråsen og hjem igjen. Her kan man også legge på lengre til Blaker, Rånåsfoss, Lørenfallet eller Årnes før man vender hjemover igjen.

Landskapet er ganske likt som nummer en, småkuperte veier, snødekte åkere og enger, mange fine gårder og generelt fine veier og greie bilister.

3. Nittedal på langs

Nå er ikke jeg objektiv når det kommer til mitt forhold til vakre Nittedal, men bor du i Oslo er det anbefalt å ta runden hitover. Da kan du sykle langs rv4 til Gjelleråsen, ned til Hellerudsletta, Kjeller, opp til Skedsmo, tilbake mot Nittedal Kirke, Rauerskauveien til Glømmi Sport, før Gamleveien helt til Aas Gård, før du krysser rv4, og sykler gangveien hele veien tilbake til Gjelleråsen og hjem.

På alle disse rutene er det selvsagt muligheter på påfyll langs veien, enten på bensinstasjoner, kafeer (Nybrent, Brødbakerne, Lillestrøm, Kløfta, Årnes, Jessheim) og generelt mye fint landlig å se langs veien Med andre ord; Det er bare å komme seg ut på sykkelen.

Lurer du på hva du skal kle på deg på sykkelturen?! Følg med, det kommer et innlegg om det også. 

Hva hvis jeg mislykkes?

La oss si at du har øvd til en eksamen, føler deg godt forberedt, vet at du kan pensum, men i det du setter deg i eksamenslokalet, tar blyanten i hånden og har fått oppgaven på bordet, så klarer du ikke skrive. Jerneteppe eller skrivesperre, du får ikke ut det du egentlig er god for.

Continue reading «Hva hvis jeg mislykkes?»

13 dager igjen til sesongstart

TEKST: Emma Kristine Skjertad

Continue reading «13 dager igjen til sesongstart»

Slik får du tiden på rulla til å gå

TEKST: Emma Kristine Skjerstad FOTO: Sykkelmagasinet

Continue reading «Slik får du tiden på rulla til å gå»

Dette er effekten av sykkeltilpasning

Små justeringer kan utgjøre en stor forskjell. Her er fem grunner til at sykkeltilpasning er verdt pengene.

TEKST: Emma Kristine Skjerstad Insta: @emmakristine90

 

I jakten på å ta stegene videre på landeveien er det mange detaljer man etter hvert bør ta hensyn til og gjøre noe med. Treningen man legger ned er naturligvis noe av det viktigste. Og uten riktig restitusjon og kosthold kan utviklingen man ønsker utebli eller stagnere.

I tillegg kommer andre detaljer som bevegelighet, uttøying og basis, som vi var inne på i forrige innlegg. Samt noe som flere og flere velger å gjøre: Sykkeltilpasning.

I mange år har jeg syklet uten å ha noen form for «proff» sykkeltilpasning. Sittestillingen har føltes OK og derfor ikke vært et prioritert forbedringsområdet.

I fjor derimot var det på tide å ta en dobbeltsjekk på om sittestillingen var riktig eller ei. Først ut var landeveissykkelen og i høst temposykkelen. Jeg valgte å gjøre det hos sFIT Helse og Heidi Sandstø. Både fordi jeg gikk til behandling (type idrettsmassasje) fra før av, og fordi jeg hadde hørt mye positivt om sykkeltilpasningen som gjøres der.

Og selvfølgelig: Mitt inntrykk er at Heidi er ei dyktig dame som kan sakene sine. Hun er utdannet fysioterapeut og har fagkunnskapen som kreves for å foreta en ordentlig sykkeltilpasning.

1. Mest mulig watt og kraft i hvert tråkk

Her har du noe å hente uansett om du sykler til jobben hver dag, vil vinne Birken, sykle landegrensen, sykle master- eller norgescup eller bli verdensmester på landeveien. I veldig korte trekk er prosedyren hos sFIT som følger: Full «screening» og analyse av kroppen, hvor er man sterk, svak, stiv, myk, holdning, bevegelig og ikke bevegelig, også er det på sykkelen for å finne riktig sittestilling ut i fra egen kropp.

