Tour Down Under: Mye mer enn en treningsleir

Rittet er blitt en australsk sesongåpner av betydning.

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Pressesport

At tolv av 19 utgaver står med australsk vinner, viser hvor viktig rittet er for de hjemlige rytterne. «The Aussies» mener alltid alvor når de inntar veiene rundt Adelaide i midten januar. Dette er tross alt høydepunktet på den australske kalenderen.

Men med årenes løp har standingen til Tour Down Under vokst betydelig. Nå er det ikke bare australske ryttere som stiller til start med vinnende form og hårete ambisjoner. Transformasjonen virker ganske fullkommen.

– Det er full kjør på hver etappe og ingen enkle dager. Det er alltid noen som er interessert i å kjøre, og feltet er ofte veldig nervøst. Sånn er det blitt hele året nærmest. Alle WorldTour-ritt er blitt sånn egentlig, sa Richie Porte om sitt hjemlige ritt.

Fra glorifisert treningsleir til prestisjefull sesongåpner. Fra spurternes Mekka til krevende allrounder-ritt. Signaturbakken Old Willunga Hill er som regel der hvor avgjørelsen faller i WorldTour-sesongens åpningsritt.

Tidligere kunne man høre historier om rittsjef Mike Turtur og hvordan han pleide å skålde sportsdirektørene for deres passive taktikk. Da bruddene gikk inn med mange minutter var Turtur i harnisk hver gang. Hvis rytterne kun kom for å samle treningskilometer i musetten, jobbe med brunfargen og muligheten til å hilse på en kenguru, kunne de like gjerne bare holde seg unna, mente Turtur.

Nå kan det virke som kampen om viktige WorldTour-poeng har transformert rittet til et kraftig slag i ansiktet for de som kommer uforberedt.

– Ingen slipper trøkket på gasspedalen der lenger. Før var det kanskje Paris-Nice der neoproffene virkelig fikk et tøft møte med det nye nivået. Men nå havner noen av dem helt på felgen allerede i januar. Dette skjer selv om de kan reise ned i god tid før rittet og varme opp, fortalte tidligere Giant-Alpecin DS Christian Guiberteau.

Det var en tid da Marc Madiots Française des Jeux kun sendte neopro-ryttere ned til Australia. Den tid er over. Rittet Down Under har altså med årenes løp tatt i bruk en tøffere parcours, for eksempel i form av finalene til Stirling, Montacute og Willunga Hill. Likevel bemerker rittsjefen Turtur at det er rytterne og lagenes innstilling som har endret seg mest. Hvilket gjør at han ikke vil endre mye på rittets nåværende format.

– På denne tiden av året bruker vi moderate veier og terreng. Rittet blir hardt på grunn av rytterne. Hver gang jeg senker flagget angriper de med en gang. Rytterne skaper rittet. Hvis vi tar med tøffere bakker, eller gjør etappene lenger, er det fare for å kvele rittet, sa Turtur til lokalpressen i 2015.

Derfor virker det som at Mallorca, Bessèges eller muligens Argentina er destinasjonen for rytterne som ser for seg en mykere åpning på sesongen. For selv om klima er behagelig, hotellene firestjerners og tilskuerne alltid vennligsinnet – Tour Down Under er en gjennomgående tøff og krevende affære.

– Jeg ble kastet ut på dypt vann. Rittet var for tøft for meg å starte med. Veldig sketchy, mye taktikk og et hardt ritt å åpne med, sa en ganske slukøret Fränk Schleck etter 2014-utgaven, da han gjorde comeback etter suspensjon.

Tour Down Under besitter kanskje ikke den historiske susen og mystikken som et Paris-Nice. Ei heller den samme sjarmen som et Étoile de Bessèges. Dog er det blitt et konkurransedyktig innslag på kalenderen og en verdig plass å starte sesong.

Den profesjonelle sesongen blir stadig lenger. Dette er ikke noe nytt. Men hver gang Tour Down Under dukker opp i midten av januar, er det en påminnelse om hvor intens syklingen har blitt – allerede fra starten av.

KATEGORIER
Sykkelritt

RELATERTE INNLEGG