«De europeiske rytterne har en tendens til å være litt baktunge»

Sykkelmagasinet analyserer World Tour-åpningen i Australia.

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: EPA/Dan Peled.


Det er mange dynamikker og tilnærminger til sykkelsesongen som har endret seg drastisk det siste tiåret. Mens det tidligere var vanlig å ha en roligere inngang til sesongen, gir man nå full gass fra første tråkk. Allerede fra midten av januar rulles WorldTouren i gang, noe som betyr umiddelbar jakt på viktige World Tour-poeng.

Når de sedvanlige bildene av sykkelryttere som holder babykenguruer og koalaer, er det et sikkert tegn på at sykkelsesongen straks er i gang. Tour Down Under har lenge vært fast markering som starten på den internasjonale kalenderen. Rittet feirer i år jubileum, med den 20. utgaven av rittet og markerer seg med en profilert startliste og tøffere rute.

Damene har allerede unnagjort sin utgave, som var den tredje i rekken. Emilie Moberg var eneste norske på startstreken og for sitt nye, danske lag Team Virtu Cycling Women viste hun fin form, med en femte- og sjetteplass på henholdsvis første og fjerde etappe. Rittet ble vunnet sammenlagt av australske Amanda Spratt (Mitchelton-Scott).

Populært blant rytterne

Før sykkelsportens utbredelse på andre kontinenter, var det gjerne lange sykkelbukser, vinter- og regnjakker, og varme hansker som gjaldt, når man innledet sesongen på europeisk jord. Men siden Tour Down Unders oppstart i 1998, har det kommet en rekke alternativer. Nå har man det australske etapperittet, like etter går Vuelta a San Juan i Argentina, og i starten av februar går det slag i slag med Dubai Tour, Abu Dhabi Tour  og Tour of Oman (tidligere også Tour of Qatar) på den arabiske halvøy.

LES OGSÅ: Tour Down Under: Mye mer enn en treningsleir

Dette gir rytterne muligheten til å innlede sesongen i et stabilt og varmt klima, og dermed sikre seg bedre effekt av rittene og gjerne unngå sykdom. I Australia har man valgt å legge opp til en løype som innbyr til offensiv kjøring, og ikke ha for langdryge etapper. Mens man i rittets tidlige år hadde lengre etapper, har man nå justert lengden ned til omkring 150 kilometer per etappe, og rytterne har vist mer vilje til å lage sykkelritt.

Med etapper for både sprintere, puncheurer, klatrere og klasikkerryttere, har Tour Down Under blitt et kjærkomment valg for mange i feltet, som et strålende alternativ for å gjenfinne rittformen.

Piffer opp løypen

I starten av rittets historie var det kjent som et ritt for spurterne, men i følge med ProTour-status i 2008, begynte man etter hvert å gjøre det til et mer allsidig ritt. Til 2009-utgaven la man inn en ekstra forsering av Old Willunga Hill, og i senere utgaver har man i tillegg lagt avslutningen til toppen av bakken, i stedet for å kjøre ned fra den, som var tradisjon tidligere. Fra og med 2012-utgaven har det alltid vært to etapper for sammenlagtrytterne, med toppfinishen på Willunga, samt en tøff etappe enten til Campbelltown (Corkscrew-bakken) eller stigningen opp til Paracombe.

I tråd med rittets evolusjon, fra sprinternes paradis til en mer allsidig utgave, har man i år igjen piffet opp løypen. Aldri tidligere har det vært to, påfølgende bakkeetapper, men det blir det i følge med rittets jubileum. I tillegg til den 2. etappen, fra Unley til Stirling, som er en kupert haikjeft for puncheurene, skal rittet avgjøres på den 4. og 5. etappen.

Den fjerde etappen er relativt kort og går over 128 kilometer mellom Norwood og Uraidla. Med 15 kilometer til mål går man inn i Norton Summit Road, som er 5,8 kilometer lang, med en gjennomsnittlig stigning på drøye 5 prosent. Toppen nåes med omtrent syv kilometer til mål, men herfra fortsetter det å stige noe, før man går over i rullende terreng inn mot mål. Tøffest er den i bunnen, hvor det stiger med mellom 7 og 8 prosent. Her vil vi få en åpen finale, hvor det er muligheter både for klatrerne og puncheurene, samtidig som det kan være muligheter for ryttere som Peter Sagan å slite seg med. Den rullende finalen åpner også opp for taktikkeri og lurekjøring, og kan gi en intens, jevn og spennende finale.

Tradisjonen tro er det igjen duket for Old Willunga Hill (ganger to) på den 5. etappen. Den krevende bakken stiger med 7,5 prosent over tre kilometer, og er også tøffest i starten. Avslutningen er nok kjent for de fleste, og i de siste fire utgavene (!) av rittet, er det hjemmefavoritt Richie Porte som har stukket av med seieren på etappen.

Rittet avsluttes med en 90 kilometer lang etappe i Adelaide, i en 4,5 kilometer lang rundløype, som skal sykles 20 ganger.