2. Forebygging av skader

Med riktig sittestilling kan du forebygge skader og unngå unødvendig vondt under trening og i konkurranse. Tilpasningen innebærer setesensor som måler trykkbelastningen på setet, om setet passer deg eller ikke, om du får nok støtte/stabilitet i tråkket og det kan også avsløre om du har større trykkpunkter et sted som kan gjør at du får sittesår, bekkenet er skjevt eller om du trykker mer på høyre eller venstre ben.

 

3. Basis for trening

Kroppen endrer seg over tid og påvirkes av hvor mye du trener og hva du trener. Var du myk en gang, betyr ikke det at du fortsatt er det om to år. Derfor er det bra å ha noen som kan fysiologi, funksjonell anatomi og biomekanikk som både kan analysere kropp og sittestilling, i tillegg til at du får øvelser du kan gjennomføre videre for å bli mykere eller sterkere hvor det trengs.

4. Aerodynamikk

Aerodynamikk og funksjon er viktig å ta hensyn til. Derfor bør man tenke på disse to som ett. Det er ikke nødvendigvis kun tenke aerodynamikk som er riktig, hvis det ikke fungerer for kroppen. Å sykle fort eller få utvikling handler om å finne en sittestilling som både gir aerodynamikk og funksjon. Balansen treffer man gjennom en god og hensiktsmessig sittestilling. Måten man sitter på sykkelen påvirker dessuten oksygenopptaket.

 

5. Langsiktighet og potensial

Selv om det koster litt penger der og da, så er sykkeltilpasning en lang prosess, men en god investering i det lange løp. Man tilbringer mange timer på sykkelen og små belastninger over lang tid kan utløse større skader i det lange løp. For min del var det ikke store som skulle til, hverken på raceren eller temposykkelen. Men det var veldig greit å få vite hvor og hva jeg bør tøye mer, for å bli bevegelig og få ut potensialet mitt. Små justeringer utgjorde en betydelig forskjell.

 

NM i langrenn ligger langt foran NM i sykling

TEKST: Emma Kristine Skjerstad

PJOH! Da er årets første NM-helg gjennomført, og det med langrennsski under bena. Jeg sitter igjen med en stiv og støl kropp, men også et stort smil om munnen. For dette var både hardt, gøy og ga mersmak. Trass i at NM-medalje og OL-billett uteble.

Skirenn fredag og søndag merkes på kroppen. Men jeg tar med meg god erfaring, læring og opplevelser fra helgen på Gåsbu Skistadion.

Fredag gikk jeg ti kilometer fristil med individuell start. Ambisjonen var å komme innenfor topp 100. Søndag endte det med at jeg ble tatt inn som reserve på Nittedal IL sitt stafettlag, da hun ene på laget var ute med sykdom. Ankeretappe og fem kilometer fristil, og med mål o ikke å ødelegge for laget var det store målet. De to andre jentene er tross alt det jeg betegner som ekte skiløpere, mens jeg er en syklist som har prøvd å være skiløper i ti dager. En såkalt «wannabe».

Før jeg går videre til hvordan utfallet av helgens fysiske anstrengelse endte, må jeg bare si at langrennsmiljøet har fått til noe veldig bra. Da ser jeg spesielt på damesiden, ettersom jeg selv er kvinnelig syklist og vet hvordan miljø jeg er vant til. 102 påmeldte kvinner i seniorklassen på fredagens renn og 82 kvinnelige lag påmeldt til stafett sier litt. 82 x 3 er 246, og det vil da si at det var hele 246 damer som gikk stafetten. Dette er altså skiløpere som satser på langrenn, med unntak av ett par «wannabees» som meg, som stiller til start uten å helt ha forutsetningene eller riktig trening i banken.

Sammenligner vi det med NM på landeveien så ligger langrenn langt foran når det kommer til både rekruttering og engasjement rundt idretten. På NM landevei kan vi være heldige å ha opp mot 60 ryttere til start i kvinner senior og kanskje 20 juniorjenter i et «godt junior-år».

Det synes jeg på mange måter er litt rart, fordi sykling er på den ene siden lettere tilgjengelig når det kommer til både utstyr og gjennomførelse av konkurranse. Du trenger tross alt «bare» en eller to sykler (landevei og tempo), og du kan i prinsippet sykle året rundt.

