Den autentiske raceren

Vi hyller Vincenzo Nibali etter seieren i Milano-Sanremo....

Foto: LaPresse/Fabio Ferrari

TEKST: Knut Andreas Lone FOTO: LaPresse/Fabio Ferrari


Vincenzo Nibalis seier i Milano-Sanremo er beundringsverdig på mange måter, men prestasjonen hans defineres av to ting: ærgjerrighet og klasse.

Lo Squalo er av den gamle skolen, en autentisk racer. Det handler ikke bare om å vinne, men også om hvordan man vinner. Det betyr ikke at han (alltid) sykler tankeløst og uten hemninger. Tvert i mot kan han være iskald, kalkulerende og nådeløs.

Han kan kjefte og gestikulere, på ordentlig italiensk vis, men av sykkelen er han (stort sett) en gentleman. Han er født med sykkel i blodet, håndterer karbonhesten bedre enn de fleste og er en av de fremste representantene for det man kaller panache.

Italiensk sykling er ikke det den en gang var, mye fordi resten av verden har tatt dem igjen, men sporten har fremdeles en enorm betydning for det italienske folket. Opp igjennom tiden har man vært vant med flamboyante ryttere som Coppi, Di Luca, Cippolini og Bartoli, for å nevne noen.

Alle enormt populære blant den italienske tifosien. Nibali har ikke fått fotfeste hos folket på samme måte som disse. Naturlig sjenert holder han seg unna rampelyset – så godt det lar seg gjøre – og er en familiemann. På ingen som helst måte glamorøs og utagerende.

Men han sykler på en måte som italienerne kan anerkjenne, på verdiene sporten er tuftet på: med lidenskap og gjennom smerte.

I en tid hvor ryttere i stor grad spesialiserer seg, har Nibali en mer konservativ tilnærming. Ja, Nibali er på mange måter en fullblods klatrer og Grand Tour-spesialist, men gjennom sin unike håndtering av sykkelen mestrer han alle mulige terreng og underlag – akkurat som i gamle dager. Ikke bare håndterer han det, men han er svært suksessfull.

Milano-Sanremo er utrolig viktig for italienerne, med sin ikoniske distanse – det lengste rittet på den internasjonale kalenderen. Det ligger en enorm prestisje i å vinne rittet. Derfor har det vært et stort, åpent sår, når siste italienske vinner var Filippo Pozzato, helt tilbake i 2006.

De åpenbare arvtakerne har ikke stått i kø heller. Nibali ble nummer tre i 2012, mens Alessandro Petacchi og Pozzato stod på pallen i henholdsvis 2010 og 2008.

Det siste tiåret har rittet blitt vunnet av puncheurer, rouleurer og spurtere. Nibali har prøvd seg en rekke ganger, både på Cipressa og Poggio, men aldri lyktes – selv om det var en stor prestasjon da han stod på pallen i 2012.

– Jeg trodde kanskje Milano-Sanremo var utenfor rekkevidde for meg. Ikke så tilpasset mine ferdigheter. Jeg har prøvd tidlgiere på Poggio, men har alltid hatt raskere ryttere med meg, sa Nibali til Cycling Weekly etter seieren lørdag.

33-åringen har på mange måter rett. Milano-Sanremo er ikke et ritt som passer ham, det er et ritt som i moderne tid er skapt for ryttertypene nevnt over. Den siste Grand Tour-vinneren som vant i Sanremo var Laurent Jalabert i 1995.

Men Nibali har aldri gitt opp drømmen om å erobre Sanremo. Hans seier på Via Roma var ikke bare en stor seier for ham, men en stor seier for sykling og for de autentiske racerne.

Ærgjerrighet og klasse.

Milano-Sanremos definerende faktorer er nerven og distansen. Etter syv timer går man inn i Poggio, hvor utfallet (stort sett) avgjøres. Enten går en gruppe og holder unna, eller omvendt. Slitne bein og hoder gjør rittet uforutsigbart, samt utrolig vanskelig å vinne.

Når Nibali gikk alene opp Poggio, stupte fryktløs ned serpentinerne og kjempet innbitt mot stivne bein nedover Via Roma, så levde den nerven mer enn den har gjort på lang tid.

Med seieren i Milano-Sanremo sementerer ikke Nibali seg bare som en av de aller største i sin generasjon, men skriver seg inn i historiebøkene for alltid, sammen med formidable allroundere som Kelly, Merckx, Hinault, Binda og Van Looy.

På sin palmarès har han nå to seire i Giro d’Italia, seier i Tour de France, seier i Vuelta a España, samt 14 Grand Tour-etappeseire. Han står med to seire i monumentet Il Lombardia, har vunnet Tirreno-Adriatico ved to anledninger og blitt nasjonal mester to ganger.

Den er pepret med seire og stabile toppresultater, fordi Nibali kjører alltid for å vinne.

Grazie e complimenti, Vincenzo!

KATEGORIER
Blogg

RELATERTE INNLEGG