NM i langrenn ligger langt foran NM i sykling

Burde det være slik?

TEKST: Emma Kristine Skjerstad

PJOH! Da er årets første NM-helg gjennomført, og det med langrennsski under bena. Jeg sitter igjen med en stiv og støl kropp, men også et stort smil om munnen. For dette var både hardt, gøy og ga mersmak. Trass i at NM-medalje og OL-billett uteble.

Skirenn fredag og søndag merkes på kroppen. Men jeg tar med meg god erfaring, læring og opplevelser fra helgen på Gåsbu Skistadion.

Fredag gikk jeg ti kilometer fristil med individuell start. Ambisjonen var å komme innenfor topp 100. Søndag endte det med at jeg ble tatt inn som reserve på Nittedal IL sitt stafettlag, da hun ene på laget var ute med sykdom. Ankeretappe og fem kilometer fristil, og med mål o ikke å ødelegge for laget var det store målet. De to andre jentene er tross alt det jeg betegner som ekte skiløpere, mens jeg er en syklist som har prøvd å være skiløper i ti dager. En såkalt «wannabe».

Før jeg går videre til hvordan utfallet av helgens fysiske anstrengelse endte, må jeg bare si at langrennsmiljøet har fått til noe veldig bra. Da ser jeg spesielt på damesiden, ettersom jeg selv er kvinnelig syklist og vet hvordan miljø jeg er vant til. 102 påmeldte kvinner i seniorklassen på fredagens renn og 82 kvinnelige lag påmeldt til stafett sier litt. 82 x 3 er 246, og det vil da si at det var hele 246 damer som gikk stafetten. Dette er altså skiløpere som satser på langrenn, med unntak av ett par «wannabees» som meg, som stiller til start uten å helt ha forutsetningene eller riktig trening i banken.

Sammenligner vi det med NM på landeveien så ligger langrenn langt foran når det kommer til både rekruttering og engasjement rundt idretten. På NM landevei kan vi være heldige å ha opp mot 60 ryttere til start i kvinner senior og kanskje 20 juniorjenter i et «godt junior-år».

Det synes jeg på mange måter er litt rart, fordi sykling er på den ene siden lettere tilgjengelig når det kommer til både utstyr og gjennomførelse av konkurranse. Du trenger tross alt «bare» en eller to sykler (landevei og tempo), og du kan i prinsippet sykle året rundt.

I langrennssporten derimot trenger du gjerne flere par med ski, to til tre par med skisko, flere par med staver, smørekunnskap, testing av et lass med ski før start og mye «mikk-makk». Dette ser likevel ikke ut til å være noe problem, de fleste klubbene har med seg både smørere, bod, trener, heiagjeng og det som skal til for at utøveren skal prestere best mulig og at samholdet skal være godt.

Selve engasjementet rundt idretten er også enormt. Selv jeg som deltok for ikke å bli sist fikk flere henvendelser, meldinger og «oppmerksomhet» enn når jeg deltar i sykkel-NM hvor jeg har høye ambisjoner. NM på ski var en folkefest og det var virkelig gøy å suge inn atmosfæren på Gåsbu Skistaidon. Selv på fredagen som egentlig er vanlig arbeidsdag og skoledag var løypen stappfull av barn, ungdom og voksne som sto med flagg, plakater og heiet på alle som gikk forbi. Til og med «wannabees» som meg ble heiet frem. Og det klokken ti en fredag morgen. Skimiljøet har både en stor bredde og entusiasme, idrettsgleden er høy og det er virkelig inspirerende å se på nært hold.

Så, nå lurer du kanskje veldig på hvordan NM på ski gikk for en «halvgod» syklist som meg?

Av en eller annen grunn var jeg både spent, gira og tent dagen før og før start fredag. Noe som er vel og bra, men blir man overtent kan det bikke over til at man ikke helt får til å prestere maksimalt den dagen. Det kan fort bli mer kaving enn fokus på det man faktisk skal gjøre. En maksdag for meg i et NM på ski, ville nok uansett ikke endt opp i gull og grønne skoger, men likevel.

Fredag reiste jeg opp i ensom majestet med ett par ski i bilen, en nøytral rød kondomdress fra Swix og med startnummer tre på brystet. Ettersom jeg hverken trengte å teste eller smøre ski, var det bare å bruke de 50 minuttene med oppvarming godt. Pulsen var skyhøy og hjertet i halsen, føltes det ut som. På start sto jeg med 145 i puls og kunne konkludere med at overtenningen var reell. Kanskje var det NM-atmosfæren som gjorde det, kanskje var det startnummeret på brystet som gjorde det eller kanskje var det hele settingen med å stille opp i NM uten å være 100 prosent forberedt.

