Hushovd gjennom stormen - Sykkel
2313 Views

Hushovd gjennom stormen

Triumfer og skandaler.

Januar 19, 2015
Skrevet av:

Espen J. Lee

Thor Hushovds 15 år som profesjonell syklist utspilte seg i spenningsfeltet mellom hans egen utrettelige jakt på suksess og de utallige dopingskandalene som ga yrket hans et dårlig rykte. En stor dose talent, viljestyrke og mental standhaftighet ble hans vei gjennom stormen.

Det må nok et ganske så kraftig slag i hode til for å glemme fredag 30. juni 2006, dagen før Tour de France startet for 93. gang. Det var like før lunsjtid at sjokkbølgene rant ut av Palais de la Music et de Congrès i sentrum Strasbourg, bare en kort spasertur fra Rhinens elvebredder.

Tre store favoritter i Tourens første utgave post-Armstrong ble sendt hjem i ulegelig skam. Innen en snau time hadde Ivan Basso sneket seg ut bakdøren på Holiday Inn-hotellet hvor CSC-laget var innlosjert. Italieneren unngikk dermed folkemengden som satte lobby-området i kok. Litt utenfor sentrum i det ellers så fredfulle Blaesheim, satt Jan Ullrich og skottet engstelig ned på et pulserende presseoppbud som barrikaderte inngangen på Hôtel Restaurant Au Boeuf. Mens Aleksandr Vinkourov hadde for lengst dratt hjem sammen med sitt forviste Astana-Würth. I likhet med Basso og Ullrich var fem av Vinos lagkamerater avdekket som pasienter av den notoriske «dopingdoktoren» Eufemiano Fuentes.

Mens Touren skalv tråkket ni grønnkledde Crédit Agricole-ryttere gjennom tomme, slyngete veier langs vingårdene i Alsace. Fredfulle og helt uvitende var de da. Men harmonien forsvant som dugg for solen da nyheten også nådde Thor Hushovd og resten Roger Legeays menn. Reaksjonen deres var nok like mye preget av sjokk, som den var av lettelse og en stor dose indignasjon.

I ettertid kan man se tilbake på disse første dramatiske dagene i Strasbourg, og resten av Touren 2006, som svært betegnende for sykkelrytteren Thor Hushovd. Dette er en tid som mer enn noen annen skulle bli emblematisk for nordmannens langstrakte og svært innholdsrike karriere. 15 år som profesjonell syklist innkapslet i en og samme Tour. 15 år med oppturer og nedturer kondensert ned til tre begivenhetsrike og kontroversielle uker. En tid med fremragende sportslig suksess, som sedvanlig nok skulle overskygges av mørke dopingsaker.

Gul trøye

Like dramatisk som hjemsendelsen av Basso og Ullrich, vinner Hushovd prologen i Strasbourg med sju fattige tideler foran George Hincapie. Rakrygget og iført den prestisjetunge gule trøyen svarer han på gjentatte doping-relaterte spørsmål fra forbitrete journalister. Samtidig prøver han å holde fokus på det han har gjort. Det sportslige. Samtidig måtte han forberede seg mentalt på å konkurrere mot ryttere han ikke visste om var rene eller ikke. I dag når han tenker tilbake føler han seg noen ganger svindlet.

– Ja, jeg har følt meg snytt flere ganger. Men man måtte bare akseptere det den gangen. Det var realiteten, sier Hushovd i 2014 når han ser tilbake på sin langstrakte karriere.

Dagen etter prologseieren i 2006 er realiteten like brutal. I en feberaktig massespurt blir han kvesset av en tilskuer mens han forserer frem langs gjerdet. Blodet sprutet fra et stygt kutt i overarmen, og Hushovd mistet både gul og grønn trøye. Like ved albuen får han et kutt fem-seks centimeter langt og dypt. Ironisk nok var det en av PMUs håndholdte reklameskilt som traff armen til den gulkledde sammenlagtlederen. PMU sponser poengkonkurransen som Hushovd alltid ønsket å vinne hver gang han syklet Touren.

– Jeg fikk skikkelig sjokk da jeg så alt blodet, sa Hushovd utenfor Hotel Mercure Sud senere på kvelden.

Sjokket var imidlertid ikke med han lenge. Dagen etter går han skulder til skulder mot kenguru-spurteren Robbie McEwen, i en kaotisk massespurt hvor Hushovd klikker ut av pedalen. Han blir likevel nummer to og tar tilbake den gule trøya. Hushovds trener, Atle Kvålsvoll, kalte det en «mental maktdemonstrasjon».

Lettere skrekkslagen med bandasje rundt armen, og med nervøs mage på grunn av alle smertestillende tablettene, fighter han seg altså tilbake mot en av de mest aggressive, uryddige og uforutsigbare spurterne siden Djamolidine Abdoujaparov.