I langrennssporten derimot trenger du gjerne flere par med ski, to til tre par med skisko, flere par med staver, smørekunnskap, testing av et lass med ski før start og mye «mikk-makk». Dette ser likevel ikke ut til å være noe problem, de fleste klubbene har med seg både smørere, bod, trener, heiagjeng og det som skal til for at utøveren skal prestere best mulig og at samholdet skal være godt.

Selve engasjementet rundt idretten er også enormt. Selv jeg som deltok for ikke å bli sist fikk flere henvendelser, meldinger og «oppmerksomhet» enn når jeg deltar i sykkel-NM hvor jeg har høye ambisjoner. NM på ski var en folkefest og det var virkelig gøy å suge inn atmosfæren på Gåsbu Skistaidon. Selv på fredagen som egentlig er vanlig arbeidsdag og skoledag var løypen stappfull av barn, ungdom og voksne som sto med flagg, plakater og heiet på alle som gikk forbi. Til og med «wannabees» som meg ble heiet frem. Og det klokken ti en fredag morgen. Skimiljøet har både en stor bredde og entusiasme, idrettsgleden er høy og det er virkelig inspirerende å se på nært hold.

Så, nå lurer du kanskje veldig på hvordan NM på ski gikk for en «halvgod» syklist som meg?

Av en eller annen grunn var jeg både spent, gira og tent dagen før og før start fredag. Noe som er vel og bra, men blir man overtent kan det bikke over til at man ikke helt får til å prestere maksimalt den dagen. Det kan fort bli mer kaving enn fokus på det man faktisk skal gjøre. En maksdag for meg i et NM på ski, ville nok uansett ikke endt opp i gull og grønne skoger, men likevel.

Fredag reiste jeg opp i ensom majestet med ett par ski i bilen, en nøytral rød kondomdress fra Swix og med startnummer tre på brystet. Ettersom jeg hverken trengte å teste eller smøre ski, var det bare å bruke de 50 minuttene med oppvarming godt. Pulsen var skyhøy og hjertet i halsen, føltes det ut som. På start sto jeg med 145 i puls og kunne konkludere med at overtenningen var reell. Kanskje var det NM-atmosfæren som gjorde det, kanskje var det startnummeret på brystet som gjorde det eller kanskje var det hele settingen med å stille opp i NM uten å være 100 prosent forberedt.

5,4,3,2,1 KJØR! Jeg kavet meg gjennom rennet, fant aldri hverken flyten eller den gode følelsen og kom i mål lettere irritert over meg selv. Og litt revansjesugen. Uansett, jeg kan ikke klage. Teknikk har mye å si, også i langrennssporet, og som med det meste her i livet så må det øves på det man vil bli bedre på.

Tiden ble 34.47, plasseringen nummer 87, 8 minutter og 48 sekunder bak gullvinneren Marit Bjørgen. Det skal sies at i 2013 gikk jeg samme distanse i NM på Gåsbu, og denne gangen gikk jeg ett minutt raskere og var nesten to minutter «mindre» bak vinneren (#snikskryt).

Og apropos revansjesugen. Stafetten ble altså min mulighet til å finne en bedre flyt, mestring og opplevelse og selvfølgelig gjøre en helhjertet innsats for laget. Denne gangen en litt mer sosial opplevelse med både lagvenninner, støtteapparat og heiagjeng i løypa. Veldig trivelig! Hver etappe skulle gå fem kilometer. Klassisk, fristil, fristil. Utrolig nok fant jeg en fin flyt og hadde en god følelse underveis. Jeg fikk min lille revansje, mest overfor meg selv, samtidig som jeg klarte å gjøre en ok jobb for laget. Nittedal IL satte sine spor og endte tilslutt på en 58.plass.

Man ikke skal være for opptatt av egne tider i en stafett. Likevel var det gøy når det tikket inn en melding om at jeg hadde 47. beste etappetid. Ikke veldig bra, men samtidig ikke veldig dårlig til syklist å være.