5,4,3,2,1 KJØR! Jeg kavet meg gjennom rennet, fant aldri hverken flyten eller den gode følelsen og kom i mål lettere irritert over meg selv. Og litt revansjesugen. Uansett, jeg kan ikke klage. Teknikk har mye å si, også i langrennssporet, og som med det meste her i livet så må det øves på det man vil bli bedre på.

Tiden ble 34.47, plasseringen nummer 87, 8 minutter og 48 sekunder bak gullvinneren Marit Bjørgen. Det skal sies at i 2013 gikk jeg samme distanse i NM på Gåsbu, og denne gangen gikk jeg ett minutt raskere og var nesten to minutter «mindre» bak vinneren (#snikskryt).

Og apropos revansjesugen. Stafetten ble altså min mulighet til å finne en bedre flyt, mestring og opplevelse og selvfølgelig gjøre en helhjertet innsats for laget. Denne gangen en litt mer sosial opplevelse med både lagvenninner, støtteapparat og heiagjeng i løypa. Veldig trivelig! Hver etappe skulle gå fem kilometer. Klassisk, fristil, fristil. Utrolig nok fant jeg en fin flyt og hadde en god følelse underveis. Jeg fikk min lille revansje, mest overfor meg selv, samtidig som jeg klarte å gjøre en ok jobb for laget. Nittedal IL satte sine spor og endte tilslutt på en 58.plass.

Man ikke skal være for opptatt av egne tider i en stafett. Likevel var det gøy når det tikket inn en melding om at jeg hadde 47. beste etappetid. Ikke veldig bra, men samtidig ikke veldig dårlig til syklist å være.

Igjen viser det seg at idrett og den gode følelsen handler mye om å finne flyten i det man skal konkurrere i og ha fokus på de riktige tingene. Uavhengig av hvor god man er i idretten eller om målet er å vinne, bli topp 10, 40 eller 100. Det er stor forskjell på å komme i mål å kjenne at «yes, jeg hadde en god flyt underveis og fikk ut det jeg var god for i dag, nesten» enn å kjenne at «søren, i dag var det bare kaving og jeg fikk det aldri til».

NM-helgen ble en helg med mye god nytteverdi, både i form av harde treningsøkter og å få kjenne på konkurransesituasjonen igjen. I tillegg til mestringsfølelse og ny motivasjon til å fortsette treningsarbeidet mot sykkelsesong. Når det er sagt skal det trenes og forberedes LITT mer før NM på ski arrangeres i Meråker om ett år. For bedre enn 87.plass kan jeg vel klare?!

Før vi runder av dette innlegget vil jeg avslutte med fem tips til hvordan jeg mener man best kan kombinere sykkel og ski i grunntreningsperioden mot ny sykkelsesong. Man trenger heller ikke konkurrere i langrennssporet selv om man velger å trene langrenn sammen sykkel i grunntreningsperioden, dette er noe jeg velger å gjøre fordi det skjerper meg bedre og gjør meg bevisst på hva som må øves på frem til det virkelig gjelder.

1. Velger du langtur på ski, kan du avslutte langturen med 30-60 minutter på rulla for å vedlikeholde sykkeltråkket
2. Kjør en ordentlig god kapasitetsøkt på sykkelen/rulla i uken
3. Restitusjonsøktene kan kjøres som ren «pigging» på ski, så får du spart sykkelmuskulaturen til neste økt og samtidig får du en god økt på den berømte kjernemuskulaturen
4. Har du en periode hvor du vil gå mye langrenn både i form av langturer og intervall; Tren styrke spesifikt på ben og ha restitusjonsøktene på rulla
5. Ønsker du å pushe grensene på en annen måte enn det du gjør med intervaller på rulla kan du kjøre mengden og de rolige øktene på sykkel og intervallene på ski. Gjerne i bakker.

Det finnes mange veier til Rom, og om min lille langrennssesong har hatt en positiv eller negativ effekt på watten får jeg svar på når jeg skal kjøre første hardøkt på rulla igjen etter 3,5 uke uten hardøkt på sykkel. Fredag venter 20×3 minutter og jeg har et håp om å avslutte der jeg slapp før jul, og søndag avslutter jeg årets skisesong med startnummer på brystet i Oslo Skifestival (fellesstart med skibytte).

Med det ønsker jeg dere en fin og aktiv uke.

VI BLOGGES

Snap/Insta @emmakristine90

KATEGORIER
BloggTrening

RELATERTE INNLEGG