– Dette er en av de sprøe tingene jeg gjør. Det minner litt om det jeg gjorde i 2002, sa Hushovd til pressen etterpå, med referanse til sin første individuelle etappeseier i Touren.

Mental styrke

Den seieren var kanskje hans første mentale maktdemonstrasjon. På 2. etappe blir han nesten eliminert på grunn av sterk dehydrering. Han kom i mål med tårer i øynene. En uke senere, på vei ned fra Alpegiganten Galibier, stuper han over en betongkant og havner 15 meter ned i ravinen. På etappe 18 har han midlertid børstet av seg støvet og slår tilbake ved å vinne spurten ut av et tremannsbrudd i Bourg-en-Bresse. En følelsesmessig berg-og-dalbane.

Tilbake i 2006-Touren fortsetter dramatikken. I spurten på 4.etappe blir Hushovd disket og alle sjanser for å vinne den grønne trøyen er borte. Moralen er derfor på bunnivå når Crédit-Agricole-kapteinen står på feil side av Pyreneene lengre ut i rittet.

Men trener Kvålsvoll visste hvor triggerpunktene lå. Etter en lang peptalk med trønderen finner Hushovd motivasjonen til å komme seg over fjellene og inn til Paris. På Champs-Élysées vinner han spurten overlegent foran McEwen. Gjennom tre uker var australieren gjennomgående raskere enn nordmannen. Men ikke i Paris. Der var han ikke i nærheten. En mental snuoperasjon av de store.

Fire dager etter at rytterne er kommet i mål i den franske hovedstaden avsluttes 2006-Touren på samme måte som den startet. Sammenlagtvinner Floyd Landis fra Phonak-laget tester positivt for testosteron. Og som i Strasbourg tre uker tidligere, blir Hushovds triumf overskygget av dopingsynderne som ødelegger sporten hans.

Hvis dramatikken fra Tour de France 2006 kan generaliseres til å gjelde for hele karrieren til Thor Hushovd, er det særlig ett gjennomgående tema som går igjen og igjen: Rå, mental styrke. Gjennom Lance Armstrongs æra og den turbulente tiden som fulgte, har Hushovd etter alt å dømme knivet mot et betydelig kobbel av ryttere som på ett eller annet tidspunkt har burde falt under antidopingjegernes sverd. Hvordan levde han med denne urettferdigheten? Hvordan overvant han den? Hvordan klarte han å holde motivasjonen gjennom seks timer lange treningsøkter? Tømme seg for krefter over ulidelig lange og bratte fjellpass i Pyreneene og Alpene? Hvordan kjempet han mot smertene og beholdt troen på seier i en kontekst hvor det er stor sannsynlighet for at flere av konkurrentene rundt deg har puttet helt andre ting enn riskaker og Gatorade i kroppen?

– Mange ganger visste man ikke helt hva som foregikk. Men så kom det til overflaten senere. Den følelsen har blitt verre og verre med årene, forteller Hushovd under pressekonferansen i 2014, hvor han annonserte at dette blir hans siste år som profesjonell syklist.

– Men det har jeg ikke sett på som et problem. Jeg har alltid vært en vinnerskalle. På samme måte som med sykdommen min de siste årene, har jeg prøvd ikke å la det hefte meg. Jeg har bare sett på det som et hinder på veien. Noe jeg må overvinne, sier en filosofisk Hushovd.

Det ble et enda større hinder på veien for Mads Kaggestad. Han ble proff i Crédit Agricole i 2003 etter ett år med Team Krone. I fem sesonger syklet han på lag med Hushovd. På den tiden bodde også Kaggestad utenfor Perpignan i Sør-Frankrike. Der kunne de trene sammen opp i Pyreneene i sør, eller på flatene langs vingårdene i nord.

– Thor kom uansett langt på sitt fysiske talent og mentale styrke. For min del brant jeg meg til slutt helt ut, grunnet for mye trening og for lite næring, fordi jeg ville bli lettest mulig, forklarer Kaggestad.

– Thor var også svært bekymret. Han gledet seg over fremgangen min i 2006, men da han skjønte hvor lite hvile jeg gav meg selv etter den sesongen, hvor hardt jeg trente allerede i november og hvor tynn jeg var allerede før jul, sa han til meg at du kommer til å sprekke.

Kaggestad beskriver Hushovd som et sosialt vesen. Han var avhengig av å ha lagkamerater rundt seg for å trene hardt, regelmessig og strukturert. Når Kaggestad bestemte seg for å legge opp, steppet Gabriel Rasch inn som Thors nye treningskamerat. Sammen med andre gikk timene fortere og tankene holdt seg unna sportens mørke elementer. Han hadde dessuten evnen til å isolere seg fra dopingverdenen rundt. Ifølge Kaggestad lot han ikke skandalene, ryktene eller sin egen mistanke mot andre ryttere komme i veien for treningsarbeidet.

