Positiv opplevelse i l´Etape du Tour - Sykkel
1357 Views

Positiv opplevelse i l´Etape du Tour

På start: Klokken 06:20 står Øivind Lukkedal på startstreken i l´Etape de Tour. Foto: Privat

Juli 21, 2016
Skrevet av:

sykkel

Sommeren har gått med til knallharde ritt i Frankrike og Italia.

Av: Øivind Lukkedal, Team Coop Østerhus

Midt i juli er vi over halvveis i sesongen, mange er midt inne i en treningsperiode etter et lite avbrekk etter NM. Om litt over en uke braker høstsesongen i gang. Sommertreningen går ofte lett da det er fint vær og gode treningsforhold her i landet. Det er også en tid til å se litt tilbake på vårsesongen, se på hva som har vært bra og hva som burde vært bedre. Personlig har jeg i første del av juli konkurrert i Frankrike og Italia med U23-landslaget og som deltaker i l´Etape du Tour. Dermed ble mitt avbrekk litt forsinket. Men nå har jeg en liten pause og de siste dagene har jeg tenkt litt tilbake på vårsesongen. La oss spole litt tilbake i tid.

Oppkjøringen startet i november på SatsElexia med styrke og styrketråkk. Full av motivasjon med nytt lag og ny trener dro jeg med en miks av nye og gamle lagkompiser på samling til Gran Canaria. Den første samlingen på bare veier er alltid en fryd, man er supermotivert til å ta nye steg og ser ingen grunn til at man ikke skal kunne følge planen, som ofte ender høyt opp på resultatlisten. Ja, hvorfor ikke øverst? Jeg fikk trent godt gjennom vinteren, og alt så lyst ut. Skuffelsen var derfor stor når jeg våknet med sår hals og et dunkende hode etter å ha vært noen dager hjemme fra siste treningssamling. Sesongen var kun noen dager unna. Jaja, det trenger ikke være så farlig med noen dager på sengen sa jeg til meg selv. To dager før første ritt var jeg så og si frisk, så jeg meldte meg klar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nytt lag: Lukkedal gikk fra Team Ringeriks Kraft til Coop Østerhus før årets sesong. Foto: Coop Østerhus
Nytt lag: Lukkedal gikk fra Team Ringeriks Kraft til Coop Østerhus før årets sesong. Foto: Coop Østerhus

Første ritt gikk i mitt favorittland, Nederland. Rittene kan oppsumereres slik: flatt, sidevind, høyre, spurt, bråbrems, velt, venstre, velt, ja trenger jeg si mer? Beina var ikke veldig bra etter mye sofasitting, men det var jo bare første ritt i en noe man mildt sagt kan si ikke var en løype som favoriserte min egenskaper. På 190 km kjørte vi vel 200 høydemeter.

Men dagen etter var det meldt om en liten bakke, så jeg var klar. Men så skjer det som ikke skal skje, på vei inn på middag begynner magen å skjære seg og det blir et par biter før jeg må pent takke for maten og gå opp å rommet. Etter utallige runder med oppkast og økende magesmerter samt at jeg ikke kan ta til meg væske, må jeg inn på det nærmeste sykehuset. Der får jeg smertestillende og væske intravenøst. Mens jeg ligger der og stirrer i veggen kommer tankene om at hele treningsvinteren går i vasken og jeg bare kan se langt etter noen resultater før NM. Mens de andre er ute og sykler det andre rittet for sesongen ligger jeg på et belgisk sykehus og får næring gjennom en slange. Er sesongen 2016 allerede over?

Heldigvis går det bedre i løpet av dagen og jeg får reise hjem dagen etter og ta flyet hjem sammen med lagkompiser. Uken etter er jeg helt tappet for energi men heldigvis er det bare en forbigående mageinfeksjon ingen vet hvor kom fra. Derfra måtte jeg starte litt på nytt, etter en ny uke på sofaen må jeg sakte, men sikkert begynne på nytt igjen.

Videre gikk turen til Portugal som ble en aldri så liten opptur med en lagkjøring som var veldig gøy å få være en del av. Siden ble det velt i Gent-Wevelgem, mens Tour de Loir et Cher ble en god opplevelse. Vårsesongens høydepunkt ble 4. plassen i Sundvollen GP. Da spilte beina på lag og jeg fikk veldig god hjelp fra laget.

Nå i sommer skulle jeg først være med på L`ètape du Tour for så å dra rett videre til Giro Valle d´Aosta med U23-landslaget. L´etape var nest siste etappen av Tour det France, men Aosta er muligens det hardeste U23 rittet på kontinentet. Et mål for meg som er glad i ritt med mye høydemeter. L´etape de Tour gikk ganske bra. Jeg ligger som nummer fire over siste topp rett bak andre- og tredjeplassen. Over flaten på toppen nærmer jeg meg mer og er rett bak i det vi starter på utforkjøringen. Teknisk, masse serpentiner på smal vei skal forseres. Jeg setter utfor og kjører greit med liten risiko nedover mens jeg holder pallen innenfor rekkevidde. Ned mot en sving er det nylagt asfalt, uten å tenke for mye på det kjører jeg som vanlig. Trykker inn bremsen og skal til å legge meg inn for å svinge i det jeg kjenner hofta og skulderen treffer asfalten. Auuch, jeg skrenser bortover og kjenner den sviende smerten komme. Søren. Jeg kommer meg opp og fullfører som nummer fem. Men det store spørsmålet er: hvordan skal Aosta gå nå?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Plastret: Får behandling etter velten i Frankrike. Foto: Privat
Plastret: Får behandling etter velten i Frankrike. Foto: Privat

Jeg skal gjøre en lang historie kort om Aosta: det gikk ikke bra. Med en hoven legg og hofte ble det tungt. Heldigvis hadde Tobias Foss bra bein og kjempet i toppen der allerede som førsteårs senior. Så hva skal jeg endre på når jeg nå går inn i andre halvdel av sesongen?

Når jeg nå ser tilbake på første del av sesongen er det en ting jeg skulle gjort annerledes: unngått sykdom og skader. Målet før sesongen var også nettopp dette. Men det gikk i vasken første ritthelg. Er vi syklister mer utsatt for slike ting enn andre? Er jeg det? Jeg har etter noen år som syklist innsett at det er sjelden man får en sesong uten noe sykdom og skade, men at de beste er de som til slutt takler motgangen best. Jeg blir bedre og bedre til å takle skader og sykdom, i takt med at jeg blir en bedre syklist. I morgen begynner oppkjøringen til høstsesongen som består av mange fine ritt. Arctic Race er jo under en måned unna, så det er nok av høydepunkter å se frem til.

Jeg er frisk og klar!

– Øivind

Følg oss på sosiale medier

ABONNER PÅ NYHETSBREVET

For å se hvordan vi bruker din informasjon, ta en titt på vår Personvernerklæring.