Igjen viser det seg at idrett og den gode følelsen handler mye om å finne flyten i det man skal konkurrere i og ha fokus på de riktige tingene. Uavhengig av hvor god man er i idretten eller om målet er å vinne, bli topp 10, 40 eller 100. Det er stor forskjell på å komme i mål å kjenne at «yes, jeg hadde en god flyt underveis og fikk ut det jeg var god for i dag, nesten» enn å kjenne at «søren, i dag var det bare kaving og jeg fikk det aldri til».

NM-helgen ble en helg med mye god nytteverdi, både i form av harde treningsøkter og å få kjenne på konkurransesituasjonen igjen. I tillegg til mestringsfølelse og ny motivasjon til å fortsette treningsarbeidet mot sykkelsesong. Når det er sagt skal det trenes og forberedes LITT mer før NM på ski arrangeres i Meråker om ett år. For bedre enn 87.plass kan jeg vel klare?!

Før vi runder av dette innlegget vil jeg avslutte med fem tips til hvordan jeg mener man best kan kombinere sykkel og ski i grunntreningsperioden mot ny sykkelsesong. Man trenger heller ikke konkurrere i langrennssporet selv om man velger å trene langrenn sammen sykkel i grunntreningsperioden, dette er noe jeg velger å gjøre fordi det skjerper meg bedre og gjør meg bevisst på hva som må øves på frem til det virkelig gjelder.

1. Velger du langtur på ski, kan du avslutte langturen med 30-60 minutter på rulla for å vedlikeholde sykkeltråkket
2. Kjør en ordentlig god kapasitetsøkt på sykkelen/rulla i uken
3. Restitusjonsøktene kan kjøres som ren «pigging» på ski, så får du spart sykkelmuskulaturen til neste økt og samtidig får du en god økt på den berømte kjernemuskulaturen
4. Har du en periode hvor du vil gå mye langrenn både i form av langturer og intervall; Tren styrke spesifikt på ben og ha restitusjonsøktene på rulla
5. Ønsker du å pushe grensene på en annen måte enn det du gjør med intervaller på rulla kan du kjøre mengden og de rolige øktene på sykkel og intervallene på ski. Gjerne i bakker.

Det finnes mange veier til Rom, og om min lille langrennssesong har hatt en positiv eller negativ effekt på watten får jeg svar på når jeg skal kjøre første hardøkt på rulla igjen etter 3,5 uke uten hardøkt på sykkel. Fredag venter 20×3 minutter og jeg har et håp om å avslutte der jeg slapp før jul, og søndag avslutter jeg årets skisesong med startnummer på brystet i Oslo Skifestival (fellesstart med skibytte).

Med det ønsker jeg dere en fin og aktiv uke.

VI BLOGGES

Snap/Insta @emmakristine90

Ski som vinterens grunntrening

TEKST & FOTO: Emma Kristine Skjerstad

Jeg åpner med min faste strofe; Hei bloggen og alle mine tusen millioner lesere.

Da står vi foran et nytt år med nye muligheter, og i det vi tar fatt på de neste 361 dagene vil jeg ønske dere et riktig godt nytt år – make the most out of it!

Ettersom denne bloggen befinner seg på en sykkelside og jeg selv er syklist tenkte jeg å touche innom temaet grunntreningsperiode og allsidighet, som syklist.

Og i det vi skriver 4.januar 2018 og mange av oss vil starte året aktivt, tenkte jeg å benytte muligheten av KANSKJE å inspirere til å yte det lille ekstra, komme i gang med treningen eller utfordre egen komfortsone med å gjøre noe annet enn det man ellers gjør.

Som for mange idretter er grunntreningsperioden den tiden av året hvor byggesteiner og grunnmur foran ny sesong skal bygges, og det er en svært viktig periode av året.

Hvordan man bruker grunntreningsperioden varierer nok en del fra utøver til utøver, men felles for mange syklister er nok mengde, intervall og styrke. Forskjellene derimot ligger sannsynligvis i om man trener all mengde og intervall på sykkel (ute eller inne), om man trener mengde i andre treningsformer og intervall på sykkelen, intervall i andre treningsformer og mengde på sykkelen eller en liten kombinasjon hvor man varierer mellom intervall og mengde på løp, ski og sykkel.