– Ja, Thor var alltid mentalt sterk. Men, han er også så fysisk sterk at han allerede som junior fikk folk i det norske toppidrettsmiljøet til å heve øyenbrynene. Testene var helt rå og det var aldri noen tvil om at Thor var en rytter med et ekstremt fysisk talent, sier Kaggestad seks år etter endt karriere.

– Hva gjelder doping så er dette noe vi snakket om, men det ødela aldri for motivasjonen. Snarere tvert imot så styrket det troen på at om vi jobbet hardt og seriøst så var det uansett mulighet å følge dopede ryttere som kanskje var mindre seriøse med treningsarbeidet, sier Mads – som får støtte av Andreas Klier.

En stille Thor

Klier var lagkamerat med Hushovd i Cérvelo Test Team og Garmin-Cervelo fra 2009 til 2011. Tyskeren var en respektert klassikerspesialist som nå er sportsdirektør. Gjennom våren ville han og Hushovd sykle stort sett det samme rittprogrammet. Klier kjente Flandern rundt og Paris-Roubaix som sin egen baklomme. Han var derfor lagets pålitelige road captain og navigatør i de viktige brosteinsrittene. Det var i denne perioden at Hushovd leverte sine sterkeste prestasjonene i vårklassikerne.

– Jeg har alltid sagt at Thor er sterkere i hodet enn i beina. Jeg vet ikke om han vet akkurat det selv, men slik jeg ser det kom han svært langt med sin mentale styrke, sier Klier.

– Han er selvsagt også et stor naturtalent, men han hadde kommet svært langt bare på hodestyrke, tror jeg, legger den rutinerte eks-rytteren til.

IAM-syklist Heinrich Haussler var også lagkamerat med Hushovd gjennom de blomstrende Cérvelo-årene. Når Sykkelmagasinet pratet med australieren i Saint-Gaudens, før starten på den 17. etappen under Tour de France, sliter han med mageproblemer.

– Det har vært noen tøffe dager. I denne situasjonen skulle jeg gjerne hatt den samme viljestyrken til Thor. Det var på en måte hans varemerke, sier Haussler – mens han fyller opp lommene med mat som han håper å få i seg i løpet av dagen.

– Når Thor var stille i bussen på vei til rittene om morgenen, var det et sikkert tegn på at han følte seg bra og at han skulle finne på noe stort. At han var sterk. Han var ekstremt god til å fokusere på de riktige tingene. Det tror jeg nesten er unikt for ham, sier 30-åringen – som måtte bryte Touren dagen etter.

I Épernay før starten på Tourens sjuende etappe husker også Johan Vansummeren denne samme viljesterke og mentalt robuste lagkameraten som Haussler gjør. Den langstrakte belgieren kjørte bare en sesong med Hushovd, men konkurrerte i mange av de samme rittene som nordmannen på våren. I 2011 var Hushovd regjerende verdensmester og var selvsagt mye i etterspørsel hos pressen. Samme år vant Vansummeren Paris-Roubaix.

– Vel, man må nesten ha evnen til å fokusere riktig i denne sporten. Thor visste det bedre enn noen. Fordi det skjer så mye rundt oss. Det er så mye støy og bråk som kan distrahere oss. Vi pepres hele tiden om saker som ligger langt tilbake i tid, som ikke har noen med oss å gjøre, men som vi likevel må ta stilling til. Slik har det alltid vært og typer som Thor må alltid svare for seg på den måten. Hvilket han gjorde. Det påvirket ikke han noen særlig heller, sier Vansummeren.

Tilbake til Touren 2006 og sykkelsporten står på gyngende grunn. Som vanlig har verdens største ritt rullet i gang på felgen av en katastrofal dopingskandale. «Operación Puerto» og Floyd Landis’ spektakulære krasjlanding i ettertid, skulle også få konsekvenser for Hushovds Crédit Agricole. Et år senere, på trappene av 2007-Touren, kommer nyheten om at den franske landbruksbanken trekker sitt sponsorat etter ti år. Lagets manager, Roger Leagey, skulle få ett år på seg til å skaffe ny finansiering på 11-12 millioner euro for å redde det grønnkledde laget.

– Det var en frustrerende tid for oss som prøvde å drive et prosjekt med kredibilitet. Samtidig gikk vi rundt med et ønske om å få vite hele sannheten om hva som skjedde på de andre lagene, husker Legeay.

­– Vi hadde Thor som vårt store navn for å skaffe oss sponsor. Men til tross for at han var blitt et stort navn, også i Frankrike, fant vi ingen sponsor, forteller den 65 år gamle franskmannen på besøk i Bergen under UCIs toppmøte i fjor.