Favoritter

For de australske rytterne er Tour Down Under selvfølgelig et svært viktig ritt, ettersom det er det største rittet de sykler på hjemmebane. Derfor kommer ofte mange av de hjemlige rytterne inn i rittet i relativt god form. Av de ti siste utgavene har rittet blitt vunnet av en australsk rytter ved syv anledninger, og i de to siste utgavene har alle etappene endt med hjemmeseier.

Også i år er det naturlig å se til aussiene når man leter etter favorittene.

Som nevnt, så har Richie Porte vunnet etappen opp Willunga Hill de fire siste utgavene, og han er den største favoritten også i år. Sesongen hans fikk en brå og dramatisk avslutning i 2017, da han veltet stygt ut av Tour de France. Med unntak av Japan Cup i slutten av oktober, syklet han ingen ritt inntil det australske mesterskapet for en ukes tid siden. Her ble han nummer tre på tempoen, som ble vunnet av BMC-lagkameraten Rohan Dennis. I fjor vant han også den andre, krevende etappen i rittet og tok sin første sammenlagtseier. Porte har gjentatte ganger vist at han tar rittet på alvor og kommer alltid inn i god form. I år er nok neppe noe unntak, selv om han selv har prøvd å tone ned forventningene noe.

I bakhånd har han også lagkameraten, Simon Gerrans, som har skiftet fra Orica-Scott (nå Mitchelton-Scott) til BMC, foran denne sesongen. Den rutinerte 37-åringen har vunnet rittet sammenlagt hele fire ganger.

(artikkelen fortsetter under bildet)

FAVORITT: Richie Porte vant i fjor og er også favoritten til å vinne årets utgave av Tour Down Under.

28-år gamle Nathan Haas har modnet inn i rollen som en dreven klassikerrytter de seneste sesongene. Den ferske Katusha-Alpecin-rytteren har hatt en rekke gode prestasjoner i kuperte ritt som Amstel Gold Race, hvor han ble nummer fire i fjorårets utgave. Nummer fire ble han også sammenlagt i fjorårets utgave av Tour Down Under, etter imponerende klatring opp Willunga Hill, hvor bare Porte var sterkere. Den tidligere Dimension Data-rytteren har en hvass avslutning, noe som taler til hans fordel på både den andre og fjerde etappen.

Jay McCarthy har også gjort en god figur i de foregående utgavene av rittet, med fjerde- og tredjeplass i henholdsvis 2016 og 2017. Han har også ekspertisen som skal til for å vinne den andre etappen til Stirling. Etappen avsluttes med en kupert rundløype rundt Sterling, som skal kjøres tre ganger. Forskjellige varianter av etappen har vært kjørt tidligere, som i 2016, men da var det fem runder i stedet. Da var det Bora-hansgrohe-rytteren som var skarpest i avslutningen og slo Diego Ulissi i kampen om etappeseieren. McCarthy har allerede vist at formen er inne, med andreplass i det australske mesterskapet.

De europeiske rytterne har gjerne hatt en tendens til å være litt baktunge i det australske etapperittet og manglet et gir. Det er likevel ikke til å komme utenom navn som Diego Ulissi og Rui Costa. Samtidig er det også spennende å se hva Team Skys nyervervelse, stortalentet Egan Bernal, kan få til. Colombianeren fylte nettopp 21 år, og viste sitt enorme potensial blant annet i Tour de l’Avenir i fjor, hvor han dominerte. Opp Willunga Hill kan hans ekstreme kapasitet komme til sin rett.

I tillegg står det også en rekke store spurtere på startstreken. Peter Sagan åpner i år som i fjor sesongen i Australia, og får konkurranse på spurtetappene av Caleb Ewan, André Greipel, Elia Viviani, Sam Bennett og Nikias Arndt. I fjor var Ewan fullstendig overlegen, da han med sin ekstraordinære spurtstilling tok fire etappeseire. I år er motstanden imidlertid tøffere, og Peter Sagan har allerede tuktet Mitchelton-Scott-rytteren, da han tok seieren i kriteriumsrittet People’s Choice Classic.

Vi har også to nordmenn til start, i Truls Korsæth (Astana) og Daniel Hoelgaard (FDJ). Kristoffer Halvorsen (Team Sky) skulle egentlig kjøre også, men under spurten i People’s Choice Classic søndag, endte han opp i reklameskiltene. Sammenstøtet resulterte i et brudd i hånden, som må opereres. Dermed reiser den ferske proffen hjem før rittet i det hele tatt startet.

Rittet består av seks etapper og går fra 16. til 21. januar. TV 2 sender alle etappene.

Etappene:
1. etappe: Port Adelaide – Lyndoch (145 km)
2. etappe: Unley – Stirling (148,6 km)
3. etappe: Glenelg – Victor Harbor (146,5 km)
4. etappe: Norwood – Uraidla (128,2 km)
5. etappe: McLaren Vale – Willunga Hill (151,5 km)
6. etappe: Adelaide – Adelaide (90 km)

Startliste finner du her!

KATEGORIER
AktueltSykkelritt

RELATERTE INNLEGG