Og selvfølgelig hvordan type intervall, hvor ofte man har intervall eller hvor mye mengde man legger inn når.

Jeg kan ikke snakke om hvordan du gjør det, men jeg kan fortelle litt om hvordan jeg gjør det, med stor strek under at jeg er langt unna en verdensmester eller sitter på svaret på «how to do it».

Jeg tror nemlig på at man selv må finne nøkkelen til hva som funker best for egen utvikling og fremgang, og over tid lærer man av alt man gjør, både det som slår ut feil og riktig.

I grunntreningsperioden foran sesongen 2018 har jeg gått tilbake til å bruke mer allsidighet og variasjon i treningen, i tillegg til styrke. Jeg sykler, men ikke hver dag. Kanskje er det et dumt valg, kanskje ikke, det viktigste er at man tror på eget opplegg og har motivasjon i treningen som skal legges ned.

I allsidighet og variasjon ligger løp, sykkel og langrenn, i både mengde- og intervallform. Frem til nå har det vært mest i form av mengde, da vi har valgt å kjøre kvalitetsøktene (intervall) inne på rulla på sykkelen. So far, so good.

Også er jeg, som mange andre, en stor tilhenger av litt andre utfordringer i ny og ne. I høst var det løpekonkurranser, hufseøkter og 10-dagersbolk med intervall, og nå står ski-NM for tur. Jeg har alltid vært fascinert av langrennssporten, hvordan de trener og konkurrerer, og jeg har deltatt i NM tidligere, kun for gøy. Det er dog fire-fem år siden sist jeg konkurrerte med langrennsski under bena, og 2.januar kickstartet jeg året med å melde meg på NM-distansen «10 kilometer individuell fristil».

Det skal også sies at jeg ikke har skøytet på to-tre år, men jeg tenkte som så at jeg har faktisk gått litt langrenn (klassisk) i vinter og jeg husker hvordan man skøyter. Også er det både motiverende, givende og inspirerende å øve seg litt på denne «konkurransebobla» i annen konkurranseform, men hvor man fortsatt må være skjerpet, yte, presse og gi jernet for å ikke komme to timer senere i mål enn verdens beste skistjerner. (Neida, så ille er det ikke).

De neste syv dagene blir derfor min aldri så lille skisesong hvor tyngdeoverføring og «gir tre» er to viktige nøkkelord. For å være LITT forberedt skal jeg gå skirenn allerede lørdag (Svearennet 10 kilometer fristil), også tenker jeg som så at når Northug kanskje kan gå seg inn til en OL-billett uten å delta i altfor mange konkurranser, så kan vel jeg også prøve meg. Alle skal få!

Enn så lenge har det ikke gått utover watten å være allsidig, men det er rittene til sommeren som gjelder. «Time will show».

Så, over til deg som leser dette; Hva skal du kickstarte 2018 med? Og er du litt kjei og lei av å bare sykle i slaps eller dunke timer og watt inne på rulla kan jeg virkelig anbefale å ta turen ut i marka nå. Det gir virkelig motivasjonen, lysten og sansene en boost.

Snurr film!

Vi blogges
Snap/Insta @emmakristine90

«Veien er målet»

TEKST: Emma Kristine Skjerstad

Til dere som følger bloggen min; Hei bloggen og alle mine tusenmillioner lesere.  Til dere som er nye lesere: Hei og velkommen til min skriveverden om livet som syklist og «veien er målet».

Som ivrig syklist/idrettsutøver, student, skribent og deltidsarbeider ble jeg nylig spurt av redaksjonen i Sykkelmagasinet om å begynne og blogge på deres nye hjemmeside. Det er naturligvis noe jeg takket gledelig ja til, da formidling, skriving og det å (forhåpentligvis) spre idrettsglede er noe jeg liker godt som restituerende aktivitet innimellom slaga.

Før vi for «alvor» sparker i gang bloggingen tenker jeg at det er greit å dele i korte trekk hvem jeg er.