– Et slag for ren idrett

Fra begynnelsen av Touren 2007 frem til august 2008 var lagsjefen i kontakt med i overkant av tusen forskjellige firma. Hushovd ventet spent og ytret alltid en optimistisk tone når han ble spurt i media om lagets fremtid. Men parallelt med Legeays febrilske sponsorjakt, fortsatte dopingskandalene å strømme regelmessig inn. I 2007 sendes Aleksandr Vinkourov hjem fra Touren for bloddoping. Danske Michael Rasmussen ble suspendert for brudd på meldeplikten og tvinges ut av Touren mens han sitter i den gule ledertrøyen. Hele Rabobank-laget dra også hjem.

Året etter vinner Steffan Schumacher begge tempoetappene i Touren. Bernard Kohl tar klatretrøyen og havner overraskende nok på pallen i Paris. Begge blir senere avslørt som dopingsyndere. Men så skjer det verst tenkelige. Like etter målgang på etappen til Champs-Élysées kommer nyheten om at Crédit Agricoles Dmitrij Fofonov testet positivt for heptaminol.

Spikeren i kista for det franske laget. I sin kommende biografi omtaler Hushovd denne vanskelige tiden. I boken skriver han at han seriøst vurderte å legge opp hvis Crédit Agricole gikk under. Han hadde jo vært hele sin karriere hos det franske laget og hadde bestemt seg for å avslutte karrieren hos Legeay.

At Hushovd havnet under vingene til karismatiske franskmannen var i utgangpunktet ingen tilfeldighet. Året da stortalentet bestemte seg for å dra ut – 1999 – opplevde sporten en skikkelig Jekyll and Hyde-artet profilering i norsk og internasjonal presse. Hushovd er 21 år og har tatt 18 seire. Hans gnistrende talent var et strålende lyspunkt. Men i kjølvannet av den nesten totalt tilintetgjørende Festina-saken kom dopingskandalene på den tiden tettere enn rytterne i en massespurt. Hushovd var i forhandlinger med US Postal og Mapei som ikke førte frem, og valget falt på laget sponset av en fransk landbruksbank.

Tidligere proff og Olympiatoppens Atle Kvålsvoll kunne dessuten tilby sine varme anbefalinger etter fem år med Legeay i løpet av sin egen proffkarriere. Hushovd ble fjerde nordmann på laget siden 1985, året da sambygding Dag Otto Lauritzen fikk kontrakt med daværende Peugeot. Tre år senere slo Kvålsvoll og Olaf Lurvik til på tilbudet fra sportsdirektør Legeay.

– Nordmennene var ikke viktig for våre sponsorer, men imaget. Du vet hva du får, smiler Legeay.

Den kortvokste franskmannen er et navn som det ofte snakkes om i mange sammenhenger. Han ryktes å være mannen som i sin tid tipset politiet om Willy Voets syndefulle kjøretur over den fransk-belgiske grensen i 1998. Festina-lagets fysioterapeut ble stoppet med en følgebil stappfull av dopingmidler av typen EPO, veksthormoner, testosteron og amfetaminer. Det omfangsrike beslaget utløste saken som i sykkelsportens mørke historie omtales som «Festinaskandalen». Legeay har imidlertid aldri bekreftet ryktet, eller på noen som helst måte tatt æren for at han var mannen som satte i gang denne smertefulle prosessen som fulgte.

At Legeay på mange måter seilte mot stormen med sitt Crédit-Agricole illustreres også med historien om da Jonathan Vaughters ble stukket av et veps rundt øyet under Tour de France i 2001. Den amerikanske rytteren var vant til liberale leger i US Postal og ba om en sprøyte kortison for å dempe hevelsen. Bruken av kortison krevde dog spesialtillatelse fra UCI og kun lovlig dersom man slet med noe mer alvorlig, som en kneskade. Dette visste Vaughters – men presset likevel på, slik at han kunne fullføre Touren. Legeay satte imidlertid foten ned: Å sette denne sprøyten, mot et uskyldig vepsestikk, var fullstendig uaktuelt. Selv om det fleste andre lag ville gjort det.

I dag er Legeay leder for Mouvement Pour un Cyclisme Crédible (’Bevegelsen for troverdig sykkelsport’) og trår fortsatt i fremste skyttergrav i krigen mot doping. Men i kjølvannet av «Operación Puerto», da Crédit Agicole gikk under, tapte han et slag i kampen. Hushovd fortsatte sin karriere med Cérvelo, Garmin og BMC, og ble senere verdensmester. Det var et stolt øyeblikk for franskmannen.

– Klart det var et stor øyeblikk for meg. Thor er en stor sportsmann og hans VM-tittel var et slag for ren idrett og stor sportsånd. Thor har en stor karriere bak seg, uansett hvordan det har gått de siste årene. Han har kommet seg gjennom stormen, sier Legeay med glimt i øyet.

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.