Mitt navn er Emma Kristine Skjerstad, jeg er 27 år gammel, bor i en rimelig fancy kjellerleilighet på dollaråsen i Nittedal og vier store deler av livet mitt til idretten og sykkelen. For at hjulene (bokstavelig talt) skal gå rundt er jeg student ved siden av idretten, i tillegg til at jeg jobber som hovedtrener for de unge og lovende i CK Nittedal, frilans-journalist (i ny og ne) og daglig leder (som det så fint heter) av Grenaderløpet.

Årene flyr, og i skrivende stund går jeg inn i mitt tolvte år på landeveien (med startnummer på ryggen), før den tid bar oppveksten og barndommen min preg av det min far så fint (i ettertid) kalte «luretrening». Skitrening, skikonkurranser, terrengtrening, terrengkonkurranser og etter hvert landevei, som jeg som 16 åring bestemte meg for å satse mer på. Med tidvis mark i rumpa og et høyt energinivå har idretten vært og blitt en viktig arena for meg, og lidenskapen for fysisk aktivitet og bevegelse er stor.

Som 16-, 17- og 18-åring ble jeg ungdomsmester og norgesmester som junior (to år på rad) på tempo, vant norgescupen sammenlagt, var fast på landslaget, satt en saftig norgesrekord på 10 kilometer tempo, 13.plass i EM-tempo, noen internasjonale topplasseringer og fremtiden så lys ut. Mine to første år som senior var jeg fortsatt «oppadgående» og som 20-åring signerte jeg min første (og kanskje siste?) proffkontrakt med et italiensk UCI-lag.

Jeg ble boende ett år i Italia/Lucca og det var vel her vendepunktet i sykkelkarrieren kom, da jeg reiste hjem med mye erfaring, læring, italienske strofer, kyssesyken og mycoplasma. Fra 2011 og frem til 2015 bar årene preg av månedsvis på sofaen med sykdom, en kropp som ikke ville spille på lag, sykdom i nær familie, stanging i veggen og ujevne resultater og treningsperioder.

Mange mener, tror og tenker kanskje «var hun bare en juniorstjerne?», men hvorfor skal man høre på hva alle andre mener, tror og tenker til en hver tid? Selv vet jeg at potensialet er der, men på samme måte som man får «kunnskapshull» ved å ikke delta nok i skolen, får man «treningshull» ved å ikke få trent kontinuerlig over en lengre periode. Trening og fysisk form er tross alt ferskvare, og man må øve, øve, øve. Feile, feile, feile. Lære, lære, lære. Ta gode valg, ofre, risikere og finne treningsmetoden som passer deg selv.

Det letteste, etter flere år med motgang, er å kaste inn håndkleet og heller «bli normal», men sta som jeg er er jeg fortsatt fast bestemt på at jeg ikke skal gi meg før jeg står øverst på pallen som norsk mester igjen. I Team Skjerstad.net er visjonen «veien er målet», med motbakker, utforbakker, humper, gode og vonde opplevelser. På den veien er jeg evig takknemlig for at jeg har verdens beste støttespillere rundt meg som tror på meg.

I stedet for å si «Emma Kristine, nå har du stanga i veggen så lenge at vi kan ikke støtte deg noe mer» eller «Emma Kristine, du bør begynne å leve et normalt liv nå, vi kan ikke forholde oss til dette mer» får jeg heller høre «Emma Kristine, vi støtter deg og backer deg alltid, uansett, og vi tror på deg».

Så, her sitter jeg, som 27-åring. Full av motivasjon og inspirasjon til å gjøre en helhjertet jobb og finne min vei tilbake på toppen av pallen. De to siste årene har jeg endelig fått lagt ned en god dose treningsarbeid igjen, resultatene kommer sakte men sikkert, jeg befinner meg jevnt over blant topp ti beste damer i Norge og fikk i fjor og i år resultater som gir meg svar på at jeg faktisk har noe «uforløst» i meg.

Gjennom de neste ukene og månedene vil det jevnlig komme blogginnlegg fra denne kanten om alt fra trening til kosthold, utstyr, tanker, meninger og innblikk i hvordan livet som idrettsutøver er gjennom tekst, bilder og video. Har du spørsmål eller tips til innlegg – ta kontakt.

Snap/Insta @emmakristine